Støtte til FoU-samarbeidsprosjekter mellom Forsvaret og industrien i Norge
(Kapittel 1760, post 45)
Artikkel | Sist oppdatert: 10.09.2024 | Forsvarsdepartementet
Norske bedrifter, eller sammenslutninger av norske bedrifter kan søke Forsvarsdepartementet om støtte til FoU samarbeidsprosjekter. Hensikten med denne ordningen er å stimulere industri og næringsliv til utvikling av teknologi, produkter og tjenester basert på Forsvarets behov. Her kan du lese mer om ordningen.
- Formål
Ordningen med FoU samarbeidsprosjekter mellom norsk industri og Forsvaret er et ledd i å videreutvikle norsk industris kompetanse til å understøtte Forsvarets materiellbehov, styrke norsk industris muligheter til å delta i internasjonalt materiellsamarbeid, og sørge for at norske bedrifter blir satt best mulig i stand til å levere materiell og tjenester til Forsvaret når dette ansees hensiktsmessig.
Det er fire programområder ledet av FD - program LUFT, LAND, SJØ og INI. Programområdene har representanter fra FD, Forsvaret, FMA, FLO, Forsvarsbygg og FFI innenfor det aktuelle programområdet.
- Målgrupper
Norske bedrifter, eller sammenslutninger av norske bedrifter kan søke.
- Søknadsfrister
Søknader som skal behandles i mars må være mottatt av departementet innen 15. januar 2025 og søknader som skal behandles oktober må være mottatt av departementet innen 15 august 2025.
- Søknadsprosess
- Søknad basert på mal sendes til Forsvarsdepartementet.
- Søknaden behandles i Forsvarsdepartementet, blant annet basert på et sett av vurderingskriterier og etter innhentet uttalelse fra fagmiljøer i forsvarssektoren.
- Kriterier
Søknaden vurderes blant annet opp mot et sett av forhåndsdefinerte vurderingskriterier:
- Forsvarssektorens eksisterende eller fremtidige behov
- Forsvarssektorens behov for nasjonal kompetanse, kapasitet og tilgjengelighet
- Prosjektrisiko og finansieringsgrad
- Økonomi inkludert livssykluskostnader (LCC)
- Relasjon til de teknologiske kompetanseområdene
De teknologiske kompetanseområdene er, jf, Prop. 87 S (2023-2024) og Meld. St. 17 (2020-2021):
- Kommando-, kontroll-, informasjons-, kommunikasjons- og kampledelsessystemer: Dette omfatter de systemene som skal bidra til situasjonsforståelse og støtte militære styrker i planlegging, disponering og gjennomføring av en operasjon i alle domener (land, sjø, luft, cyber og rommet). I disse aktivitetene står sikker behandling og overføring av data Det kreves kompetanse på brukerutstyr, applikasjoner og tjeneste- og kommunikasjonsinfrastruktur.
- Systemintegrasjon: Forsvarets operative evne bygger på samvirke. Samvirke mellom ulike systemer som igjen er satt sammen av samvirkende delsystemer. Systemintegrasjon omfatter også evnen til å velge og kombinere delsystemer på en slik måte at produktene samlet ivaretar Forsvarets behov. På produktnivå må kompetansen ses i sammenheng med evnen til å ha systemansvar for et produkt.
- Autonome systemer og kunstig intelligens: Autonomi omhandler et systems evne til å utføre oppgaver på egenhånd. Kunstig intelligens vil i praksis si datamaskiner som utfører oppgaver som tradisjonelt er blitt utført av mennesker. Anvendelsesområdene blir stadig flere, hvor autonome systemer er ett. Samhandling mellom autonome systemer og menneske er en viktig del av dette teknologiområdet.
- Missilteknologi: Dette omfatter teknologien som er nødvendig for å få et missil til å fly mot et mål. Det inkluderer blant annet teknologi for målsøker, stridshode med eksplosiver, aerodynamikk, styring, navigasjon, kommunikasjonssystemer og integrasjon av missil på plattform. Kompetanseområde 2, Systemintegrasjon, utgjør vesentlig grunnlagskompetanse for missilteknologi.
- Undervannsteknologi: Dette omfatter teknologi som understøtter alle typer undervannsoperasjoner, fra beskyttelse mot trusler til innsats. Kompetanse på undervannskommunikasjon faller både inn under dette området og område 1. Kompetanseområde 2, systemintegrasjon, er en vesentlig del av nødvendig kompetanse for dette kompetanseområdet.
- Ammunisjon, rakettmotorer og militært sprengstoff: Teknologiområdet omfatter kompetanse om objekter som skytes fra forskjellige våpensystemer og får nødvendig fremdrift og virkning i målet, og omfatter blant annet granater, prosjektiler, stridshoder og missiler. Teknologiområdet fokuserer på kompetanse innenfor energetiske materialer, utvikling av kjemiske komposisjoner, ballistikk, design av komplette produkter, samt produksjonsteknikk for disse.
- Materialteknologi spesielt utviklet og/eller bearbeidet for militære formål: Området omfatter anskaffelse av materialer og produksjonsprosesser for militære formål. Flere militære kapabiliteter bygger på materialteknologi som ikke er kommersielt tilgjengelig, og teknologiområdet har potensial for teknologisk overlegenhet innenfor flere av de øvrige områdene.
- Levetidsstøtte for militære systemer: Dette omfatter forsyninger, reparasjoner, vedlikehold, utvikling, levetidsoppdateringer, lagring og avhending av materiell og systemer i forsvarssektoren. Programvare og applikasjoner spiller en stadig viktigere rolle for militært materiell og tjenester. På enkelte områder innebærer dette et skifte fra typiske midtlivsoppdateringer til kontinuerlige oppgraderinger og forbedringer. For mange militære systemer utgjør nå programvare en større kostnadskomponent enn det fysiske materiellet, og utviklingen synes å fortsette i denne retningen. Evne til kontinuerlig levetidsoppgraderinger av anskaffede systemer vil sannsynligvis bli stadig viktigere, og dette kompetanseområdet er slik sett tett knyttet til område 2, systemintegrasjon.
- Krav til søker
Søker må være registrert i Brønnøysundregisteret. Søker må utarbeide målsettinger samt indikatorer for måloppnåelse for aktiviteter og prosjekter det søkes støtte til. Det settes krav til realistisk ambisjonsnivå og forsvarlig forvaltning av tildelte midler. Videre vektlegges det god planlegging av virksomheten og at kostnadene står i forhold til driften/tiltakets mål og antatte effekt. Budsjett for prosjektet må legges frem. Bedriften må vedlegge regnskap for siste år.
Dersom midlene ikke er brukt i samsvar med retningslinjer, kriterier og tildeling, eller måloppnåelsen ikke ansees som tilfredsstillende, vil dette kunne få konsekvenser for eventuell fremtidig tildeling. Vi gjør oppmerksom på at Riksrevisjonen kan kontrollere at tildelte midler nyttes etter forutsetningene.
- Kontrakt og gjennomføring
Samarbeid med den enkelte bedrift skal avgrenses i tid, ytelse og kostnad, og reguleres av en egen samarbeidsavtale/kontrakt.
Godkjente prosjekter vil bli gjennomført i tråd med tildelt finansiering og følges normalt opp av FFI som også vil inngå kontrakt med søker. Prosjektets faglige innhold vil være bestemmende for hvilken etat som skal delta i prosjektet fra Forsvarets side.
Kontrakten vil regulere selve utviklingsprosjektets gjennomføring samt materielle og immaterielle rettigheter knyttet til resultatene av prosjektet (IPR).
For spørsmål om ordningen; kontakt Forsvarsdepartementet/Avdeling for økonomi og styring.
Definisjoner og forkortelser:
EBA: Eiendom, bygg og anlegg
FAF: Fremtidige anskaffelser til Forsvaret
FB: Forsvarsbygg
FFI: Forsvarets forskningsinstitutt
FST: Forsvarsstaben
FL: Fremskaffelsesløsning
FLO: Forsvarets logistikkorganisasjon
FMA: Forsvarsmateriell
INI: Informasjonsinfrastruktur
IPR: Intellectual Property Rights
KL: Konseptuell løsning
PPM: Perspektivplan materiell
LCC: Life Cycle Cost