Vegtrafikk og lokal luftforurensing

Vegtrafikk er en av de dominerende kildene til lokal luftforurensing.

Vegtrafikk er en av de dominerende kildene til lokal luftforurensing, og står for 19 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Sektoren har derfor et stort ansvar for å bidra til at kravene i forurensningsforskriften overholdes.

Det er derfor lagt til rette for at miljø og helse skal med i vurdering av fartsgrenser og at bykommunene kan innføre avgift for bruk av piggdekk.

Sistnevnte avgift har til tider vært gjeldende i Oslo og Trondheim og Bergen. Piggdekkavgiften har gitt mindre piggdekkbruk og ført til lavere svevestøvkonsentrasjoner.

Kommunene og fylkeskommunene kan innføre virkemidler som for eksempel parkeringsreguleringer, tidsdifferensierte bompengesatser, køprising, kollektivsatsing, arealplanlegging, fartsgrenser og andre typer trafikkregulering.

Statens vegvesen utfører en rekke tiltak som redusert fart på hovedvegenettet, testing av mer klimavennlige bygging, drift og vedlikehold, støvdemping gjennom bruk av salt og rutiner for optimal bruk av salt til trafikksikkerhetsformål m.m. Kombinasjonen av statlige, kommunale og fylkeskommunale tiltak har et større potensial enn det som blir utnyttet i dag.

Samferdselsanlegg og trafikk påvirker naturmiljø ved bruk av areal, spredning av forurensing og oppdeling av leveområder for fisk og vilt. Transportetatene legger vekt på miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikker og lokalisering.

Gjennom klimaforliket på Stortinget våren 2012 ble det satt som mål at gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige 85 g CO2/km. Oppfyllelse av målet henger sammen med utviklingen på kjøretøyteknologiområdet i EU.