Radioaktiv forurensning og avfall

Det overordnede målet for Norges arbeid med radioaktiv forurensning:

• Eksponering av mennesker og miljø for radioaktiv forurensning skal holdes så lav som mulig.
• Alt radioaktivt avfall skal håndteres forsvarlig i tråd med nasjonalt regelverk og internasjonale konvensjoner.

Ansvar og regelverk

Klima- og miljødepartementet har ansvar for radioaktiv forurensning av det ytre miljø og radioaktivt avfall. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for strålevern og helsevirkninger av radioaktiv stråling.

Radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall er omfattet av forurensningsloven gjennom forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. 

Forskriften fastsetter hva som er radioaktivt avfall, og hvilke tilførsler av radioaktive stoffer til naturen som er å anse som radioaktiv forurensning som krever tillatelse etter forurensningsloven.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er forurensningsmyndighet etter forurensningsloven på alle saker som omfattes av forskriften.

Direktoratet er tilsyns- og forvaltningsmyndighet på områdene atomsikkerhet, strålevern, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. De er øverste faglige myndighet for sikkerhetsspørsmål knyttet til strålevern og atomsikkerhet.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men er også fagdirektorat for Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. 

Kilder til radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall i Norge kommer fra sykehus, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, olje- og gassindustri, gruvedrift og annen prosessindustri.

Det tilføres også radioaktive stoffer fra andre steder i verden gjennom transport i luft og med havstrømmer. I tillegg har hendelser fra mange år tilbake fortsatt konsekvenser i dag.

Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den største kilden til radioaktiv forurensning i Norge i dag. Dette skyldes at noen radioaktive stoffer, brytes langsomt ned og fortsatt tas opp i sopp, planter og dyr. Det tar lang tid før radioaktiv forurensning forsvinner.

For radioaktive stoffer varierer halveringstiden fra mikrosekunder til flere milliarder år. Halveringstiden er den tiden det tar før den radioaktive strålingen fra stoffet er redusert til halvparten.

Nedbygging av norske atomanlegg

Etter Institutt for energiteknikk (IFE) stengte sine atomreaktorer på Kjeller og i Halden, startet en oppryddingsjobb som vil gå over flere tiår.

Staten har påtatt seg et medfinansieringsansvar og flere departementer er involvert i arbeidet med oppryddingen utfra sine ansvarsområder. Klima- og miljødepartementet er involvert gjennom vårt ansvar for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Hovedansvaret for å koordinere arbeidet er lagt til Nærings- og fiskeridepartementet.

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) ble opprettet i 2018, og er et statlig organ som skal planlegge og gjennomføre oppryddingen. Oppryddingen omfatter å dekommisjonere anleggene og håndtere alt avfall.

NND er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet.

• Se også: Stortingsmelding om trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall (Meld. St.8 (2020-2021).

Skadelige virkninger av radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning kan skade miljø og helse på flere måter, og derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig. Stråling kan føre til biologiske skader i celler og DNA, og kan blant annet øke risikoen for kreft.

I havet tas radioaktive stoffer opp i tang, fisk og skalldyr. På samme måte kan radioaktive stoffer tas opp i lav, mose og bær. Stråledosene kan overføres til dyr som spiser dette. Kjøtt og melk fra småfe, storfe og tamrein som beiter i områdene med mest radioaktiv forurensning, blir kontrollert for radioaktivt cesium.

Internasjonalt arbeid

Strålevern og atomsikkerhet er et område med omfattende internasjonalt samarbeid. Samarbeidet omfatter blant annet beredskap, atomsikkerhet, ikke-spredning, forvaltning og forskning.

De nordiske myndighetene innenfor strålevern, atomsikkerhet og atomberedskap samarbeider nært.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er viktig arena for utvikling og deling av kunnskap, og etablering av felles standarder og retningslinjer innen sikkerhet og helseeffekter av stråling.

Norge er part til flere internasjonale konvensjoner for strålevern og atomsikkerhet

På Klima- og miljødepartementets område er IAEAs Felleskonvensjon om sikkerhet ved håndtering av brukt kjernebrensel og sikkerhet ved håndtering av radioaktivt avfall av 29. september 1997 (Felleskonvensjonen) særlig sentral.

Konvensjonen har som formål å sikre et høyt sikkerhetsnivå i håndteringen av brukt brensel, effektive beskyttelsestiltak og å forhindre ulykker knyttet til håndtering av brukt brensel eller radioaktivt avfall.

Konvensjonen er gjennomført i Norge gjennom forurensningsloven og avfallsforskriften kapittel 16.

Norge arbeider aktivt internasjonalt for å redusere radioaktiv forurensning, gjennom atomhandlingsplanen, som finansieres over budsjett til Utenriksdepartementet, gjennom det internasjonale atomenergibyrået IAEA og gjennom konvensjonen for beskyttelse av det marine miljøet i nordøst Atlanteren (OSPAR).

• Mer om radioaktiv forurensning (Miljøstatus)