Arbeidsgiverstrategi 2024-2027

Statens arbeidsgiverpolitikk gir rammer for utøvelsen av arbeidsgiverfunksjonen i de statlige virksomhetene. Den består blant annet av lov- og avtaleverk, lønnspolitikk, personalpolitiske føringer og retningslinjer.

Statlige virksomheter har forskjellige oppgaver, ansvar, størrelse og sammensetning av arbeidsstokken. Den statlige arbeidsgiverpolitikken skal speile dette, og legge til rette for at virksomhetene kan bruke virkemidler som er tilpasset disse forskjellene.

Den viktigste ressursen er medarbeiderne. De må være endringsdyktige, ha oppdatert og rett kompetanse, og må ledes av dyktige ledere som bygger en utviklingsorientert kultur og har god forståelse for arbeidsgiverrollen. Arbeidsgiverrollen må utøves med den norske modellen som fundament, der partssamarbeid, medbestemmelse og involvering er sentralt.

Overordnet mål for den statlige arbeidsgiverpolitikken

Statens arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at statlige virksomheter oppfyller sine samfunnsoppdrag, gjennom å beholde, utvikle og rekruttere kompetente medarbeidere.

Arbeidsgiverstrategiens mål for perioden 2024-2027

Strategiens virkeområde er det statlige tariffområdet. Målgruppen er de som representer arbeidsgiver i virksomheten. Det vil si virksomhetsledere, alle ledere med personalansvar samt viktige støttespillere, som for eksempel HR-leder og HR-medarbeidere. Selv om HR kan være en strategisk partner for toppledelsen, er det viktig at virksomhetsleder engasjerer seg i virksomhetens arbeidsgiverpolitikk. I tillegg vil tillitsvalgte og verneombud kunne ha nytte av strategien.

Virksomhetens ledere vil ha avgjørende betydning for å realisere strategien.

Arbeidsgiverstrategien synliggjør statens forventninger til virksomhetslederne og andre med arbeidsgiveransvar i virksomhetene. I tillegg forplikter strategien DFD, som den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten, og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), som bistår virksomhetene med å realisere strategien.

Utfordringsbilde

Siden samfunnet endres stadig raskere, øker behovet for omstilling, tverrsektorielt samarbeid og teknologiutvikling. Arbeidsgiverstrategiens tre strategimål er strukturert etter tre innsatsområder, som rammer inn de viktigste utviklingstrekkene som vil påvirke arbeidsgiverpolitikken i de statlige virksomhetene de nærmeste årene:

Arbeidsgiverrollen er tuftet på den norske
modellen, der medbestemmelse og involvering
er sentralt. Personalforvaltningen i staten er
regulert av et eget lov- og avtaleverk. Noen
virksomheter har store HR-miljøer som kan
bistå i dette arbeidet, men det gjelder ikke alle.
Kravene som stilles er imidlertid langt på vei
like for små og store virksomheter.


Statlige arbeidsgivere møter ofte godt skolerte
representanter for arbeidstakerne i partssamarbeidet.
For at partssamarbeidet skal være
fruktbart, må også arbeidsgivers representanter
ha god kunnskap om lover, regler, avtaler og
verdier som berører arbeidsgivers oppgaver
i samspillet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.


For å beholde ansatte og videreutvikle virksomheten,
trengs et godt og inkluderende arbeidsmiljø.
Tillitsbasert ledelse kan bidra til å skape
de nødvendige forutsetningene for at medarbeiderne
kan og vil ta ut sitt beste, som igjen kan
skape psykologisk trygghet. Dette er sentrale
forutsetninger for at staten skal lykkes som en
attraktiv arbeidsgiver.

Samfunnet er i endring, og den teknologiske
utviklingen går stadig raskere. Det økonomiske
handlingsrommet vil bli mindre i årene fremover,
noe som skaper behov for endring, omstilling
og innovasjon.


Digitalisering og kunstig intelligens gir muligheter
for å løse oppgaver på nye og mer effektive
måter, men krever også at man er oppmerksom
på blant annet personvernutfordringer, etikk
og eventuelt utilsiktede eller uhensiktsmessige
konsekvenser av denne utviklingen.


Desentralisert arbeid, hjemmekontor, økt fleksibilitet
og hybride arbeidsformer gir både muligheter
og utfordringer. Mer bruk av åpne kontorlandskap
og aktivitetsbasert kontorkonsepter
er andre utviklingstrekk.


I en situasjon med et økende trusselbilde blir
oppmerksomhet på sikkerhet og beredskap
stadig viktigere. Tverrgående samfunnsproblemer,
samt klima, miljø og en bærekraftig utvikling,
må møtes med helhetlige løsninger
på tvers av sektorer og nivåer. Virksomhetene
må derfor ha en kultur som preges av nysgjerrighet,
åpenhet og nytenkning, der ansatte løser
oppgaver på nye og innovative måter.

Kompetansen til de ansatte må utvikles kontinuerlig
for å være i takt med de raske endringene
i samfunnet. Det krever motivasjon og tilrettelegging
for livslang læring gjennom hele karriereløpet.
Samtidig blir mellommenneskelige ferdigheter
stadig viktigere.


Knapphet på nøkkelkompetanser i samfunnet
vil medføre at virksomhetene må tenke nytt for
å dekke helt nødvendige kompetansebehov.
I tillegg til å legge til rette for at ansatte blir i
virksomheten, blant annet ved et aktivt arbeid
med kompetanseutvikling
og omskolering, må virksomhetene også evne å tiltrekke seg nye
medarbeidere. Her vil samfunnsoppdraget,
arbeidsoppgaver, utviklingsmuligheter og lønns og
arbeidsvilkår være relevante å trekke frem.


Staten må samtidig – i enda større grad enn i
dag – rekruttere medarbeidere med ulike kompetanser,
fagkombinasjoner, livserfaringer og
perspektiver. I tillegg til å dekke kompetansebehovet,
vil en bredere rekrutteringsbase bidra
til mer inkludering og økt mangfold.

Forventninger til virksomhetsleder

Virksomhetsleder har det overordnede arbeidsgiveransvaret for sine ansatte, Mange virksomheter har også en HR-funksjon som blant annet skal støtte lederne i deres utøvelse av rollen. Nedenfor listes forventningene til virksomhetsleder, og andre som utøver arbeidsgiverfunksjoner i virksomheten, organisert iht. til innsatsområdene i strategien.

  • sikrer at samfunnsoppdraget til virksomheten er godt forankret i hele organisasjonen
  • har god kunnskap om lover og avtaleverk i statlig tariffområde, og hvilke plikter du har som arbeidsgiver
  • bidrar til et aktivt og konstruktivt partssamarbeid og medbestemmelse i tråd med Hovedavtalen
  • skaper psykologisk trygghet gjennom et tillitsbasert og inkluderende arbeidsmiljø
  • trygger egne ledere i arbeidsgiverrollen gjennom opplæring og støtte
  • følger opp Grunnlag for god ledelse i staten overfor virksomhetens ledere

  • bygger kultur for læring, kontinuerlig forbedring og innovasjon
  • kommuniserer tidlig om årsaker til endring, og hva disse vil bety for virksomheten og de ansatte
  • samhandler med andre virksomheter for å forbedre egen og andres oppgaveløsning
  • utnytter mulighetene for effektivisering og bedre tjenester gjennom digitalisering og innovasjon
  • bruker handlingsrommet i lov- og avtaleverket og anvender relevante verktøy og ressurser hos DFØ
  • sikrer medbestemmelse og involvering av ledere, tillitsvalgte og ansatte under omstilling gjennom tilpasningsavtalen i tråd med Hovedavtalen
  • har høy oppmerksomhet på sikkerhet og beredskap

  • utvikler og fremmer virksomheten som en attraktiv arbeidsplass
  • arbeider strategisk og planmessig med virksomhetens kompetansestruktur og kompetansebehov i samarbeid med tillitsvalgte
  • legger til rette for systematisk og kontinuerlig kompetanseutvikling gjennom medarbeiderutvikling, hospitering og livslang læring, og legger til rette for senkarriere for seniorer
  • sikrer brede og inkluderende rekrutteringsprosesser for inkludering, likestilling og økt mangfold
  • støtter opp om bruk av lærlinger og praksisopphold for studenter

DFDs og DFØs ansvar

DFD har ansvaret for den sektorovergripende arbeidsgiverpolitikken i staten. DFØ ivaretar en rekke forvaltningsoppgaver og oppdrag for DFD, blant annet Statens arbeidsgiverstøtte, Statens arbeidsgiverportal – som er fagsidene for arbeidsgivere, ledere og HR i staten – samt læringsplattformen, med en rekke digitale læringsressurser. I tillegg utvikler DFØ webinarer, kurs og materiell om blant annet ledelse, HR, innovasjon og omstilling.

DFD og DFØ vil støtte virksomhetene i å realisere strategien. Med utgangspunkt i forventningene til virksomhetsleder og andre som utøver arbeidsgiverfunksjoner i virksomheten, har DFD og DFØ i sine forskjellige roller følgende forpliktelser i strategiperioden – organisert i henhold til de tre innsatsområdene i strategien:

  • sikrer god ivaretakelse av det sentrale partssamarbeidet
  • bidrar til å videreutvikle tariffavtalene, i samarbeid med hoved-sammenslutningene, for å møte fremtidens forventninger
  • sikrer opplæring i arbeidsgiverrollen, den norske modellen, hovedavtalen og partssamarbeidet i staten som del av opplærings- og kompetansetilbudet for lederne
  • er pådriver for at virksomhetene følger opp aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings og diskrimineringsloven,
    avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), samt andre føringer fra trepartssamarbeidet
  • sikrer at arbeidsgiverstrategien og grunnlag for god ledelse i staten blir implementert og fulgt opp fra sentralt hold
  • er pådriver for at arbeidsgiverpolitiske føringer inngår i departementenes etatsstyring av underliggende virksomheter

  • innhenter erfaringer fra virksomhetene og hovedsammenslutningene om hvordan lov, avtaleverk
    og veiledninger mv. fungerer ved omstilling/endringer
  • arbeider aktivt for å utvikle et lov- og avtaleverk som støtter opp om omstilling, effektivitet og mobilitet, samt samarbeid på tvers av virksomheter
  • er pådriver for at ordningene for partssamarbeid og medbestemmelse benyttes som en verdifull ressurs i omstillingsprosesser
  • er pådriver for at tillit, brukerretting og involvering er sentrale elementer i utvikling av virksomheter, arbeidsplasser og tjenester
  • støtter virksomhetene i arbeidet med effektivisering og utvikling av bedre tjenester, gjennom digitalisering, bruk av ny teknologi og innovasjon, samt forsvarlig bruk og deling av data
  • bidrar med nyttig kunnskap, opplæring og verktøy som kan støtte arbeidsgivere ved endring og omstilling

  • følger opp større initiativ og føringer på kompetansefeltet
  • bidrar til å utvikle kompetansesatsinger som fremmer medarbeiderutvikling, hospitering og livslang læring
  • støtter virksomhetene i arbeidet med inkludering, likestilling og økt mangfold gjennom kunnskap og verktøy på Statens arbeidsgiverportal
  • evaluerer og justerer jevnlig statens strategiske kompetansemålbilde, som synliggjør hvilke tverrgående kompetanseområder som bør styrkes