EU/EØS/Europarådet

EU/EØS-feltet er et stort og viktig arbeidsområde for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har utviklingen i EU fått en økende betydning for Norge på arbeidslivsområdet.

Gjennom EØS-avtalen er Norge fullt integrert i EUs felles arbeidsmarked. Innenfor dette markedet kan borgere fra alle landene i EØS og Sveits fritt søke arbeid, med samme rettigheter og tilgang til sosiale ytelser som vertslandets egne borgere. Norge er også en del av EUs sosiale politikk. Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å følge EUs felles minimumsregler om blant annet arbeidsmiljø og arbeidstakerrettigheter.

EU-rettsakter i norsk rett

På arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet har EU vedtatt et stort antall EU-rettsakter (direktiver og forordninger), som er inntatt i EØS-avtalen og deretter gjort til en del av norsk rett. Mange av rettsaktene disse gjelder ulike arbeidsmiljøkrav (som for eksempel grenseverdier for farlige stoffer på arbeidsplassen), mens andre rettsakter gjelder arbeids- og ansettelsesvilkår. Dette er direktiver som omhandler blant annet:

• arbeidstid og ferie
• bemanningsforetak
• masseoppsigelser
• utsendte arbeidstakere
• informasjon og konsultasjon
• deltidsansattes og midlertidig ansattes rettigheter
• arbeidsavtaler
• virksomhetsoverdragelser
• foreldrepermisjon
• diskriminering

De fleste av disse direktivene stiller minimumskrav med hensyn til arbeidstakernes rettigheter, og medlemsstatene står fritt til å ha strengere regler (såkalte minimumsdirektivet) som gir arbeidstakerne bedre vern.

EU-rettsakter om arbeidsmiljø og arbeidsrett er gjennomført i norsk rett i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, og i ferieloven.

Les mer

• Europalov | Følger EØS- og Schengen-saker fra EU til Norge
• EØS-notatbasen - informasjon om EU/EØS-relaterte saker til behandling
• Arbeidstilsynets regelverksider 
• Eur-Lex - EUs lovgivning, avgjørelser fra EU-domstolen m.m.
• EEA-Lex - interaktivt oppslagsverktøy på EFTA-sekretariatets nettside hvor man kan sjekke EØS-status for vedtatte EU-rettsakter.

Deltakelse i EUs byråer på arbeidslivsfeltet

EU har opprettet flere byråer for å løse tekniske, vitenskapelige og forvaltningsmessige oppgaver. Byråene har en sentral rolle som premissleverandør, forvalter og rådgiver på viktige fag- og politikkområder. Det er stor variasjon mellom de ulike byråene i forhold til størrelse, oppgaver og ressurser.

Norge er med i flere byråer gjennom EØS-avtalen og gjennom egne avtaler mellom Norge og EU. Som hovedregel har norske representanter i EU-byråer møte-, forslags- og talerett, men ikke stemmerett.

På området for arbeidsliv deltar Norge i følgende byråer:

European Agency for Health and safety at work (EU-OSHA)

EU-OSHA er et treparts EU-byrå som har ansvar for å innhente, analysere og formidle informasjon knyttet til arbeidsrelatert sikkerhet og helse på arbeidsplasser. Formålet er å øke bevisstheten rundt sikkerhet og helse på arbeidsplassen. En viktig målsetning er å redusere arbeidsulykker. Arbeidstilsynet er norsk kontaktpunkt. Les mer på EU-OSHAs hjemmeside.

European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (Eurofound)

Eurofound er et treparts EU-byrå som har som hovedoppgave er å bidra med informasjon, råd og ekspertise i planleggingen og utformingen av bedre leve- og arbeidsvilkår i Europa. Les mer på Eurofounds hjemmeside.

European Labour Authority (ELA) ELA ble etablert i 2019 og har som formål å bidra til å sikre rettferdig arbeidsmobilitet i det indre marked. Byrået skal bistå medlemslandene og Kommisjonen med å anvende og håndheve EU-rett på områdene arbeidsmobilitet og trygdekoordinering på en effektiv og rettferdig måte. Forordningen som etablerer ELA er pr. 13.03.2023 ikke innlemmet i EØS-avtalen, men Norge og de øvrige EFTA-statene er likevel representert i ELAs styre, som observatører. Les mer på ELAs hjemmeside. 

Fagråder ved EU-delegasjonen

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har en spesial utsedning på sine fagområder ved Norges delegasjon til EU i Brussel. 

EaSI - programmet for sysselsetting og sosial innovasjon

EaSI er EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon for perioden 2021 – 2027 og inngår som en del av Sosialfondet (ESF+). Det har som formål å hjelpe medlemsstatene å oppnå høy sysselsetting, rettferdig sosial trygghet og en kompetent og tilpasningsdyktig arbeidsstyrke som er klar for fremtidens arbeidsliv, i tråd med prinsippene i den europeiske pilaren for sosiale rettigheter fra 2017. Norge deltar i EaSI-delen av ESF+, som i all hovedsak viderefører Progress-delen av det tidligere programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (2014-2020), der Norge deltok.

• Les mer om EaSI

European Committee for Social Cohesion

Arbeids- og inkluderingsdepartementet deltar i European Committee for Social Cohesion – CDCS, en komité for sosialpolitikk, arbeid, pensjons- og trygdespørsmål og barne- og familiespørsmål. Komiteen arrangerer aktiviteter i tilknytning til Social Charter. Ny strategi for Social Cohesion er under arbeid. 

• Les mer om komiteen  

Europarådet

Europarådet er et europeisk samarbeidsorgan med 47 medlemsland. Rådets viktigste oppgave er å verne om menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. Dette skjer blant annet gjennom konvensjoner og resolusjoner, hvorav den viktigste konvensjonen er Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) med dens 16 tilleggsprotokoller. På arbeidslivsfeltet er dessuten Den reviderte europeiske sosialpakt (Sosialpakten) sentral.

•  Les mer om Europarådet  

Den reviderte europeiske sosialpakt

Europarådet har vedtatt flere konvensjoner og resolusjoner for å utdype medlemslandenes forpliktelser, og en av disse er Den reviderte europeiske sosialpakt (Sosialpakten). Den europeiske komiteen for sosiale rettigheter (Ekspertkomiteen) overvåker landenes gjennomføring av sosialpakten. Norge ratifiserte sosialpakten 7. mai 2001, og har deretter hvert år sendt inn rapporter som nevnt overfor.

Rapporten utarbeides av Arbeids- og inkluderingsdepartementetmed hjelp av innspill fra de aktuelle instanser som har ansvar for det norske regelverket som den aktuelle konvensjonen relaterer seg til. På grunnlag av rapportene utarbeider Ekspertkomiteen konklusjoner på hvorvidt Ekspertkomiteen mener at de respektive landenes regelverk og praksis er i overensstemmelse med Sosialpakten eller ikke. Grunnlaget for rapporten er et spørreskjema utarbeidet av Europarådet, samt konklusjoner fra tidligere rapporter. Ved mangelfull gjennomføring vil komiteens behandling kunne ende med en anbefaling om å rette opp forholdet vedtatt av Ministerkomiteen som består av utenriksministrene i Europarådets medlemsstater.