Organisering og finansiering av forskning

Det norske forskningssystemet er en integrert del av det internasjonale kunnskapssystemet. Norge er med i ulike samarbeid som har betydning for utviklingen av forskningssystemet, gjennom blant annet FN, OECD og EU.  Les mer om regjeringens plan for å ruste forskningssystemet for fremtiden i Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden.

Det norske forsknings­systemet kjennetegnes av velfungerende institu­sjoner og forskningsmiljøer i hele landet, som understøttes av forskningsinfrastrukturer. I Norge jobber om lag 97 000 mennesker med forskning og utviklingsarbeid (FoU) fordelt på i hovedsak fire forskningsutførende sektorer: universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, helseforetakene og næringslivet. Kommuner og fylkeskommuner er i økende grad involvert i forskning som skal bidra til å møte samfunnsutfordringene, og har en sentral rolle som samarbeidspartnere for øvrige aktører. Flere departementer har opprettet kunnskapsfunksjoner på direktorats­nivå for å legge til rette for mer samarbeid mellom forvaltningen og forskningsmiljøer. I tillegg deltar arbeids- og velferdsforvaltningen i flere forsk­ningsprosjekter enn tidligere. Kompetansesentre på helse-, omsorgs- og velferdsområdet er også en del av forskningssystemet. Arkiver, biblioteker og museer ivaretar forskning særlig på eget kilde­materiale og kulturarvens betydning i samfunns­utviklingen.

De samlede investeringene i FoU har hatt en tilnærmet kontinuerlig vekst de siste 50 årene. Overordnet er forskningskvaliteten god. Norske forskningsmiljøer konkurrerer stadig bedre i de europeiske ramme­programmene for forskning og innovasjon. For mer informasjon se SSB og Indikatorrapporten 2024.

Storting og regjering trekker opp rammebetingelsene og utformer overordnede mål og prioriteringer for forskningspolitikken. Les mer om regjeringens samlede forskningspolitiske mål og tematiske prioriteringer i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032.

I norsk forvaltning er sektorprinsippet et grunnleggende prinsipp. Norsk forskningspolitikk er basert på at hvert departement finansierer og har ansvar for forskning innenfor sine områder. Sektoransvaret for forskning innebærer blant annet at departementene skal ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov og systematisk vurdere forskning som virkemiddel for å nå sektorpolitiske mål. Kunnskapsdepartementet har i tillegg et overordnet ansvar for forskningssystemet og for å koordinere regjeringens forskningspolitikk. Les mer i Veileder for sektoransvaret for forskning.

Departementene finansierer forskning i ulik grad. Kunnskapsdepartementet står for nær halvparten av de offentlige forskningsbevilgningene i Norge, mens Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er andre store departementer i forskningssammenheng. 

Norges forskningsråd  er en sentral aktør i det norske forsknings- og innovasjonssystemet, både som finansieringskilde, som rådgiver og som møteplass. I motsetning til de fleste andre land har Norge ett forskningsråd som støtter alle typer forskning, og som kan se forskning i ulike sektorer og til ulike formål i sammenheng. Forskningsrådet har en særlig viktig rolle i oppfølgingen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanningen og i å koordinere oppbyggingen av forskningsområder som samfunnet trenger. De konkurransebaserte arenaene i Forskningsrådet er sentrale for å sikre fortsatt høy vitenskapelig kvalitet og relevans i norsk forskning over hele landet. I underkant av en firedel av de totale offentlige bevilgningene til FoU kanaliseres gjennom Forskningsrådet, som mottar bevilginger og styringssignaler fra alle departementene. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for etatsstyring av Forskningsrådet. Les mer om dette i Veileder for departementenes styring av Norges forskningsråd.

Innovasjon Norge er en annen sentral aktør i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Innovasjon Norge arbeider for å øke innovasjonen i næringslivet over hele landet med sikte på å styrke norsk næringslivs konkurransedyktighet. Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene er hovedeier av Innovasjon Norge, men organisasjonen får også penger fra andre departementer og statsforvaltere.