Spørsmål og svar om vindkraft på land

Her finner du svar på de vanligste spørsmålene om vindkraft på land.

Ifølge Miljødirektoratet vil planområder for vindkraft om noen år være oppe i 4-500 km2. Bare en liten del av planområdene (3-5 prosent) er direkte berørt av fysiske inngrep, i motsetning til byområder eller industriutbygging. En utbygging på størrelse med det som nå er bygd og er under bygging krever et areal i overkant av en promille av Norges landareal.

I årene framover skal stadig mer fossil energibruk erstattes med fornybar energi. I Norge har vi allerede en kraftforsyning som er uten utslipp av klimagasser. Dette har gitt oss store fortrinn sammenliknet med andre land, som må avvikle kullkraft og gasskraft. Men også fremtidig kraftproduksjon i Norge må være fornybar. Vindkraft, sammen med vannkraft og solkraft gir oss muligheten til det. Av disse er det vindkraften som har det klart størst potensiale og den laveste utbyggingskostnad. For Norge vil utslippene gå ned når vi tar i bruk den fornybare kraften til å erstatte fossil energibruk i transport, industri og petroleumssektoren. Vi kan også eksportere fornybar energi til Europa i perioder der vi kan få godt betalt for strømmen.

Det kan generelt forventes begrensede utslipp av klimagasser over hele livsløpet ved etablering av et vindkraftverk i Norge. Studier gjennomgått av NVE viser at klimaavtrykket til vindkraft ligger mellom 3 – 46 gram CO2 per produsert kWh. Til sammenligning er klimaavtrykket til kullkraft og gasskraft på henholdsvis om lag 1000 g CO2/kWh og 500 g CO2/kWh, avhengig av kraftverkenes effektivitet. Studier viser også at det tar mellom 3-7 måneder for en vindturbin å produsere samme mengde energi som det kreves for å produsere og sette turbinen i drift. Teknologiutvikling kan korte ned tiden ytterligere.3 Vindkraft er internasjonalt også regnet som en av de mest klimavennlige energikildene, ifølge FNs vitenskapelige panel IPCC

I dag finnes det ikke en samlet oversikt over mengden utslipp av mikroplast fra vindkraft. Det er viktig at plastforurensning ikke bagatelliseres, men selv om utslipp forekommer fra turbinblader har det likevel begrenset betydning. I Miljødirektoratets kartlegging av norske kilder til spredning av mikroplast er ikke vindkraft nevnt i oversikten. I tilbakemeldinger som NVE har fått fra en vindkraftprodusent er årlig slitasje på moderne turbinblader i størrelsesorden opp til 50 gram mikroplast per år per turbinblad. For å øke kunnskapsgrunnlaget om slitasje og vindkraft skal NVE jobbe sammen med Miljødirektoratet, slik det er foreslått i Meld. St. 28 (2019-2020).

En vindkraftkonsesjon varer i inntil 30 år. Før konsesjonstiden utløper må det enten søkes ny konsesjon, eller søkes om tillatelse til nedlegging. Det er få anlegg i Norge som hittil er blitt avviklet, men regelverket stiller klare krav. Konsesjonæren skal så langt det er mulig tilbakeføre landskapet til naturlig tilstand. Forurensningsmyndighetene kan avgjøre om turbinbladene skal gå til godkjent deponi eller gjenvinning. Markedet for resirkulering og gjenvinning av brukte turbinblader er per i dag lite, men under utvikling.  

Vindturbiner er normalt utslitt når konsesjonen løper ut etter 25-30 år. Skal et vindkraftverk drives videre, må det investeres i nye turbiner etter en ny konsesjonsbehandling. Det er store forskjeller mellom vindkraft og for eksempel vannkraft når det gjelder levetid. Infrastrukturen til et vannkraftverk varer mye lenger, og konsesjonen er uten tidsbegrensning. I tillegg er det i de fleste tilfeller private grunneiere der det bygges vindkraft. Dersom staten skulle hatt hjemfallsrett på vindkraft, ville det betydd at rettigheter til grunnen ble overført fra grunneier til staten. 

Det forventes et kraftoverskudd i Norge i årene som kommer. Samtidig er det norske kraftsystemet sterkt væravhengig, og kraftbalansen vil variere mellom år og sesonger. I perioder vil vi fremdeles være avhengig av å importere kraft. 

Vindkraft på land er den produksjonsteknologien med lavest utbyggingskostnad i Norge, og kostnadene har blitt redusert mye de senere årene. Det er aktørene selv som vurderer lønnsomhet, og tar risikoen for inntjeningen i markedet. Bilaterale kraftkjøpsavtaler har blitt vanligere, og dette kan redusere prisrisikoen for utbygger. Mange av vindkraftverkene som er under bygging, vil også være omfattet av den norsk-svenske
elsertifikatordningen. 

Overføringsforbindelsene til utlandet er bygget for å muliggjøre utveksling av kraft, og ikke bare eksport. Disse bidrar til en effektiv, sikker og mindre væravhengig kraftforsyning. Mer fornybar energi skal bidra til energiomlegging i Norge, men vi vil også eksportere fornybar energi til Europa i perioder der vi kan få godt betalt for strømmen. Eksport av fornybar kraft fra Norge og Norden kan bidra til redusert kraftproduksjon
basert på kull og gass i andre deler av Europa.

I Norge er det allerede bygget ut mye vannkraft, men dette er ikke uten
miljøkonsekvenser. NVE har vurdert et samlet potensial på ny vannkraft, inkludert opprustning og utvidelser og virkningen av mer avrenning til om lag 10 TWh frem mot 2040. Flere peker på et stort potensial ved opprusting og utvidelser av eksisterende vannkraftverk, men da legges andre forutsetninger til grunn for økonomi og miljø enn det NVE anser som realistisk.

Halvparten av de store vannkraftverkene har allerede vært gjennom reinvesteringer de siste 20 årene, noe som har gitt oss 4,5 TWh ny kraftproduksjon. Slike prosjekter har blitt prioritert, og vil bli prioritert framover. 

Vindkraft til havs har hatt en lovende utvikling med rask teknologiutvikling og lavere kostnader, men kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land og til havs er fortsatt betydelig. Regjeringen har åpnet to områder etter havenergiloven, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med virkning fra 1. januar 2021. Dette vil legge til rette for at vindkraft til havs på sikt kan spille en rolle også i Norge.

Olje- og energidepartementet følger nå opp vindkraftmeldingen i tråd med Stortingets vedtak, jf. Innst. 101 S (2020-2021). Departementet har også bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å følge opp punkter fra meldingen, blant annet knyttet til informasjonsforvaltning og videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget om vindkraft, oppdatering av krav til konsekvensutredninger, nye prinsipper for bruk av for- og etterundersøkelser og revidering av standardvilkår, skjerpet vektlegging av miljø og naboer samt veiledning om nedlegging av vindkraftverk. Arbeidet gjøres i samråd med Miljødirektoratet og berørte fagmyndigheter.