2 Samandrag av NVE si innstilling

2.1 Innleiing

Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) la fram si innstilling i saka 23. mai 2000. Innstillinga er omfattande, og følgjer difor denne stortingsmeldinga som utrykt vedlegg. Søknaden frå kraftselskapet og konsekvensutgreiinga er teken med i NVE si innstilling. I dei høve departementet syner til NVE si innstilling, er det dette vedlegget det vert synt til. I punkt 2.2 nedanfor er NVE si vurdering og konklusjon teken inn slik dei går fram av innstillinga til departementet.

2.2 NVE si vurdering og konklusjon

2.2.1 NVE sin vurdering

2.2.1.1 Det formelle grunnlaget for søknaden

Svært mange av uttaleinstansene hevder at alle de omsøkte alternativene er i strid med vernevedtaket, og at det eneste det er gitt unntak for er en opprusting av den nåværende stasjonen (i eksisterende bygning) uten økt slukeevne eller økt fallhøyde. Det vises i den sammenheng til bruken av ordet opprusting i den ene setningen i vernevedtaket og NVEs definisjon av begrepene opprusting og utvidelse.

Den generelle regelen for eksisterende kraftverk i vernede vassdrag er at det kan gis tillatelse etter vassdragsloven §§ 104 - 105 til opprusting/modernisering med små utvidelser som begrenset heving av overvann/senking av undervann, eventuelt sammen med en økning av maskininstallasjon/slukeevne, så lenge dette ikke går ut over verneformålet, jf. Verneplan IV, St.prp. nr. 118 (1991-92). Når det i vernevedtaket er gjort unntak, tolker NVE det slik at det er et prosjekt som går ut over det som generelt er tillatt. Unntaket i vernevedtaket for Hattebergsvassdraget må derfor etter vår mening gjelde prosjektene i SP som ble behandlet i Stortinget samme dag og som det ble stemt over spesielt. Det var også dette det ble vist til i NOU 1991: 12B som var på høring forut for utarbeidelsen av St.prp. nr. 118.

Diskusjonen om hvorvidt det omsøkte prosjektet kan/bør defineres som opprusting, opprusting og utvidelse eller ny utbygging, finner NVE mindre aktuelt ettersom vi mener det er gitt unntak for et definert prosjektet. At det i den ene setningen i vernevedtaket sies opprustning, mens det i foregående setningen sies opprusting/utvidelse, innebærer ikke at det er ulike prosjekter som omtales.

I søknaden er det presentert et nytt hovedalternativ som prioriteres av søker. Dette er mer i samsvar med SP-prosjektene, enn meldingens hovedalternativ. Kraftstasjonen er imidlertid plassert ca. 100 m lenger nede i dalen enn SP-prosjektene, noe som også medfører at fallhøyden øker med 2 m. Formålet med flyttingen var å få mulighet til å legge kraftstasjonen i dagen. NVE finner at dette ikke avviker mer fra SP-prosjektene enn det som må kunne aksepteres for vurdering i konsesjonsbehandlingen som tilpasning ved detaljutforming av planene.

Flere hevder at de omsøkte tiltakene vil komme i konflikt med planene om en nasjonalpark. NVE tolker utsagnet i nasjonalparkmeldingen, St.meld. nr. 62 (1991-92) slik at nasjonalparkgrensene ikke skal legges slik at det vil legge hindringer i veien for vedtatte SP-prosjekter i kategori I. Opprusting/utvidelse av Muradalen kraftverk er som nevnt tidligere plassert i kategori I. Hattebergelva har vært regulert i over 80 år. De omsøkte tiltakene berører ikke vassdragsavsnitt som ikke allerede er påvirket av kraftutbyggingen. Det skal heller ikke gjøres fysiske inngrep i områder som ikke fra før er berørt av fysiske tiltak. NVE kan derfor ikke se at de omsøkte planene vil komme i konflikt med ev. ny nasjonalpark.

2.2.1.2 Ny kraftstasjon

Søker har prioritert et alternativ med kraftverk i dagen av økonomiske hensyn. Plasseringen ca. 900 m nedenfor nåværende stasjon er valgt i hovedsak fordi det der er plass til å legge den i dagen, selv om det også vinnes fallhøyde. Merkostnaden ved å legge kraftstasjonen i fjell er anslått til ca. 10 mill. kr. Selv med denne merkostnaden har prosjektet god lønnsomhet. Å legge stasjonen her, medfører redusert vannføring på den relativt flate strekningen mellom nåværende og ny stasjon med medfølgende negative virkninger for landskapet og fiskebestanden. Dette kan ev. avbøtes noe ved hjelp av terskler. En slik stasjonsplassering medfører at en større del av Muradalen blir berørt av tekniske inngrep enn ved dagens situasjon. NVE finner dette uheldig med tanke på vassdragets vernestatus.

For alternativene 1B, 1C og 4 er det planlagt sommerinntak under Ringeriksfossen. Dermed vil vannet gå i fossen som før, i de deler av året området er i bruk. Dette medfører imidlertid teknisk inngrep ved inntaket. Kraftproduksjonen vil bli redusert med ca. 5,7 GWh og det vil være teknisk vanskelig å etablere minstevannføringsslipp med tanke på vegetasjonen på strekningen ned til kraftverksutløpet. NVE vurderer ulempene ved en slik løsning til å være større enn fordelene.

For alternativene med inntak under Ringeriksfossen (1B, 1C og 4) og alt. 6, er det planlagt vei opp til inntaket for å lette tilgangen. NVE finner det svært uheldig med veier i dette bratte terrenget og mener at transporten må kunne løses på andre måter.

Det har vært hevdet at det også for alt. 6 må kreves vassvei i tunnel og at kraftlinjene legges i kabel. NVE finner at dette vil medføre betydelige merkostnader i forhold til gevinsten. Fylkesmannen og DN har gått ut fra at merkostnadene ved å legge kabel er 1 mill. kr, ifølge søkers beregninger er det 3,5 mill. kr.

NVE anser at den største endringen fra nåværende situasjon vil være økt slukeevne. Her er alt. 1-6 like. Dette gir mulighet til effektkjøring og det er det som etter NVEs syn kan medføre de største miljøskadene. Søker har imidlertid opplyst at kraften skal brukes i eget forsyningsområde. Planen går derfor ut på jevn drift av stasjonen, noe som kan sikres gjennom manøvreringsreglementet.

NVE vurderer det slik at alt. 5 er det alternativet som best ivaretar verneverdiene. Her plasseres kraftstasjonen i fjell innerst i dalen, straks nedenfor nåværende stasjon. Når den gamle stasjonen og tilløpsrørene fjernes og luftlinjene erstattes med jordkabel, framstår dalen betydelig mer uberørt enn i dagens situasjon. Med begrensninger i driften av stasjonen vil vannføringen i elva, utenom utbyggingsstrekningen, bli minimalt berørt.

Baroniet bestrider at Kvinnherad Energi AS innehar rettigheten til hele fallet. Uenigheten dreier seg om fallet fra nåværende kraftstasjon og ned til ev. ny. For det tilfellet at Baroniet skulle vinne fram, er det søkt om ekspropriasjon og ervervskonsesjon for dette.

2.2.1.3 Regulering og ny dam

Kvinnherad Energi AS har pålegg om å utbedre dam Svartavatnet og har derfor utarbeidet planer for dette og søkt om planendring i den sammenheng. NVEs oppfatning er at dette må gjøres uansett utfallet av søknaden for øvrig. Det var planer om å sette i gang med dette sommeren 2000. NVE har bedt om at dette foreløpig utsettes til 2001, men vil vurdere situasjonen fortløpende.

Det er søkt om å gjøre om gjeldende reguleringskonsesjon fra tidsbegrenset til tidsubegrenset. Norges Naturvernforbund, Bergen Turlag og Informasjonsnemnda for Hattebergvassdraget, mener det bør vurderes om dette kan avslås. Forøvrig går ingen av uttaleinstansene mot denne delen av søknaden. Søker oppfyller kriteriene for å få tidsubegrenset konsesjon og NVE ser ingen grunn til å avvike fra vanlig praksis.

Det er søkt om økt senking av Svartavatnet med 4 m. En slik økning var ikke vurdert i det SP-prosjektet som var til behandling i Stortinget. Det var tatt med på bakgrunn av et forslag i uttalelsen fra fylkeskommunen. Formålet skulle da være at dette kunne gi grunnlag for bedre minstevassføring om sommeren. Økt magasin vil i hovedsak være til bruk om vinteren og kan vanskelig kobles opp mot minstevannføring om sommeren. NVE vurderer det slik at det ikke er formelt grunnlag for å gi tillatelse til økt regulering av Svartavatnet.

2.2.2 NVE sin konklusjon

Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene, finner NVE at fordelene og nytten av tiltaket etter alt. 5 er større enn skadene for offentlige og allmenne interesser, jf. vassdragsloven § 106, nr. 1 og vassdragsreguleringsloven § 8. Vi anbefaler derfor at Kvinnherad Energi AS får tillatelse etter vassdragsloven §§ 104-105 og 62 til bygging og drift av nytt Muradalen kraftverk etter alt. 5 og til ekspropriasjon av nødvendig grunn til ny kraftstasjon og hjelpeanlegg, på de vilkår som følger vedlagt.

NVE kan ikke se at det er formelt grunnlag for å kunne gi tillatelse til økt senking av Svartavatnet og anbefaler derfor at søknad om dette avslås. Skulle OED likevel finne å gå inn for en slik tillatelse, anbefaler NVE at denne gis på samme vilkår som konsesjonen av 22.02.1991.

Søker oppfyller betingelsene for å få tidsubegrenset konsesjon. NVE anbefaler at reguleringskonsesjonen av 22.02.1991 endres fra tidsbegrenset til tidsubegrenset.

Videre anbefaler vi at det gis tillatelse til den omsøkte planendringen, dvs. erstatte nåværende hevert i Svartavatnet med en tappetunnel, og at vilkårene for tillatelsen av 22.02.1991 gjelder for dette arbeidet.

NVE anbefaler også at Kvinnherad Energi AS får tillatelse etter industrikonsesjonsloven til å erverve de deler av fallet som ikke allerede er ervervet og etter vassdragsloven § 148 til ekspropriasjon av de fallrettighetene som ikke allerede er ervervet.

I NVEs helhetsvurdering inngår også konsekvensene av elektriske anlegg som er nødvendig for å gjennomføre bygging av nytt Muradalen kraftverk. Etter NVEs vurdering medfører ikke de elektriske anleggene skader av et slikt omfang at det har avgjørende betydning for om det omsøkte tiltaket kan tillates eller ikke. NVE vil sluttbehandle søknaden om bygging og drift av de elektriske anleggene etter energiloven når spørsmålet om tillatelse etter vassdragslovgivningen er avgjort.