Den lokale luftkvaliteten i Norge

Norge er blant de landene i Europa som har lavest risiko for tidlig død som følge av lokal luftforurensing. Dårlig luftkvalitet fører likevel til alvorlige helseplager i befolkningen.

Både nasjonale og lokale myndigheter har over flere år jobbet aktivt for å bedre luftkvaliteten i byer og tettsteder. Målingene viser nå at luften i norske byer og tettsteder har blitt bedre.

Status og helseeffekter

Mennesker som blir utsatt for luftforurensning kan bli syke eller få forverret sykdom de allerede har. Det gjelder først og fremst sykdommer i luftveiene – som for eksempel astma og kols - og hjerte-karsykdommer.

Det er også stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensning kan påvirke nervesystemet og gi sykdommer som diabetes.

Alle mennesker kan påvirkes av luftforurensning, men noen grupper er mer utsatte enn andre. Spesielt utsatte grupper er de som allerede er syke, barn og eldre. I tillegg kan det være uheldig for fosterutviklingen at gravide puster inn forurenset luft.

Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er og hvor lenge vi blir utsatt for stoffene.

Svevestøv og nitrogendioksid (NO2)

Svevestøv og nitrogendioksid (NO2) er de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer og tettsteder.

Svevestøv er små, luftbårne partikler. Svevestøv kan oppstå under forbrenning, enten i motorer eller ovner og peiser, eller komme fra veistøv fra dekk- og asfaltslitasje og fra utslipp av eksos.

Nitogendioksid oppstår når oksygen og nitrogen i lufta reagerer med hverandre under forbrenning ved høye temperaturer, i hovedsak ved forbrenning av drivstoff som olje, diesel og gass.

I Norge har vi tre ulike styringsmål for lokal luftkvalitet

  1. Grenseverdiene i forurensningsforskriften skal sikre et minimumsnivå for luftkvalitet
  2. Luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet angir nivåer av forurensningskonsentrasjoner som er helsemessig trygge for alle, også de mest sårbare gruppene i samfunnet.
  3. Nasjonale mål for luftkvalitet er regjeringens framtidige mål for luftkvalitet.

Sjekk luftkvaliteten i Norge

Svevestøvnivåene og nivåene av nitrogendioksid varierer fra år til år, men har hatt en nedadgående trend i flere byer, selv om enkelte overskridelser fortsatt skjer.

Nettstedet Luftkvalitet i Norge viser luftkvaliteten der du befinner deg, i sanntid og tre dager fram i tid. Myndighetene bruker også tjenesten som et verktøy i arbeidet med å bedre luftkvaliteten.

Kommunne kan bruke fagbrukertjeneste for luftkvalitet i sitt arbeid med å bedre luftkvaliteten. 

Grenseverdiene for svevestøv i ble skjerpet i 2016. I forslag til reviderte grenseverdier for PM10 og PM2,5 (M-1669) anbefaler Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet, Vegdirektoratet og Meteorologisk institutt en ytterligere skjerping av grenseverdiene fra 2022.

Statens rolle for god luftkvalitet

Gjennom lover og forskrifter tilrettelegger staten for at kommunene skal ha de verktøyene de trenger for å ivareta luftkvaliteten for innbyggerne.  

Miljødirektoratet veileder

Miljødirektoratet har en viktig rolle ved å koordinere aktørene og formidle kunnskap. De har også en rolle etter forurensningsforskriftens regler om lokal luftkvalitet. Direktoratet kan blant annet pålegge flere kommuner å samarbeide om målestasjoner og stille nærmere krav til kommunenes tiltaksutredninger.

Miljødirektoratet veileder også om tiltak for å redusere utslipp fra vedovner.

Kommunens rolle

Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. De har hovedansvar for å sette inn tiltak for å bedre luftkvaliteten. Kommunene har også hovedansvaret for å utarbeide tiltaksutredninger.

Både utslippskilder og skadeeffekt fra luftforurensing varierer mye fra sted til sted. Derfor er den enkelte kommune best egnet til å vurdere hvilke tiltak som bør settes inn i sin kommune.

Etter at Norge ble dømt i EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivene i 2015 har flere kommuner lagt ned et omfattende arbeid for å bedre den lokale luftkvaliteten i sin kommune. Det er også en økning i kommuner som måler og overvåker luftkvaliteten.

Kommunene har også mulighet til ta hensyn til luftkvalitet når de planlegger bruken av arealene i kommunen.  Det kan ha betydning for bygging av veier eller plassering av boliger, industri og forretninger. Det er utarbeidet retningslinjer for behandling av luftkvalitet. Dette er statlige anbefalinger for hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging.

Luftkvaliteten blir også påvirket av andre forhold enn lokale utslipp. I tillegg til lokale forurensningskilder som veitrafikk og vedfyring, avhenger luftkvaliteten også av geografi, vær og vind. Også langtransportert forurensing har betydning, som for eksempel ozon eller utslipp av svevestøv langt unna kommunen.

De senere årene har kommunene fått flere virkemidler

  • Kommunene kan innføre køprising eller forhøyede bompenger på dager med høy luftforurensing for å redusere biltrafikken.
  • Kommunene kan også stille miljøkrav for drosjeløyve og legge ulike bompengesatser etter hvor mye kjøretøyene forurenser. 

Nullutslippssoner

Nullutslippssoner er et av virkemidlene i Klimaplan for 2021-2030 som ble lagt fram av Solberg-regjeringen i januar 2021. Innføring av en nullutslippssone vil i første omgang kunne skje som pilotprosjekt i noen få byer, ifølge Klimaplanen.

Nullutslippssoner er primært et virkemiddel for å redusere utslipp av klimagasser fra kjøretøy. Nullutslippsoner kan blant annet gi raskere innfasing av nullutslippskjøretøy.

Slike tiltak som reduserer klimagassutslipp kan også ha andre positive effekter. Flere nullutslippskjøretøy kan gi reduksjon av fossile biler i byområdene, noe som kan gi bedre luftkvalitet. Utslipp av nitogendioksid kan bli redusert ved at det kan bli færre fossile biler.