Forsiden

Forskningssystemet

Det er Stortinget og regjeringen som vedtar rammebetingelsene og målene for forskningspolitikken. De ulike departementene har ansvaret for forskningen innenfor sine fagområder, og Kunnskapsdepartementet har i tillegg et overordnet og koordinerende ansvar.

Forskningssystemet er et begrep som er ment å omfatte aktørene som driver, påvirker og bruker forskning, og relasjonene mellom dem. En hovedinndeling av noen sentrale aktører er en tredeling i et politisk nivå, et strategisk nivå og et utførende nivå, beskrevet under. I tillegg kommer en rekke mer eller mindre spesialiserte aktører som påvirker eller bidrar til å spre resultatene fra forskning, samt relasjonene til aktører i samfunns- og næringsliv som er brukere av forskningsbasert kunnskap.

Politisk nivå

På politisk nivå trekker Storting og regjering opp rammebetingelsene og utformer overordnede mål og prioriteringer for forskningspolitikken. I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som revideres hvert 4. år,  gir regjeringen uttrykk for hva den fra et nasjonalt perspektiv mener det er særlig viktig å prioritere de kommende årene.

Forskningen i Norge er organisert etter det såkalte sektorprinsippet. Det vil si at de ulike departementene er ansvarlig for å finansiere forskning innenfor egen sektor.

Kunnskapsdepartementet har i tillegg koordineringsansvaret for forskningspolitikken og står for nær halvparten av de offentlige forskningsbevilgningene i Norge. Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er andre store departementer i forskningssammenheng. Alle departementer er i ulik grad med på å finansiere forskning, jf. sektorprinsippet.

Veileder for sektoransvaret for forskning beskriver departementenes ansvar og Kunnskapsdepartements rolle på forskningsområdet.

Strategisk nivå

På strategisk nivå er Norges forskningsråd en sentral institusjon. Norge har bare ett forskningsråd med ansvar for alle fagområder innen så vel grunnleggende forskning som innovasjonsrettet forskning. Om lag en fjededel av offentlige FoU-midler kanaliseres gjennom Forskningsrådet.  Forskningsrådet har i hovedsak tre viktige roller i det norske forskningssystemet. For det første er rådet myndighetenes sentrale forskningspolitiske rådgiver. For det andre er Forskningsrådet det viktigste organet for å realisere regjeringens overordnede forskningspolitikk. Til sist fungerer også rådet som en møteplass hvor samfunnet og dets aktører involveres i utforming og gjennomføring av forskningspolitikken.

Innovasjon Norge er også en aktør med viktige forskningsstrategiske oppgaver. Innovasjon Norge arbeider for å øke innovasjonen i næringslivet over hele landet med sikte på å styrke norsk næringslivs konkurransedyktighet. Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene er hovedeier av Innovasjon Norge, men organisasjonen får også penger fra andre departement og statsforvaltere.

De forskningsutførende sektorer

Norge har en godt utbygd infrastruktur for forskning og kunnskapsoppbygging i form av universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter, helseforetak og næringsliv. Det meste av grunnforskningen foregår i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren utfører mest anvendt forskning, mens utviklingsarbeidet dominerer i næringslivet. Norges FoU-utgifter utgjorde nær 78 milliarder kroner i 2020.

Universitets- og høyskolesektoren inkludert universitetssykehusene forsket for 25,8 milliarder kroner i 2020, som er 500 millioner kroner mindre enn året før. Korrigert for prisveksten tilsvarer det 4 prosent nedgang. I realpriser er det første gang siden 2011 at sektoren bruker mindre på FoU. FoU-utgiftene i 2020 fordelte seg på 23,1 milliarder kroner til drift (lønn og annen drift), og 2,7 milliarder kroner i kapitalutgifter (bygg/anlegg og vitenskapelig utstyr).

Rundt 57 prosent av sektorens FoU-utgifter går til å lønne forskerpersonalet, og denne utgiftsposten var også i 2020 styrende for de totale FoU-utgiftene. Til tross for at antallet personer involvert i FoU økte, brukte disse mindre av tiden sin på forskning enn tidligere.

De siste årene har det skjedd en rekke strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren. Mange av endringene gir også utslag i FoU-statistikken, blant annet at universitetene står for en større andel av FoU-innsatsen enn tidligere. I 2019 sto disse for nesten 90 prosent av FoU-utgiftene i sektoren, mot 84 prosent i 2017. En annen konsekvens er færre læresteder, etter at en rekke læresteder fusjonerte i 2016.

Instituttsektoren er en heterogen gruppe, der mange institutter har FoU som kjerneaktivitet. Instituttsektoren er minst av de tre forskningsutførende sektorene som det norske forskningssystemet normalt deles inn etter. Likevel spiller forskningsinstituttene en viktigere rolle i Norge enn i mange andre land. Virksomheter som faller inn under betegnelsen inkluderer både rendyrkede forskningsinstitutter, virksomheter som ikke har FoU som hovedformål, men som likevel har en betydelig FoU-aktivitet, samt virksomheter der FoU utgjør en mindre del av virksomheten, som for eksempel museer. Institutter betjener både forvaltning, næringsliv og andre kundegrupper. Det er stor variasjon i instituttenes faglige innretning, noe som gjenspeiler den mangfoldige kundeporteføljen. Helseforetak uten funksjon som universitetssykehus og private ideelle sykehus inngår også i FoU-statistikken for instituttsektoren.

Instituttene sto i 2019 for en femtedel av FoU-aktiviteten som ble utført i Norge. Sektorens aktivitetsnivå har vært stabilt over tid, men sektorens andel av Norges FoU har sunket 7–8 prosentpoeng sammenlignet med situasjonen ved tusenårsskiftet. I 2019 ble det utført FoU for 15,1 milliarder kroner i instituttsektoren. Samlet ressursinnsats lå vel 250 millioner kroner høyere enn i 2018, noe som gir en realnedgang på om lag halvannen prosent. Hele nedgangen skyldes lavere kapitalutgifter. FoU-utgifter til lønn og annen drift utgjorde 14,6 milliarder kroner, nesten 900 millioner kroner mer enn året før. Det innebærer en realvekst på nær 3 prosent i driftsrelaterte utgifter. Investeringer falt fra 1,1 milliarder kroner i 2018 til vel en halv milliard i 2019. Hele nedgangen gjelder investeringer knyttet til bygg, en kostnadsart som over tid har variert mye fra år til år.

Næringslivet er den største FoU-utførende sektoren i Norge. FoU-undersøkelsen for næringslivet viste at foretak med minst 10 sysselsatte utførte FoU for 36,9 milliarder kroner i 2020. Koronasituasjonen påvirket hele verden i 2020, også norsk næringsliv. Til tross for dette har næringslivets FoU-utgifter økt nominelt med 1,5 milliarder kroner fra 2019. Dette er en realvekst på 2 prosent. De aller fleste foretakene rapporterte at deres FoU-aktivitet ikke har blitt direkte påvirket av koronasituasjonen; nesten to tredjedeler oppgir at pandemien verken medførte reduserte eller økte FoU-utgifter. Dette gjelder spesielt tjenestenæringene og andre næringer.

Det ble utført nesten 23 100 FoU-årsverk i næringslivet i 2020, 4 prosent mer enn i 2019. Det har vært en femtenårs periode med realvekst for næringslivets FoU-utgifter, med unntak av to år med realnedgang etter finanskrisen og en liten nedgang i 2018. Utførte FoU-årsverk viser tilsvarende utvikling.

Over den siste tiårsperioden har tjenestenæringene samlet bidratt mye til veksten i næringslivets FoU. Den nominelle veksten har vært større for tjenestenæringene enn for industrien og andre næringer i de fleste årene. Siden 2014 har tjenestenæringenes FoU-utgifter økt med over 1 milliard kroner hvert år, med unntak av 2018. Tjenestenæringene sto for 51 prosent av næringslivets FoU-utgifter i 2010, og dette har økt til 58 prosent i 2020. 

Forskningsfinansiering

Norges FoU-utgifter utgjorde nær 78 milliarder kroner i 2020. Det gir en nominell vekst fra 2019 på over 800 millioner kroner. Justert for lønns- og prisvekst betyr det en realnedgang på 1 prosent. Koronapandemien påvirket hele verden i 2020, også FoU-aktivitet. Noen sektorer, næringer og fagområder var mer påvirket enn andre og påvirkningen kan ha gått i ulike retninger. Blant de forskningsutførende sektorene er det kun i næringslivet det var realvekst i FoU-utgiftene i 2020 (2 prosent). Dersom vi ser på utviklingen i FoU-utgiftene over tid, er 2020 ikke et typisk år. Det har vært realvekst i norske FoU-utgifter hvert år siden finanskrisen. Aller høyest var veksten i 2015 med nærmere 9prosent, men i 2009 og 2010 var det også realnedgang i FoU-utgiftene på mellom 1 og 2 prosent.