Meld. St. 11 (2022–2023)

Noregs fiskeriavtalar for 2023 og fisket etter avtalane i 2021 og 2022

Til innhaldsliste

5 Fisket etter avtalane i 2021 og 2022

Dette kapittelet gjer greie for hovudtrekka i fisket etter avtalane Noreg hadde med andre land i 2021 og 2022. Hovudvekta er lagd på norsk utnytting av avtalane, og i kva grad partane som får tildelt kvotar i havområda under norsk jurisdiksjon, faktisk nyttar desse kvotane samt verdien av fisket etter avtalane.

Det går godt i den norske fiskerinæringa, og norske fiskarar nyttar generelt kvotane godt. For dei kommersielt viktigaste bestandane blir kvotane nytta så godt som fullt ut, jf. tabell 5.1. For mange fiskeartar er det innført kvotefleksibilitet over år, dette gjeld mellom anna torsk, hyse, sei, norsk vårgytande sild, kolmule, sild sør for 62° N og makrell. Samanlikningar mellom kvotar og fangst i dei enkelte åra vil difor vere misvisande. Fiskeslaga dette gjeld, er markert i fotnotane i tabellane i dette kapittelet. Innføring av kvotefleksibilitet over år har gjort at kvotane i dei fleste tilfella blir fullt utnytta av alle partar. Variasjon i kvoteutnytting kan til dømes reflektere korleis fiskeflåten tilpassar seg til prisvariasjon over år, prioritering av annan aktivitet eller dårlege fangstforhold.

Tabell 5.1 Norsk utnytting av nokre av dei kommersielt viktige kvotane i 2021 og 2022.

Utnyttingsgrad1

2021

2022

Barentshavet, Noreg – Russland

Torsk

89 %

106 %

Hyse

86 %

98 %

Nordsjøen og Skagerrak, Noreg – EU

Sild

91 %

106 %

Sei

68 %

92 %

Fleirpartsavtalar

Norsk vårgytande sild

101 %

102 %

Makrell

89 %

103 %

Kolmule

95 %

97 %

1 Oversikta tek ikkje omsyn til overføringar over år (kvotefleksibilitet).

For dei bestandane vi deler med Russland, nyttar Noreg kvotane stort sett godt. Som følgje av koronaviruspandemien og utfordringar med å nytte torskekvoten innanfor avtalen om 10 prosent kvotefleksibilitet, bestemte partane som eit eingongstilfelle å opne opp for inntil 15 prosent kvotefleksibilitet når det gjeld overføring av torskekvote frå 2021 til 2022. Russland fiskar store delar av kvotane sine i norsk økonomisk sone og i fiskevernsona ved Svalbard.

Noreg nyttar kvotane på fellesbestandane i Nordsjøen godt med unntak av hyse og raudspette. Torskebestanden er på eit lågt nivå, men etter ein sterk nedgang der kvoten om lag vart halvert frå 2019 til 2020, auka kvoten sterkt i 2023. Når det gjeld seibestanden i Nordsjøen, minkar denne. Kvoten for 2022 var 25 prosent lågare enn kvoten for 2021, og kvoteutnyttinga auka frå 68 prosent i 2021 til 92 prosent i 2022.

Ifølgje offisiell fangststatistikk har EU dei seinare åra hatt relativt god utnytting av dei fleste fellesbestandane i Nordsjøen, det same gjeld kvotane dei har i norsk sone nord for 62° N.

Med unntak av hyse og kviting har Sverige nytta kvotane sine som dei får ut frå nabolandsavtalen i norsk økonomisk sone godt.

I 2021 vart Storbritannia ein eigen part i forhandlingane om forvaltinga av fiskebestandar i Nordsjøen og britisk sone elles. Dette medførte at EU-andelen i fellesbestandar vart redusert, og at tradisjonelle byteartar vart på britiske hender. Noregs andel i fellesbestandane i Nordsjøen heldt seg uendra. Dermed er det store reduksjonar i EU-kvotane i 2021 samanlikna med 2020. Det norske fisket i Skagerrak har dei siste åra i hovudsak vore konsentrert om reker, medan EU har fiska mest av artane torsk, raudspette, sild og reker i Skagerrak. I EU-farvatna vart dei norske kvotane av dei fleste viktige bestandane godt nytta.

Noreg og Storbritannia vart ikkje samde om byte- eller tilgangsavtale for 2021, slik at norske fartøy ikkje fekk moglegheit til å fiske i britisk sone, og vice versa. Avtalen med Storbritannia for 2022 gjer det mogleg for kvar part å fiske inntil 30 000 tonn botnfisk i kvarandre sine soner i Nordsjøen. Vidare fekk norske fartøy tilgang til å fiske 17 000 tonn Nordsjøsild i britiske farvatn, og britane kunne fiske 17 000 tonn NVG-sild i NØS. Partane bytte kvotar slik at Storbritannia fekk torskekvote i NØS i nord og nokre artar i Nordsjøen, medan Noreg fekk kvotar i britisk sone vest for 4 gradar V, i hovudsak lange og brosme.

Hovudfiskeriet til Noreg i Færøysona er brosme og lange/blålange. Etter to år der norske fartøy nytta kvotane av lange/blålange godt, er mindre enn halvparten av kvoten utnytta i 2022. Færøyane har fiska mesteparten av kvotane sine på torsk og sei i NØS, men har dei to siste åra hatt noko uutnytta hysekvote. Når det gjeld pelagiske fiskeri, har dei god tilgang i andre soner.

Noreg har hatt godt utbyte av kvotane i sona til Grønland i 2021 og 2022. Det same har Grønland i NØS nord for 62° N. Dei siste åra har det norske fisket ved Grønland vore regulert gjennom fleire rulleringsordningar. Grønland har fiska med to fartøy dei to siste åra.

Norske fartøy har nytta kvotane på botnfisk ved Island godt dei seinaste åra. Dei siste åra har dette fisket vore regulert gjennom ei rulleringsordning basert på loddtrekking blant fartøy som har meldt seg på til dette fisket. Island har tradisjonelt nytta torskekvoten, som dei er tildelt i NØS nord for 62° N, godt, samstundes som dei i stor grad utnyttar det kvantumet som kan fiskast som bifangst.

Alle kyststatane har nytta kvotane sine av dei pelagiske artane norsk vårgytande sild, kolmule og makrell godt. Sett bort frå sesongen 2021–2022 har Noreg dei siste åra nytta heile loddekvoten sin ved Island, Grønland og Jan Mayen. Dette har mellom anna samanheng med at Noreg har hatt høve til å fiske heile den norske kvota i islandsk sone. Sesongen 2021–2022 hadde Noreg ein svært høg kvote. Mykje dårleg vêr og strenge restriksjonar i islandsk sone gjorde at Noreg ikkje tok heile kvoten denne sesongen. Sesongen 2022–2023 vart fisket godt og Noreg nytta heile kvoten. Etter at det norske fisket var over blei TAC auka til 459 800 tonn.

I 2022 vart det for første gong sidan 2018 gjennomført eit loddefiske i Barentshavet. Fisket var lite, på bakgrunn av bestandsvurderingane som ligg til grunn for reguleringa.

Tabell 5.2 gjev eit oversyn over verdien av dei viktigaste fiskeria i Noreg. Her ser vi på kvart av fiskeria, ikkje berre på verdien av kvar kvoteavtale. Noreg får til dømes kolmule i kyststatsavtalen om kolmule, men òg i den bilaterale avtalen med EU. Vi ser at torsken i Barentshavet utgjer om lag halvparten av verdien av fiskeria i tabell 5.2, medan makrellen står for cirka 18 prosent av verdien. Dette vil variere som følgje av endringar i kor store både kvotane og prisane er.

Tabell 5.2 Verdi for nokre av dei kommersielt viktige kvotane i 2021 og 2022.

Kvoteverdi i millionar kroner (2022-verdi)1

2021

2022

Barentshavet, Noreg – Russland

Torsk

8 643

9 315

Hyse

1 900

1 720

Nordsjøen og Skagerrak, Noreg – EU

Sild

697

810

Sei

346

340

Fleirpartsavtalar

Norsk vårgytande sild

3 364

3 204

Makrell

3 331

3 646

Kolmule

660

534

1 Rekna med norske prisar for førstehandsomsetning (2022-verdi).

5.1 Verdien av fisket

Det er fleire faktorar som påverkar verdien av det norske fisket, som kvotar, prisen på råstoff, valutasvingingar og handelspolitikk. Generelle utviklingstrekk i samfunnet har òg mykje å seie for fiskeria, som den teknologiske utviklinga, den generelle økonomiske utviklinga og demografiske trendar. I 2022 eksporterte Noreg villfanga fisk og fiskeprodukt for 40,1 milliardar kroner, som vart ny rekord for andre året på rad.

Dette delkapittelet gjer greie for hovudtrekka i utviklinga av verdien på kvotane for dei viktigaste fiskeslaga over tid og med vekt på perioden 2020–2022. Hovudtrekka i utviklinga av lønnsemda i den norske fiskeflåten generelt, og for fartøygruppene i lønnsemdsgranskinga spesielt, blir også presenterte.

Innan botnfiskeria er det fiskeartane torsk, hyse, sei og reke som er dei kommersielt viktigaste, medan det innan pelagiske fiskeri er artane sild, makrell, kolmule og lodde som er kommersielt viktigast.

5.1.1 Verdien av kvotane for norske fiskarar

For å finne verdien av kvotane som norske fiskarar kan fiske på etter avtalane, har vi først funne oppnådd gjennomsnittspris til fiskar per kilo fisk rundvekt1 som er omsett. Denne bruker vi så som verdi per kilo kvote som er oppgjeven i dei enkelte reguleringsforskriftene. Det vi ser på her, er førstehandsverdi på fiskeslaga og ikkje den verdien fisken kan generere i form av vidaresal og ringverknader.

5.1.1.1 Torsk og hyse

Figur 5.1 Utvikling i kvote og kvoteverdi for torsk i Barentshavet.

Figur 5.1 Utvikling i kvote og kvoteverdi for torsk i Barentshavet.

Trenden for både torsk og hyse er at kvoteverdien har auka over heile perioden frå 2010 til 2022. Frå 2020 til 2022 auka kvoteverdien for torsk, medan kvoteverdien for hyse vart redusert. Kvotane for begge fiskeslaga auka frå 2020 til 2021, men vart redusert frå 2021 til 2022. Nivået for kvotane i 2022 var lågare for begge fiskeslaga enn i 2020. I perioden 2020–2022 har prisane på begge fiskeslaga auka og relativt mest for hyse. I 2022-prisar oppnådde begge fiskeslaga den høgaste prisen i 2022 i heile perioden 2010–2022. Frå 2021 til 2022 auka kvoteverdien for torsk (8 prosent), medan kvoteverdien for hyse vart redusert med 9 prosent.

Figur 5.2 Utvikling i kvote og kvoteverdi for hyse i Barentshavet.

Figur 5.2 Utvikling i kvote og kvoteverdi for hyse i Barentshavet.

Figur 5.3 Utvikling i kvote og kvoteverdi for makrell.

Figur 5.3 Utvikling i kvote og kvoteverdi for makrell.

5.1.1.2 Sild, makrell og kolmule

Både kvoten og kvoteverdien for makrell og sild i sør er høgare i 2022 enn i 2010. For kolmule var både kvoten og kvoteverdien på same nivå i 2022 som i 2010. For NVG-sild, var kvoten i 2022 omlag halvparten av nivået i 2010, medan kvoteverdien var omlag 9 prosent lavare, målt i 2022-verdi.

For sild i Nordsjøen og Skagerrak har prisen vore varierande over heile perioden, og etter nokre år med stigning vart prisen igjen redusert både for 2021 og 2022. Grunna auka kvote vart kvoteverdien likevel høgare i 2022 enn i 2021.

Figur 5.4 Utvikling i kvote og kvoteverdi for sild i Nordsjøen og Skagerrak.

Figur 5.4 Utvikling i kvote og kvoteverdi for sild i Nordsjøen og Skagerrak.

Målt i 2022-verdi var 2016 året med høgast gjennomsnittspris for NVG-sild, med 8,97 kroner. Lågast gjennomsnittspris var det i 2010 med 3,88 kroner. I 2022 var førebels gjennomsnittspris 7,04 kroner, ein auke på om lag 4 prosent frå 2021. Kvoteverdien steig frå 2018 til 2021. Auken frå 2020 til 2021 kom som ein kombinasjon av auka kvote og høgare pris. Frå 2021 til 2022 er kvoten redusert med 8 prosent, noko som resulterte i ein nedgang i kvoteverdi med 5 prosent.

Figur 5.5 Utvikling i kvote og kvoteverdi for norsk vårgytande sild.

Figur 5.5 Utvikling i kvote og kvoteverdi for norsk vårgytande sild.

Prisen for makrell har variert mykje i perioden 2010–2022. I 2022 var prisen lågare enn i 2020, men høgare enn i 2021. Prisen i 2022 var på 12,81 kroner, som er 17 prosent høgare enn i 2021. Trass i redusert kvote gjekk kvoteverdien difor likevel opp.

Etter fleire år med stigande pris vart prisen på kolmule redusert frå 2020 til 2021. I 2022 var prisen på same nivå som i 2021. Redusert kvote frå 2021 til 2022 medførte redusert kvoteverdi med 19 prosent.

Figur 5.6 Utvikling i kvote og kvoteverdi for kolmule.

Figur 5.6 Utvikling i kvote og kvoteverdi for kolmule.

5.1.2 Lønnsemda i den norske fiskeflåten

Fiskeridirektoratet samlar kvart år inn opplysningar om lønnsemd og arbeidsinnsats frå den norske fiskeflåten. Alle registrerte fiskefartøy som har hatt ei fangstinntekt over ei minimumsgrense, som varierer etter storleiken på fartøya, inngår i lønnsemdsgranskinga. Desse fartøya står for rundt 90 prosent av den totale fangstinntekta i dei norske fiskeria.2 I Noreg har vi hatt lønnsemdsgranskingar sidan 1950, men den første tida berre for utvalde fartøygrupper og ikkje årleg. Sidan 1966 er lønnsemdsgranskingane gjennomførte årleg og etter kvart for heile fiskeflåten. I lønnsemdsgranskinga er det to ulike nøkkeltal som seier noko om lønnsemda – driftsmargin og totalkapitalrentabilitet. Nøkkeltalet driftsmargin viser kor mange kroner ein har tent per 100 kroner omsett, medan nøkkeltalet totalkapitalrentabilitet gjev uttrykk for avkastninga til den totale kapitalen. Desse to nøkkeltala viser same trend, men sidan totalkapitalen har auka over tid, har også betre lønnsemd ført til mindre utslag på totalkapitalrentabiliteten enn på driftsmarginen. I figurane under har vi valt å vise lønnsemda i form av nøkkeltalet driftsmargin.

Dei underliggjande årsakene til den positive lønnsemdsutviklinga i perioden sett under eitt er fleire. Fleire av dei viktigaste fiskebestandane våre har vore i langt betre tilstand på 2000-talet enn dei var i 1990-åra. Samstundes er talet på merkeregistrerte fiskefartøy redusert, noko som bidreg til reduserte kostnader og auka produktivitet.

Auka kvotar av viktige kommersielle artar som torsk, hyse og sei innanfor botnfiskeria og sild, makrell og kolmule innanfor pelagiske fiskeri har vore vesentleg for at den norske fiskeflåten i dag har god lønnsemd. Samstundes er det ikkje kvotane aleine som gjev god lønnsemd. Noreg er ein betydeleg eksportør av fisk – over 90 prosent av det vi haustar, blir eksportert. Situasjonen i marknadene og prisendringar på kommersielt viktige fiskeslag har også stor verknad for korleis lønnsemda i den norske fiskeflåten endrar seg.

Figur 5.7 viser utviklinga i driftsmargin for den norske fiskeflåten frå 1980 til 2021.

Driftsmarginane i 2019 og 2020 var saman med 2011 og 2016 dei høgaste som er målte. Driftsmarginen for 2021 vart redusert samanlikna med 2020, men er framleis på eit høgt nivå. Førebelse tal for 2022 viser at fangstverdien for norske fartøy var høgare samanlikna med 2021.

Figur 5.7 Utvikling i driftsmargin1 for den norske fiskeflåten saman med trendline.

Figur 5.7 Utvikling i driftsmargin1 for den norske fiskeflåten saman med trendline.

1 Driftsmargin = (driftsresultat/driftsinntekter) * 100. Driftsmarginen gjev uttrykk for storleiken på inntening for kvar 100 kr seld.

Innan pelagisk sektor har fangstverdien vore rekordhøg i 2020, 2021 og 2022, og fangstverdien innan torskesektoren var også 24 prosent høgare i 2022 enn i 2021. Korleis dette vil slå ut på lønnsemda, er vanskeleg å seie, då det totale kostnadsbiletet for 2022 ikkje er klart på noverande tidspunkt. Høge drivstoffprisar i 2022 er eit moment som kan trekkje lønnsemda for flåten nedover.

Medan figur 5.7 viser utvikling i lønnsemd samla sett tilbake til 1980, viser figur 5.8 utviklinga i lønnsemd innan botnfiskeri og pelagiske fiskeri for perioden frå 2010 til 2021.

Figur 5.8 Utvikling i driftsmargin innan botnfiskeri og pelagiske fiskeri.

Figur 5.8 Utvikling i driftsmargin innan botnfiskeri og pelagiske fiskeri.

Figur 5.9 Utvikling i driftsmargin for havfiskegrupper.

Figur 5.9 Utvikling i driftsmargin for havfiskegrupper.

Innan botnfiskeria er torsk, hyse, sei og reke viktige kommersielle artar, medan innan dei pelagiske fiskeria er artane sild, makrell, kolmule og lodde som er kommersielt viktigast. Driftsmarginen innan dei pelagiske fiskeria har over tid vore høgare enn driftsmarginen innan botnfiskeria. Også i 2021 var driftsmarginen innan dei pelagiske fiskeria høgare enn for botnfiskeria, men avstanden minka noko etter ein auke frå 2019 til 2020.

Boks 5.1 Utviklinga i dei norske fiskeria sidan etterkrigstida

Det årlege fangstkvantumet har variert naturleg med biologiske variasjonar og tilhøyrande kvotar. Enkelte periodar er sterkt påverka av kollaps i bestanden av norsk vårgytande sild og den sterke nedgangen i torskebestanden i 1980- og 1990-åra. Etter ein liten auke etter krigen har talet på fiskarar og fiskefartøy blitt redusert som følgje av auka effektivitet på grunn av teknologisk utvikling og ein styrt struktureringspolitikk. Dette har gjeve ein betydeleg produktivitetsvekst i fiskeria og syner at fangst per fiskar har auka frå under 10 tonn per fiskar i 1945 til over 220 tonn i 2022. Den største auken i fangst per fiskar har skjedd dei siste 30 åra, frå om lag 60 tonn i 1990 til vel 220 tonn per fiskar i 2022. Det utgjer ein produktivitetsvekst på meir enn 280 prosent i perioden, eller ein jamn årleg auke på 4,5 prosent.

Figur 5.10 Utvikling i fangstkvantum, fiskarar og fangst per fiskar.

Figur 5.10 Utvikling i fangstkvantum, fiskarar og fangst per fiskar.

Det er store variasjonar i lønnsemd mellom fartøy innan ei flåtegruppe og mellom flåtegrupper. Figur 5.9 og 5.10 viser utviklinga i driftsmargin for høvesvis utvalde kystfiskegrupper og havfiskegrupper for åra 2010 til 2021. Det har tradisjonelt vore ringnotsnurparar og torsketrålarar som har oppnådd høgast driftsmargin. Dei siste åra har også dei pelagiske trålarane hatt høg driftsmargin, og i 2019 og 2020 var det denne fartøygruppa som oppnådde den høgaste driftsmarginen. I 2021 var det igjen ringnotsnurparane som oppnådde den høgaste driftsmarginen med 27,4 prosent. Kystfiskefartøya og den konvensjonelle havfiskeflåten ligg noko lågare i driftsmargin.

Figur 5.11 Utvikling i driftsmargin for kystfiskegrupper.

Figur 5.11 Utvikling i driftsmargin for kystfiskegrupper.

5.2 Tosidige avtalar

5.2.1 Noreg – Russland

Noreg har i all hovudsak ei høg utnytting av kvotane på dei fiskebestandane vi forvaltar saman med Russland. Noreg har god tilgang på desse bestandane i eiga sone, og vi nyttar difor lite av sonetilgangen vi har i den økonomiske sona til Russland. Justert for kvotefleksibilitet ligg utnyttingsgraden på 100 prosent for torsk, men for hyse var utnyttingsgraden på 87 prosent i 2021 og 95 prosent i 2022. Dette kjem i all hovudsak av høg torskekvote og at den kystnære flåten har utfordringar med tilgangen til hysebestanden. Fiskeridirektoratet har justert reguleringa i løpet av åra ved å innføre høg overregulering og fritt fiske for å leggje til rette for at norsk hysekvote kan nyttast fullt ut. Noreg utnytta kvotane på snabeluer og blåkveite godt i begge åra.

Tabell 5.3 Norske kvotar og fangstar på fellesbestandane i Barentshavet.

Art

Kvotar1 (tonn)

Fangstar2 (tonn)

2021

2022

2021

2022

Torsk3

430 674

336 467

384 323

356 011

Hyse3

117 261

90 701

100 959

88 958

Blåkveite

13 755

12 975

14 008

13 798

Uer (Sebastes Mentella)

45 634

46 391

43 631

40 706

Lodde4

-

41 950

-

42 350

1 Etter tilbakeføring av uutnytta kvote avsett til tredjeland.

2 Landings- og sluttsetelregisteret i Fiskeridirektoratet per 30. januar 2023, inklusive forskingsfangst og ungdoms- og rekreasjonsfisket.

3 Oversikta tek ikkje omsyn til overføringar over år (kvotefleksibilitet).

4 Det vart ikkje opna opp for kommersielt fiske etter lodde i 2021, berre tildelt forskingskvantum.

Tabell 5.4 Russiske kvotar og fangstar på fellesbestandene i Barentshavet.

Kvotar1 (tonn)

Fangstar2 (tonn)

2021

2022

2021

2022

Torsk3

385 635

309 605

381 088

356 013

Hyse3

104 348

79 130

100 711

87 131

Blåkveite

12 225

11 085

-

8 875

Uer (Sebastes mentella) 4

13 908

14 098

-

12 098

Lodde5

-

28 050

-

27 595

1 Etter overføring til Noreg, men før eventuell tilbakeføring av uutnytta tredjelandskvote.

2 Fangsttala for 2021 og 2022 er rapporterte frå russiske styresmakter til norske styresmakter. Fangst av blåkveite og uer var ikkje med i rapporten for 2021.

3 Oversikta tek ikkje omsyn til overføringar over år (kvotefleksibilitet).

4 Av totalkvoten kunne 1 000 tonn berre takast som bifangst.

5 Det vart ikkje opna opp for kommersielt fiske etter lodde i 2021, berre tildelt forskingskvantum.

Tabell 5.5 Norske kvotar og fangstar i russisk økonomisk sone.

Art

Kvotar (tonn)

Fangstar1 (tonn)

2021

2022

2021

2022

Torsk

200 000

200 000

8 448

1 961

Hyse

47 000

47 000

3 372

2 672

Blåkveite

13 005

12 225

23

1

Uer (Sebastes Mentella)

45 634

46 391

-

-

Lodde

-

41 700

-

-

Reker

4 650

4 650

378

-

Grønlandssel2

7 000

7 000

5 061

-

Steinbit

2 500

2 500

800

169

Flyndre

200

200

-

-

Bifangstkvote

500

500

35

11

1 Fiskeridirektoratets register for elektronisk fangst- og aktivitetsdata per 2. februar 2023.

2 Talet på dyr, ikkje tonn.

Tabell 5.6 Russiske kvotar og fangstar i norske havområde.

Område/art

Kvotar (tonn)

Fangstar1 (tonn)

2021

2022

2021

2022

NØS Nord for 62° N

Torsk

200 000

200 000

96 014

73 846

Hyse

47 000

47 000

7 662

11 724

Blåkveite

11 475

10 335

1 195

1 271

Lodde

-

27 800

-

22 835

Sei2

12 100

12 705

12 276

11 506

Steinbit

5 000

5 000

5 194

4 103

Uer3

2 200

2 200

1 183

2 068

Snabeluer3

13 908

14 098

6 365

7 016

Kolmule

16 173

13 102

271

1 384

Norsk vårgytande sild

83 462

77 819

74 476

65 599

Andre artar

2 500

2 500

722

1 512

Fiskerisona ved Jan Mayen

Norsk vårgytande sild

83 462

77 819

-

-

Kolmule

16 173

13 102

-

-

1 Kvotekontrollen i Fiskeridirektoratet per 31. januar 2023.

2 Sei kunne berre takast som bifangst i 2021 og 2022.

3 Russiske fartøy kunne fiske snabeluerkvoten i eit direktefiske i NØS nord for 62° N; resterande uer kunne berre takast som bifangst.

Russland utnyttar også kvotane sine godt. Dei fiskar betydelege delar av kvotane sine av torsk, sei, steinbit og uer i norsk økonomisk sone. Når det gjeld det russiske fisket av norsk vårgytande sild, fiska dei derimot ein svært liten del i norske farvatn. Årsaka til dette var dårleg tilgang på sild i norske farvatn og at silda oppheldt seg store delar av hausten i internasjonalt farvatn.

5.2.2 Noreg – EU – Storbritannia

I 2021 vart Storbritannia ein egen part i forhandlingane om forvaltinga av fiskebestandar i Nordsjøen og britisk sone elles. Dette medførte at EU-andelen i fellesbestandane vart redusert, og at tradisjonelle byteartar vart på britiske hender. Noregs andel i fellesbestandane i Nordsjøen heldt seg uendra. Dermed er det store reduksjonar i EU-kvotane i 2021 samanlikna med i 2020. Noreg og Storbritannia vart ikkje samde om byte- eller tilgangsavtale for 2021, slik at norske fartøy ikkje fekk moglegheit til å fiske i britisk sone, og vice versa. Partane vart likevel samde om ein avtale for 2022. Tabell 5.8 viser EUs fangstar av fellesartane i Nordsjøen i 2021 og 2022, medan tabell 5.9 viser Storbritannias fangstar av fellesartane.

Tabell 5.7 Norske kvotar og fangstar på fellesbestandane i Nordsjøen.

Art

Kvotar1 (tonn)

Fangstar2 (tonn)

2021

2022

2021

2022

Torsk

1 870

1 870

1 663

2 245

Hyse

9 134

9 626

2 217

2 519

Sei4,5

30 216

22 619

20 460

20 743

Kviting

2 131

2 164

1 100

910

Raudspette

10 039

8 798

26

18

Nordsjøsild3, 5

103 907

126 158

95 059

133 670

1 Etter overføringar til/frå EU og tredjeland.

2 Landings- og sluttsetelregisteret i Fiskeridirektoratet per 6. januar 2023.

3 Tabellen syner nordsjøsildkvoten inkludert den delen av skagerrakkvoten som kan takast ut i Nordsjøen, før kvotefleksibilitet.

4 Seikvote i Skagerrak og Nordsjøen.

5 Oversikta tek ikkje omsyn til kvotefleksibilitet.

Tabell 5.8 EUs kvotar og fangstar på fellesbestandane i Nordsjøen.

Art

Kvotar1 (tonn)

Fangstar2 (tonn)

2021

2022

2021

20225

Torsk

5 170

5 060

4 242

3 077

Hyse

6 080

6 159

2 811

3 098

Sei4

22 048

16 564

17 622

14 709

Kviting

6 669

7 842

1 893

1 382

Raudspette

95 417

83 623

23 373

14 203

Nordsjøsild3,4

187 301

222 281

177 138

172 556

1 Etter overføringar mellom Noreg og EU og før overføring til tredjeland.

2 Fangsttala vart utleverte under forhandlingane mellom Noreg og EU 9. desember 2022.

3 I tillegg kjem ein bifangstkvote for sild på 87 750 tonn i 2021 og 8 174 tonn i 2022. Av desse vart høvesvis 8 403 tonn og 5 540 tonn fiska (tal frå Fiskeristyrelsen i Danmark).

4 Oversikta tek ikkje omsyn til kvotefleksibilitet.

5 1. januar 2022–31. oktober 2022.

Tabell 5.9 Storbritannias kvotar og fangstar på fellesbestandane i Nordsjøen.

Art

Kvotar (tonn)

Fangstar (tonn)

2021

2022

2021

20221,2

Torsk

5 824

5 934

6 441

5 661

Hyse

26 865

28 432

17 333

22 330

Sei3

6 368

5 012

8 045

5 873

Kviting

12 507

13 131

11 622

9 484

Raudspette

37 963

33 271

4 918

4 134

Nordsjøsild

65 712

81 335

69 585

77 938

1 Fangsttala for 2021 vart utleverte under forhandlingane om ein avtale for 2022.

2 1. januar 2022–30. november 2022.

3 Skagerrak og Nordsjøen.

5.2.3 Noreg – EU

Som følgje av at Storbritannia forlét EU, er det ikkje lenger mogleg for EU å gjennomføre byte med Noreg på same nivå som tidlegare. Grunnen er at dei fleste artane som inngjekk i bytet på EU si side, oppheld seg i britiske farvatn. Einaste art av betyding i EU-sona er kolmule som norske fartøy fiskar i irsk sone. Utanom kolmule fiskar norske fartøy minimale mengder i jurisdiksjonsområda til EU, jf. tabell 5.10. Noreg får også kvotar ved Grønland, som ved tidlegare år. Desse blir godt utnytta.

Tabell 5.10 Norske kvotar og fangstar i EU-farvatn1 og tildelte kvotar og fangstar frå EU i grønlandske farvatn.

Område/art

Kvotar (tonn)

Fangstar2 (tonn)

2021

2022

2021

2022

EU-farvatn

Makrell

-

-

12

2

Sild3

3 000

2 700

-

-

Kolmule

179 148

146 054

99 441

140 813

Havbrisling6

12 000

10 000

-

-

Torsk3

1 870

1 870

12

15

Hyse3

9 140

9 300

2

1

Sei3,4

30 946

21 037

14

49

Kviting3

2 131

-

-

-

Raudspette3

10 039

7 918

-

-

Sjøtunge

10

10

-

-

Andre artar5

1 000

500

2

9

Vest-Grønland

Blåkveite

550

550

54 530

550

Skolest/isgalt

40

55

6

2 215

Aust-Grønland

Reker

1000

1 701

-

1 349

Blåkveite

650

650

557

600

Uer

-

300

-

295

Skolest/isgalt o.a.

25

540

25

3 240

1 Etter overføringar til EU og tredjeland. Inkluderer ikkje Skagerrak bortsett frå sei.

2 Fangsttala er henta frå Landings- og sluttsetelregisteret i Fiskeridirektoratet per 10. januar 2023.

3 For desse fellesbestandane avtaler EU, Storbritannia og Noreg storleiken på TAC for kvar bestand, fordeling av TAC på dei to partane, eventuelle kvotebyte og kor mykje partane maksimalt kan fiske i dei respektive sonene. Norske fartøy kan fiske kvoten i både EU-sona, britisk sone og i NØS. Berre fangstar frå EU-sona blir rapporterte.

4 Inkludert kvote og fangst i Skagerrak.

5 ICES område 4.

6 Havbrisling i EU-sona tildelt i 2021 og 2022 kan bli fiska i perioden 1. juli–31. mars. Dette er reflektert i fangsttala. Totalkvoten i Nordsjøen i 2021 og 2022 vart lågare enn 100 000 tonn, som medførte at Noreg ikkje fekk fiske kvoten.

Tabell 5.11 EU sine kvotar og fangstar i norske havområde.

Område/art

Kvotar (tonn)

Fangstar1 (tonn)

2021

2022

2021

2022

NØS, Nord for 62° N

Torsk4

10 274

10 259

5 393

10 656

Hyse

500

450

343

448

Sei

770

700

655

750

Blåkveite

50

100

87

121

Uer

1 500

1 500

1 330

1 402

Kolmule

141 648

114 554

20

17

Makrell

-

-

-

-

Norsk vårgytande sild

29 667

27 278

33 191

27 278

Andre artar

100

100

105

221

NØS, Nordsjøen

Torsk2

4 494

3 958

2 194

2 366

Hyse2

4 523

4 123

620

805

Sei2,3

22 198

14 908

5 308

4 421

Kviting2

4 518

4 782

99

166

Lange

900

700

461

500

Brosme

75

50

26

23

Breiflabb

1 000

1 000

918

946

Raudspette2

39 153

30 883

3 679

2 690

Nordsjøsild2

3 000

2 700

-

3 016

Kolmule

141 648

114 554

-

8

Reker

200

200

121

102

Lysing

2 000

2 000

1 761

1 677

Sjøkreps

200

200

127

151

Andre artar

2 600

2 500

1 798

1 451

Fiskerisona ved Jan Mayen

Norsk vårgytande sild

29 667

27 278

-

-

Kolmule

141 648

114 554

-

-

1 Fiskeridirektoratets register for elektroniske fangst- og aktivitetsdata per 11. januar 2023. Tala er baserte på fartøya sine rapporterte soner ved fiske.

2 For desse fellesbestandane avtaler EU, Storbritannia og Noreg storleiken på TAC for kvar bestand, fordeling av TAC på dei tre partane, eventuelle kvotebyte og kor mykje partane kan fiske i dei respektive sonene.

3 Gjeld Nordsjøen og Skagerrak

4 EU-fartøy fiska i 2021 22 776 tonn torsk i fiskevernsona ved Svalbard. Ettersom kvoten i fiskevernsona ved Svalbard var på 17 885 tonn, inneber dette at 4 891 tonn er avrekna på kvoten for EU-fartøy i Noregs økonomiske sone i samsvar med forskrift om regulering av fisket etter torsk i fiskevernsonen ved Svalbard i 2021.

Tabell 5.11 viser EU sine kvotar og fangstar i norske havområde. I NØS i Nordsjøen er kvotar både i 2021 og 2022 sette saman av fleire kvoteavtalar: avtalen mellom EU og Noreg, «kolmuleavtalen», «makrellavtalen» og den bilaterale sonetilgangsavtalen mellom EU og Noreg.

Fisket i Skagerrak og Kattegat

I Skagerrak og Kattegat har EU dei siste åra nytta best kvotane på torsk, sild og reker. Det er i hovudsak Danmark og Sverige som fiskar på desse kvotane, men andre EU-land har mindre kvotar for enkelte artar. På eige grunnlag kvoteregulerer EU òg andre bestandar enn dei det er fastsett kvotar på gjennom avtalen om regulering av fiskebestandane i Skagerrak og Kattegat.

Noreg – Sverige

Noreg har ein nabolandsavtale med Sverige om fiskeri som gjev svenske fiskarar rett til å fiske i norsk sone i Nordsjøen. Svenske kvotar og fangstar i norske havområde i 2021 og 2022 er viste i tabell 5.14. Med unntak av hyse og kviting nyttar Sverige desse kvotane godt.

Det norske fisket i Skagerrak har i hovudsak vore konsentrert om reker og sild. Noreg har til dømes ein ganske stor kvote på kystbrisling som blir lite nytta. Dette fiskeriet har vore eit kombinasjonsfiskeri av brisling og sild som har skjedd på dei tradisjonelle felta i Oslofjorden. Tabellane 5.12 og 5.13 viser kvotane og fangstane i Skagerrak og Kattegat i 2021 og 2022.

Tabell 5.12 EU sine kvotar og fangstar i Skagerrak og Kattegat.

Art

Kvotar (tonn)

Fangstar1 (tonn)

2021

2022

2021

2022

Torsk2

1 832

1 893

1 874

1 373

Hyse

2 519

2 761

1 913

2 809

Kviting

912

929

112

180

Raudspette2

18 804

16 816

6 538

3 509

Sild3

18 723

25 021

11 489

338

Brisling

35 177

19 529

894

348

Reker2

1 702

3 888

2 225

2 487

1 Fangsttala for 2021 og 2022 (jan.–okt.) utleverte under forhandlingane mellom Noreg og EU.

2 Torsk, raudspette og reker kan berre bli fiska i Skagerrak. For dei andre artane gjeld kvotane både i Skagerrak og den nordlege delen av Kattegat.

3 I tillegg kjem ein bifangstkvote på sild på 6 659 tonn i 2021 og 2022. Av desse er høvesvis 138 tonn og 137 tonn fiska (tal frå Fiskeristyrelsen i Danmark).

Tabell 5.13 Norske kvotar og fangstar i Skagerrak og Kattegat.

Art

Kvotar (tonn)

Fangstar1 (tonn)

2021

2022

2021

2022

Torsk4

61

61

24

58

Hyse

111

116

8

215

Kviting

17

17

2

3

Raudspette

384

336

2

4

Sild2,6

1 440

200

1 122

160

Brisling

2 852

1 465

541

342

Reker5,6

2 338

2 515

2 347

3 554

1 Landings- og sluttsetelregisteret i Fiskeridirektoratet per 19. januar 2023.

2 Tabellen viser skagerrakkvoten eksklusive den delen av kvoten som kan takast ut i Nordsjøen.

4 Utanfor grunnlinene.

5 Den delen av rekekvoten som i utgangspunktet kunne bli fiska i Skagerrak, utgjorde i 2021 og 2022 høvesvis 2 338 og 2 415 tonn. Rekene i Nordsjøen og Skagerrak høyrer likevel til den same bestanden, og rekekvotane i Nordsjøen og Skagerrak blir difor forvalta som éin. Av den grunn inneheld kvote- og fangsttala også områdekvoten i Nordsjøen og fangstane på denne. I 2021 fiska norske fartøy 2 347 tonn i Skagerrak og 1 896 tonn i Nordsjøen. I 2022 vart det av norske fartøy fiska 3 554 tonn i Skagerrak og 1 084 tonn i Nordsjøen.

6 Oversikta tek ikkje omsyn til kvotefleksibilitet.

Tabell 5.14 Svenske kvotar og fangstar i norske havområde.

Område/art

Kvotar (tonn)

Fangstar1 (tonn)

2021

2022

2021

2022

NØS, Nordsjøen

Torsk

382

382

381

378

Hyse

707

707

78

83

Sei

880

880

747

873

Kviting/lyr

190

190

84

88

Industrifiske2

800

800

789

808

Makrell

251

283

245

279

Sild

878

991

866

991

Reker

123

123

96

84

Andre artar3

-

-

259

365

1 Fangsttala er baserte på innrapporterte tal frå Det svenske fiskeriverket per 13. januar 2023.

2 Industrifiskkvoten til Sverige omfattar kolmule, augepål, tobis, brisling og hestmakrell. Av dette kan maksimalt 400 tonn vere hestmakrell.

3 Det blir ikkje tildelt ein fast kvote av andre artar, men fangstane skal vere på tradisjonelt nivå.

5.2.4 Noreg – Storbritannia

Noreg og Storbritannia kom ikkje fram til ein bilateral avtale for 2021, men vart samde om ein avtale om kvotebyte og gjensidig tilgang for 2022. Hovudtrekka i avtalen er at fartøy frå begge partar kan fiske inntil 30 000 tonn botnfisk i sonene til kvarandre i Nordsjøen. Det vart også gjennomført eit kvotebyte der Noreg fekk tilgang til å fiske mellom anna torsk, blåkveite, brosme, skjelbrosme og lange i områda vest for Dei britiske øyar (ICES-område 6), medan Storbritannia fekk torskekvote i Barentshavet og kvote på nokre artar i Nordsjøen. I tabellane under går omfanget av kvotebyta mellom Noreg og Storbritannia fram, i tillegg til kor mykje som vart fiska i 2022.

Tabell 5.15 Gjensidig tilgang til å fiske inntil 30 000 tonn botnfisk i Nordsjøen i 2022.

Art

Norske fangstar i britisk sone1

Britiske fangstar i norsk sone2

Breiflabb

-

265

Vassild

92

-

Kveite

-

38

Blålange

159

-

Torsk

1 102

1 202

Sandflyndre

-

24

Skjelbrosme

80

-

Blåkveite

453

-

Hyse

219

3 290

Lysing

471

1 154

Lomre

-

60

Lange

4 813

248

Raudspette

-

750

Lyr

94

284

Havmus

37

-

Sei

6 661

1 041

Skater

28

-

Brosme

794

1

Kviting

-

706

Smørflyndre

-

36

Steinbit

-

141

Andre artar der fangstar er under 20 tonn

53

45

1 ICES område 4 t.o.m. 31. oktober 2022. Artar som overstig 20 tonn.

2 ICES område 4 t.o.m. 24. november 2022. Artar som overstig 20 tonn.

Tabell 5.16 Gjensidig tilgang til sildefiske og fangstar av sild i 2022.

Art

Noreg

Storbritannia

Tilgang britisk sone

Fangstar1

Tilgang norsk sone

Fangstar2

NVG-sild

-

-

17 000

9 489

Nordsjøsild

17 000

7 180

-

-

1 T.o.m. 31. oktober 2022.

2 T.o.m. 14. november 2022.

Tabell 5.17 Kvoteoverføringar mellom Noreg og Storbritannia i 2022 og fangstar av kvotane.

Art

Kvotar til Noreg

Kvotar til Storbritannia

Kvote

Fangstar1

Kvote

Fangstar2

NAFO område 3M

Torsk

187

187

-

-

Storbritannia si økonomisk sone

Torsk3

15

4

-

-

Blåkveite4

600

579

-

-

Lange3

1 200

1 182

-

-

Brosme3

650

242

-

-

Skjelbrosme3

150

79

-

-

Blålange3

60

65

-

-

Anna (bifangst5

-

17

-

-

Noregs økonomisk sone

Breiflabb6

-

-

600

600

Blålange6

-

-

25

18

Lysing6

-

-

600

600

Kviting6

-

-

500

500

Torsk7

-

-

500

501

Anna7

-

-

70

70

1 T.o.m. 31. oktober 2022.

2 T.o.m. 24. november 2022.

3 ICES område 6.

4 ICES område 2a, 4, 5b og 6.

5 ICES område 2a, 5b og 6.

6 ICES område 4.

7 ICES område 1 og 2.

5.2.5 Noreg – Færøyane

Norske fartøy har nytta kvotane på botnfisk i færøysk sone i varierande grad dei siste åra, og dei to siste åra har utnyttinga vore nokså låg. Færøyane har nytta botnfiskkvotane i norske jurisdiksjonsområde godt. Færøyske fartøy har i hovudsak fiska kvoten på makrell i si eiga sone, i EU-sona og i internasjonalt farvatn dei siste åra. Dei har difor ikkje fiska noko særleg makrell i NØS nord for 62° N eller i fiskerisona ved Jan Mayen. Færøyane har ikkje hatt tilgang til å fiske kolmule i norske havområde dei siste åra.

Tabell 5.18 Norske kvotar og fangstar i færøysk sone.

Art

Kvotar (tonn)

Fangstar1 (tonn)

2021

2022

2021

2022

Lange/ blålange

2 500

3 000

1 719

1 303

Brosme

2 000

1 500

1 107

848

Sei

-

-

-

-

Makrell 2

6 600

6 600

23

28

Kolmule3

-

-

971

11 496

Andre artar

800

800

167

136

1 Fiskeridirektoratets register for elektroniske fangst- og aktivitetsdata per 17. januar 2023. Fangst justert som følgje av fiske i det særlege området der fartøy har lisens både hos Færøyane og EU.

2 Makrellkvoten er fiska i anna farvatn.

3 Noreg byter til seg sonetilgang i den bilaterale avtalen: 34 800 tonn i 2021 og 31 920 i 2022.

Tabell 5.19 Færøyske kvotar og fangstar i norske havområde.

Område/art

Kvotar (tonn)

Fangstar1 (tonn)

2021

2022

2021

2022

NØS, Nord for 62° N

Torsk2

8 945

8 735

8 926

8 563

Hyse2

1 450

1 300

881

1 008

Sei

500

500

511

434

Makrell

83 524

10 000

27 126

-

Andre artar3

400

400

537

392

NØS, Nordsjøen

Makrell

83 524

10 000

-

9 650

Fiskerisona ved Jan Mayen

Makrell

83 524

10 000

-

-

1 Kvotekontrollen i Fiskeridirektoratet per 17. januar 2023.

2 Inkluderer kvotar overførte frå russisk økonomisk sone.

3 Inkluderer uer, sei og blåkveite.

5.2.6 Noreg – Grønland

Kvotane og fangstane til Noreg i grønlandsk sone i 2021 og 2022 går fram av tabell 5.20. I tillegg kunne norske fartøy fiske i grønlandsk sone på kvote tildelt av EU, sjå tabell 5.10.

Kvotane på torsk og blåkveite vart godt nytta. Dei siste åra har fisket vore regulert gjennom fleire rulleringsordningar. Kvoten på uer har tradisjonelt vore delt i botnlevande og pelagisk uer, men etter 2021 vart Noreg ikkje tildelt kvote på pelagisk uer. Uerkvoten blir godt nytta.

Grønland utnyttar som regel kvotane sine i NØS godt, jf. tabell 5.21. I 2021 og 2022 var det to fartøy som fiska dei grønlandske kvotane i norske havområde.

Tabell 5.20 Norske kvotar og fangstar i grønlandsk sone.

Art

Kvotar (tonn)

Fangstar1 (tonn)

2021

2022

2021

2022

Vest-Grønland:

Blåkveite

900

900

900

928

Aust-Grønland:

Blåkveite

275

375

275

375

Kveite

30

30

20

18

Uer

1 000

500

1 002

500

Brosme

340

540

410

525

Skolest

100

150

125

150

Bifangst av andre artar

150

325

119

190

Vest- og Aust-Grønland:

Torsk

1 350

1 350

1 330

1 349

1 Kvotekontrollen i Fiskeridirektoratet per 30. januar 2023.

Tabell 5.21 Grønlandske kvotar og fangstar i norske havområde.

Område/art

Kvotar1 (tonn)

Fangstar2 (tonn)

2021

2022

2021

2022

NØS, Nord for 62° N

Torsk

8 142

7 691

8 238

7 069

Hyse

1 299

1 000

1 100

771

Sei

450

650

451

474

Andre artar

250

425

212

357

1 Grønland overførte 4 142 torsk og 329 tonn hyse frå Russland til NØS i 2021. I 2022 vart 3 691 tonn torsk og 250 tonn hyse overførte frå Russland.

2 Kvotekontrollen i Fiskeridirektoratet per 31. januar 2023.

5.2.7 Noreg – Island

Norske fartøy har nytta kvotane på botnfisk ved Island godt dei seinaste åra, jf. tabell 5.22 som viser norske kvotar og fangstar i islandsk sone. Dei siste åra har dette fisket vore regulert gjennom ei rulleringsordning basert på loddtrekking blant fartøy som har meldt seg på til dette fisket. To nye fartøy får vere med i dette fisket kvart år.

Tabell 5.22 Norske kvotar og fangstar i islandsk sone.

Art

Kvotar (tonn)

Fangstar1 (tonn)

2021

2022

2021

2022

Brosme, lange, blålange

500

500

486

499

Uer2

-

-

40

3

Anna2

-

-

78

96

1 Landings- og sluttsetelregisteret i Fiskeridirektoratet per 4. januar 2023.

2 I tillegg til kvoten på 500 tonn botnfisk hadde norske fartøy òg høve til å ha inntil 25 prosent bifangst av andre artar.

Tabell 5.23 Islandske kvotar og fangstar i norske havområde.

Område/art

Kvotar (tonn)

Fangstar1 (tonn)

2021

2022

2021

2022

NØS, Nord for 62° N

Torsk

4 040

6 438

4 002

6 137

Hyse2

-

-

219

340

Sei2

-

-

130

315

Andre artar2

1 212

1 931

86

398

1 Fiskeridirektoratets register for elektroniske fangst- og aktivitetsdata per 4. januar 2023.

2 Bifangst inntil 30 prosent. Fangst av hyse og sei blir belasta kvoten for andre artar.

5.3 Kyststatsavtalar og andre fleirsidige avtalar

5.3.1 Norsk vårgytande sild

I 2007 vart kyststatane samde om å innføre kvotefleksibilitet over årsskiftet for 2008. Denne ordninga er seinare ført vidare. Som følgje av at Færøyane hausten 2012 fremja krav om ein høgare del norsk vårgytande sild, vart det i åra 2013 og 2014 inngått firepartsavtalar mellom EU, Island, Noreg og Russland om fordeling av norsk vårgytande sild. I avtalane vart det sett av eit kvantum til færøysk fiske, i samsvar med delen deira frå 2007. Det vart ikkje semje om ein kyststatsavtale for 2015, men partane vart likevel samde om ein totalkvote i tråd med tilrådinga frå ICES. I 2016 vart det heller ikkje semje om ein avtale, men 15. januar 2016 la Noreg fram eit forslag til forvaltingstiltak i NEAFCs konvensjonsområde for 2016. I forslaget var det mellom anna lagt opp til ein TAC ut frå forvaltingsplanen. Tre partar røysta for, ein imot, og ein part valde å ikkje røyste. Forslaget frå Noreg vart difor vedteke. For åra 2017 til og med 2022 har partane blitt samde om ein totalkvote for NVG-sild. Hausten 2020 kom Storbritannia med i forhandlingane, frå 2021 har dei fastsett eigen kvote. Det er semje mellom partane om at Storbritannia er kyststat til sild, medan EU ikkje lenger er dette.

Andelsfordelinga er det ikkje semje om, og partane set seg unilaterale kvotar. Fordelinga av kvotar for 2021 og 2022, før og etter overføringar mellom partane og overføringar over år, synest i tabell 5.24 og 5.25.

Figur 5.12 Brislingfiske i Sognefjorden.

Figur 5.12 Brislingfiske i Sognefjorden.

Foto: Jørgen Ree Wiig, Fiskeridirektoratet.

Tabell 5.24 Kvotar og fangstar av norsk vårgytande sild i 2021.1

Stat

Kvote

Balanse 2020

Overføring

Kvote etter overføring og fleksibilitet

Fangstar (tonn)

Balanse 2022

Færøyane

143 553

8 993

-16 500

136 046

114 291

14 355

Island

117 707

-3 555

-

114 152

112 014

2 138

Noreg

495 035

-14 720

-

480 315

489 633

-9 318

Russland

83 462

623

10 000

94 085

92 840

1 245

Storbritannia

12 715

262

-6 744

6 233

-

1 271

Totalt kyststatar

852 472

-8 397

-13 244

830 831

808 778

9 692

EU

29 667

3 421

6 744

39 832

33 655

2 967

Grønland

25 000

-

6 500

31 500

6 468

-

Totalt

907 139

-4 976

-

902 163

848 901

12 659

1 Tala er innrapporterte frå deltakande land under kyststatsforhandlingane i oktober 2022.

Vandringsmønsteret til silda endrar seg stadig. Det ser ein spesielt i 2017, 2018 og 2019 då den store silda oppheldt seg i ein lengre periode i internasjonalt farvatn. Dette gjorde at kyststatane, med unntak av Noreg og Island, fiska den største delen av kvoten sin her. Island og Noreg hadde hovudfisket i eigne farvatn. Sidan 2020 ser ein eit anna fangstmønster: Færøyane har fiska mesteparten av kvoten sin i islandsk sone, noko i eige og internasjonalt farvatn. Island fiska hovudsakleg i eiga sone, medan EU og Storbritannia fiska mest i NØS. Russland fiska i 2021 og 2022 størstedelen av kvoten sin i NØS. Grønlandske fartøy oppheld seg mest i færøyske farvatn.

Tabell 5.25 Kvotar og fangstar av norsk vårgytande sild i 2022.1

Stat

Kvote

Balanse 2021

Overføring

Kvote etter overføring og fleksibilitet

Fangstar (tonn)

Færøyane

131 989

21 747

-13 500

140 236

93 791

Island

108 225

1 654

-

109 879

110 482

Noreg

454 927

-9 318

-

445 609

446 264

Russland

76 739

1 080

9 200

87 019

73 561

Storbritannia

11 690

623

-2 102

10 211

8 578

Totalt kyststatar

783 570

15 786

-6 402

792 954

732 676

EU

27 278

2 967

2 102

32 347

26 892

Grønland

25 000

-

6 500

31 500

1 510

Totalt

835 848

18 753

2 200

856 801

761 078

1 Tal for kvotar og overføringar er innrapporterte frå deltakande land under kyststatsforhandlingane i oktober 2022. Norske fangstar er frå landings- og sluttsetelregisteret hos Fiskeridirektoratet per 30. januar 2023. Andre fangsttal er førebelse tal frå fangststatistikken til NEAFC per november 2022.

5.3.2 Lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen

Etter mange forhandlingsrundar sidan 2015 inngjekk kyststatane ein ny trepartsavtale i juni 2018.

Målingar hausten 2020 på umoden lodde førte til at ICES fann grunnlag for å fastsetje ein førebels TAC på 400 000 tonn lodde for sesongen 2021–2022. Dette rådet vart revidert hausten 2021 etter at Island hadde gjennomført loddetokt i tre veker i september. Basert på dette toktet kom det islandske havforskingsinstituttet med eit nytt kvoteråd 1. oktober der TAC vart auka til 904 200 tonn. På bakgrunn av nye tokt i januar og byrjinga av februar 2022 vart endeleg TAC sett til 869 600 tonn lodde den 21. februar 2022. Norsk kvote på slutten av sesongen vart difor 140 989 tonn lodde. Sesongen vart prega av mykje uvêr og dårlege fangstforhold. Med dei avgrensingane den norske flåten har i islandsk sone når det gjeld sørleg grense, avgrensingar på maksimalt tal fartøy i sona samstundes, reiskap og siste fiskedato, greidde ikkje Noreg å utnytte den store kvoten. Det stod difor att 52 056 tonn lodde sesongen 2021–2022. Island og Grønland hadde òg vanskar med å fiske opp loddekvotane sine.

Når det gjeld sesongen 2022–2023, fann ICES hausten 2021 grunnlag for å fastsetje ein førebels TAC på 400 000 tonn lodde. August og september 2022 samarbeidde Island og Grønland om å gjennomføre loddetokt. Basert på resultata frå dette toktet vart TAC justert ned frå 400 000 tonn til 218 400 tonn lodde. Island gjekk ut på tokt igjen i desember, men fann ikkje grunnlag for å justere TAC.

Island har i januar og februar gjennomført fleire tokt. 3. februar auka TAC til 275 705 tonn, noko som gjorde at Noreg sin kvote auka til 48 280 tonn. Fisket var godt og Noreg nytta heile kvoten. Etter at det norske fisket var over kom det signal frå dei islandske styremaktene om at TAC vil auke. Kor mykje er enno ikke kjent.

Loddefisket er avgrensa til fartøy med ringnotløyve, og det er veldig stor interesse for å delta.

Tabell 5.26 Norske kvotar og fangstar av lodde i sesongane 2021–2022 og 2022–2023.

Kvotar (tonn)

Fangstar1 (tonn)

2021–20222

2022–20233

2021–2022

2022–20232

Totalt

140 989

48 380

88 933

49 611

Derav Grønland

110 122

23 785

-

-

Derav Jan Mayen

140 989

48 380

-

-

Derav Island

140 989

48 380

88 933

49 611

1 Landings- og sluttsetelregisteret i Fiskeridirektoratet per 27. januar 2023, Norges Sildesalgslag per 24. februar 2023.

2 Kvoten vart samansett av 43 163 tonn frå trepartsavtalen, 30 867 tonn frå avtalen mellom Noreg og Island om fisket i Barentshavet og 66 959 tonn frå årleg kvoteavtale mellom EU og Noreg.

3 Ved slutten av det norske fisket vart kvoten samansett av 13 785 tonn frå trepartsavtalen, 24 595 tonn frå avtalen mellom Noreg og Island om fisket i Barentshavet og 10 000 tonn frå årleg kvoteavtale mellom EU og Noreg.

5.3.3 Kolmule

Frå og med 2013 vart det innført kvotefleksibilitet over årsskiftet i fisket etter kolmule.

I tillegg til Noregs kyststatsdel av kolmule byter også Noreg tradisjonelt til seg kolmule frå EU – samstundes som vi byter frå oss kolmule til Russland.

Noreg fiska både i 2021 og 2022 på forskot på kvoten for neste år – som i føregåande år. I 2021 fiska norske fartøy dei største delane av kvoten sin i både EU-sona vest av og nord for Irland og i internasjonalt farvatn, medan norske fartøy i 2022 fiska dei største delane av kvoten sin i EU-sona vest av og nord for Irland. Trass i kyststatsavtalar utan fordeling av totalkvoten og unilateral kvotefastsetjing dei siste åra har Noreg gjennom bilaterale avtalar med EU og Færøyane tilgang til å fiske delar av kvoten i sonene til EU og Færøyane. Sonetilgang i EU-sona i 2021 vart utnytta i mindre grad enn normalt. Dette kan forklarast med at sonetilgangen i EU-sona vart tildelt i mars, seinare enn normalt. Sonetilgang i EU-sona vart, som normalt, godt nytta i 2022. Tilgangen til Færøy-sona vart nytta i liten grad i 2021 og 2022.

Tabell 5.27 og 5.28 viser kvotane før og etter overføringar mellom partane og overføringar over år. Dei fleste partane nyttar kvotane godt.

EU-fartøy og færøyske fartøy har dei siste åra fiska den største delen av kvotane sine i eigne farvatn, medan islandske fartøy i størst grad har fiska i færøysk sone. Russland og Grønland fiskar i hovudsak i færøysk sone og i internasjonalt farvatn.

Tabell 5.27 Kvotar og fangstar av kolmule i 2021.1

Stat

Kvote

Balanse 2020

Overføring

Kvote etter overføring og fleksibilitet

Fangstar (tonn)

Balanse 2021

EU

313 232

48 114

- 38 600

322 746

255 284

67 462

Færøyane

330 158

12 150

- 96 700

245 608

202 416

43 192

Island

196 081

3 493

- 2 000

197 574

186 345

11 229

Noreg

224 482

- 32 207

21 325

213 600

233 942

- 20 342

Storbritannia

71 670

760

1 100

73 530

73 681

- 151

Totalt

1 135 623

32 310

- 114 875

1 053 058

951 668

101 541

Russland

68 929

7 350

100 175

176 454

162 990

13 464

Grønland

5 032

475

14 700

20 207

18 735

1 472

1 Tala er innrapporterte frå deltakande partar under kyststatsforhandlingane om kolmule i oktober 2022.

Tabell 5.28 Kvotar og fangst av kolmule i 2022.1

Stat

Kvote

Balanse 2021

Overføring

Kvote etter overføring og fleksibilitet

Fangstar (tonn)

EU

253 389

31 323

- 25 493

253 212

220 739

Færøyane

267 413

43 192

- 89 700

220 905

209 603

Island

158 827

15 730

-

174 557

183 663

Noreg

181 832

- 20 342

18 398

179 888

194 575

Storbritannia

58 393

- 151

- 6 007

52 235

50 139

Totalt

919 854

69 752

- 102 802

880 797

858 719

Russland

55 834

6 229

88 102

150 165

125 654

Grønland

4 076

1 472

14 700

20 248

18 807

1 Tal for kvotar og overføringar er innrapporterte frå deltakande partar under kyststatsforhandlingane om kolmule i oktober 2022. I fangsttal er førebelse tal frå fangststatistikken til NEAFC per november 2022.

5.3.4 Makrell

Frå og med 2011 vart det innført kvotefleksibilitet over årsskiftet i fisket etter makrell. Tabell 5.29 og 5.30 viser kvotane før og etter overføringane mellom partane og overføringane over år. Noreg tok i 2021 med seg eit betydeleg kvantum til året etter. Dette kjem mellom anna av at det stod igjen eit stort restkvantum for kystgruppa. Dei andre partane tok også med seg unytta kvantum til året etter, forutan Storbritannia som fiska på forskot. I 2022 tok Noreg med seg eit lågare unytta kvantum til året etter. Det var behov for justeringar undervegs i fisket for både kyst- og ringnotgruppa i 2022.

Tabell 5.29 Kvotar og fangstar av makrell i 2021.1

Stat

Kvote

Balanse 2020

Overføring

Kvote etter overføring og fleksibilitet

Fangstar (tonn)

Balanse 2021

EU

198 063

39 123

729

237 916

190 069

47 846

Færøyane

167 048

33 796

-22 400

178 444

106 143

72 301

Island

140 627

22 368

-700

162 295

129 484

32 811

Noreg

298 299

-10 210

6 349

294 438

270 773

23 665

Grønland

60 000

-

-

60 000

33 335

-

Storbritannia

222 288

-4 630

-478

217 180

222 582

-5 402

Totalt for kyststatane

1 086 325

80 447

-16 500

1 150 273

952 386

171 221

Russland

120 423

-

16 500

136 923

136 203

716

1 Tala er innrapporterte frå deltakande partar under kyststatsforhandlingane om makrell i desember 2022.

Tabell 5.30 Kvotar og fangstar av makrell i 2022.1

Stat

Kvote

Balanse 2020

Overføring

Kvote etter overføring og fleksibilitet

Fangstar (tonn)

EU

185 543

19 806

-359

204 990

127 675

Færøyane

155 804

72 301

-21 200

206 905

133 747

Island

131 162

20 719

1 300

153 181

129 679

Noreg

278 222

23 666

6 317

308 205

294 005

Grønland

51 670

-

-

51 670

17 970

Storbritannia

210 820

-5 402

677

206 095

196 853

Totalt for kyststatane

1 013 221

131 090

-13 265

1 131 046

899 929

Russland

120 032

-

13 300

133 332

5

1 Tala for kvotar og overføringar er innrapporterte frå deltakande partar under kyststatsforhandlingane om makrell i desember 2022. Fangsttala er baserte på førebelse innrapporterte tal til NEAFC per desember 2022.

Figur 5.13 Det har vore ein betydeleg produktivitetsvekst i fiskeria, og fangst per fiskar har auka frå under 10 tonn per fiskar i 1945 til over 220 tonn i 2022.

Figur 5.13 Det har vore ein betydeleg produktivitetsvekst i fiskeria, og fangst per fiskar har auka frå under 10 tonn per fiskar i 1945 til over 220 tonn i 2022.

Foto: Johan Wildhagen, Norges sjømatråd.

5.3.5 Norsk fiske i Irmingerhavet

Den norske kvoten av uer i Irmingerhavet har tradisjonelt vore samansett av tre komponentar: eit kvantum frå forvaltingsavtalen om snabeluer i Irmingerhavet og kvantum som Noreg byter til seg frå Grønland og EU. Dei to siste åra har det ikkje vore opna for fiske etter snabeluer i Irmingerhavet.

Tabell 5.31 Norske kvotar og fangstar i Irmingerhavet.

Art

Kvotar (tonn)

Fangstar1,2 (tonn)

2021

2022

2021

2022

Snabeluer

-

-

-

-

1 Landings- og sluttsetelregisteret i Fiskeridirektoratet per 17. januar 2023.

2 Oversikta tek ikkje omsyn til kvotefleksibilitet.

5.3.6 Norsk fiske i det nordvestlege Atlanterhavet

Sidan 2010 har det vore stor interesse for fiske etter torsk i det nordvestlege Atlanterhavet. Rekrutteringa har likevel vore på eit lågt nivå sidan 2011, og bestanden, og dermed kvotane, er blitt kraftig reduserte sidan 2017. I 2021 deltok eitt norsk fartøy, mot to i 2022. Kvoten vart godt utnytta i begge åra. I 2021 hadde deltakande norske fartøy moglegheit til å fiske reker i til saman 471 døgn, mot 0 døgn i 2022. Ingen fartøy deltok.

Tabell 5.32 Norske kvotar og fangstar i det nordvestlege Atlanterhavet.

Art

Kvotar (tonn)

Fangstar1 (tonn)

2021

2022

2021

2022

Torsk

139

557

138

561

1 Landings- og sluttsetelregisteret i Fiskeridirektoratet per 4. januar 2023.

Fotnotar

1.

Rundvekt i kilo, også omtalt som fisken si levande vekt.

2.

Funna i lønnsemdsgranskinga blir publiserte på nettsidene til Fiskeridirektoratet i november/desember året etter enda referanseår.

Til forsida