Utdanning i krise og konflikt

Halvparten av verdens barn og ungdom som ikke er på skole, lever i krise- og konfliktområder. Ved å ta globalt lederskap har Norge bidratt til økt politisk oppmerksomhet og konkrete tiltak for utdanning i krise- og konfliktsituasjoner.

Andelen norsk humanitær bistand som går til utdanning har økt betydelig i løpet av inneværende stortingsperiode. Regjeringen er pådriver for at utdanning skal utgjøre minst fire prosent av global humanitær bistand. Mer enn åtte prosent av Norges humanitære bistand går nå til utdanning.

Ahmad, 6, sits in his damaged classroom at the education compound that was attacked in Has, rural Idleb, on 26 October 2016. “I wanted to become a doctor, but I don’t think this is possible anymore because the school was hit. I became afraid of coming here. My dad is saying he will move us to another school in a new village,” Ahmad says. ©UNICEF/2016/Syria/Idleb/Khalil Ashawi
Ahmad, 6 år gammel, sitter i sitt gamle klasserom som ble ødelagt under angrepet i oktober 2016 i Has, Idleb i Syria. Foto: UNICEF/2016/Syria/Idleb/Khalil Ashawi

Utdanning i krise og konflikt utgjør en viktig del av norskstøttet innsats i krise- og konfliktområder. Retten til utdanning må realiseres også for barn som er drevet på flukt eller på andre måter er rammet av naturkatastrofer, krig, konflikt og forfølgelse. Blant våre viktigste samarbeidspartnere for å bidra til dette er FNs barnefond (Unicef), Flyktninghjelpen, Redd Barna og Høykommissæren for flyktninger (UNHCR).

I mai 2015 var Norge vertskap for et internasjonalt møte i Oslo om beskyttelse av barn og utdanning i konflikt. Sammen med Argentina og flere andre land, samt en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner, har Norge ledet arbeidet med å utvikle en erklæring om beskyttelse av utdanning i konfliktområder (Safe Schools Declaration). Erklæringen har som mål å hindre angrep på skoler ved at statene følger internasjonale retningslinjer mot militær bruk av utdanningsinstitusjoner. Mer generelt skal erklæringen bidra til å øke fokuset på hvordan konflikt i dag hindrer tilgangen til trygg skolegang for millioner av barn

Se oversikt over land som har sluttet seg til Erklæringen om trygge skoler. Blant dem er flere av landene som rammes hardest av angrep på utdanningsinstitusjoner. Norge jobber for å øke oppslutningen om erklæringen, og sikre at landene som har sluttet seg til skal følge retningslinjene i praksis.

Norge har også arbeidet aktivt for å få på plass en global plattform og fondsmekanisme for utdanning i kriser. I 2016 ble fondet «Education Cannot Wait» (ECW) lansert. Fondet skal mobilisere politisk vilje til å styrke arbeidet med utdanning i kriser gjennom økt økonomisk støtte og bedre koordinering og samspill mellom humanitær innsats og langsiktig bistand.

Norge er en sentral støttespiller til Unicefs «No Lost Generation»-initiativ, som bidrar til å gi et utdanningstilbud til syriske barn i Syria og naboland. I august 2016 hadde omkring 4,7 millioner syriske barn tilgang til undervisning. Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) var 1,75 millioner barn bosatt i Syria fortsatt uten tilgang til skolegang i 2016. 739 000 syriske barn som oppholder seg i nærliggende land er også uten skoletilbud.

For mer informasjon om den norske utdanningssatsingen, se Stortingsmeldingen om utdanning for utvikling.