Kirkebygg

Med «kirkebygg» menes alle bygg som i dag har status som kirke, dvs. soknekirke eller kapell som tidligere er godkjent av Kongen eller departementet, eller som er kirke fra gammelt av. I tillegg vil det etter hvert omfatte nye kirkebygg som blir godkjent av kompetent kirkelig myndighet.

Kirkebyggene er viktige kulturminner og et møtested for flere generasjoner kirkegjengere. Kirken er menighetens gudshus, et sted hvor mennesker kan søke Gud og oppleve tilhørighet og fellesskap.

I Norge finnes det om lag 1620 kirkebygg som faller inn under denne definisjonen. 220 av dem er fredet i medhold av kulturminneloven, og i overkant av 750 kirker har status som «listeført» og gitt et særlig vern gjennom forskrift til trossamfunnsloven (Forskrift om forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirker (kirkebyggforskriften)).

Kirkebyggene er viktige kulturminner og et møtested for flere generasjoner kirkegjengere. Kirken er menighetens gudshus, et sted hvor mennesker kan søke Gud og oppleve tilhørighet og fellesskap.

Det settes mange krefter inn for å legge til rette for dette, med hverdagsåpne kirker og med praktisk og miljømessig tilrettelegging for å inkludere alle som søker kirken og dens tjenester.

I trossamfunnsloven § 15 er det gitt bestemmelser som slår fast at kirkebygget er i soknets eie, der ikke annet fremgår av særskilt rettsgrunnlag, og at Kirkemøtet kan gi regler om bl.a. forvaltningen av kirkebygg og om inventar og utstyr.

Slike regler er gitt i kirkeordning for Den norske kirke. Etter disse reglene skal ombygging og utvidelse av kirker godkjennes av biskopen, mens oppføring av ny kirke og nedleggelse av kirke skal godkjennes av Kirkerådet. I tillegg gjelder egne godkjenningsregler for de listeførte kirkene i medhold av kirkebyggforskriften.

Rundskriv Q-06/2020 Forvaltning av kirke, gravplass og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø gir en oversikt over gjeldende regler for hvordan kirkene med deres inventar og utstyr skal forvaltes. Rundskrivet er utgitt av Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet i fellesskap.

Vedlikeholdet av kirkebyggene er eiers ansvar og det er fellesorganet for soknet som har forvaltningsansvaret. Det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker ligger imidlertid til kommunen.

Vedlikeholdsetterslepet for kirkebyggene er stort og svært mange kirker er ikke godt nok sikret mot brann. De senere årene har derfor staten tatt et større ansvar for å sikre de kirkene som har størst kulturminneverdi.

Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Spørsmål om kirkebygg kan rettes til Kirkerådet. tlf. 23 08 12 00
E-post: post.kirkeradet@kirken.no