Lokal luftkvalitet

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Luftkvaliteten i Norge har de siste årene bedret seg betraktelig. Likevel har flere norske byer overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale mål. Veitrafikk er hovedkilden til overskridelsene.

Status og helseeffekter

Eksponering for lokal luftforurensning utløser og forverrer sykdommer, først og fremst i luftveiene og hjerte-karsystemet. Det er også stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensning kan påvirke nervesystemet og gi sykdommer som diabetes. Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er og hvor lenge vi blir utsatt for stoffene. For mer informasjon om helseeffekter, se rapport 2013:9 Luftkvalitetskriterier, virkninger av luftforurensning på helse.

Vi har siden 2010 hatt overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier for PM10 (svevestøv) i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen og Fredrikstad og for NO2 i Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger. Luftkvaliteten er heller ikke i tråd med de nasjonale målene for lokal luft, som er strengere enn forskriftens grenseverdier.

På nettstedet luftkvalitet.info kan du finne viktig informasjon om luftkvalitet, blant annet informasjon om daglige målinger og varslet luftkvalitet. Også på nettstedet miljøstatus.no gis nyttig informasjon om lokal luftkvalitet som for eksempel oversikt over antall overskridelser av grenseverdier og nasjonale mål. 

Forurensningsforskriftens kapittel om lokal luftkvalitet.

På lengre sikt vil renere kjøretøy og økt satsing på kollektiv, sykkel og gange, bidra til å redusere lokal luftforurensning. På kort sikt er det imidlertid behov for å iverksette ytterligere tiltak. I flere kommuner er det innført virkemidler for å bedre luftkvaliteten.

Norge dømt for brudd på luftkvalitetsdirektivet

Høsten 2015 ble Norge dømt i EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet. Dommen slår fast at Norge har brutt direktivets grenseverdier for SO2, PM10 og NO2, og direktivets krav til tiltaksutredninger.

Statens rolle

Staten har en viktig rolle i å tilrettelegge for at kommunene har tilstrekkelig virkemidler til å iverksette effektive tiltak. De senere år har staten åpnet for at kommunene kan innføre virkemidler som køprising, forhøyede bompenger på dager med høy luftforurensning, midlertidig trafikkregulerende tiltak ved fare for overskridelser av grenseverdiene, samt vedta piggdekkgebyr.

Klima- og miljødepartementet har ansvar for forurensingsforskriften og de nasjonale målene for lokal luftkvalitet.

Virkemidler for å bedre luftkvaliteten hører imidlertid ofte inn under andre departementers ansvarsområde. Eksempelvis hører køprising og tidsdifferensierte bompengesatser inn under Samferdselsdepartementet.

Miljødirektoratet har også en rolle etter forurensningsforskriftens regler om lokal luftkvalitet, og kan blant annet pålegge flere kommuner å samarbeide om målestasjoner, samt stille nærmere krav til kommunenes tiltaksutredninger. I tillegg har Miljødirektoratet utarbeidet en rekke veiledere, blant annet veileder til tiltaksutredninger om lokal luftkvalitet, tiltaksveileder og veiledning til retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen

Kommunenes rolle som forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet

Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet, med hovedansvar for å iverksette tiltak for å bedre luftkvaliteten og utarbeide tiltaksutredninger. Flere kommuner har allerede iverksatt en rekke tiltak, og i Kristiansand og Trondheim har man innført rushtidsavgift. I Bergen, Trondheim og Oslo har man innført piggdekkgebyr.

Kommunene har også mulighet til å se arbeidet med lokal luftkvalitet i sammenheng med arealplanleggingen i kommunen. Det er utarbeidet en retningslinje for behandling av luftkvalitet. Retningslinjen er statlige anbefalinger for hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging.