EU – vårt viktigste energimarked

Europa er vår største og viktigste handelspartner på energiområdet. Rundt 60 prosent av den norske oljeproduksjonen selges til EU-markedet. Samtidig leveres nesten all norsk gass gjennom gassrørledninger til Europa og dekker over 20 prosent av EUs totale gassetterspørsel. I tillegg er Norge en del av både det nordiske og det europeiske markedet for elektrisitet.

Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre energimarked, og har innlemmet en lang rekke energirelaterte direktiver og forordninger knyttet til det indre markedet. Siden EU er vårt viktigste eksportmarked for olje, gass og kraft, har EUs energipolitikk stor betydning for norske interesser. Utviklingen følges derfor tett av norske myndigheter.

Norge har et godt samarbeid med EU, og blir også ansett som en viktig partner fra EUs side. For å ivareta de gjensidige interessene på energiområdet har Norge og EU systematisk kontakt både på embetsnivå og politisk nivå. Summen av all kontakten mellom Norge og EU på energiområdet kalles energidialogen. Energidialogen innebærer blant annet årlige møter mellom olje- og energiministeren og EUs energikommissær.

Norge er en stabil og viktig partner for EU på energifeltet, og norsk energiproduksjon har stor betydning for europeisk energisikkerhet. Mange europeiske land jobber nå med fase ut bruken av kull. Ved å erstatte kull med gass vil man kunne bidra til reduksjon i klimagassutslippene og bedre luftkvalitet lokalt, samtidig som EU er tydelig på at oppnåelsen av deres utslippsmål for 2030 vil kreve en avkarbonisering av energisektoren. Norge vil fortsette å være en pålitelig og sikker leverandør av gass til Europa med lavest mulig utslipp. Gasskraft kan også fungere godt sammen med variabel fornybar energi, som solkraft og vindkraft. Tyskland, Belgia og Frankrike har mottaksterminaler for gass fra Norge, og en ny gassrørledning til Danmark og Polen er under bygging.

I desember 2019 la Europakommisjonen fram «European Green Deal» (Europas grønne giv). Strategien følges opp av en lang rekke initiativer på energiområdet, inkludert strategier for hydrogen, integrasjon av energisystemer, metan og fornybar energi til havs. Norge følger utviklingen under de ulike prosessene knyttet til Europas grønne giv, og fremmer aktivt norske interesser i utviklingen av et velfungerende europeisk energimarked. Regjeringen legger vekt på å videreutvikle det gode energisamarbeidet mellom Norge og EU om målsetningene i Europas grønne giv.

I april 2021 vedtok EU å forsterke sitt klimamål til minst 55 prosent klimagassreduksjon innen 2030 (sammenlignet med utslippsnivået i 1990), samt å ta EU mot klimanøytralitet innen 2050. I februar 2020 meldte Norge inn et forsterket norsk klimamål for 2030 til FN om å redusere utslippene fra 50 prosent og opp mot 55 prosent i 2030. De forsterkede målene vil legges til grunn for Norges klimasamarbeid med EU mot 2030.

Hydrogen har høy politisk oppmerksomhet, og anses som en nøkkel til å oppnå energiomstillingen i EU. Hydrogen kan produseres med fornybar kraft («grønn hydrogen») eller med gass og karbonfangst og -lagring («blå hydrogen»). Norske selskaper har stor kompetanse på området, og er involvert i prosjekter knyttet til både grønt og blått hydrogen. Det norske «Langskip-prosjektet» har som mål å bidra til kostnadsreduksjoner for karbonfangst og -lagring (CCS). Transport- og lagerdelen av Langskip-prosjektet åpner også muligheter for andre europeiske aktører, som vurderer karbonfangst – men som mangler lagringsmuligheter i hjemlandet.

En viktig del av norsk energipolitikk er å fremme energiomlegging og føre en aktiv politikk innen energieffektivisering, fornybar energi og videreutvikling av energiteknologier. For norske energibedrifter er EU et svært sentralt marked, både når det gjelder investeringer og leveranser. Her brukes blant annet norsk kompetanse fra offshore olje- og gassvirksomhet i nye markeder som havvind. Ved å delta i forskningsprosjekter gjennom EU-programmer, samt prosjekter gjennom EØS-midlene, øker norsk kompetanse. Dette gir også impulser til formulering av nasjonal politikk.

Et viktig poeng for Norge er at norske energiprodusenter skal ha stabile og forutsigbare rammevilkår. Investeringer i infrastruktur som kraftkabler eller gassrørledninger gjøres i et langsiktig perspektiv. Når samhandelen med EU på energiområdet er så stor, blir retningen i EUs politikk ofte avgjørende for norske aktører.

Nyheter om EU/EØS og energi legges ut fortløpende, og oversikten finnes her.