Forskningssystemet

Det er Stortinget og regjeringen som vedtar rammebetingelsene og målene for  forskningspolitikken. De ulike departementene har ansvaret for forskningen innenfor sine fagområder, og Kunnskapsdepartementet har et overordnet og  koordinerende ansvar.

Forskningssystemet er en begrep som er ment å omfatte aktørene som driver, påvirker og bruker forskning, og relasjonene mellom dem. En hovedinndeling av noen sentrale aktører er en tredeling i et politisk nivå, et strategisk nivå og et utførende nivå, beskrevet under. I tillegg kommer en rekke mer eller mindre spesialiserte aktører som påvirker eller bidrar til å spre resultatene fra forskning, samt relasjonene til aktører i samfunns- og næringsliv som er brukere av forskningsbasert kunnskap.

Politisk nivå

På politisk nivå trekker Storting og regjering opp rammebetingelsene og utformer overordnede mål og prioriteringer for forskningspolitikken.

Forskningen i Norge er organisert etter det såkalte sektorprinsippet. Det vil si at de ulike departementene er ansvarlig for å finansiere forskning innenfor egen sektor.

Kunnskapsdepartementet har koordineringsansvaret for forskningspolitikken og står for nær halvparten av de offentlige forskningsbevilgningene i Norge. Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er andre store departementer i forskningssammenheng. Alle departementer er i ulik grad med på å finansiere forskning. 

Strategisk nivå

På strategisk nivå er Norges forskningsråd en sentral institusjon. Norge har bare ett forskningsråd med ansvar for alle fagområder innen så vel grunnleggende forskning som innovasjonsrettet forskning. Om lag en fjededel av offentlige FoU-midler kanaliseres gjennom Forskningsrådet.  Forskningsrådet har i hovedsak tre viktige roller i det norske forskningssystemet. For det første er rådet myndighetenes sentrale forskningspolitiske rådgiver. For det andre er Forskningsrådet det viktigste organet for å realisere regjeringens overordnede forskningspolitikk. Til sist fungerer også rådet som en møteplass hvor samfunnet og dets aktører involveres i utforming og gjennomføring av forskningspolitikken.

Innovasjon Norge er også en aktør med viktige forskningsstrategiske oppgaver. Innovasjon Norge arbeider for å øke innovasjonen i næringslivet over hele landet med sikte på å styrke norsk næringslivs konkurransedyktighet. Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene er hovedeier av Innovasjon Norge, men organisasjonen får også penger fra andre departement og fylkesmenn.

De forskningsutførende sektorer

Norge har en godt utbygd infrastruktur for forskning og kunnskapsoppbygging i form av universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, helseforetak, og næringsliv. Det meste av grunnforskningen foregår i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren utfører mest anvendt forskning, mens utviklingsarbeidet dominerer i næringslivet.

Universitets- og høyskolesektoren sto for 26 prosent av FoU-utgiftene i Norge i 2013. Forskningen i universitets og høyskolesektoren har økt betraktelig siden slutten av 1980-årene. Dette er en konsekvens av den sterke ekspansjonen innenfor høyere utdanning i denne perioden, samt en bevisst satsing på langsiktig, grunnleggende forskning de siste årene. Fagdisiplinene har sin forankring i denne sektoren, og universitetene og de vitenskapelige høyskolene har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning. Det er også disse institusjonene som står for det meste av forskningsaktiviteten i universitets- og høyskolesektoren.

Instituttsektoren er en svært mangfoldig gruppe av FoU-utførende institusjoner som til sammen utførte 23 prosent av total FoU i Norge i 2013. Instituttsektoren har vokst mindre enn andre sektorer de senere årene, og står for en mindre andel av den totale FoU-virksomheten enn tidligere. Likevel spiller forskningsinstituttene en viktigere rolle i Norge enn i mange andre land. Virksomheter som faller inn under betegnelsen inkluderer både rendyrkede forskningsinstitutter, virksomheter som ikke har FoU som hovedformål, men som likevel har er betydelig FoU-aktivitet, samt virksomheter der FoU utgjør en mindre del av virksomheten, som for eksempel museer. Institutter betjener både forvaltning, næringsliv og andre kundegrupper. Det er stor variasjon i instituttenes faglige innretning, noe som gjenspeiler den mangfoldige kundeporteføljen.

Helseforetak og private, ideelle sykehus har stått for en økende andel av samlet FoU-innsats i Norge. I 2013 utførte disse institusjonene omtrent 7 prosent av total FoU målt i FoU-utgifter. I FoU-statistikken for 2007 ble helseforetak og private, ideelle sykehus skilt ut som en egen utøvende sektor, og ble for første gang presentert i egne tabellsett.

Næringslivet er den største FoU-utførende sektoren med 44 prosent av de totale FoU-utgifter. Industrien har tradisjonelt hatt den største andelen av kostnader til FoU, men foretak klassifisert i tjenesteytende næringer har stadig økt sine andeler av kostnadene og sto for 51 prosent av FoU-utgiftene i 2010. I internasjonal sammenheng er norsk næringsliv relativt lite forskningsintensivt. Én av fem bedrifter i næringslivet er involvert i forskning eller utviklingsarbeid. De største FoU-investeringene gjøres innenfor store virksomheter. 

Forskningsfinansiering

De samlede utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge var 51 milliarder kroner i 2013. Av disse midlene kom 41 prosent fra næringslivet, 45 prosent fra offentlige kilder, 9 prosent fra utenlandske kilder og 4 prosent fra andre innenlandske kilder.  Les mer om statistikk for FoU og innovasjon i Forskningsbarometeret, eller i andre kilder til statistikk om forskning.