St.meld. nr. 9 (2003-2004)

Om utviding av Trollfjord I kraftverk i Trollfjordvassdraget

Til innhaldsliste

2 Utdrag av innstillinga frå Noregs vassdrags- og energidirektorat

2.1 Innleiing

Noregs vassdrags- og energidirektorat la fram innstilling i saka 06.01.2000. Innstillinga er omfattande og følgjer difor denne stortingsmeldinga som utrykt vedlegg. I punkt 2.2 under er merknadene frå NVE tekne inn. I punkt 2.3 under er vurderinga og konklusjonen frå NVE tekne inn.

2.2 Merknader frå NVE

2.2.1 Innledning

Søker:

Hadsel Energiverk AS (HE) eies av Hadsel kommune og står som eier og driver av Trollfjord Kraftverk I og II i Trollfjordvassdraget. Hadsel kommune i Nordland.

Søknaden:

Søknaden gjelder utvidelse av Trollfjord I kraftverk.

Trollfjord I kraftverk ble satt i drift i 1952, og utnytter fallet mellom Trollfjordvatnet og Trollfjorden. Gjennomsnittlig årlig produksjon i dagens kraftverk er i dag på ca 11 GWh.

Det er søkt om tillatelse etter vassdragsreguleringsloven for utvidelse av reguleringen av Trollfjordvatnet og overføring av Blåskavlelva. Dette skal gi en produksjonsøkning på maksimalt 2,7 GWh.

Det er også søkt om tillatelse til stevning til skjønn ved offentlig kunngjøring (allmannastevning).

Forholdet til annet lovverk:

Tiltakshaver har en aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jf. kulturminnelovens § 8.

Tiltaket vurderes av fylkesmannen til ikke å ha forurensningsmessige konsekvenser.

2.2.2 Fallrettigheter

Fallrettighetene tilhører Hadsel Energiverk. Trollfjordvatnet er både inntaksmagasin og reguleringsmagasin. Økt regulering i inntaksmagasin utløser ikke krav om ervervskonsesjon. Det foreligger i dag en privat avtale fra 1947 mellom grunneiere i Trollfjordområdet og HE om erverv av vann- og grunnrettigheter for utbygging av Trollfjord kraftverk. Det er i høringsuttalelsen blitt påpekt av representanter for halvparten av disse grunneierne at denne avtalen ikke gir HE rett til å utvide kraftverket. Dette er et privatrettslig forhold mellom HE og grunneierne. Vi forutsetter at dette ordnes før eventuell utbygging settes igang.

Vi påpeker imidlertid at en tillatelse etter vassdragsreguleringsloven gir adgang til å ekspropriere grunn og rettigheter som er nødvendig for å gjennomføre en eventuell utbygging.

HE har opplyst at de vil forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere om de nødvendige arealer for å gjennomføre utbyggingen.

2.2.3 Eksisterende konsesjoner i vassdraget

Kgl. res. av 28. januar 1949 gir Hadsel kommune tillatelse til å regulere Trollfjordvassdraget, og samtidig overføre vann fra et nabofelt.

2.2.4 Eksisterende inngrep

Det finnes to kraftverk i Trollfjord. Trollfjord I og II. Begges eies og drives av HE. Trollfjord I utnytter fallet mellom Trollfjordvatnet og fjorden, mens Trollfjord II utnytter fallet mellom Botnvatnet og fjorden.

Det er Trollfjord I det er søkt om utvidelse for. Hovedmagasinet Trollfjordvatnet er regulert 19,3 m ved senking. Isvatnet er overført via tunnel til Trollfjordvatnet. Vannveien ned til kraftverket er tunnel og rør i dagen. Kraftverket har en installasjon på 2,6 MW og en årlig midlere produksjon på ca. 11 GWh.

2.2.5 Omsøkt plan

Det er i søknaden beskrevet 3 forskjellige alternativ for utvidelse.

Hovedalternativet A medfører full utvidelse: ny dam og økt regulering i Trollfjordvatn ved å heve HRV 4,7 m, og overføring av Blåskavlelva til Isvatnet fra Vatn 590.

Alternativ B innebærer kun økning av reguleringen av Trollfjordvatnet ved å bygge ny dam og heve HRV med 2,7 m.

Alternativ C gjelder kun overføring av Blåskavlelva til Isvatnet.

HE har alt A som 1. prioritet, dernest alt C. Alt. B er ifølge HE svært lite aktuelt pga høy utbyggingspris og liten produksjonsøkning.

Det skal bygges en plate- eller betongdam ved utløpet av Trollfjordvatnet. Byggearbeidene skal gjennomføres uten vei. Tiltakene krever ingen nye veier eller kraftlinjer. Ved overføring av Blåskavlelva er det tenkt å plassere en massetipp ved påhugget vest for Isvatnet. Inntaket for overføringen skal legges i Vatn 590. I utløpet av dette vatnet skal det bygges en terskel for å heve vannstanden.

Byggetiden er beregnet til 1/2 år.

Etter våre foreløpige beregninger er kraftøkningen for alternativ A i bestemmende år beregnet til ca 400 nat. hk. Søker har oppgitt økningen til 500 nat. hk. Vi vil komme tilbake med detaljerte beregninger på dette i forbindelse med eventuell beregning av konsesjonskraft- og avgifter.

2.2.6 Kraftproduksjon og kostnader

Tabell 2.1 Oversikt over kraftproduksjon og utbyggingskostnader

AlternativProd. økn. (GWh)Utbygg. kostn. (mill kr)Utbygg. pris (kr/kWh)
A2,78,93,3
B0,31,55,0
C2,56,42,6

2.2.7 Forholdet til Samlet plan

Prosjektet er ikke vurdert i forhold til Samlet plan da tilleggsproduksjonen for alle alternativ er mindre enn 5 GWh.

2.2.8 Forhold til verneplaner, fylkes- og kommuneplaner m.m.

De berørte vassdragene er ikke med i Verneplan for vassdrag. Trollfjorden med omkringliggende areal er båndlagt i kommuneplanen i påvente av avklaring om framtidig bruk av disse områdene i naturvernsammenheng. Det er et internasjonalt kjent naturområde.

2.2.9 Tiltakets virkninger

Fordeler

Produksjonsøkningen vil gi noe bedre leveringssikkerhet lokalt og bedre utnyttelse av nettkapasiteten. Alt A vil hovedsaklig gi økt vinterkraft.

Skader, ulemper, negative ringvirkninger

Økt regulering av Trollfjordvatn vil demme opp noe nytt areal, og gi økt reguleringssone. Det skal bygges en dam i utløpet av Trollfjordvatnet. Overføringen fra Blåskavlelva medfører redusert vannføring i elva ned mot Higravfjorden, som er godt eksponert i landskapet. Inntaksmagasinet Vatn 590 er tenkt regulert 3 m ved senking. Masser fra overføringstunnelen er tenkt lagt ved Isvatnet i området der den lokale turistforeningen har hytte. Overføringen medfører økt vanngjennomstrømming i Isvatnet.

2.2.10 Høring og distriktsbehandling

Søknaden har vært kunngjort og sendt på høring på vanlig måte. I forbindelse med sluttbehandlingen var det høsten 99 befaring i prosjektområdet med representanter fra Hadsel kommune, HE og NVE.

Høringsuttalelsene har vært forelagt søker for kommentarer.

2.2.11 Oppsummering av høringsuttalelser, andres vurdering

Innkomne uttalelser er referert foran. Vi vil her bare referere hovedpunktene i uttalelsene.

Hadsel kommune:

Utbyggingen vil forringe naturkvalitetene i området. Redusert vannføring i elva mot Higravfjorden er negativt. Ulempene er mindre enn fordelene ved å utvide eksisterende kraftverk. Anbefaler full utvidelse i samsvar med alt.A.

Nordland fylkeskommune:

Fylkeskommunen viser til at alt. A og C berører et viktig breområde, og påpeker det negative ved redusert vannføring i Blåskavlelva. Noen friluftsinteresser i tilknytning til hytta ved Isvatnet vil bli berørt. Utbygging er marginal med høy kostnad, men har relativt små konsekvenser. Fylkeskommunen tilrår en utbygging i samsvar med alt. A.

Fylkesmannen i Nordland:

FM har innvendinger til alt. A og B. De mener imidlertid at utvidelsen representerer små reelle konflikter i kraft av sin størrelse. Det er ingen konsekvenser for fisk. De påpeker at Blåskavlen utgjør en uvanlig naturtype og er et intakt brevassdrag, og at det er friluftslivinteresser ved Isvatnet. Det er også et godt område for tindebestigning. De understreket at utbyggingsplanene ligger i et inngrepsfritt naturområde. De avslutter med å konkludere at de har ingen merknader til alt. B.

Naturvernforbundet i Nordland:

Naturvernforbundet sendte først sin uttalelse til fylkestinget. De uttaler at det er av stor betydning å ha et uberørt fjord- og tindelandskap med bre og brevassdrag. Naturvernforbundet slutter seg til fylkesmannens vurdering, og mener at det er en marginal utbygging med lav nyttefaktor. De ber om at fylkestinget avviser søknaden.

Direktoratet for naturforvaltning (DN):

DN påpeker Blåskavlens betydning som eneste bre/brevassdrag i Lofoten. De mener en overføring vil redusere dette naturelementets verdi, og påvirke områdets status som «inngrepsfri sone 2». DN går imot at det gis tillatelse til alt. A og C

FRIFO Nordland:

FRIFO går imot en utvidelse, og peker på at Blåskavlen er et særegent naturområde. Området blir brukt til friluftsliv. For øvrig viser de til at prosjektet har liten økonomisk nytteverdi og gir marginal produksjon.

Aksjonsgruppa for vern av Trollfjordområdet:

Aksjonsgruppa mener at ytterligere utbygging av Trollfjorden er økonomisk så tvilsomt og inngrepsmessig så ødeleggende for området, at søknaden om konsesjon må avslås.

Odd Bøyding:

Bøyding er grunneier i Trollfjorden. Han bestrider HEs rett til å utvide på bakgrunn av kontrakt med grunneiere fra 1947. Han understreker at Trollfjorden er en unik turistattraksjon, og at DN har prøvd å bruke forkjøpsretten for å verne halve Trollfjordvatnet pga dens status som inngrepsfritt naturområde. Bøyding påpeker at Lofast vil berøre store uberørte områder, og at det derfor er viktig å bevare Trollfjorden og området rundt. Kommunen er dessuten restriktiv til hyttebygging. Utvidelsen gir marginal nytte. Bøyding er derfor imot at prosjektet gis tillatelse.»

2.3 Vurdering og konklusjon frå NVE

Hadsel Energi ønsker å prioritere alt. A framfor alt. C. Alt. B anses som svært lite uaktuelt i dag pga. høy kostnad og liten produksjonsøkning. Kommunen og fylkeskommunen er positive til søknaden om full utvidelse etter alt A, mens de andre som har uttalt seg er gjennomgående negative til alt A og C. Det er først og fremst inngrepet i Blåskavlen og Blåskavlelva disse høringsuttalelsene fokuserer på.

Blåskavlen er et av få kystnære breområder i regionen, og betraktes som et viktig naturdokument. Det blir også understreket at Trollfjorden er en internasjonalt kjent turistattraksjon ved at Hurtigruta kjører innom fjorden. De fysiske endringene som følge av overføringen er først og fremst knyttet til sterkt redusert vannføring i Blåskavlelva ned mot fjorden, og manøvreringen av Vatn 590. Elva fra Blåskavlen renner ned mot Higravfjorden, og den er godt eksponert mot riksveien/Lofast og bebyggelsen på den andre sida av fjorden.

Inntaket skal være i Vatn 590 som ligger nedenfor breen. Det skal etableres et inntaksmagasin ved hjelp av en terskel i utløpet. Videre er tunnelmassen fra overføringstunnelen tenkt lagt ved påhugget i skråningen vest for Isvatnet. Massetippen vil være godt synlig i landskapet rundt vatnet, også fra turisthytta som ligger like ved. Området er imidlertid ikke mye brukt i friluftssammenheng pga den bratte topografien og generelt vanskelig tilgjengelig område.

Det er ingen særlige fiskeinteresser som blir berørt i noen av vassdragene. Redusert vannføring i Blåskavlelva vil imidlertid være negativt landkapsestetisk sett, selv om restfeltet etter hvert vil bidra til økende vannføring. Utbygger har beregnet en restvannføring på ca 50 % ved utløpet i fjorden.

Trollfjordvatnet har i dag en regulering på over 19 m i form av senking. HE opplyser at vatnet stort sett er nedtappet hver vår. De økte konsekvensene av reguleringsøkning på 4, 7 m vil derfor være marginale i forhold til dagens situasjon. Et nytt damanlegg ved utløpet blir et nytt teknisk inngrep og vil være negativt for landskapet rundt vatnet. Det vil imidlertid ikke være synlig fra Trollfjorden. HE opplyser at det sjelden går vann over utløpet og ned i elva som renner ned i Trollfjorden. Elveleiet er stort sett tørrlagt i turistsesongen. Økt regulering vil derfor ikke endre nevneverdig på denne situasjonen.

I denne saken synes det ikke å være de fysiske inngrepene som følger av tiltaket, som forårsaker de største konfliktene i saken. Isolert sett er det relativt små inngrep i forhold til de tekniske inngrepene som allerede er etablert ved Trollfjordvatnet og Isvatnet. Det er heller vissheten om at et område som Blåskavlen i det hele tatt blir berørt, som gir det høye konfliktnivået. Overføring av avløpet fra Blåskavlen er et teknisk inngrep i et intakt brevassdrag. Denne typen kystbre karakteriseres som en unik naturtype i regional målestokk. Området er også karakterisert som inngrepsfri sone 2 i DN-rapport «Inngrepsfrie naturområder i Norge». Vissheten om at Blåskavlen, som et enestående naturdokument og uberørt naturområde, ikke har sine naturlige prosesser intakt oppleves som svært negativt. Dette medfører at alt A og C oppleves som svært konfliktfylte. Ut i fra denne betraktningen vil avbøtende tiltak som f. eks minstevannføring og landskapstilpasning av tippen ikke redusere de negative konsekvensene i særlig grad. Prosjektet er også så marginalt at slipp av minstevannføring vil redusere lønnsomheten av utbyggingen svært mye.

Skadeomfanget på natur og miljø synes å være begrenset med unntak av redusert vannføring i Blåkavlelva og regulering av Vatn 590. Elva vil bli tørrlagt i lange perioder, og vannstanden i Vatn 590 vil variere mer enn i dag og vannet kan være nedtappet i lengre perioder. Blåskavlen er imidlertid svært vanskelig tilgjengelig område. Magasinet vil ikke være synlig fra der folk ferdes. Det samme gjelder dammen ved utløpet av Trollfjordvatnet.

Teknisk/økonomisk vurdering

NVE har kontrollert produksjon - og kostnadsberegningene som er gjengitt i søknaden, og vi har ingen spesielle kommentarer til disse. Alt A synes å være noe kostbart (3,3 kr/kWh) i forhold til gjennomsnittskostnaden for gjenværende utbyggbar vannkraft. Vi mener likevel at utbyggingskostnaden ligger innenfor et økonomisk område som kan aksepteres. I forhold til alt A, er alt C med bare overføring bedre økonomisk sett, men gir noe mindre produksjon. Alt B som ikke inkluderer overføring, men bare økt regulering av Trollfjordvatnet, har en svært høy utbyggingspris (5 kr/kWh) og gir liten produksjonsøkning.

Alt A gir i hovedsak mer vinterkraft (2,8 GWh), men noe mindre sommerkraft enn i dag (-0,1 GWh), mens alt C gir 0,6 GWh mer vinterkraft og 1,9 GWh mer sommerkraft.

Den omsøkte utbyggingen gir økt produksjon og bedre utnyttelse av kapasiteten. Utvidelsen av Trollfjord kraftverk medfører imidlertid ingen stor produksjonsgevinst i nasjonal målestokk. Vi vil også påpeke at prosjektet har forholdsvis høye utbyggingskostnader i forhold til produksjonsgevinsten.

En økt regulering og overføring av Blåskavlelva vil gi ytterligere skader på natur og miljø. I forhold til de forholdsvis store tekniske inngrepene som allerede er etablert i Trollfjordvassdraget, anser vi likevel en utvidelse etter alt A for å gi små negative konsekvenser i forhold til fordelene ved prosjektet.

Konklusjon

NVE har vurdert de innkomne uttalelsene, og finner etter en samlet vurdering at fordelene med utbyggingen er større enn skadevirkningene og ulempene for allmenne og private interesser, jf vassdragsreguleringsloven § 8.

NVE anbefaler at Hadsel Energi får konsesjon til ytterligere regulering av Trollfjordvatn og overføring av Blåskavlelva som omsøkt.

NVE anbefaler at Hadsel Eneregi AS gis tillatelse til allmannastevning.

NVE vil anbefale at konsesjon gis på de vilkår som fremgår av vedlagte utkast.»