Kirkebygg

Det er vel 1620 kirkebygg som faller inn under kirkelovens definisjon av kirke eller kapell. 220 av dem er fredet, og 760 kirker har status som verneverdige.

Kirkebyggene er viktige kulturminner og et møtested for flere generasjoner kirkegjengere. Kirken er menighetens gudshus, et sted hvor mennesker kan søke Gud og oppleve tilhørighet og fellesskap. Det settes mange krefter inn for å legge til rette for dette, med hverdagsåpne kirker og med praktisk og miljømessig tilrettelegging for å inkludere alle som søker kirken og dens tjenester.
 
Et hvert sokn skal ha sin kirke og eier den, med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag.

Ombygging og utvidelse av kirker skal godkjennes av biskopen, nye kirkebygg av departementet. Det er kommunen som har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker. Kirkelig fellesråd har forvaltningsansvaret.

Bestemmelser om kirkebygg og inventar finnes i kirkeloven, kulturminneloven, rundskriv T-3/2000 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (om forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø) og i regler og retningslinjer fastsatt av departementet og Kirkerådet.

Investeringsrammen for prosjekter som gjelder istandsetting av kirkebygg, kirkeinventar og utsmykning er i statsbudsjettet for 2016 satt til 750 mill. kroner. Målet med ordningen er at den skal stimulere til sikring og bevaring av kirkebyggene, ved at staten kompenserer kommunene for renteutgifter i prosjekter som godkjennes under ordningen.

Ordningen administreres av Husbanken, og mer informasjon og søknadsskjema finnes her på Husbankens nettsider.

Spørsmål om kirkebygg kan rettes til Kirkerådet v/kirkebyggkonsulent Ove Morten Berge, tlf. 48991280
E-post: ob595@kirken.no