Norsk narkotikapolitikk

Politikken skal motvirke eksperimentering og rekruttering, særlig blant barn og unge, samtidig som den skal bidra til gode tjenester og tilstrekkelig hjelp til rusavhengige. I Norge er det forbudt å innføre, tilvirke, omsette, oppbevare og bruke narkotika (se mer om narkotikalovgivningen). Politikken tar også sikte på å redusere feil bruk av legemidler.

Gjennom den norske narkotikapolitikken arbeides det for å redusere tilgjengeligheten til narkotika ved å sette inn tiltak mot produksjon, innførsel og omsetning. Dette gjøres på nasjonalt plan, for eksempel gjennom politi- og tollmyndigheter, og gjennom et bredt internasjonalt engasjement.

Bruken av illegale rusmidler økte gjennom 1990-tallet, toppet seg rundt årtusenskiftet og har siden gått noe tilbake. De mest bukte illegale rusmidlene er cannabis fulgt av amfetamin. Det anslås at det er i overkant av 8 000 personer som injiserer narkotika. Vi har et høyt antall overdosedødsfall sammenlignet med mange europeiske land.

Sentrale dokumenter og handlingsplaner:

• Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020)
• Stortingsmelding om ruspolitikk: Se meg! - alkohol – narkotika – doping
• Folkehelsemeldingen — Mestring og muligheter
• Rusmiddelstatistikk på Folkehelseinstituttets nettsider
• ESPAD: The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs

• Narkotikalovgivningen

  All bruk, besittelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med narkotiske stoffer i Norge medfører straffeansvar. Norge er et av de landene i Europa som har de strengeste straffene for narkotika. Begrepet narkotika i Norge er et juridisk begrep, og omfatter de stoffer som lovgiveren til enhver tid har fastlagt om narkotika. Legemiddelloven § 22 regulerer hvilke stoffer som regnes som narkotika. Statens legemiddelverk (som har overtatt ansvaret fra Statens helsetilsyn) har i medhold av narkotikaforskriften gitt en detaljert liste (narkotikalisten) over hvilke stoffer dette gjelder.

  Legemiddelloven § 24 omfatter de mindre alvorlige forhold som bruk og besittelse av små mengder, hvor maksimumsstraffen er inntil 6 måneders fengsel, jf lovens § 31. Dette rammer lovovertrederens umiddelbare misbruk.

  Straffeloven § 231 retter seg mot profesjonell omsetning av narkotika. Bestemmelsen forbyr tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdragelse. Den ordinære maksimumsstraffen her er 2 års fengsel. Dersom det dreier seg om grov overtredelse er maksimumsstraffen 10 år, og under særdeles skjerpede omstendigheter kan lovbruddet straffes med lovens strengeste straff på 21 års fengsel. Dette følger av straffeloven § 232. 

  Straffeloven kapittel  27 rammer heleri og annet økonomisk utbytte av en narkotikaforbrytelse. Det betyr bl.a. at hvitvasking av narkotikamidler er kriminalisert, jf. §§ 337 og 338. Strafferammene er gradert etter grovhet, og dersom utbyttet stammer fra særlig grov narkotikaovertredelse kan det medføre fengselsstraff inntil 15 år.  Ved organisert narkotikakriminalitet kan det gis fengselsstraff inntil 21 år, jf. straffeloven § 79.