Post 01 Driftsutgifter

Midlane under posten er retta mot alle resultatområda.

Løyvinga dekkjer dei ordinære driftsutgiftene som er naudsynte for at Miljøverndepartementet skal kunne halde ved lag ei god verksemd. Om lag to tredelar av løyvinga gjeld lønn til fast tilsette i departementet. Talet på tilsette har variert i løpet av den siste 10-årsperioden, frå nedgang i perioden 2001 til 2005 (frå 256 årsverk til 223 årsverk) og ei styrking opp til 263 årsverk i 2012 som følgje av auka innsats innanfor områda klima og naturmangfald.

Om lag ein tredel av løyvinga går til å dekkje husleige, fornying av materiell, inventar og utstyr, blant anna drift og utvikling av IT-anlegget til departementet, reiseutgifter, kurs- og konferanseverksemd og tiltak for kompetanseutvikling. Av desse fellesutgiftene er husleige og IT-utgifter dei største. Departementet har òg høge reiseutgifter grunna det internasjonale miljøarbeidet.

Løyving er føreslått styrkt med om lag 16,5 mill. kroner. Det er lagt inn 6,5 mill. kroner i aukt lønnskompensasjon og 5,8 mill. kroner i auka husleie grunna dapartementet si flytting i 2013. Videre er posten styrkt med 4 mill. kroner til klimaforhandlingar. Innanfor løyvinga vil departementet nytte eit beløp til kjøp av klimakvotar. Beløpet vil tilsvare dei inntektene departementet tek inn ved parkering på departementet sitt område. Desse inntektene blir førte under kap. 4400, post 02.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midlane under posten er retta mot alle resultatområda.

Løyvinga på denne posten dekkjer utgifter til kjøp av utgreiingar. Lønn til mellombels tilsette som er knytte til faglege prosjekt kan òg førast over posten. Prosjekta relaterer seg til heile miljøvernforvaltningas ansvarsområde.

Miljøpolitikken står overfor store utfordringar og det er viktig å ha eit grundig fagleg fundament for den politikken som blir lagt opp. Det er derfor viktig at Miljøverndepartementet har tilstrekkelege ressursar til å kunne initiere utgreiingar av ny politikk og evaluere politiske tiltak og verkemiddel som er sette i gang eller gjennomførte. I tillegg blir ressursar nytta til å vurdere miljøkonsekvensar av forslag som er fremja frå andre sektorar.

I 2013 føreslår regjeringa å redusere posten med om lag 40 mill. kroner. Reduksjonen skuldast omdisponering av midlar og flytting av tiltak til andre postar i budsjettet.

Mellom anna er midlane til Artsprosjektet (25 mill. kroner) og Artsdatabanken (5 mill. kroner) flytt til kap. 1410 post 54. Midlane til arbeidet med kortliva klimadrivarar (4 mill. kroner) er flytt til kap. 1400, post 76 og midlane til Kunnskapsløftet på kulturminneområdet (4 mill. kroner) er flytt til kap. 1429 post 21.

Løyvingane som er foreslått på posten vil mellom anna bli nytta til satsingane Framtidas byar og Groruddalen, og til styrkje plan- og miljøkompetansen både regionalt og kommunalt. Oppbygginga av kompetanse i kommunane på naturmangfaldlova held fram. Det er avsett midlar til satsing på vassforvaltning, havforvaltning og forvaltning av verneområde på posten. Midler til desse satsingane er óg plassert under andre kapittel og postar.

2 mill. kroner av den føreslåtte auken til friluftsliv er avsett til diverse arbeid innanfor friluftsliv, inkludert arbeid med strategi for eit aktivt friluftsliv. Vidare finansierer posten eit prosjektsamarbeid med Kina, India, Brasil og Sør-Afrika (dei store vaksande økonomiane) for å ha ei plattform for politisk dialog om globale miljøutfordringar og dei globale miljøkonvensjonane.

Regjeringa gjer óg framlegg om at det løyvas midlar til uføresette kostnader i samband med flyttinga av departementet.

Post 22 Spesielle driftsutgifter knytte til lokalt miljøvern og universiell utforming, kan overførast

Posten blir lagt ned frå og med 2013 og midlane frå 2012 er overførte 81.

Post 61 Framtidas byar og berekraftig byutvikling, kan overførast

Midlane under posten er knytte til resultatområde 7 Godt bymiljø. Midlane omfattar mellom anna satsinga på Framtidas byar med 19 mill. kroner og skal nyttast av 13 byar som saman utgjer dei største byområda i Noreg. Av den foreslåtte løyinga er det òg avsett 9,5 mill. kroner under kap. 1400 post 21 og 6 mill. kroner under post 81 til Framtidas byar, slik at Regjeringas samla innsats er 34,5 mill. kroner årleg. Med 18 mill. kroner frå 2013 finansierer óg post 61 tilskota i Regjeringas nye satsing på planarbeid i byar. Med 18 mill. kroner frå 2013 finansierer også post 61 tilskota i Regjerinagas nye satsing på planarbeid i byar. Saman med 7 mill. kroner på post 21 og 5 mill. kroner på kap 1410 post 51 føreslår Regjeringa dei neste fem åra å få til eit program for meir berekraftige byer, auka bustadbygging og effektive planprosessar

Framtidas byar

Framtidas byar er eit samarbeidsprogram for perioden 2008-2014 mellom staten, dei 13 kommunane som utgjer dei største byområda og næringslivet for å få ned klimagassutsleppa, møte klimaendringane og sikre eit godt bymiljø. Programmet er eitt av tiltaka i Klimameldinga og er starta fordi det er naudsynt med felles innsats og politisk vilje både frå kommunar og stat for å nå klimamåla. Arbeidet er kopla til Klimaløftet.

Mål

Hovudmålet er å redusere dei samla utsleppa frå vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i dei største byområda. Det skal òg gjennomførast tiltak for å møte klimaendringar i framtida. Samtidig må byane halde fram med å utvikle eit godt fysisk miljø, betre helse for innbyggjarane og gode føresetnader for næringslivet.

Kriterium for måloppnåing

Kommunane har utarbeidd handlingsprogram saman med regionale styresmakter og i dialog med staten. Også næringslivet, organisasjonar og innbyggjarane er trekte med. Handlingsprogramma er grunnlag for forpliktande samarbeidsavtaler mellom byane, staten og næringslivet. Avtalene skal sikre at planar og tiltak som det er semje om, blir gjennomførte av partane.

Rapport for 2011

Midlane vart i 2011 nytta under post 81 og gjekk primært til å støtte bykommunanes deltaking i programmet. Mesteparten av effekten vil ikkje vise seg frå år til år, men gjennom langsiktige resultat i byutviklinga. Av meir konkrete resultat av løyvingane i 2011 er utviklinga av såkalla Business Improvement Districts i Noreg. Det vil òg bli tilgjengeleg ein prosjektdatabase med informasjon om alle tiltak og samarbeidsprosjekt i Framtidas byar, til saman over 800 tiltak. Ein rapport om bymiljøindikatorar for Framtidas byar blir utarbeidd annakvart år i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. Indikatorane fortel om utviklinga for mellom anna arealbruk, transport, energibruk, klimagassutslepp, avfallshandtering og miljøvenleg praksis.

Tildelingskriterium

Regjeringa ønskjer i første rekkje avtaler med dei byane som vil gripe tak i klima- og miljøutfordringane på ein grunnleggjande ny måte, og er innstilte på å bruke verkemidla sine slik at dei byggjer opp under felles visjonar, mål og strategiar. Midlane på denne posten kan nyttast til kompetansebygging og andre tiltak og pilotprosjekt som er nyskapande, går på tvers av fagområda eller som utløyser andre ressursar, til dømes i næringslivet. Det er ein føresetnad at kommunane går inn med eigne midlar.

Oppfølging og kontroll

Ved sida av bruk av informasjonssystem og indikatorar, sjå ovanfor, blir det lagt opp til årleg rapportering av oppnådde resultat og ressursbruk innan dei prioriterte miljøområda. Arbeidet vil bli følgt opp fortløpande både fagleg og økonomisk, blant anna gjennom faglege samlingar og bruk av fagkoordinatorar på kvart innsatsområde.

Plansatsing mot store byar

Folketalet i Noreg er venta å auke sterkt dei neste tiåra, hovudsakeleg i byar og tettstader. Dette gir utfordringar for bustadforsyning, transport, arealbruk, klimagassutslepp, helse og livskvalitet. Ei ny satsing frå 2013 til 2017 retta mot dei største byområda med den sterkaste veksten, skal medverke til framtidsretta byplanlegging, betre bymiljø og tilrettelegging for auka bustadbygging. Viktige grep i satsinga er styrkt kompetanse og kapasitet, og meir samarbeid på tvers av sektor- og kommunegrensene.

Mål

Målet med tilskottet er at veksten i byane skal møtast med betre regional planlegging for byområda, betre kollektivtransport på tvers av kommunegrensene, utvikling av gode bysenter og auka bustadbygging. Betre bruk av areal vil gi høgare livskvalitet i form av lettare tilgjengelege bustader, mindre nedbygging av natur og landsbruksareal, betre bymiljø, mindre reisetid og forureining.

Kriterium for måloppnåing

Miljøverndepartementet legg vekt på at kommunane i pressområda må løyse denne oppgåva på ein måte som både sikrar ei berekraftig utvikling og samstundes nyttar det eksisterande potensiale for bustadbygging og byutvikling.

Tildelingskriterium

Miljøverndepartementet vil støtte kommunar som aktivt vil følgje opp måla for by- og bustadpolitikken. Det vil bli lagt særleg vekt på prosjekt som kan brukast som eksempel for andre byar. Aktuelle tiltak er:

• Omregulering til fleire bustader og aktiv bruk av verkemiddel som strategiske tomtekjøp, urbant jordskifte og utbyggingsavtaler.

• Samordna areal-, bustad- og transportplanlegging rundt dei største byane.

• Styrking av dei urbane kvalitetane i byane

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsrapportar. Kontrollen skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll.

Post 62 Den naturlege skulesekken

Posten er ny. Midlane under posten er knytte til resultatområde 1 Levande hav og kyst, 2 Livskraftige elvar og innsjøar, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar og 5 Storslått fjellandskap og 8 Aktivt friluftsliv og 11 stabilt klima.

Den naturlege skulesekken er eit samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet.

Mål

Den naturlege skulesekken skal utvikle undervisnings- og arbeidsmetodar som inneber at elevar og lærarar oppsøkjer miljø utanfor klasserommet og brukar desse miljøa regelbunde som læringsarena. Opplevingar og erfaringar skal elevane ta med seg tilbake til skulen for å arbeide vidare med dei. Målet er å medverke til at elevane som framtidige arbeidstakarar får kunnskap og medvit om berekraftig utvikling og miljøutfordringane på kloden, og blir i stand til å forstå og utvikle løysingar på miljøproblema i dag og i framtida.

Kriterium for måloppnåing

Den naturlege skulesekken skal koordinere læringsressursar innanfor dei aktuelle områda, og skape eit profesjonelt nettverk av foreiningar og organisasjonar som driv skuleretta verksemd. Den naturlege skulesekken skal medverke til å utnytte skulen sitt nærmiljø som læringsarena og bruk av ulike regionale og nasjonale ressursar, i tillegg til å medverke til å styrkje samfunnsfaglege og naturfaglege metodar.

Tildelingskriterium

Den enkelte skulen kan søkje på årleg utlyste utviklingsmidlar. Kriterium for å få tildelt støtte er at dei planlagde undervisningsopplegga skal nytte skulen sitt nærmiljø som læringsarena, ha høg fagleg kvalitet og famne om 2 eller fleire fag. Minst eitt av desse faga skal vere naturfag eller samfunnsfag og skulane blir bedne om å samarbeide med ein ekstern aktør. Undervisningsopplegga skal ha som mål å utvikle elevane og lærarane si nyfikne, kunnskapen deira om natur og samfunn, og medvit om berekraftig utvikling. Undervisningsopplegga skal famne om 2 eller fleire fag, slik at det blir fleirfaglege undervisningsopplegg. Det skal leggjast vekt på grunnleggjande dugleikar i læringsprosessane, og utforskande arbeidsmåtar (Forskarspiren) skal vere ein viktig måte å arbeide på.

Oppfølging og kontroll

Dei tiltaka som blir sette i gang, blir følgde opp fortløpande fagleg og økonomisk av Naturfagsenteret. Undervisningsopplegga vil bli vurderte for publisering på nettstaden www.natursekken.no slik at dei kan delast med andre. Det blir utarbeidd årlege rapportar om heile prosjektet frå Naturfagsenteret.

Våren 2009 deltok 11 skoler. 78 skular fekk tildelt midlar hausten 2009 for å delta i Den naturlege skulesekken skuleåret 2009/2010.109 skular fekk tildelt midlar våren 2010 for å delta i DNS skuleåret 2010/2011. For skuleåret 2012/2013 har 155 skular fått midlar til undervisningsopplegg. 21 eksterne aktørar har fått midlar for 2012/2013. Midlane til desse skulane blei tekne frå andre postar på Miljøverndepartementets budsjett.

Til den naturlege skulesekken er det i tillegg til tilskotet på denne posten er det foreslått ei løyving på 4,5 mill. kroner på kap. 1400 post 21 og 2 mill. kroner på kap. 1400 post 76 slik at samla prosjektmidlar frå Miljøverndepartementet er 10 mill. i 2013.

Post 65 Groruddalen, kan overførast

Midlane under denne posten er i hovudsak retta mot resultatområde 7 Godt bymiljø. Midlane skal nyttast til å styrkje innsatsen for eit betre miljø i Groruddalen og nyttast av etatar i Oslo kommune og bydelane i Groruddalen.

Regjeringa og byrådet i Oslo har inngått ei intensjonsavtale om eit samarbeid om Groruddalen for 10-årsperioden 2007-2016.

Mål

Det langsiktige hovudmålet er ei berekraftig byutvikling, synleg miljøopprusting, betre livskvalitet og samla sett betre levekår i Groruddalen. Det skal utviklast eit lokalt og inkluderande samarbeid med dei som bur i dalen, organisasjonar, burettslag, næringsliv, bydelar og offentlege organisasjonar. Arbeidet blir følgt opp med dokumentasjon av tilhøve ved oppstart, evaluering undervegs og midvegs og avsluttande rapport.

Kriterium for måloppnåing

Planarbeidet skal drivast i eit breitt samarbeid mellom partane innan program 2 Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø og føre fram til fysiske forbetringar.

I arbeidet er det lagt vekt på tre hovudstrategiar:

• Utvikle samanhengande grønstrukturar og turvegar på langs og tvers av dalen og sjå ulike tiltak i samanheng i utvalte geografiske innsatsområde.

• Vidareutvikle Akergardane og andre kulturminne som har potensial som møtestad med ulike tenester og kulturaktivitetar.

• Utvikle ein bydelspark i kvar bydel som kan gi attraktive møtestader i det grøne og vere arena for både organiserte og uorganiserte aktivitetar.

Rapport for 2011

Størstedelen av midlane innan program 2 er brukt til etablering av samanhengande grønstruktur og turvegsystem på langs og tvers av Groruddalen, til bydelsparkar og attraktive møteplassar, opning av Alnaelva og til Aksjon vakrare Groruddalen.

Tildelingskriterium

Tildeling vil skje på grunnlag av søknad og handlingsprogram for program 2. Etatane og bydelane kjem med forslag til tiltak og samarbeider om dette i programgruppe 2.

Oppfølging og kontroll

Dei tiltaka som blir sette i gang, blir følgde opp fortløpande fagleg og økonomisk. Kvart tertial blir det utarbeidd rekneskapsrapportar. Det blir utarbeidd årlege rapportar og handlingsprogram for kvar programgruppe.

Post 70 Frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige miljøstiftelsar

Midlane under posten er retta mot alle resultatområda.

Mål

Formålet med tilskotsordninga er å leggje til rette for eit breitt folkeleg engasjement for miljøsaker. Tilskotsordninga skal stimulere til miljøaktivitetar lokalt, regionalt og nasjonalt. Tilskotsordninga gjeld for frivillige organisasjonar og allmennyttige stiftelsar med hovudformål for verksemda innanfor miljøforvaltninga sitt ansvarsområde.

Tilskotsordninga for grunnstøtte til frivillige miljøorganisasjonar blei lagt om i budsjettet for 2012 ved fastsetjing av føresegn om tilskot til frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige miljøstiftelsar av 29. september 2011 , jf. Prop. 1 S (2011-2012). Løyvinga dekkjer etter dette grunnstøtte til frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige miljøstiftelsar.

Tildelingskriterium

Føresegna inneber at 70 pst. av grunnstøtta blir fordelt etter:

• om tilskotsmottakaren er ein frivillig organisasjon, ein barne- og ungdomsorganisasjon, ei samanslutning av organisasjonar (paraplyorganisasjon) eller ein allmennyttig stiftelse,

• talet på personlege medlemmer og medlemsinntekter frå personlege medlemmer,

• talet på personlege givarar etter skattelovas reglar for frådrag for gåver til visse frivillige organisasjonar m.m. og givarinntektene får desse personane,

• talet på lokallag,

• talet på fylkes-/regionlag.

Dei resterande 30 pst. blir fordelte etter ei vurdering av den betydninga organisasjonane og stiftelsane har i samfunnet.

Det gjeld ei overgangsordning over tre år slik at reglane i føresegna først får full verknad frå 2014 i høve til den tidlegare ordninga.

Etter gjennomgang av dei mottekne søknadene og vurdering av dei i høve til føresegna vil løyvinga for 2013 bli fordelt som vist i tabellen nedanfor. Departementet finn ikkje grunnlag for å ta inn nye søkjarar i ordninga etter føresegna.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging og kontroll går føre seg ved generell formalia- og sannsynskontroll av innsende årsmeldingar, og rekneskap stadfest av revisor.

Post 71 Internasjonale organisasjonar

Midlane under posten er retta mot alle resultatområda. Løyvinga er foreslått auka med om lag 3,9 mill. kroner. Auken relaterer seg til ei generell prisjustering på 1,5 mill. kroner, 2,2 mill. kroner til styrking av UNEPs miljøpolitiske rolle gjennom øyremerkte bidrag til nye miljøpolitiske initiativ og at FNs naturpanel er komen inn på lista over mottakarorganisasjonar.

Mål

Målsetjinga med løyvinga er å medverke til å halde ved lag drifta av organisasjonar som utfører viktig miljøretta arbeid av verdi for Noreg.

Løyvinga skal dekkje obligatoriske bidrag til internasjonale organisasjonar der Noreg deltek aktivt. Løyvinga under denne posten er ei direkte følgje av at Stortinget har ratifisert avtaler med budsjettbindingar, eller at Regjeringa har vedteke norsk medlemskap. I tillegg blir det gitt eit frivillig bidrag til FNs miljøprogram (UNEP). Ordninga er ikkje open for søknad.

Følgjande internasjonale organisasjonar får bidrag:

• FNs miljøprogram (UNEP)

• Den internasjonale hydrografiske organisasjon (IHO)

• Den internasjonale naturvernunionen (IUCN)

• Fellessekretariat for Oslo- og Pariskonvensjonane og Bonnavtala (oljeforureining)

• Interimssekretariat for Ramsarkonvensjonen (vern av våtmarker)

• Konvensjonen om internasjonal handel med truga arter (CITES)

• Konvensjonen om trekkjande arter av ville dyr (Bonnkonvensjonen)

• Vassfuglavtala under Bonnkonvensjonen (AEWA)

• Albatrossavtala under Bonnkonvensjonen (ACAP)

• Flaggermusavtala under Bonnkonvensjonen (EUROBATS)

• Konvensjonen om vern av ozonlaget (Wienkonvensjonen)

• Protokoll om stoff som reduserer ozonlaget (Montrealprotokollen).

• Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO)

• Konvensjonen om biologisk mangfald (Biodiversitetskonvensjonen/CBD)

• Cartagena-protokollen om genmodifiserte organismar

• Internasjonalt studiesenter for bevaring og restaurering av kulturminnesmerke (ICCROM)

• Konvensjonen om langtransporterte luftforureiningar (LRTAP)

• Det europeiske overvakingsprogrammet for langtransport av luftforureiningar (EMEP)

• Konvensjonen om kontroll med grenseoverskridande transport av farleg avfall (Baselkonvensjonen)

• Det europeiske miljøvernbyrået (EEA)

• FNs klimapanel (IPCC)

• FNs Rammekonvensjon om klimaendringar (UNFCCC) Kyotoprotokollen

• Stockholmkonvensjonen om persistente organiske sambindingar (POP)

• Rotterdamkonvensjonen om notifikasjon og førehandssamtykke ved eksport av kjemikaliar

• Århuskonvensjonen om miljøinformasjon Århuskonvensjonsprotokoll om forureina utslepp og utsleppsregister (PRTR)

• International Council of Monuments and Sites (ICOMOS)

• Strategic Approach to International Chemicals Management (SAICM)

• Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr, og leveområda deira (Bernkonvensjonen)

• FNs naturpanel (IPBES)

Oppfølging og kontroll

Kontroll og oppfølging av organisasjonane skjer ved generell formaliakontroll av reviderte rekneskapar og årsrapportar, deltaking i generalforsamlingar, årsmøte og liknande.

Post 73 Tilskot til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennleg produksjon og forbruk, kan overførast

Posten vart lagd ned i 2012 etter ei omlegging av den nye tilskotsordninga for grunnstøtte til miljøorganisasjonar og allmennyttige miljøstiftelsar under post 70, jf. omtale i Prop. 1 S (2011-2012).

Rapport for 2011

I 2011 gjekk dei største tilskota under denne posten til drifts- og prosjekttilskot til Grøn Hverdag, Idébanken, Bellona og Stiftelsen Miljømerking. Vidare fekk Zero prosjekttilskot til å fremje kunnskap om meir miljøvennleg energi og miljøteknologi, mens Cicero fekk tilskot til ein film om klimautfordringane.

Foreningen Ren Marina fekk prosjektilskot til handtering av farleg avfall frå vårpussen frå fritidsbåtar.

Elles fekk m.a. Retursamarbeidet LOOP tilskot til kommunikasjonstiltak knytt til kjeldesortering og gjenvinning, og Regnskogfondet fekk tilskot til fleire prosjekt med fokus på omsetting av tropisk trevirke som ikkje er hogd på ein sosialt og miljøvist berekraftig måte.

Det vart vidare gitt tilskot til WWF-Norge sitt arbeid med å utvikle en norsk standard under FSC (Forest Stewardship Council), til Norsk forening for farlig avfall, Hold Norge rent – Avfall Norge, Standard Norge, Norges Naturvernforbund og Norsk Kulturarv til «Rydd eit kulturminne» som er ein aksjon retta mot skuleelevar. Gjennom aksjonen blir barn og ungdom over heile landet inviterte til å medverke til å ta vare på kulturminne.

Post 74 Tilskot til AMAP, kan overførast

Løyvinga medverkar til å oppnå måla under Internasjonalt samarbeid. Løyvinga er føreslått auka md 0,3 mill. kroner. Dette skal dekkje auka husleie.

Mål

Dette er ei internasjonal forplikting Noreg har påteke seg, og målet med løyvinga er å sikre vidareføring av programmet for arktisk miljøovervaking (AMAP) gjennom tilskot til drift av stiftelsen AMAP.

Stiftelsen AMAP vart oppretta av Miljøverndepartementet 24. juni 1997. Det internasjonale miljøvernsamarbeidet under den arktiske miljøvernstrategien (AEPS) tok sikte på å redusere negative miljøverknader av den aukande økonomiske aktiviteten i området. Det internasjonale miljøvernsamarbeidet under den arktiske miljøvernstrategien (AEPS) er no integrert i det breiare samarbeidet i Arktisk råd. Miljøovervakingsprogrammet AMAP utgjer den viktigaste delen av samarbeidet.

Rapport for 2011

Det har vore god drift av AMAP-sekretariatet i 2011, med fortløpande oppfølging av oppgåver sette i gang av Arktisk råd. Oppgåvene er først og fremst knytte til overvaking, vurderingar og samanstilling av informasjon om miljøpåverknad og klimaendringar i Arktis.

AMAP-programmet har dei siste åra fått nye og prioriterte oppgåver frå Arktisk råd, og AMAP-sekretariatet har på bakgrunn av dette styrkt kapasiteten sin det siste året. Dette gjeld i første rekkje utvikling og drift av eit berekraftig nettverk av forskings- og overvakingsstasjonar i Arktis (SAON), der AMAP er gitt ei sentral utøvande og koordinerande rolle for Arktisk råd. Vidare har AMAP fått ei sentral rolle i utviklinga av ein større studie om endringar i Arktis (Adaption Actions for a Changing Arctic – AACA) som vart vedteken av Arktisk råd.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsoversikter. I tillegg er det fagleg kontakt med stiftelsen.

Post 75 Miljøvennleg byutvikling, kan overførast

Posten blir lagt ned frå og med 2013 og midlane frå 2012 er overførte til post 65.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overførast

Midlane under denne posten gjeld alle resultatområda.

Mål

Postens mål er todelt og skal:

• medverke til nasjonale tiltak slik at Noreg oppfyller sine internasjonale plikter når det gjeld biologisk mangfald, klima og forureiningar, og nasjonale mål, innanfor alle resultatområda.

• styrkje arbeidet med miljøspørsmål som er svært viktige for Noreg, og å få gjennomslag for norske miljøvernpolitiske prioriteringar internasjonalt.

Posten omfattar både øyremerkte og frie midlar.

Løyvinga blei lagt om i 2012 slik at ho no både omfattar midlar som er overførte frå den tidlegare post 73 som no er lagd ned og frå den tidlegare 76-posten.

Rapport for 2011

Nasjonalt

Det er gitt tilskot på 1,5 mill. kroner til prosjektet ForMat som er drive av NHO. ForMat-prosjektet er næringslivet si satsing for å redusere det vi kastar av mat. Målet er å redusere svinnet av mat i heile verdikjeda (næringsmiddelbedrifter, daglegvarehandelen og forbrukar) med 25 pst. innan 2015.

Internasjonalt

På det internasjonale området er det gitt driftsstøtte til Grid Arendal, Forum for miljø og utvikling og Conservation of the Artic Flora and Fauna (CAFF). Støtta til GRID Arendal er eit generelt basistilskot til drifta, og utgjer knapt 10 pst. av GRIDs samla inntekter. GRIDs hovudformål er å yte tenester som styrkjer FNs miljøprogram UNEP, gjennom utvikling, innhenting og bruk av vitskapleg basert miljøinformasjon.

ForUMs verksemd i 2011 er i tråd med Strategi og fleirårig rammeplan 2010-2013 og omfattar sentrale saksområde for Miljøverndepartementet, under dette deltaking og innspel i tilknyting til førebuingane av Rio+20 i juni 2012 og klimaforhandlingane. ForUMs aktivitet på desse områda medverkar til å setje fokus på saksfelt av sentral betydning for Miljøverndepartementet nasjonalt og støttar arbeidet med å få gjennomslag for norske miljøpolitiske prioriteringar internasjonalt.

Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) er Arktisk råds arbeidsgruppe for bevaring av arktisk biodiversitet. Miljøverndepartementet har medverka til drifta av det internasjonale CAFF-sekretariatet i Akureyri på Island.

Det er vidare gitt tilskot til IPCCs arbeid med FNs femte hovudrapport. Tilskotet er knytt til resultatområde 11 og formålet med rapporten er å gi sikrare data om klimaendringane.

CICERO har òg fått tilskot til miljø og klimarelaterte arbeid.

Vidare er det gitt tilskot til institutt som arbeider internasjonalt innanfor departementets resultatområde. Institutta har viktige internasjonale oppgåver og som representerer Noreg i ulike samanhengar. Meteorologisk institutt har rolla som internasjonalt meteorologisenter under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridande luftforureining. Norsk institutt for luftforskning (NILU) arbeider som European Topic Centre on Air Quality and Climate Change Mitigation under The European Environment Agency (EEA). Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har en tilsvarande rolle under EEA som European Topic Center for Water.

Norsk forskingsråd har fått tilskot til samarbeid med EU om strålevernforsking. Bidraget til EUs strålevernsprogram sikrar norske forskarar tilgang på midlar og eit felles europeisk forskingsmiljø med fokus på verknaden av radioaktiv forureining på miljøet og grunnlag for å etablere rammeverk for vern av miljøet. I 2011 starta det opp fleire nye strålevernprosjekt i EU med norske deltakarar. Tema var krisehandtering ved radioaktiv forureining, radioøkologi og kvantifisering av risiko frå låge stråledosar. I særstilling er prosjektet STAR innan radioøkologi som er eit Network of Excellence der både Strålevernet og UMB deltek. Prosjektet skal styrkje integreringa av forsking og infrastruktur på europeisk nivå og medverke til ny kunnskap om radioøkologi og samverkeeffektar med andre miljøgifter. Nye modellverktøy for strålevern for menneske og miljø skal utviklast. Prosjektet fører saman nøkkelaktørar innan radioøkologisk forsking i Europa og har stor meirverdi for norske aktørar og den kunnskapsbaserte statsforvaltninga.

International Maritim Organization (IMO) har fått støtte til sitt arbeid med reduksjon av klimagassutslepp frå internasjonal skipsfart etter endringar i MARPOL der det er etablert krav til energieffektivitet for internasjonal skipsfart. IMO har jobba vidare med utviklinga av ein marknadsbasert mekanisme (MBM) for å redusere klimagassutsleppa frå internasjonal skipsfart.

Det er òg utbetalt kontingent til Climate Technologicy Initiativ, som mellom anna stimulerar til bruk av betre klimateknologier i utviklingsland. Det er og gitt tilskot til Pure CSR Consulting, Safe Planet, i samband med oppstart av ein internasjonal kampanje om miljøgifter der ein testar innhald av miljøgifter i blod hos idrettsfolk.

Det vart óg gitt reisestøtte til ulike organisasjonar. Av dette har Naturvernforbundet og Natur og ungdom fått midlar til å dekkje utgifter i samband med deltaking i dei internasjonale klimaforhandlingane. Vidare har Lofoten mot Sellafield motteke støtte til ein Sellafield-konferanse i Lofoten, Naturvernforbundet til ein ministerkonferanse under Miljø- for Europa-prosessen, Fridtjof Nansens Institutt til eit FN-møte og ForUM for utvikling og miljø til styremøte i FNs miljøprogram.

Tildelingskriterium

Tildeling av midlar er basert på kva resultat Regjeringa ønskjer å oppnå i det nasjonale miljøarbeidet og dei pliktene Noreg har teke på seg i det internasjonale miljøsamarbeidet.

Øyremerkte midlar

På det nasjonale området blir det i 2013 føreslått å gi tilskot til:

• Opplæring i naturmangfaldlova (1 mill. kroner).

• «Den naturlege skulesekken» (2 mill. kroner).

• Framande arter (1 mill. kroner)

På det internasjonale området blir det i 2013 gitt tilskot til

• Vänernlaksen i Trysil-vassdraget (1,5 mill. kroner) som er eit samarbeid med Sverige.

• Noregs bidrag til reduserte utslepp av kortliva klimadrivarar gjennom eit styrkt internasjonalt engasjement (4 mill. kroner).

• Noregs bidrag til klimapanelets (IPCC) arbeid med femte hovudrapport (5 mill. kroner).

• Kontingent til Climate Technology Initiative (CTI) (125 000 kroner).

• FN-organet Grid Arendal (4,5 mill. kroner).

• Sekretariat for Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) (0,2 mill. kroner).

• ForUM for utvikling og miljø (0,45 mill. kroner).

• EUs strålevernforsking (1 mill. kroner).

• Det internasjonale arbeidet til Norsk Institutt for Luftforsking (NILU) (1,021 mill. kroner), Norsk institutt for vannforsking (NIVA) (0,45 mill. kroner) og Meteorologiske institutt (0,3 mill. kroner).

• Reisestøtte i samband med internasjonale møter (0,2 mill. kroner).

Frie midlar

Av den føreslåtte løyvinga er 8,4 mill. kroner opne for søknader. Dette er ein auke på 2,8 mill. kroner frå 2012 og kor 0,7 mill. kroner er flytt frå post 21. Desse midlane vil departementet mellom anna prioritere mot søknader som gjeld miljømerking og miljøsertifisering, arbeid for å fremje CO₂-fangst og lagring (CCS), prosjekt som er relaterte til opprydding og førebygging av miljøgifter, avfallsrelaterte prosjekt, mellom anna arbeid med å redusere mengda mat som bli kasta, og prosjekt som medverkar til auka bruk av miljøvennlege transportformer og redusert transportbehov.

Søknader som gjeld klimatilpassing, utvikling og dokumentasjon av berekraftig skogforvaltning, og samarbeid med andre nordiske land om prosjekt retta inn mot dei internasjonale klimaforhandlingane vil òg bli prioriterte.

Oppfølging og kontroll

Årsrapportar og reviderte rekneskapar frå gjennomførte prosjekt dannar grunnlaget for ein generell formaliakontroll.

Post 77 Oppfylling av garantiansvar for miljøvernlån

Ordninga med statsgaranterte miljølån i Industribanken (seinare Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND) og garanti gitt av Industribanken på vegner av staten til pålagte reinsetiltak vart avvikla frå og med 1991.

Posten har blitt nytta til å innfri garantiar som er gitt i samsvar med tidlegare garantifullmakt. Staten har frå 2013 ikkje lenger noko garantiansvar under desse ordningane slik at ordninga er avvikla. Posten blir lagt ned.

Post 79 Tilskot til kulturminneforvaltning, kan overførast

Midlane under denne posten er retta mot resultatområde 6. Posten var tidlegare øyremerket til Den nordiske verdsarvstiftelsen, men er no utvida til å omfatte fleire kulturminnetiltak og er foreslått auka med 7,5 mill. kroner i 2013. Dette er relatert til konkrete tiltak omtalt under tildelingskriterium.

Mål

Posten medverkar til å oppnå mål og prioriteringar relaterte til verdifulle kulturminne og kulturmiljø.

Kriterium for måloppnåing

Tiltak for å nå nasjonale mål tilknyttet verdifulle kulturminner og kulturmiljø

Tildelingskriterium

Tiltaka er prioriterte med utgangspunkt i nasjonale mål og prioriteringar innanfor verdifulle kulturminne og kulturmiljø. Følgjande tiltak blir støtta i 2013:

• Den nordiske verdsarvstiftelsen (5,132 mill. kroner)

• Årleg nettverksmøte for UNESCO 2013 (0,25 mill. kroner)

• Verdsarvsenter (5 mill. kroner fordelt mellom Vega, Vestnorsk fjordlandskap og Alta)

• Freda (207 000 kroner)

• Bygg og bevar (0,5 mill. kroner)

• Klimapark 2469 (0,45 mill. kroner)

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke rapportar og revidert rekneskap. Kontrollen skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll.

Post 80 Tilskot til universell utforming og tilgjenge for alle, kan overførast, kan nyttast under post 22

Posten blir lagt ned frå og med 2013 og midlane frå 2012 er overførte til post 81.

Post 81 Tilskot til byutvikling og lokalt miljøvern, kan overførast

Midlane under posten er hovudsakleg knytte til resultatområde 7 Godt bymiljø. Midlane omfattar satsinga på Framtidas byar med 6 mill kroner. Det er òg føreslått midlar under kap. 1400 post 21 og 61 til Framtidas byar. Sjå omtale av post 61 for ei detaljert skildring av programmet Framtidas byar.

Av framlegget til løyvinga er det sett av 2 mill. kroner til ei toårig prøveordning for «Innovative anskaffelser av miljøteknologi», der formålet er å få sett i gang fleire innovative nyskaffingar av teknologi i Framtidas byar. Tilskotsprøveordninga er meint å skulle dekkje ekstra kostnader i samband med innovative nyskaffingar, og å samle erfaringar med å gjennomføre slike nyskaffingar som kan brukast i andre byar.

Framtidas byar

Mål

Hovudmålet er å redusere dei samla utsleppa frå vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i dei største byområda. Det skal òg gjennomførast tiltak for å møte framtidige klimaendringar. Samtidig må byane halde fram med å utvikle eit godt fysisk miljø, betre helse for innbyggjarane og gode føresetnader for næringslivet. Tilskot frå posten skal støtte partnar i programmet utanom byane og elles sikre viktig kompetanse om byutvikling i dei aktuelle fagmiljøa i Noreg.

Kriterium for måloppnåing

Med bakgrunn i dei nasjonale måla og kommunane sine eigne mål for reduksjon av energibruk og klimagassutslepp, vil det bli utarbeidd informasjonssystem og indikatorar for å kunne følgje utviklinga. Det blir lagt vekt på utvikling og formidling av gode eksempel, slik at kommunane både i og utanfor programmet kan få kunnskap og inspirasjon til å gjennomføre gode og effektive tiltak. Ei samordning av tiltak og ressursar gjennom partnarskap vil venteleg føre til meir effektiv ressursbruk og raskare løysingar. Miljøverndepartementet vil leggje vekt på at midlane blir nytta på ein måte som best mogleg sikrar dei nasjonale måla, samstundes som kompetanse om byutvikling blir formidla til deltakarane i programmet.

Rapport for 2011

Sjå post 61.

Tildelingskriterium

Midlane på denne posten kan nyttast til kompetansebygging og andre tiltak og pilotprosjekt som er nyskapande, går på tvers av fagområda eller som utløyser andre ressursar, til dømes i næringslivet. Det er ein føresetnad at kommunane går inn med eigne midlar for at det skal tildelast midlar til lokale prosjekt. Aktuelle mottakarar er samarbeidspartnarar i programmet og andre organisasjonar som arbeider med utviklinga av betre og meir kunnskapsbasert bypolitikk og -utforming.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke rapportar og reviderte rekneskapsrapportar. Kontrollen skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll.

Lokal plan- og miljøkompetanse

På mange miljøområde rår kommunane sjølve over ei rekkje av dei viktigaste verkemidlane, så som plan- og bygningslova, naturmangfaldlova og lovverka knytte til vatn, klima, forureining, støy og kulturminne. Kommunane sin nærleik til innbyggjarane, næringsliv og lokale organisasjonar gir gode høve til å skape forankring for miljøpolitikken. Det vil vere eit stort bidrag til den samla måloppnåinga på dette området om alle kommunar, både i rolle som produsent av tenester, utøvar av myndigheit og samfunnsutviklar, nyttar handlingsrommet fullt ut. Miljøverndepartementet støttar derfor organisasjonar, stiftelsar, faglege nettverk og interkommunale nettverk med til saman 3 mill. kroner over post 81 for å sikre betre plan- og miljøkompetanse lokalt.

Mål

Regjeringa vil sikre kommunane sin kapasitet og kompetanse for å handtere dei nye plan- og miljøoppgåvene. Med erfaring frå programmet Livskraftige kommunar (2006-2011) vil ein mellom anna jobbe vidare med å utvikle lokale indikatorar, rettleiing, verktøy og arbeidsformer med særleg vekt på nettverkslæring og interkommunalt samarbeid. Det vil bli uarbeidd ein strategi som grunnlag for det vidare arbeidet på dette feltet.

Kriterium for måloppnåing

Departementet vil komme attende med meir konkrete kriterium for måloppnåing når arbeidet med strategien er avslutta vinteren 2013.

Tildelingskriterium

Ein vesentleg del av midlane er knytt til arbeid med læringsnettverk, interkommunalt samarbeid og erfaringsformidling. Det er ein føresetnad at kommunar medverkar med betydeleg eigeninnsats. Departementet vil komme attende med meir konkrete kriterium for måloppnåing når arbeidet med strategien er avslutta vinteren 2013, og det er etablert ein eigna tilskotsordning.

Oppfølging og kontroll

Det skal utviklast meir eigna indikatorar som seier noko om utviklinga av plan- og miljøkompetansen i kommunane. Oppfølging av tiltak og prosjekt vil skje gjennom det ordinære plan- og styringssystemet. Det blir lagt opp til rapportering av oppnådde resultat innan dei prioriterte miljøområda bl.a. gjennom vidare utvikling av KOSTRA. Arbeidet vil bli følgt opp fortløpande både fagleg og økonomisk. Det vil bli lagt opp til ei evaluering av dei tiltaka og prosjekta som får tilskot frå denne ordninga.

Erfaringane og resultata vil gå inn i det ordinære konsultasjonsarbeidet mellom staten og KS og i andre relevante samhandlingsfora med kommunesektoren. Erfaringane skal nyttast til å vidareutvikle rammevilkår og verkemiddel for ein berekraftig praksis lokalt.

Universell utforming

Midlane under programmet er hovudsakleg knytte til resultatområde 7 Godt bymiljø og skal ta hand om oppfølginga av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer og føremålet universell utforming i ny plan- og bygningslov. Midlane er knytte til departementet sine tiltak i ny handlingsplan for universell utforming 2009-2013. Løyvinga er på 600 000 kroner årleg.

Dei er samordna med stimuleringsmidlar frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, knytte til handlingsplanen og særleg retta mot kommunesektoren.

Mål

Ordninga skal støtte mål, strategiar og prioriterte tiltak i tråd med den nye plan- og bygningslova si styrking av universell utforming og gjennomføring av departementet sine tiltak i ny handlingsplan. Målgrupper er kommunale og regionale forvaltningsnivå, organisasjonar og offentlege og private instansar.

Kriterium for måloppnåing

Ordninga skal stimulere til nytenking i planlegging og utforming av byggverk og uteområde slik at alle, utan omsyn til funksjonsevne, kan nytte dei på ein likestilt måte. Ordninga legg til grunn at det skal vere aktiv brukarmedverknad og formidling av resultata.

Rapport for 2011

Midlane er nytta til å utvikle system for nasjonale indikatorar og å styrkje kompetansen på feltet innan aktuelle fagmiljø. Indikatorane gir no kunnskap om tilhøva i 100 kommunesenter og 600 friluftsområde.

Oppfølging og kontroll

Det vert rapportert fagleg og økonomisk på tildelte middel. Departementet følgjer i tillegg aktivitetane gjennom konferansar og seminar.

Post 02 Ymse inntekter

Under denne posten fører departementet meir tilfeldige inntekter, blant anna avgift for parkering på området til Miljøverndepartementet. Prosjektmidlar frå Nordisk Ministerråd blir òg førte her. Meirinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under kap. 1400 post 01 Driftsutgifter, jf. forslag til vedtak II nr. 1. Posten er auka i tråd med venta inntekter.

Post 03 Refusjon frå Utanriksdepartementet

Det er budsjettert med 1,5 mill. kroner i refusjon frå Utanriksdepartementet i samband med utgifter til medlemskap i Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) som er utgiftsført over kap. 1400 post 71 Internasjonale organisasjonar.

Post 21 Miljøovervaking og miljødata

Løyvinga er foreslått auka med 5,2 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2013. Det er lagt inn ein auke på 3,2 mill. kroner til styrking av Rovdata. Finansiering av dei lange overvakingstidsseriane er framleis prioritert, men finansiering av nokre av dei lange tidsseriane er lagt på kap 1410, post 70, Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta, fordi det er ei sentral nasjonal oppgåve å sikre viktige overvakingsdata for forsking. Midlane under posten dekkjer dei fleste resultatområda.

Posten dekkjer utgifter til miljøovervaking og innhenting av data og miljøstatistikk knytt til dei miljøpolitiske resultatområda, under dette utgifter til resultatdokumentasjon og arbeidet med standardisering på miljøområdet. Posten dekkjer òg formidling av resultata som blir oppnådde, blant anna utvikling og drift av Miljøstatus for Noreg på Internett. Midlar til overvaking av vilt- og fiskeressursar som kan haustast, er dekte over andre postar på Miljøverndepartementets budsjett.

Midlane blir nytta til å få fram kunnskap om miljøtilstanden og endringar i den, og er eit viktig grunnlag for å gjennomføre ein effektiv miljøvernpolitikk. Miljøovervaking og miljøstatistikk gir grunnlag for å setje mål for miljøvernpolitikken, vurdere i kva grad dei nasjonale miljømåla blir oppnådde og kva slag miljø- og helseverknader ein oppnår med verkemiddelbruk og tiltak. I tillegg pliktar Noreg gjennom ei rekkje internasjonale miljøavtaler å dokumentere utviklinga i miljøet og dei faktorane som påverkar miljøtilstanden, og deltek i ei rekkje internasjonale overvakingsprogram. Resultata frå desse programma er det viktigaste grunnlaget for revisjon av eksisterande internasjonale avtaler og etablering av nye. Mange endringar i miljøtilstanden skjer gradvis og over lang tid. For å få den nødvendige informasjonen må overvakingsprogramma derfor gå over fleire år. Dette gjeld først og fremst område der det er nødvendig å underbyggje argumenta for tiltak med eit godt kunnskapsunderlag, blant anna utslepp av næringsstoff til vassdrag og fjordområde, sur nedbør og ozon.

Det er i hovudsak forskingsinstitutt og andre som gjennomfører den praktiske innsamlinga og behandlinga av overvakingsdata.

Situasjonen for tareskogen med tilhøyrande økosystem langs kysten er framleis alvorleg. Kunnskapen vi no har om årsaker til situasjonen gir grunnlag for å setje i verk tiltak. Den vil gi grunnlag for meir målretta tiltak for tareskogen.

Posten dekkjer òg overvaking av forureiningar og farlege kjemikaliar, det tverrsektorielle nasjonale programmet for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald, kvalitetssikring av data frå det kommunale kartleggingsprogrammet, bestandsovervaking av rovvilt, vidareføring av sjøfuglprogrammet SEAPOP og auka overvaking av truga og sårbare arter, blant anna tareskog.

Post 50 Basisløyvingar til miljøforskingsinstitutta

Midlane under posten dekkjer dei fleste resultatområda.

Løyvinga i 2013 er foreslått auka med 5,2 mill. kroner til 164 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2012, for å styrkje den langsiktige kompetanseoppbygginga i sektoren. Posten dekkjer grunnløyvinga og dei strategiske instituttløyvingane til fordelingsarena for miljøinstitutta, og strategiske instituttløyvingar til Bioforsk, Jord og miljø på fordelingsarena for primærnæringsinstitutt.

I 2013 vil 5 pst. av grunnløyvinga bli omfordelt etter oppnådde resultat på resultatindikatorar som vitskapleg publisering, samarbeid med universitet og høgskular (avlagte doktorgrader og bistillingar), internasjonale inntekter, inntekter frå Noregs forskingsråd og nasjonale oppdragsinntekter.

Mål

Fordelingsarenaen for miljøinstitutta inkluderer Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR), Norsk institutt for luftforsking (NILU), Norsk Institutt for naturforsking (NINA), Norsk Institutt for Kulturminneforsking (NIKU), Norsk Institutt for Vassforsking (NIVA), Senter for klimaforsking (CICERO), Nansensenteret (NERSC – Nansen Environmental and Remote Sensing Center) og Transportøkonomisk institutt (TØI) som er sentrale institutt innanfor sine område av miljøvernforskinga. Dei skal fungere som nasjonale kompetansesenter og ha ei kunnskapsstrategisk rolle overfor miljøvernforvaltninga, og skal innanfor sine område tilfredsstille samfunnet sitt behov for å løyse problem på kort og lang sikt.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsoversyn for løyvingane frå Norsk forskingsråd, og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll. For oppfølging av årsrapporten vil det bli halde møte med Forskingsrådet og det enkelte instituttet for drøftingar av miljøforvaltningas kunnskapsbehov.

Post 51 Forskingsprogram m.m.

Midlane under posten er retta mot forskingsprogram innanfor alle resultatområde.

Løyvinga er foreslått auka med 23,2 mill. kroner til 190,7 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2012. Rovdyrforsking, byforsking og klimaforsking er foreslått styrkt med høvesvis 2, 5 og 10 mill. kroner. Dei fleste midlane under posten blir kanaliserte gjennom Noregs forskingsråd. Eit unntak er 0,3 mill. kroner til NIBR som går til forskingsprosjektet «Water pollution Abatment in a system of Multilevel Governance: A study of Norway`s implementation of EUs Water Framework Directive» (WAPABAT). Dette er eit prosjekt med medverknad frå brukarane. Auken skal gå til administrative utgifter og nasjonale forskingsaktivitetar ved dei europeiske fellesprogramma (Joint Programming Initiatives – JPIar) på områda klima, vassforvaltning, kulturminne og byforsking.

Mål for miljøvernforskinga er å medverke til å styrkje kunnskapsgrunnlaget for eit effektivt miljøvernarbeid med stor vekt på relevans og for ei berekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging. Miljøvernforskinga skal gi eit godt kunnskapsunderlag for nasjonale forvaltningsoppgåver, for avgjerder i politikkutforming og som grunnlag for internasjonalt miljøvernsamarbeid.

Hovudvekta er lagt på forsking om klimaendringar, under dette forsking på biologiske og samfunnsvise effektar av klimaendringar. Marin forsking og forsking om biologisk mangfald og helse- og miljøfarlege kjemikaliar blir òg prioritert. Miljøverndepartementet ønskjer å sikre at også dei mindre fagområda får naudsynt prioritet i både det nasjonale og det internasjonale arbeidet. Forsking er nærare omtalt under dei enkelte resultatområda i Del III i denne proposisjonen. Det blir framleis arbeidd for å betre integreringa av miljøvernforsking i alle relevante delar av verksemda til Noregs forskingsråd.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke årsrapportar frå Noregs forskingsråd som er utarbeidde på bakgrunn av innspel frå programstyra. I tillegg er representantar frå miljøvernforvaltninga valde inn i programstyra.

Mål for Noregs forskingsråd

Noregs forskingsråd forvaltar tiskot frå i alt 16 departement. Det er utvikla eit felles mål- og resultatstyringssystem (MRS) for departementa sine tildelingar av midlar til Noregs forskingsråd. Systemet vart teke i bruk frå og med budsjettåret 2010. Målstrukturen består av eit overordna mål som er operasjonalisert i tre mål med tilhøyrande delmål. Basert på desse måla er det utvikla eit sett med styringsparameter som vil vere grunnlaget for Forskingsrådets rapportering til departementa. Departementa samarbeider med Forskingsrådet for å utvikle det nye MRS-systemet vidare.

Måla for departementa sine tildelingar er som følgjer:

Overordna mål:

Forskingsrådet skal medverke til at Noreg utviklar seg som kunnskapssamfunn. Noreg skal vere blant dei fremste samfunna i å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskinga skal framskaffe kunnskap som kan auke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringane og utvide grensene for vår erkjenning.

Mål 1: Auka kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forsking i heile landet

Mål 2: God ressursutnytting og formålstenleg arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskingssystemet

Mål 3: Resultata til forskinga blir tekne i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i heile landet

For nærare omtale av systemet og måla, sjå Prop. 1 S (2012-2013) Kunnskapsdepartementet.

Post 53 Internasjonalt samarbeid om miljøvernforsking

Mål

Tilskotet er kontingent for medlemskap i International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA).

Oppfølging og kontroll

Kontingenten blir overført Noregs forskingsråd som tek hand om den norske medlemskapen.

Post 54 Artsprosjektet m.v.

Mål

Det norske Artsprosjektet vart etablert i 2009. Målet med Artsprosjektet er å styrkje kunnskapen om artene i Noreg, med spesiell vekt på å beskrive til no lite kjente arter og artsgrupper.

Ambisjonen er å kartleggje alle fleircella arter av planter og dyr i Noreg. Arbeidet blir gjennomført i nært samarbeid med det svenske Artprosjektet, og hausten 2009 underteikna miljøvernministrane i Sverige og Noreg ei avtale om samarbeid om å auke kunnskapen og kompetansen om biologisk mangfald i svensk og norsk natur. Denne løyvinga låg tidlegare på kap. 1400, post 21, Spesielle driftsutgifter.

Oppfølging og kontroll

Mandatet for Artsprosjektet er vedteke av Miljøverndepartementet. Artsdatabanken har ansvaret for gjennomføringa av Artsprosjektet, og Artsprosjektet får årleg budsjett og styringssignal av departementet via Direktoratet for naturforvaltning. Artsdatabanken er ansvarleg for å rapportere planar, budsjettforslag og årsrapportar til Miljøverndepartementet, og for å halde departementet fortløpande orientert om arbeidet.

Post 70 Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta

Posten er foreslått auka med 9,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013. Auken skal blant anna gå til finansiering av både NILUs driftsutgifter ved Zeppelinstasjonen (1,7 mill. kroner), og til lange overvakingstidsseriar (7,2 mill. kroner).

Mål

Målet er å syte for at alle miljøinstitutta har ressursar til fagleg rådgiving til miljøvernforvaltninga, til deltaking og fagleg støtte for miljøvernforvaltninga i internasjonale organ ved behov, informasjons- og opplysningsarbeid overfor forvaltning, kvalitetssikring av data, vidareføring av viktige lange overvakingstidsseriar, og etablering og vedlikehald av relevante nasjonale databasar m.m.

Løyvinga inkluderer 3,2 mill. kroner til driftsstøtte for luftmålestasjon NILU på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund.

Det ligg òg inne 4 mill. kroner i driftsstøtte til CIENS som har fått ansvar for å drifte ny miljøprøvebank. Vidare ligg det 1,15 mill. kroner til CICERO.

Rapport for 2011

I 2011 vart løyvinga mellom anna nytta til deltaking og fagleg støtte for miljøforvaltninga i nasjonale og internasjonale organ, databasetenester, oppretthalding av algesamling som nasjonal referansesamling, vidareutvikling av kunnskapsgrunnlaget for forvaltninga av ville laksebestandar, nasjonal beredskap for konservering av kulturhistorisk viktige gjenstandar, driftsstøtte for målestasjonen på Zeppelinfjellet, Ny-Ålesund, referanselaboratorium for målingar av luftforureining og atmosfærisk korrosjon, og til kompetansesenter for planlegging og konsekvensutgreiingar etter plan- og bygningslova. Oppfølging og kontroll

Det er ein føresetnad at institutta drøftar prioriteringar og planar for gjennomføring med relevante etatar og Miljøverndepartementet. Det blir motteke rapportar og reviderte rekneskapsoversyn for løyvingane, og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll. Det skal haldast årlege møte med kvart enkelt institutt for drøftingar av dei nasjonale oppgåvene.

Post 72 Tilskot til GenØk – Senter for biotryggleik

Mål

Løyvinga skal sikre utviklinga av GenØk – Senter for biotryggleik som eit kompetansesenter på genteknologi. GenØk skal drive forsking, informasjon og rådgiving om helse og miljøkonsekvensar ved bruk av genteknologi og genmodifisering, for å sikre trygg bruk av genteknologi.

Rapport for 2011

I 2011 var løyvinga mellom anna nytta til fagleg rådgiving til, og møtedeltaking for, miljøvernforvaltninga, rapportar til Direktoratet for Naturforvaltning om GMO-høyringar og vurdering og rådgiving om GM-vaksine, og til forskingsprosjekt for å utvikle vidare kunnskapsgrunnlaget for vurdering av helse- og miljøkonsekvensar av genmodifiserte organismar. Dette er prosjekt innan mikro- og molekylærbiologi, immunepidemiologi og økologi , virologi, økotoksikologi og økosystem, og samfunnsvitskaplege aspekt ved moderne bio- og nanoteknologi.

Oppfølging og kontroll

Det er ein føresetnad at instituttet drøftar prioriteringar og planar for gjennomføring med Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet. Det blir motteke rapport og reviderte rekneskapsoversyn for løyvingane, og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll. Det skal haldast årlege møte med instituttet for å drøfte prioriteringar.

Post 73 Infrastrukturtiltak til miljøinstitutta

Posten er auka med 0,2 mill. kroner til 9,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012.

Mål

Løyvinga skal sikre drift av NINAs forskingsstasjon på Ims som blir nytta til overvaking av villaks, med 3 mill. kroner, og skal òg støtte andre naudsynte infrastrukturtiltak i institutta.

Rapport for 2011

I 2011 vart løyvinga mellom anna nytta til maskinvare for berekning av klimaprosessar og lagring av vitskapelege data, georadar og røntgen for identifikasjon av arkeologiske strukturar og objekt under bakken, vidareutvikling av databasen for den nasjonale reisevaneundersøkinga, opprusting av feltstasjon på Langtjern i Buskerud til ein nasjonal overvakingsstasjon for klimaeffektar i vatn, oppgradering av genetikklaboratorium, og utstyr for måling og overvaking av lang- og kortlevde kjemiske klimapådrivarar.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke reviderte rekneskapsoversyn for løyvingane, og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll. Det skal haldast årlege møte med kvart enkelt institutt for bruken av infrastrukturtiltaka i samband med drøftingane av dei nasjonale oppgåvene.

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under posten er i hovudsak retta mot resultatområda 2 Livskraftige elvar og innsjøar, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar og 5 Storslått fjellandskap og 8 Aktivt friluftsliv.

Posten dekkjer utgifter til lønn og godtgjersler for dei statlege villreinnemndene og andre driftsutgifter knytte til viltforvaltninga slik som det nasjonale jegerregisteret i Brønnøysund, utarbeiding av jaktstatistikk, og utgifter til utvikling og drift av betalingstenesta for jeger- og fiskaravgiftene, under dette trykking, porto og informasjonstiltak.

Framlegget til løyving utgjer ein reduksjon på 12,5 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2012. Midla er flytta til nyoppretta post 21, jf. omtale under denne.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midlane under posten er retta mot resultatområda 2 Livskraftige elvar og innsjøar, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar, 5 Storslåtte fjellandskap og 8 Aktivt friluftsliv.

Posten er oppretta i 2013 for å etablere ei tydelig deling mellom på den eine sida tilskot som blir løyvde til enkeltpersonar og organisasjonar over 70-postar, og på den andre sida spesielle driftsutgifter som blir sette ut som oppdrag til andre eller utførte av statlege verksemder. Til posten er det tilført midlar frå post 01, post 70, og post 71.

Posten skal dekkje utgifter til faglege prosjekt og oppdrag som blir sikra gjennomførte av direktoratet eller fylkesmenn. Der regionale eller sentrale styresmakter set i verk oppdrag hos andre, eller kjøper tenester der det er krav om ulike leveransar, skal utgiftene posterast på post 21. Dette gjeld mellom anna nasjonale overvakingsprogram, forsking og utgreiing.

Post 70 Tilskot til fiskeformål, kan overførast

Tilskotsordninga er retta mot resultatområde 2 Livskraftige elvar og innsjøar samt 8 Aktivt friluftsliv. Løyvinga skal gå til å dekkje både lokale og sentrale tiltak.

I 2013 er posten foreslått auka med 0,9 mill. kroner. Dette skuldast auka inntekter frå fiskaravgiftene. Ein viser til nærare omtale av fiskaravgiftene og fondet under kap. 5578 post 72 Fiskaravgifter.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til forvaltning og tiltak knytte til berekraftig bruk av bestandar av anadrome laksefisk som det kan haustast av, til beste for fiskarar og rettshavarar.

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er om ordninga gjennom støtte til god fiskeforvaltning, kultiveringstiltak og medverknad frå lokalsamfunn og rettshavarar medverkar til at det blir eit haustingsverdig overskot.

Den faktiske effekten av tilskota kan ikkje bedømmast frå år til år, men må vurderast i eit langsiktig perspektiv og i samanheng med andre verkemiddel og årsaksforhold.

Rapport for 2011

I 2011 er det sentralt frå Direktoratet for naturforvaltning gitt tilskot til ei rekkje tiltak i regi av landsdekkjande organisasjonar knytte opp mot informasjon om og forvaltning av villaks og sjøaure. Det er òg ytt tilskot til tiltak retta mot rekruttering og stimulering til fiske. Det er vidare gitt tilskot til FoU-verksemd vedrørande utøving av fiske og påverknader på laks.

Ein stor del av tilskotsposten er disponert av fylkesmennene til å støtte tiltak som informasjon, forsking, tilrettelegging, lokal forvaltning og arrangement i tråd med formålet til Statens fiskefond. Det er totalt gitt tilskot til 181 lokale tiltak i 2011. Samla har dette medverka til betre forvalting av laks, sjøaure og sjørøye i regi av lag og foreiningar, og ei meir berekraftig hausting av desse fiskeressursane. Tilskota har òg medverka til å styrkje kunnskapsgrunnlaget, til informasjon og formidling av tilstand og utfordringar knytte til anadrome laksefisk, og dei har medverka til å auke interessa for friluftsliv og fiske, særleg blant barn og unge.

Tildelingskriterium

Tilskot blir gitt til tiltak i regi av lag og organisasjonar etter søknad. Ein kan gi tilskot til både investeringar og spesielle driftsutgifter til fiskefremjande formål. Tiltak kan vidare vere direkte retta mot rekruttering eller stimulering til fiske.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og -rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir gjort ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane.

Post 71 Tilskot til viltformål, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområda 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar, 5 Storslått fjellandskap og 8 Aktivt friluftsliv.

Løyvingane er i 2013 reduserte samanlikna med 2012. Dette heng saman med at utgifter knytte til tiltak der direktoratet eller fylkesmenn kjøper oppdrag frå andre er flytta til ein ny post 21. Samstundes vert det streka under at post 21 og post 71 må sjåast i samanheng dersom ein vil ha heilskapen i løyvingane til vilttiltak. Samla sett er løyvingane til vilttiltak auka som eit resultat av auka inntekter frå avgiftene, jf. omtale under kap 5578 post 71.

Mål

Målet for tilskotsordninga er å medverke til at det blir eit haustingsverdig overskot av viltet og at naturens produktivitet og artsmangfald blir teken vare på nasjonalt og regionalt. Dette skjer gjennom støtte til viltforvaltninga og tiltak i regi av enkeltpersonar, lag og organisasjonar. Støtte blir gitt til tiltak som har ein regional, interkommunal eller nasjonal karakter.

Etter endringane i viltlova i 2001 krev kommunane inn og disponerer fellingsavgiftene for elg og hjort som ein del av eit kommunalt viltfond. Det er derfor føresett at søknader om tilskot til tiltak som har reint kommunal karakter blir viste til dei kommunale viltfonda som er finansierte med fellingsavgifter, og eventuelt eigne kommunale midlar. Tiltak av regional karakter er føresett tekne hand om ved at fylkesmennene/fylkeskommunane forvaltar delar av løyvinga etter tildeling frå Direktoratet for naturforvaltning.

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er om ordninga gjennom støtte til god forvaltning av viltet på nasjonalt og regionalt nivå medverkar til at det blir eit haustingsverdig overskot og slik at naturens produktivitet og artsmangfald takast vare på.

Den faktiske effekten av tilskota kan ikkje bedømmast frå år til år, men må vurderast i eit langsiktig perspektiv og i samanheng med andre verkemiddel og årsaksforhold.

Rapport for 2011

Løyvingane er i 2011 nytta omtrent som tidlegare år. For 2011 vart det levert 711 søknadar om vilttiltak i søknadssenteret. Av desse behandla direktoratet 125 søknadar, fylkesmennene 346 søknadar, og fylkeskommunane 240 søknadar.

Det har vore ytt tilskot til dei fleste aktørar og grupper som arbeider med viltforvaltning. Ordninga har gitt støtte til tiltak i regi av enkeltpersonar, organisasjonar og lag, og medverkar i relevante større prosjekt der andre har hovudfinansieringa. Ordninga er òg nytta til å støtte studentprosjekt, der dette inneber at det blir gjennomført fagleg relevante undersøkingar.

Ordninga er med på å auke tiltaksvolumet, stimulere ungdom og andre til friluftsliv og uteaktivitet, og gir eit utvida kunnskapsgrunnlag både for økosystem og arter.

Det er eit mål at resultata frå bruken av tilskotsmidla skal verte tilgjengelege for alle interesserte, og slik auke kunnskapen om og spreiinga av vellykka former for tiltak. For 2013 vil alle rapportar frå prosjekt og oppnådde resultat bli lagt inn i direktoratets elektroniske søknadssenter. Då vil også oppnådde resultat kunne lesast av alle via nettbaserte løysingar.

Tildelingskriterium

Det blir gitt tilskot til regionale utviklingsoppgåver som støttar opp om kommunale og interkommunale prioriterte tiltak. Under dette blir det gitt tilskot til tiltak som stimulerer til eit større engasjement i arbeidet med driftsplanar blant rettshavarane, og som støttar opp under betre tilrettelegging av jakttilhøva for allmenta.

Organisasjonar, lag og foreiningar, kommunar og i visse tilfeller enkeltpersonar kan få tilskot til tiltak som tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og jakttilhøve, kartlegging av viltressursane og viltet sine leveområde, kartlegging av viltinteressene i kommunar og regionar, innarbeiding av viltet sine leveområde og viltinteressene i kommunale planar etter plan- og bygningslova, oppretting og drift av lokale samarbeidsråd, deltaking i rettshavarane sitt driftsplanarbeid, og til forskings- og studentoppgåver.

Fordeling av midlane på dei ulike fylka skjer etter nøklar baserte på bl.a. innbetalt jegeravgift, talet på jegerar i fylket, felt vilt m.m.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar, rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir gjort ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane.

Post 71 Jeger- og fellingsavgifter

Jeger- og fellingsavgiftene som blir innbetalte til Viltfondet er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.

I dette framlegget er løyvinga auka i høve til 2012 som eit resultat av større inntekter til fondet enn forventa i 2011 og prisjusterte avgifter i 2013.

Nærare om Viltfondet

Mål

§ 40 i Viltlova fastset at «den som vil drive jakt og fangst etter denne lov, skal betale jegeravgift etter satser og regler som Kongen fastsetter» og at «for hvert dyr som tillates felt eller felles av elg, hjort og villrein skal det betales en fellingsavgift etter satser og regler som Kongen fastsetter. Kongen kan bestemme at kommunen innenfor nærmere rammer kan fastsette fellingsavgiften for elg og hjort».

Gjennom behandlinga av statsbudsjettet for 1989 fastsette Stortinget følgjande retningslinjer for bruken av midlane i Viltfondet:

• Viltfondet skal nyttast til forvaltningstiltak som kjem viltet og allmenta til gode, under dette viltforvaltning i kommunane, lokale, regionale og sentrale vilttiltak, viltforsking, førebyggjande tiltak mot og vederlag for skadar valda av hjortevilt, jegerregister og jegersørvis.

• Den årlege fordelinga av midlar mellom formåla som er nemnde over, skal gå fram av Miljøverndepartementets budsjettproposisjon. Ved budsjetteringa er det føresett at ca. halvparten av midlane frå jegeravgifta skal gå til vilttiltak i distrikta og at fellingsavgiftene som er knytte til villrein skal nyttast i villreinforvaltninga.

Inntekter og avgiftssatsar

Inntektene til Viltfondet kjem i hovudsak frå jegeravgifter og fellingsavgifter. Ordninga med Viltfondet synleggjer på denne måten at tilretteleggingstiltak for jakt og delar av viltforvaltninga for ein stor del er baserte på brukarfinansiering. I tillegg kjem meir tilfeldige inntekter frå enkelte typar fallvilt.

I 2001 vart det gjennomført ei omfattande omlegging av viltforvaltninga, der kommunane i staden for staten krev inn og disponerer fellingsavgiftene for elg og hjort og fører desse inntektene i kommunale viltfond. Omleggingsarbeidet blir følgt opp fortløpande av Direktoratet for naturforvaltning. Det er fastsett ei statleg rammeforskrift for dei kommunale viltfonda, der inntektene til kommunane frå fellingsavgifter inngår. For dei fellingsavgiftene som blir kravde inn for villrein er det etablert ei tilsvarande ordning, der midlar frå innbetalte avgifter føregåande år blir tilbakeførte til det enkelte villreinområdet .

Jeger- og fellingsavgiftene vart sist endra i 2011. Ein gjer framlegg om å auke desse for 2013 i tråd med den allmenne prisstigninga. Satsane for dei ulike avgiftene er oppgitte i tabell 6.2.

For oversikta sin del er dei økonomiske konsekvensane for kommunane i 2012 tekne med, slik at den samla bruken av verkemiddel kan sjåast under eitt. For kommunane er dei oppgitte avgiftene maksimalsatsar.

Inntektene frå avgiftene gjer at det blir budsjettert med ein kapitalstraum i Viltfondet som vist i tabell 6.3.

Administrasjon og økonomiforvaltning

Viltfondet blir forvalta av Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning. Utgiftene over statsbudsjettet skal normalt svare til dei stipulerte inntektene for fondet same året. Eventuelle overskytande inntekter skal overførast og kapitaliserast i fondet, og gi grunnlag for eventuelle større refusjonar kommande år.

Inntektene over kap. 5578 post 71 finansierer utgifter til vilttiltak, viltforvaltning og drift av Jegerregisteret over kap. 1425 postane 01 og 71, kap. 1427 post 01, og forsking på viltressursar over kap. 1410 post 50. I budsjettet for 2013 gjer ein framlegg om at 5,14 mill. kroner blir refunderte til Brønnøysund-registra for drifta av Jegerregisteret. Planlagt bruk av inntektene går fram av tabell 6.4.

Spesielt om hjortevilt og fallvilt

Sjølv om kommunane har primæransvaret for forvaltninga av hjortevilt og for alt fallvilt, er det likevel nasjonale oppgåver innan desse felta som må løysast. FoU-tiltak og overvaking av hjortevilt blir dekte av Viltfondet gjennom den differensierte jegeravgifta. Differensieringa inneber at hjorteviltjegerane betaler eit tillegg til jegeravgifta, og på denne måten medverkar til finansieringa av nødvendige nasjonale oppgåver.

Når det gjeld fallvilt, er det behov for å gjennomføre sentrale analysar av individ som blir funne igjen som fallvilt eller avliva av ulike årsaker, spesielt for rovviltartene. Slike analysar må gjennomførast av Direktoratet for naturforvaltning. Utgiftene til sentrale oppgåver i samband med hjortevilt og fallvilt er derfor budsjetterte under kap. 1425 post 21 Spesielle driftsutgifter. For dei artene der fallviltet har ein salsverdi etter at naudsynte analysar av dyra er gjennomførte, har Direktoratet for naturforvaltning i 2011 starta å omsetje skinn og skrottar til inntekt for Viltfondet.

Spesielt om lisensfelling av rovvilt

Lisensfelling av rovvilt vart innført i 2005. I 2006 vart det innført ei ordning slik at dei som deltek i lisensfelling registrerer seg særskilt i Jegerregisteret. Det er førebels ikkje lagt opp til at denne gruppa jegerar skal betale særskilde avgifter slik som hjorteviltjegerar.

Post 72 Fiskaravgifter

Fiskaravgiftene som blir innbetalte til Statens fiskefond er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.

Posten er foreslått auka med 1,5 mill. kroner i høve til 2012. Endringa skuldast auka inntekter frå fiskaravgiftene.

Nærare om Statens fiskefond

Mål

I lakse- og innlandsfiskeloven § 30 heiter det at den som er fylt 16 år og vil fiske etter anadrome laksefisk eller innlandsfisk skal betale avgift til fiskefondet. Fiskaravgift for fiske etter innlandsfisk vart i 2002 sett til kr. 0, slik at denne i praksis er avskaffa. Fiskaravgift til staten skal etter dette berre betalast for fiske etter anadrome laksefisk. Det er innført visse unntak, bl.a. for fiske i medhald av reindriftslovgivinga og til undervisnings- eller behandlingsformål. Vidare skal det ikkje betalast fiskaravgift for fritidsfiske etter anadrome laksefisk i sjøen.

Følgjande retningslinjer for bruken av midlar frå Statens fiskefond er lagt til grunn:

• Statens fiskefond skal nyttast til forvaltningstiltak knytte til anadrome laksefisk og som kjem samfunnet og allmenta til gode; under dette investeringar, spesielle driftsutgifter til fiskefremjande formål, fiskeforsking og overvaking.

• Den årlege fordelinga av midlane mellom formåla som nemnde over, skal gå fram av Miljøverndepartementets budsjettproposisjon. Ved budsjetteringa er føresett at om lag halvparten av fondsinntektene skal gå til lokale tiltak.

Inntekter og avgiftssatsar

Inntektene til Statens fiskefond kjem frå fiskaravgift på fiske etter anadrome laksefisk. Ordninga med Statens fiskefond synleggjer at tilretteleggingstiltak, og delar av fiskeforvaltninga retta inn mot anadrome fiskearter, for ein stor del er baserte på brukarfinansiering.

Avgiftsåret vart endra frå og med 1. januar 2011 og følgjer no kalenderåret. Årsavgifta gjeld frå og med 1. januar til og med 31. desember.

Årsavgiftene for fiske etter anadrome laksefisk vart sist justerte i 2011. For 2013 gjer Regjeringa framlegg om å justere avgiftene i samsvar med prisstigninga.

Årsavgifta for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag blir for enkeltpersonar 240 kroner etter dette, mens familieavgifta blir 383 kroner. Familieavgifta gjeld for ektefelle/sambuarar med eventuelle barn mellom 16 og 18 år.

Fiske med fastståande reiskap i sjøen med sesongstart før 1. juli får ei årsavgift på 598 kroner, mens satsen for dei som har fiskestart etter 1. juli blir 363 kroner.

Inntektene frå avgiftene gjer at det er budsjettert med ein kapitalstraum i Statens fiskefond som vist i tabell 6.5.

Administrasjon og økonomiforvaltning

Statens fiskefond blir forvalta av Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning. Utgiftene over statsbudsjettet skal normalt svare til dei inntektene ein ventar at fondet vil ha same året. Eventuelle overskytande inntekter skal overførast og blir kapitaliserte i fondet.

Inntektene over kap. 5578 post 72 finansierer utgifter til fisketiltak og fiskeforvaltning over kap. 1425 (post 01 og 70) og kap. 1427 (post 01), og forsking på fiskeressursar over kap. 1410 post 50.

Planlagt bruk av inntektene frå fiskaravgiftene går fram av tabell 6.6.

Spesielt om lokal bruk av midlane

I fordelinga av fondsmidlane, fråtrekt nødvendige driftsutgifter, er målet at minst 50 pst. av midlane går til tiltak som er initierte lokalt. Andre tiltak som er meinte å gi effekt for eit avgrensa område, eit bestemt vassdrag eller fjordområde, og der lokale aktørar deltek i stor grad, blir rekna som lokale tiltak, sjølv om dei er initierte og administrerte av offentleg forvaltning, organisasjonar eller institusjonar på sentralt nivå.

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under posten er hovudsakleg retta mot resultatområda 1 Levande hav og kyst, 2 Livskraftige elvar og innsjøar, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar, 5 Storslåtte fjellandskap, 6 Verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap og 8 Aktivt friluftsliv. Posten dekkjer lønns- og driftsutgifter til Statens naturoppsyn, både i den sentrale eininga for Statens naturoppsyn i Direktoratet for naturforvaltning, og til lokalt oppsynspersonell og naturrettleiarar, lokalt timeengasjert personell og til kjøp av ulike tenester i samband med drifta av det samla statlege naturoppsynet. Posten dekkjer utgifter til dei lokale rovviltkontaktane som arbeider med dokumentasjon av rovviltskadar, og til personell i samband med ulike statlege fellingsoppdrag. Utgifter knytte til oppdragsverksemda er førte under denne posten. Inntektene til denne verksemda er budsjetterte under kap. 4426 post 01 Oppdrag og andre ymse inntekter. Andre utgifter førte under driftsposten er knytte til IT- og sambandsutstyr, køyretøy og oppsynsbåtar, feltutstyr og HMS-tiltak, uniform/arbeidsklede, opplæringstiltak, informasjonsmateriell, tiltak innan naturrettleiing m.m. og utviklingskostnader.

Posten er i framlegget auka med 10,1 mill. kroner. På rovviltsida er det lagt inn 3,3 mill. kroner til skadefelling i regi av fellingslag og 1 mill. kroner til naturrettleiing. Av auken går 1,5 mill. kroner til å styrkje oppsynets sentralledd etter at det ytre apparatet har vore utvida over fleire år og til kompensasjon for lønnsstigninga. Frå kap. 1426 postane 30 og 31 er det flytta 1,2 mill. kroner i samband med at Statens naturoppsyn overtek arbeidsgivaransvaret for ei oppsynsstilling i Vest-Agder frå Statskog. Stillinga har tidligare vore finansiert som tenestekjøp over desse postane. Etter ein gjennomgang er det frå kap. 1426 post 32 flytta 1 mill. kroner som meir riktig skal liggje på ein driftspost til oppsynets utgifter til sekretariatsfunksjonar, teknisk bistand ved båtinvesteringar, informasjons- og opplæringstiltak og evalueringar knytte til skjergardsparkane og skjergardstenesta. I samband med auka oppdragsinntekter frå Statskog er posten auka med 0,4 mill. kroner, jf. likeins auke under kap. 4426 post 01. Det er òg lagt inn kompensasjon for lønnsauken.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten er hovudsakleg retta mot resultatområda 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar og 5 Storslåtte fjellandskap. Posten skal dekkje tenestekjøp til statleg naturoppsyn som følgjer av rammeavtalene og dei årlege avtalene med Statskog SF (Fjelltenesta), fjellstyra og bygdeallmenningane. Oppsynsoppgåvene omfattar oppgåver i Lov om statlig naturoppsyn og vil i hovudsak bestå i offentlegrettsleg naturoppsyn i nasjonalparkar og andre verneområde, og oppsyn retta mot eksempelvis motorferdsel i utmark og faunakriminalitet. I tillegg kan avtala omfatte skjøtsel og tilretteleggingstiltak i verneområde, informasjon, rettleiing og registreringsarbeid.

Posten er prisjustert med 0,3 mill. kroner.

Post 30 Tiltak i verneområde, kan overførast

Posten er retta mot resultatområda 1 Levande hav og kyst, 2 Livskraftige elvar og innsjøar, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar, 5 Storslåtte fjellandskap og 6 Verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap.

Som nemnt over er dei statlege tiltaksmidlane frå postane 31 og 32 no samla under post 30 som med dette får ny postnemning «Tiltak i verneområde». Dette inneber at 30,8 mill. kroner er flytta frå post 31, og 4 mill. kroner til innkjøp av båtar for Statens naturoppsyn frå post 32. Det er i tillegg flytta 8 mill. kroner frå kap. 1427 post 01 for å få ei meir riktig budsjettering av tiltaksmidlane for nasjonalpark- og verneområdestyra. Dette er pengar som skal nyttast til skjøtsel og tilrettelegging i tråd med den einskilde forvaltningsplan for verneområda og slik det einskilde styret prioriterar. Det er samstundes flytta 0,5 mill. kroner frå post 30 til post 01 i samband med at Statens naturoppsyn overtek arbeidsgivaransvaret frå Statskog for ei oppsynsstilling i Vest-Agder, jf. omtale under post 01. Posten er grunna desse flyttingane samla auka med 42 mill. kroner i høve til 2012.

Midlane dekkjer statlege investeringsutgifter og andre typar tiltak i verneområde. Midlane går til tiltak som er naudsynte for å ta vare på verneverdiane, inkludert utgifter til informasjon, skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltaka omfattar opparbeiding av stigar, klopping og merking for å betre tilgjenget i verneområda og samstundes styre ferdsla i og rundt sårbar natur i verneområda. Tiltaka kan òg omfatte etablering av parkeringsplassar i tilknyting til verneområda. Alle tiltak skal vere i tråd med godkjent forvaltnings-/skjøtselsplan for verneområda og andre relevante styringsdokument.

Av løyvinga gjer ein framlegg om at 450 000 kroner skal nyttast til tilretteleggingstiltak, opparbeiding av stigar og anna skjøtsel knytt til Klimapark 2469 i samarbeid med Norsk fjellmuseum på Lom.

I samband med at post 32 er lagt ned og midlane til båtinvesteringar flytta til post 30, foreslår Regjeringa ei bestillingsfullmakt under posten på 7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI nr. 1.

Post 31 Tiltak i naturreservat og utvalde kulturlandskap i jordbruket, kan overførast

I tråd med omtala ovanfor blir posten lagt ned i 2013-budsjettet. Det er flytta 0,7 mill. kroner til post 01 i samband med at Statens naturoppsyn overtek arbeidsgivaransvaret frå Statskog for ei oppsynsstilling i Vest-Agder, jf. omtale under post 01. Tilskotsmidlar på 7 mill. kroner til kulturlandskap er flytta til kap. 1427 post 71, mens gjenståande midlar på 30,8 mill. kroner er flytta til kap. 1426 post 30.

Post 32 Skjergardsparkar o.a., kan overførast

I tråd med omtala over blir posten lagt ned i 2013-budsjettet. Av postens tidlegare midlar er 1 mill. kroner vurdert å vere driftsutgifter i samband med oppsynets utgifter til sekretariatsfunksjonar, teknisk bistand ved båtinvesteringar, informasjons- og opplæringstiltak og evalueringar knytte til skjergardsparkane og skjergardstenesta. Desse er flytta til post 01. Til post 30 er flytta 4 mill. kroner som skal nyttast til innkjøp av båtar for Statens naturoppsyn. Gjenståande midlar på 18,7 mill. kroner er tilskot og blir flytta til tilskotspost 78 under kap. 1427.

Post 01 Oppdrag og andre ymse inntekter

På posten er det ført ulike inntekter for Statens naturoppsyn, bl.a. inntekter frå oppdragsverksemda.

Post 02 Oppdragsinntekter

Inntektene på posten er i 2013 slått saman med inntektene under post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under posten er retta mot resultatområda 1 Levande hav og kyst, 2 Livskraftige elvar og innsjøar, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar, 5 Storslåtte fjellandskap, 6 Verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap, 8 Aktivt friluftsliv og delvis 7 Godt bymiljø og 11 Stabilt klima.

Posten dekkjer lønn til faste og mellombels tilsette. Den dekkjer òg ulike driftsutgifter i form av husleige, IT-utgifter, informasjon, innanlands- og utanlandsreiser og internasjonalt arbeid i Direktoratet for naturforvaltning. For ei utgreiing av kva slags føremål løyvinga dekkjer, viser vi til omtala under «Direktoratet for naturforvaltnings rolle og oppgåver» i innleiinga til dette budsjettkapitlet.

Posten er føreslått auka med 16,5 mill. kroner. Til auka husleigeutgifter i dei nye lokala er det lagt inn 10,8 mill. kroner. Til nye stillingar som nasjonalpark- eller verneområdeforvaltarar er det lagt inn ein auke på 11,5 mill. kroner.

Det er flytta 8 mill. kroner frå posten til kap. 1426 post 30 for å få ei meir riktig budsjettering av tiltaksmidlane for verneområdestyra. I samband med at direktoratet på nyåret 2013 skal flytte til nye lokale, vart det i 2012 lagt inn ei eingongsløyving på 4,5 mill. kroner til investeringar i nytt utstyr og inventar. Desse midlane er no tekne ut att.

Til kompensasjon for lønnsoppgjeret i staten i 2012 er det lagt inn 5,5 mill. kroner og i prisjustering for andre driftsutgifter er det lagt inn 1,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midlane under posten er retta mot resultatområda 1 Levande hav og kyst, 2 Livskraftige elvar og innsjøar, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar, 5 Storslåtte fjellandskap, 6 Verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap og 8 Aktivt friluftsliv.

Posten dekkjer utgifter til faglege prosjekt og oppdrag som direktoratet utfører, og utgifter som er knytte til inntekter over kap. 4427. Løyvinga er foreslått redusert med 133,4 mill. kroner.

Det er teke ut 40 mill. kroner som budsjettet vart auka med i 2012 til tiltak for villaksen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Vefsn-regionen. 72 mill. kroner av dei resterande midlane til arbeidet for villaks, sjøaure og sjørøye (inkludert midlane mot lakseparasitten) er flytta til ny post 22 Statlege vassmiljøtiltak, mens 6 mill. kroner i 2013 vil bli nytta som tilskot og er derfor flytta til post 70. Også 20,5 mill. kroner av vassforvaltningsmidlane er flytta til post 22. Resterande vassforvaltningsmidlar, dvs. 9,5 mill. kroner, er flytta til post 70.

Frå posten er det flytta 8 mill. kroner til postar under kap. 1400 i samband med «Den naturlege skulesekken» og tilskot mot framande arter.

Budsjettet til fleire mindre prosjekt er kutta med 5 mill. kroner.

Til posten er det frå kap. 1427 post 73 flytta 10 mill. kroner til kjøp av varer og tenester, under dette utgreiingsmidlar knytte til førebyggjande og konfliktdempande tiltak omkring rovvilt. Hensikta med flyttinga er at utgifter til tenestekjøp og forskingsverksemd i regi av direktoratet og rovviltnemndene ikkje lenger kan dekkjast på tilskotspostar.

Vidare av det til posten flytta midler til å utarbeide handlingsplanar for prioriterte arter og utvalde naturtypar som førebuing til å setje i verk seinare tiltak samt til arbeid med nordområda.

Det er lagt inn midlar til Trondheimskonferansen om biologisk mangfald i 2013, til utgreiingsarbeid knytt til lokale initiativ for nye verneområde og fortsetjing av prosjektet Mennesket og naturarven.

Det er lagt inn 2,3 mill. kroner til oppfølging av rovviltforliket, av dette 1 mill. kroner til beredskap og 1,3 mill. kroner til prosjekt om rovdyr si åtferd overfor menneske. Det er vidare lagt inn ei styrking på 2,5 mill. kroner til drift av verneområdestyra.

Grunna venta auke i internasjonale oppdrag er posten auka med 5 mill. kroner, jf. likeins auke under kap. 4427 post 09.

Posten dekkjer elles ei rekkje miljøverntiltak. Vidare finansierer posten arbeidet med prioriterte arter og utvalde naturtypar og andre verdifulle og truga arter, arbeidet med naturindeks, villrein (spesielt knytt til Snøhetta-området), sjøfugl, oppfølging av strategi mot framande og skadelege arter, norsk oppfølging av det globale naturpanelet, og arbeidet med genmodifiserte organismar. I samband med rovvilt dekkjer posten drift av nasjonalt fagråd for overvaking av rovvilt og møtegodtgjersle for dei regionale rovviltnemndene.

Posten dekkjer saksutgiftene i samband med skogvern, marin verneplan, tematiske verneplanar, nasjonalparkar og drift av forvaltningsordningar, inkludert utgifter til drift av tilsynsutval og verneområdestyre. Vidare er direktoratets utgifter i samband med verdsarvområda finansierte frå posten, likeins oppfølging av norske forpliktingar i Ramsarkonvensjonen, norsk implementering av det europeiske verneområdenettverket Emerald Network, verneplan for vassdrag, og juridisk bistand til kommunar til arbeid med strandsona. I løyvinga ligg òg midlar til heilskapleg forvaltning av norske havområde. Elles blir utgifter til internasjonale bistandsoppdrag, jegerprøveordninga og drifta av Songli forsøksgard dekte over posten.

Løyvinga på posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4427 post 09 og post 54, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 22 Statlege vassmiljøtiltak

Posten er ny og oppretta for å samle utgiftene til ulike vassmiljøtiltak, jf. omtale i innleiinga til kap. 1427. Posten rettar seg primært mot resultatområde Livskraftige elvar og innsjøar, men er elles relatert til resultatområda 1 Levande hav og kyst, 8 Aktivt friluftsliv og 10 Rein luft.

Dei fleste kalkingsmidlane under kap. 1427 post 70 går i 2013 til kjøp av kalkingstenester og er derfor flytta til driftspost. I samanhang med dette har departementet funne det føremålstenleg å opprette ein eigen post 22 for vassmiljøtiltak, under dette midlar til kalking, tiltak for bevaring av villaks, med vekt på tiltak mot lakseparasitten Gyrodactulus salaris og bevaring i genbank, og heilskapleg vassforvaltning som ikkje er tilskot. På same vis er post 70 omgjort til ein tilskotspost for vassmiljøtiltak, både når det gjeld kalking, tiltak for bevaring av villaks, og heilskapleg vassforvaltning.

Underpost 1 dekkjer kjøp av kalkingstenester.

Underpost 2 dekkjer hovuddelen av bevaringsarbeidet for villaksen med vekt på tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris og bevaring i genbank.

Underpost 3 inneheld midlar til heilskapleg vassforvaltning etter vassforskrifta og anna vassforvaltning.

Post 30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 8 Aktivt friluftsliv.

Posten er føreslått styrkt med 4 mill. kroner. Av dette skal 2 mill. kroner er tenkt nytta til nødvendig vedlikehald av statleg eigde bygningar og anlegg i dei statleg sikra friluftsområda, først og fremst nye område. Dei andre 2 mill. kroner skal nyttast til sikring av nye område.

Til posten er det frå nedlagt post 31 Tiltak i friluftsområde flytta 3,7 mill. kroner som direktoratet sjølv brukar til opparbeiding og vedlikehald i dei statleg sikra friluftsområda.

Midlane på posten vil bli nytta til statleg sikring av nye friluftsområde, ved anten offentleg erverv eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Noko av midlane på posten kan nyttast til enkelte opparbeidingstiltak og tilretteleggingstiltak i samband med nye sikringar av friluftsområde, under dette nødvendig vedlikehald og rehabilitering av statleg eigde bygningar. Det er særleg viktig at område nær store befolkningskonsentrasjonar og område i kystsona blir sikra. Det å gjere nye strandområde i befolkningstette område tilgjengelege er eit konkret tiltak som betrar tilhøva for friluftsliv for mange brukarar. Område i kystsona med landfast samband skal prioriterast framfor område som berre har tilgang med båt.

Staten har det økonomiske ansvaret for å sikre særskilte friluftsområde av nasjonal og regional verdi som f.eks. skjergardsparkar. Staten medverkar til å sikre lokalt viktige friluftsområde i byar og tettstader gjennom sikring ved tinglyst bandlegging av arealbruken til allment friluftsliv og økonomisk bidrag til kjøp av område. Løyvinga kan normalt ikkje nyttast til å kjøpe bygningar. Unntak gjeld bygningar som anten skal rivast eller som kan nyttast i friluftslivsamanheng i området.

Sikringa blir gjennomført ved erverv eller ved servituttavtale med grunneigar, helst på frivillig grunnlag, men i enkelte tilfelle ved ekspropriasjon eller ved vilkår til konsesjon. I tillegg til sikring av friluftsområde skal midlane dekkje andre utgifter som er knytte til gjennomføring av desse oppgåvene.

Investeringsmidlane blir utbetalte når Direktoratet for naturforvaltning har motteke formell dokumentasjon på at heimel eller rett er overført og at statens vilkår er oppfylte.

På posten ligg det 2 mill. kroner til vern etter markalova.

Det blir fremja forslag om ei tilsegnsfullmakt på 55 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Post 31 Tiltak i friluftsområde, kan overførast

Posten er etter ein gjennomgang lagt ned i 2013-budsjettet, og midlane flytta til andre postar som finansierer tiltak i friluftsområde.

Av løyvinga er 20,825 mill. kroner flytta til post 78 Friluftsområde, interkommunale friluftsråd og landsomfattande samarbeidsorgan for friluftsliv fordi dei i 2013 vil bli nytta som tilskot. Attverande løyving på 3,675 mill. kroner er flytta til post 30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde. Dette er midlar som direktoratet sjølv nyttar til opparbeiding og tilrettelegging og skjøtsel i statleg sikra friluftsområde.

Post 32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplanar, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområda 1 Levande hav og kyst, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar, 5 Storslåtte fjellandskap og 6 Verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap (kulturlandskapsdelen). Posten skal dekkje utgifter til å erstatte dei økonomiske tapa som eigarar og rettshavarar har ved vernetiltak etter naturmangfaldlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege avtaler eller ved rettslege skjønn. Posten skal dekkje kjøp av område som er verna eller føresett verna etter naturmangfaldlova, og utgifter som staten som grunneigar har i samband med overtakinga av innkjøpte eigedommar. Forutan erstatning og kjøp skal midlane på denne posten dekkje andre kostnader som er knytte til gjennomføring av verneplanane.

Posten er redusert med 8,4 mill. kroner i tråd med venta erstatningsutbetalingar i 2013.

Ut frå dei kostnadsoverslaga vi har i dag medfører dette behov for ei tilsegnsfullmakt på til saman 9,9 mill. kroner i 2013, jf. forslag til vedtak VII.

Post 34 Statlege tileigningar, nasjonalparkar, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområda 1 Levande hav og kyst, 2 Livskraftige elvar og innsjøar, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar, 5 Storslåtte fjellandskap og 6 Verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap (kulturlandskapsdelen).

Posten skal dekkje utgifter til gjennomføringa av nasjonalparkplanen, jf. St.meld. nr. 62 (1991-1992) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområde i Noreg i form av erstatning av det økonomiske tapet eigarar og rettshavarar har ved vernetiltak etter naturmangfaldlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege avtaler eller ved rettslege skjønn.

Forutan erstatning og vederlag skal midlane på denne posten dekkje andre kostnader som er knytte til gjennomføring av nasjonalparkplanen.

For å handtere venta erstatningsutbetalingar i 2013 er posten styrkt med 67,9 mill. kroner.

I takt med at mange erstatningsoppgjer er avklarte og erstatningar utbetalte, kan tilsegnsfullmakta reduserast med 289 mill. kroner til 61 mill. kroner i 2013, jf. forslag til vedtak VII. Denne fullmakta gir samtidig rom for at eit utvida vern av Saltfjellet/Svartisen kan gjerast i 2013.

Post 35 Statlege tileigningar, nytt skogvern, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 4 Mangfaldige skogar. Posten er føreslått auka med 111 mill. kroner til 231,1 mill. kroner. Auken gjer det mogeleg å fatte vernevedtak for mange område der det allereie er inngått avtaler om frivillig skogvern.

Posten skal dekkje utgifter til erstatning av dei økonomiske tapa eigarar og rettshavarar har ved skogvern etter naturmangfaldlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege forhandlingar eller ved rettsleg skjønn. Posten skal dekkje kjøp av skogområde som er verna eller føresett verna etter naturmangfaldlova, utgifter som staten som grunneigar har i samband med overtaking av innkjøpte eigedommar, erstatningsordning for område som er under vurdering for vern, og utgifter til gjennomføring av makeskifteløysingar knytte til nytt vern.

Midlane på posten skal vidare dekkje andre utgifter som er knytte til gjennomføring av skogvernet, som registrering og vurdering av verneverdiar, grensemerking, utarbeiding av forvaltningsplanar når dette er nødvendig for å fastsetje skjønnsføresetnadene, o.a.

Det blir fremja forslag om ei tilsegnsfullmakt under posten på 116 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII.

Post 60 Tilskot til lokalt utviklingsfond

Tilskotsordninga under denne posten rettar seg mot resultatområde 4 Mangfaldige skogar.

I samband med Regjeringas avgjerd om utvida vern i Trillemarka-Rollagsfjell blir det etablert eit felles utviklingsfond for dei tre kommunane Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal på 30 mill. kroner. Det er lagt opp til at løyvinga blir fordelt over fem år med eit årleg beløp på 6 mill. kroner. Dette er femte og siste året med statleg løyving. Eit styre samansett av ordførarane i dei tre kommunane og to representantar oppnemnde av Innovasjon Noreg i Buskerud forvaltar fondet.

Rapport for 2011

Miljøverndepartementet fastsette vedtekter for fondet i brev av 18.09.09.

Hovudfokus i 2011 har vore arbeid med fondets retningslinjer for plassering og generell økonomisk utvikling, med bakgrunn i svak avkastning på fondets kapital.

Aktivitetar knytte til fondets formål om utvikling av Trillemarka-Rollagsfjell-regionen har i 2011 elles blitt sett i samanheng med aktivitetar i prosjektet «VER-DI» («Vern og verdiskaping – naturvernområder som ressurs i holdbar økonomisk utvikling«). «VER-DI» er ein del av EUs Interregionale program 4A og består av kommunar, fylkeskommunar, regionar, turistorganisasjonar og universitetsmiljø som gjennom grenseoverskridande samarbeid skal utvikle aktivitetar og strategiar for å utnytte naturvernområde som ein ressurs for næringsutvikling og økonomisk utvikling i Kattegat/Skagerrak-regionen. Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat er eitt av fem verneområde som inngår her. Det er gitt 0,9 mill. kroner frå utviklingsfondet til VER-DI, fordelt over tre år. Gjennom prosjektet er det gitt tilskot til prosjekt i området med tema tilrettelegging for friluftsliv, informasjon og næringsutvikling innan reiseliv og lokal mat. Hovudfokus har derfor vore søknader og aktivitetar knytte til dette prosjektet.

Post 70 Tilskot til vassmiljøtiltak, kan overførast

Innrettinga av posten er i 2013 endra ved at den no samlar alle tilskotsmidlane til ulike vassmiljøtiltak, jf. omtale i innleiinga til kap. 1427.

Dei fleste av kalkingsmidlane under kap. 1427 post 70 går i 2013 til kjøp av kalkingstenester og er derfor flytta til driftspost, jf kap. 1427 post 22. På same vis som post 22 er delt inn i midlar til kalking, tiltak for bevaring av villaks og heilskapleg vassforvaltning, er post 70 delt inn etter tilskotsmidlar for desse føremåla. I samanhang med omlegginga over er 81 mill. kroner flytta frå post 70 til post 22, medan 6 mill. kroner til tiltak mot Gyrodactylus salaris er flytta frå post 21 til post 70. Til heilskapleg vassforvaltning er det flytta 7 mill. kroner frå post 21 til post 70, og 8 mill. kroner frå kap. 1441 post 39 til post 70.

I høve til resultatområdeinndelinga, er tilskotsordningane under denne posten primært retta mot resultatområde Livskraftige elvar og innsjøar, men er elles relaterte til resultatområda 1 Levande hav og kyst, 8 Aktivt friluftsliv og 10 Rein luft.

Mål

Målsetjinga med tilskotsordninga er å redusere negative effektar på naturmangfaldet i vassdrag som følgje av sur nedbør og andre alvorlege trugsmål, slik som lakseparasitten gyrodactylus salaris. Posten skal vidare dekkje det meir heilskapeleg arbeidet med å få eit godt økologisk og kjemisk vassmiljø. Hovudtiltak her er å utarbeide regionale vassforvaltningsplanar og arbeid i utvalde vassområde med særskilte utfordringar.

Kriterium for måloppnåing

God vasskvalitet er hovudkriteriet for måloppnåing. Kriteria og framdriftsplan for desse følgjer av vassforskrifta. Når det gjeld kalking og andre bevaringstiltak for villaks vil òg status for villaksen etter kategorisystemet vere eit kriterium.

Rapport for 2011

Posten finansierte berre kalkingsverksemd i 2011, og resultatrapporten tek berre føre seg denne.

Tilførsla av sur nedbør er sterkt redusert dei seinaste åra, men den positive utviklinga har flata ut etter tusenårsskiftet. Enno er om lag 10 pst. av arealet i Noreg forsuringsskadd og fram mot 2030 er det berre venta små ytterlegare betringar i forsuringssituasjonen. For å oppnå ytterlegare betring i vasskvaliteten i Noreg, må utsleppa av svovel- og nitrogensambindingar til luft i Europa reduserast meir enn målsetjingane i Gøteborgprotokollen. Arbeidet med revisjon av denne protokollen er fullført og nye utsleppsforpliktingar for 2020 vart vedtekne i mai 2012.

Totalt blir 21 lakseførande elvar i Noreg kalka. I dei elvane der laksen har gått tapt grunna sur nedbør, er det etablert nye laksestammer. Det har vore godt laksefiske i mange av dei kalka elvane, med ein årleg totalfangst på 45-50 tonn (10-12 pst av all laks fanga i norske elvar). Optimaliseringsprosjekt er planlagt i Rogaland eller Aust-Agder (heilt eller delvis). Lokale kalkingsprosjekt er i rute. Rapportar om kalkavslutning i lokale prosjekt – Oslo/Akershus og Hordaland i år – blir følgde opp.

Tildelingskriterium

Det kan ytast tilskot til prosjekt i område der tolegrensa for menneskeskapt forsuring er overskriden. I tillegg vil bl.a. førekomst av organismar og fiskeslag som er følsame for forsuring bli vurdert ved prioritering av prosjekt. Prosjekt som er inkluderte i forslag til nasjonal handlingsplan for kalking for perioden 2011-2015, og/eller fylkesvise planar for kalkingsverksemda blir prioriterte. Tilskot kan bl.a. bli gitt til kjøp, transport og spreiing av kalk og nødvendige installasjonar. Det blir gitt tilskot til tiltak innan fiskekultivering og andre tiltak for å styrkje fiskebestandane i kalka vassdrag og til utprøving av kalking og alternative tiltak i terrenget.

Det kan vidare ytast tilskot til tiltak mot gyrodactylus salaris som del av ein statleg behandlingsplan for eit infisert område, jf post 22.

Tilskotsmottakarar er organiserte lag som jeger- og fiskarforeiningar, fiskarlag, grunneigarlag o.l., og kommunar.

Ved tildeling av midlar kan det stillast vilkår om at fiske i området blir opna for allmenta etter retningslinjer gitt av miljøstyresmaktene, og at søkjaren medverkar med ein viss eigeninnsats. Eigeninnsatsen kan vere delfinansiering, dugnadsarbeid, kultiveringstiltak o.a.

Det blir ytt tilskot til dei instansar som er utpeikte til å ha ansvar i den regionale vassforvaltninga, vassregionstyresmakter og andre fylkeskommunar til regionalt planarbeid, prosess og arbeid i vassområda. Det kan òg ytast tilskot til organisasjonar for å sikre medverknad og informasjon i planarbeidet, og til kommunar i utvalde vassområde med særskilte utfordringar.

Tilskotsordninga blir dels forvalta av Direktoratet for naturforvaltning og dels av fylkesmennene.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane blir følgt opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar går føre seg gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende rapportar.

I tillegg skjer resultatkontroll og oppfølging gjennom undersøkingar av vasskvalitet og biologiske forhold i vassdraga.

Post 71 Forvaltningstiltak i verdensarvsområde, kan overførast

Posten er retta mot resultatområda 1 Levande hav og kyst, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar, 5 Storslåtte fjellandskap og 6 Verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap.

Frå posten blir det gitt tilskot til arbeidet for norske verdsarvområde med viktige naturverdiar og til utvalde kulturlandskap. Det siste er nytt, i og med at det er flytta 7 mill. kroner frå kap. 1426 post 31 til denne posten. Midlane til norske verdsarvområde må sjåast i samanheng med midlar til dei norske verdsarvområda under kap. 1429 post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø.

Dei aktuelle verdsarvområda er Vegaøyan som vart tekne inn på UNESCOs verdsarvliste i 2004, og det vestnorske fjordlandskapet med Geirangerfjorden og Nærøyfjorden som vart ført på lista i 2005.

Det er stort behov for forvaltningstiltak som kan halde ved lag dei verdiane som ligg til grunn for utpeikinga som verdsarvområde. Det er oppretta ei tverrdepartemental arbeidsgruppe for å sikre samordna og målretta bruk av statlege verkemiddel inn mot dei viktigaste utfordringane i verdsarvområda slik dei kjem fram i ein tiltaksplan kommunane har utarbeidd.

Om lag 6 mill. kroner av kulturlandskapsmidlane skal nyttast i utvalde kulturlandskap i jordbruket, som er eit samarbeid mellom landbruks-, kultur- og naturforvaltninga.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å sikre ei berekraftig forvaltning av norske verdsarvområde og særskilte kulturlandskap med vekt på utvalde kulturlandskap i jordbruket med viktige naturverdiar.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåing blir vurdert ut frå om forvaltninga er i tråd med kriteria for tildeling av verdsarvstatus og kriteria for utpeiking av utvalde kulturlandskap.

Rapport for 2011

Oppfølging av norske verdsarvområde med naturverdiar er organisert gjennom ideelle stiftelsar på staden som mottek tilskot til drift og gjennomføring av forvaltningstiltak innanfor rammer sett i forvaltningsplanar og retningslinjer for oppfølging av verdsarvkonvensjonen. Midlane har i 2011 medverka til gjennomføring av tiltak og satsingar på ulike tema for verdsarvforvaltning i verdsarvområda Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. Desse omfattar blant anna forvaltningsplanlegging og utarbeiding av skjøtselsplanar. Det er utarbeidd miljøanalysar og gjennomført vegetasjonskartlegging for å styrkje kunnskapsgrunnlaget for naturovervaking og målretta skjøtsel. Vidare har midlane medverka til kulturlandskapsskjøtsel gjennom delfinansiering av etablerte stimuleringsordningar for å hindre gjengroing, og for å halde ved lag duntradisjonane. Forpliktingane knytte til formidling og informasjon om kultur- og naturverdiar er tekne hand om og utvikla vidare gjennom tiltak retta mot barn og unge og besøkande. Initiativ med målsetting å utvikle betre besøkshandtering, redusert forureining og miljøsertifisering er sette i gang eller førte vidare.

Tildelingskriterium

Midlane til verdsarvområde skal gå til å følgje opp forvaltinga av slike område i Noreg som har viktige naturverdiar. Mottakarar er i hovudsak stiftingane Vegaøyen verdsarv og Vestnorske fjordlandskap, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. Tilskota rettar seg i tillegg mot utvalte kulturlandskap i jordbruket. Eit nasjonalt sekretariat leia av Statens landbruksforvaltning (SLF), med Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren, følgjer opp arbeidet med identifisering og forvaltning av områda i samarbeid med fylka som har ansvaret for praktiske tiltak. Prosjektet er samfinansiert over jordbruksavtala og Miljøverndepartementets budsjett. Områda som er utvalte (22 område i 2012) søkjer SLF om midlar til å halde oppe natur, kultur og landskapsverdiane og tildeles midler baserte på godkjente skjøtsels planar.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at mottakarane av tilskots blir følgde opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar går føre seg gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende rapportar.

Post 72 Erstatning for beitedyr tekne av rovvilt, overslagsløyving

Midlane under posten er retta mot resultatområda 4 Mangfaldige skogar og 5 Storslåtte fjellandskap. Posten omfattar erstatningar for dokumentert og sannsynsleggjort tap av husdyr og tamrein som følgje av rovdyrangrep. Erstatningane kan variere frå år til år, bl.a. på grunn av naturgitte forhold. Løyvingsbehovet er slik sett vanskeleg å stipulere, og posten er derfor budsjettert som overslagsløyving.

Mål

Ordninga skal sikre full erstatning for dokumenterte og sannsynleggjorte rovviltskadar på husdyr og tamrein slik dette er nedfelt i naturmangfaldlova.

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er at ordninga tek vare på dyreeigaren sin lovfesta rett til full erstatning i tilfelle der rovvilt er årsak til tap av dyr.

Rapport for 2011

Erstatningsoppgjeret for husdyr og tamrein er gjennomført i medhald av gjeldane reglar. I 2011 vart det òg gjennomført ei utgreiing av endringar i ordningane. Forslaga vart sende på høyring i 2012, og det er venta at tilpassingar og justering kan gjennomførast i 2013. Resultat av oppgjeret blir som rutine rapportert gjennom ei nettside, der ein kan sjå på erstatning for dei aktuelle reindriftsåra eller for beitesesongen for sau. Det er framleis stor variasjon i tapsutviklinga i ulike område, men på nasjonalt nivå let det til å vere ein god samanheng mellom auka innsats på førebyggjande tiltak, og reduksjon i sauetapa. For reinnæringa ser ein ikkje ein tilsvarande samanheng. For denne næringa er det vanskelegare å finne eigna tiltak, og tapsforholda varierer i større grad med naturgitte forhold knytte til klima beitegrunnlaget o.a.

Tildelingskriterium

Erstatningar blir utbetalte i samsvar med «Forskrift om erstatning for tap og følgeskader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt», fastsett 2. juli 1999 og «Forskrift om erstatning for tap og følgeskader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt», fastsett 4. mai 2001.

Oppfølging og kontroll

Erstatningssøknadene blir gjennomgått for å sikre at vilkåra for erstatning er oppfylte. Dokumentasjonen av skadane er betra mykje dei to siste åra som følgje av at innsatsen med bestandsregistrering og skadedokumentasjon er trappa opp. Det er Statens naturoppsyn som gjennomfører skadedokumentasjonen.

Post 73 Førebyggjande og konfliktdempande tiltak i rovviltforvaltninga, kan overførast

Midlane er retta mot resultatområda 4 Mangfaldige skogar og 5 Storslåtte fjellandskap. Posten dekkjer utgifter til førebyggjande og konfliktdempande tiltak i rovviltforvaltninga.

Det er lagt inn 5 mill. kroner til styrkt godtgjering til lokale fellingslag og 1,5 mill. kroner for tilskot til Rovviltkurssenteret i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Samstundes er 10 mill. kroner av løyvinga flytta til post 21. Dette er midlar som skal dekkje driftskostnader og utviklingsarbeid med klar relevans til målet med posten, og som ikkje kan dekkast over ein tilskotspost.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å førebyggje rovviltskadar i husdyrhald og tamreindrift gjennom å medverke til å finansiere førebyggjande tiltak. Vidare skal midlane nyttast til godtgjering ved forsøk på skadefelling av rovvilt, og medverke til å dempe konfliktar og auke verdiskapinga knytt til førekomst av rovdyr i lokalsamfunn. Det blir lagt vekt på å føre vidare arbeidet med tiltak innan førebygging og konfliktdemping med utgangspunkt i Stortingets behandling av St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004), og rovviltforliket på Stortinget våren 2011 (jf. Representantforslag 8:163 S (2010-2011)).

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er at tilskotsordninga stimulerer til mindre tap og konfliktar i forhold til rovviltførekomst i dei ulike rovviltregionane ved å setje i verk effektive førebyggjande og konfliktdempande tiltak.

Rapport for 2011

I 2011 vart det behandla i alt 1062 søknadar om konkrete førebyggjande tiltak, og det vart behandla 245 søknader om tiltak for å dempe konfliktar kring rovvilt. Det kan ut frå statistikk over erstatningsutbetaling for skade/tap av sau, sjå ut som at tapa går ned med ein auke i avsette midlar til tiltak. Reduksjon i tapsomfanget kan òg henge saman med den geografiske differensieringa av både rovviltførekomst og prioritering av tiltak. Det er ikkje gjennomført evaluering av ordninga basert på enkelttiltak. På overordna nivå kan ein likevel sjå at det truleg er større verknad av tiltak som blir sette inn mot bjørne- og ulveskadar, enn mot jerv og gaupe. Ein viktig konsekvens av dette er at det vil vere målretta regulering av rovviltbestandane som i størst grad påverkar jerv og gaupeskadar.

Tildelingskriterium

Tilskot til førebyggjande og konfliktdempande tiltak blir fordelte etter eit eige regelverk. Det er utarbeidd ei eiga nettside for bl.a. å gjere informasjon om dei ulike førebyggjande og konfliktdempande tiltaka meir tilgjengeleg for beitebrukarar, kommunar og lokalsamfunn. I tråd med føringane i rovviltpolitikken vil ein hovuddel av midlane bli kanalisert gjennom dei åtte regionale rovviltnemndene. Midlane skal nyttast til førebyggjande tiltak i husdyrhald og tamreindrift og til konfliktdempande tiltak retta mot kommunar og lokalsamfunn. I kvar region har den regionale rovviltnemnda utarbeidd ein forvaltningsplan som skal sikre at det over tid blir lagt til rette for tilpassingar som gir eit best mogleg skilje mellom beitedyr og faste førekomstar av rovvilt. Dette inneber bl.a. at besetningar med store årlege tap til rovvilt bør prioriterast for tilskot til nødvendige driftstilpassingar. Dei regionale rovviltnemndene har hovudansvaret for at tildelingane over posten skjer i tråd med eigen forvaltningsplan i den enkelte regionen. Det er utarbeidd nasjonale standardar for nokre av dei ulike førebyggjande tiltaka. Desse standardane skal følgjast ved iverksetjing av tiltaka. Det blir i samband med tildeling av tilskotet lagt stor vekt på samarbeid med dei ulike forvaltningsorgana, blant anna Mattilsynet, og på at næringsdrift skal ha langsiktige og føreseielege vilkår.

Oppfølging og kontroll

Det blir utført ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportar frå tilskotsmottakarar om gjennomføring av tiltak og ressursforbruk. For å sikre effektiv bruk av midlane er det lagt vekt på kontroll med at førebyggjande tiltak som er støtta med offentlege midlar følgjer nasjonale standardar der slike er utarbeidde.

Post 74 Tilskot til friluftslivstiltak, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 8 Aktivt friluftsliv.

Posten er styrkt med 4 mill. kroner.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til stimuleringstiltak og haldningsskapande arbeid for friluftsliv, med vekt på å auke deltakinga i friluftslivsaktivitetar.

Midlane skal nyttast til arbeid med og konkrete tiltak for å fremje friluftslivet som utgangspunkt for gode helsevanar og miljøhaldningar. Det er særs viktig å nå barn, unge, funksjonshemma samt etniske minoritetar, og legge til rette for lavterskeltilbod for grupper som ikkje allereie er aktive. Vidare er tiltak som fremjar innlandsfiske som fritidsaktivitet og tiltak som medverkar til å utvikle samarbeidet mellom friluftsliv og kulturminnevern prioriterte.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåinga vil bli dokumentert gjennom resultatindikatorane på resultatområde 8 Aktivt friluftsliv.

Rapport for 2011

Totalt vart det i 2011 gitt 23,1 mill. kroner i tilskot til lag og organisasjonar som arbeider med aktivitetsfremjande tiltak for friluftsliv. Av dette fekk landsomfattande friluftslivsorganisasjonar 16,65 mill. kroner direkte frå DN, mens lokale og regionale lag og organisasjonar fekk 5,5 mill. kroner frå fylkeskommunane. I tillegg vart 1,0 mill. kroner tildelt lag og organisasjonar gjennom «DNs nærmiljøsatsing» i samarbeid med Helsedirektoratet som sjølv medverka med 2,8 mill. kroner. Totalt søkte omkring 400 søkjarar om statleg støtte frå post 74, og det totale søknadsbeløpet var 60,9 mill. kroner. Midlane frå posten dekte berre 36 pst. av det totale søknadsbeløpet. 64 pst av søkjarane fekk tildelt heile eller delar av søknadsbeløpet.

Midlane frå posten er gitt til ein aktiv friluftspolitikk som fremjar aktivitet og betre folkehelse som statleg støtte til tiltak som fremjar aktivitet og betre folkehelse. Midlane er i all hovudsak brukte til å støtte tiltak for barn, unge og barnefamiliar, tiltak som stimulerer nye grupper til deltaking i friluftslivsaktivitetar, t.d. personar med nedsett funksjonsevne og etniske minoritetar i Noreg og tiltak som medverkar til å utvikle samarbeidet mellom friluftsliv og kulturminnevern. Eksempel på tiltak er DNT sine prosjekt » Skolens naturpartner», «Turresepten» og «Naturopplevelser for alle», Forbundet Kystens prosjekt «Ta din åre fatt», Noregs Jeger- og Fiskarforbund sine prosjekt » Friluftsliv i skuleverket», «Fiskesommar» og «Wild X», Noregs Klatreforbund sine prosjekt «Til topps med tankane», «Klatring UTE for alle», «Klatring for barn med minoritetsbakgrunn» og «Jenter i fokus», Noregs Orienteringsforbunds prosjekt «Nærtrim med kulturminneposter», Noregs Padlarforbund sine prosjekt «Et inkluderande padlermiljø» og «Holdningsskapande arbeid og sikker ferdsel i naturen», Noregs Turmarsjforbunds prosjekt «Store og små skal bli glad i å gå», Skiforeininga sitt prosjekt » Friluftsglede for alle» og Syklistanes Landsforeinings prosjekt» Barnas sykkellandsby». DN vil òg trekkje fram Friluftsrådas Landsforbund sitt prosjekt «Læring i friluft» som er retta mot tilsette i skule og barnehagar og Landsforeininga for fysisk fostring som har fått støtte til «Kompetanseheving for å fremme friluftsliv i skolen». Elektronisk søknadssenter er no teke i bruk fullt ut, og frå neste år vil også rapporteringa skje elektronisk.

Tildelingskriterium

Tiltak som fremjar aktivitet og betre folkehelse vil vere særleg aktuelle for tildeling av stimuleringsmidlar i 2013. I tillegg held satsinga på tiltak som medverkar til å utvikle samarbeidet mellom friluftsliv og kulturminnevern fram. Vidare er tiltak som fremjar innlandsfiske som fritidsaktivitet prioritert. Primær målgruppe er lag og organisasjonar som arbeider med aktivitetsfremjande tiltak for friluftsliv.

Oppfølging og kontroll

Tilskotsmottakar blir følgt opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar går føre seg gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende rapportar.

Post 75 Internasjonale avtaler og medlemskap

Tilskotsordninga er primært knytt til resultatområda 1 Levande hav og kyst, 2 Livskraftige elvar og innsjøar, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar, 5 Storslåtte fjellandskap og 6 Verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap.

Mål

Målet for tilskotsordninga er å støtte organisasjonane som er nemnde nedanfor i deira internasjonale arbeid for vern av naturmangfald og berekraftig bruk av naturressursar, og å setje Direktoratet for naturforvaltning og andre delar av miljøforvaltninga i stand til å delta i det faglege internasjonale nettverket desse organisasjonane utgjer.

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er om Noreg gjennom si støtte til dei internasjonale organisasjonane i rimeleg grad medverkar til at desse kan utføre oppgåvene sine, og at Direktoratet for naturforvaltning og anna miljøforvaltning får tilgang til arbeidet som skjer i dei.

Tildelingskriterium

Posten skal dekkje utgifter til kontingent i samband med medlemskap i relevante internasjonale organisasjonar, under dette:

• Federation of Nature and National Parks of Europe (EUROPARC)

• Conseil International de La Chasse (CIC)

• International Union for Conservation of Nature (IUCN) (Government Agency member)

• Wetlands International (WI)

• BirdLife International (BI)

• Nordisk kollegium for viltforsking (NKV)

• Den norske plantevernorganisasjonen (Planta Europa)

• Den europeiske organisasjonen for bevaring av geologiarven (ProGEO)

Posten skal dekkje utgifter knytte til relevante oppfølgingsprosjekt i tilknyting til medlemskapen, slik som i den nordatlantiske organisasjonen for laksevern North Atlantic Salmon Conservation Organization (NASCO). Kontingenten til NASCO er dekt over kap. 1400 post 71 Internasjonale organisasjonar.

Det skjer ei kontinuerleg vurdering av organisasjonane sine målsetjingar og av tilhøvet deira til sentrale konvensjonar og avtaler og kva nytte Direktoratet for naturforvaltning har av medlemskapen.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovudsakleg i form av deltaking i og bidrag til møte i organisasjonane sine styrande organ, der det blir fatta avgjerder bl.a. om budsjett, kontingentar og økonomisk styring. Oppfølging av spesielle prosjekt skjer gjennom deltaking i referanse-, arbeids- eller styringsgrupper, ved kontakt med slike grupper, eller ved direkte kontakt med prosjektet.

Kontrollen skjer i hovudsak gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende prosjektrapportar og årsmeldingar, og av revisorstadfesta årsrekneskapar frå organisasjonane. I tillegg deltek Direktoratet for naturforvaltning på møte i organisasjonane sine styrande organ, der det blir fatta avgjersler bl.a. om budsjett, kontingentar og økonomisk styring.

Post 76 Nasjonalparksenter og andre naturinformasjonssenter, kan overførast

Tilskotsordninga på posten er i hovudsak retta mot resultatområda 1 Levande hav og kyst, 2 Livskraftige elvar og innsjøar, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar, 5 Storslåtte fjellandskap, 6 Verdifulle kulturminne og kulturlandskap og 8 Aktivt friluftsliv. Til rovviltsentra er det lagt inn ei styrking på 3,7 mill. kroner. Løyvinga er elles auka med 3 mill. kroner til å styrkje utstillingar og informasjonsarbeid i sentra og til tiltak som koplar saman forvaltning, naturinformasjon, naturrettleiing, guiding og reiseliv.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å sikre etablering og drift av nasjonalparksenter og naturinformasjonssenter. Sentra sin hovudfunksjon er å formidle informasjon om natur- og kulturverdiar og medverke til ei god forvaltning av natur- og verneområde. Enkelte senter er i tillegg knutepunkt for den nye forvaltningsmodellen for verneområde.

Hovudmålet er at sentra skal spreie kunnskap og skape merksemd om naturmangfaldet. Dei skal medverke til lokal berekraftig verdiskaping gjennom måten dei blir drivne på. Sentra skal inspirere folk til å ville lære meir om naturmangfaldet og skape auka engasjement. Sentra skal òg leggje til rette for godt samspel med lokale interessentar for å utvikle berekraftige aktivitetar utanfor og i verneområde.

Sentra skal vere spydspissar i kvalitetsformidling av kunnskap om nasjonalparkar, villrein, våtmark, rovdyr og villaks til lokalbefolkninga og tilreisande, spesielt barn og unge.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåing for sentra blir vurdert på bakgrunn av årlege rapportar der sentra viser at dei fyller autorisasjonskrava.

Rapport for 2011

Det er i 2011 gitt grunntilskot til autoriserte nasjonalparksenter og etter søknad gitt tilskot til fornying av utstillingar og informasjonstiltak, og tilskot til opparbeiding og tilrettelegging av forvaltningsknutepunkt. Det er vidare gitt tilskot til sentra for laks, villrein, rovvilt, våtmark og bjørn, og til informasjonstiltak gjennom Klimapark 2469 med fokus på klimaendringar og naturfaglege aspekt og verneverdiar i Jotunheimen nasjonalpark. Sentra som fekk tilskot i 2011 var Norsk Villreinsenter, Kunnskapssenter for laks og vassmiljø, Namskogan familiepark, Bjørneparken i Flå, Breheimsenteret, Femundsmarka nasjonalparksenter, Folgefonna nasjonalparksenter, Halti Nasjonalparksenter, Hardangervidda nasjonalparksenter, iNasjonalparkar, Jostedalsbreen nasjonalparksenter, Lierne nasjonalparksenter, Nordland nasjonalparksenter, Norsk Bremuseum, Norsk Fjellmuseum, Stabbursnes naturhus og museum, Ytre Hvaler Nasjonalparksenter, Øvre Pasvik nasjonalparksenter, Balsfjord Våtmarkssenter – Midt-Troms Museum, Dokkadeltaet Våtmarkssenter, Holmen Natursenter, Kvassheim friluftsfyr, Lilløyplassen Naturhus, Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter, Ramsalten, Trondheimsfjorden Våtmarkssenter, Ørland Våtmarkssenter, Gjesværstappan – informasjonssenter for sjøfugl, Runde Miljøsenter, Mosvatnet natursenter, Lista Fyr, Bunova i Vingelen.

Tildelingskriterium

Tilskot blir gitt til forprosjektering og etableringskostnader, drift, informasjonsformidling og kompetanseutvikling ved sentra.

Det vart i 2012 starta ei autorisasjonsordning for nasjonalparksenter, rovviltsenter og våtmarkssenter. I autorisasjonen ligg krav sentra må oppfylle og retningslinjer dei bør følgje, men som ikkje er absolutte krav. Direktoratet for naturforvaltning har ansvaret for å autorisere og kvalitetssikre sentra. Autorisasjonen gjeld for 5 år om gongen og kan fornyast. Miljøstyresmaktene kan krevje re-autorisasjon tidlegare enn føresett dersom det blir gjort endringar i krava i perioden. Utvikling av felles kjenneteikn (identiteten) for autoriserte sentre vil bli sett i samanheng med kommunikasjonsstrategi for nasjonalparkar.

Senter som er autoriserte som nasjonalpark-, rovvilt- eller våtmarkssenter kan søkje om eit årleg grunntilskot. Tilskotet skal dekkje fortløpande aktivitet ved sentra knytt til administrasjon, planlegging og gjennomføring av informasjonstiltak, drift av utstilling i sesongen, naturrettleiing osv. Grunntilskotet i 2013 er auka med 6,6 pst. til 800 000 kroner pr. senter. Senter som i dag har dobbelt tilskot (gjeld fire nasjonalparksenter) og som blir reautoriserte for fleire nasjonalparkar, skal få vidareført dobbelt grunntilskot og dermed ikkje komme dårlegare ut av det økonomisk enn dei gjer i dag. Dei sentra som frå 2013 blir autoriserte for fleire nasjonalparkar (dvs. dei som ikkje har dobbelt tilskot per 2012), vil ikkje automatisk få dobbelt tilskot. Alle senter kan søkje om ekstra tilskot, til nye utstillingar og informasjonstiltak. Det kan òg søkjast om midlar for ekstra publikumstilbod til senter som har størst potensial for å treffe mykje publikum og til å samarbeide med reiselivet, og kompetansetilskot til oppgåver som nøytrale kunnskapsformidlarar/ kompetansesenter som ikkje kan dekkjast innafor det generelle grunntilskotet.

Tilskotsordninga omfattar òg drift av dei to informasjons- og kompetansesentra for villrein på Skinnarbu i Tinn kommune og på Hjerkinn i Dovre kommune. Villreinsentra sin hovudfunksjon er å formidle kunnskap om villrein, livsvilkåra den har, krav til leveområde m.v., og på denne måten medverke til ei god forvaltning av villreinen i Noreg. Tilskot til stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vassmiljø i Namsos er omfatta av posten. Det same er støtte til Klimapark 2469, der tilskot blir gitt til Norsk Fjellmuseum som er autorisert nasjonalparksenter for Jotunheimen. I tillegg er det over kap. 1426 post 30 sett av 450 000 kroner til tilretteleggingstiltak, opparbeiding av stigar og anna skjøtsel knytt til Klimapark 2469 i samarbeid med Norsk fjellmuseum på Lom. Det er òg sett av midlar under kap. 1400 post 79 Tilskot til kulturminneforvaltning til føremålet. Etablering av infrastruktur og bygg til forvaltningsknutepunkt for nasjonalparkar er òg dekt av posten.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer årsmelding og revidert rekneskap, og budsjettforslag, plan for verksemda og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Sentra rapporterer tal på besøkjarar, aktivitetar og naturrettleiing, sal av logoprodukt, resultat frå brukarundersøkingar og eventuelle evalueringar av innhald og aktivitet ved senteret, og på andre forhold som var sentrale for å få tildelt tilskotet. Det blir utført ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane. Det blir nytta stikkprøvekontroll, bl.a. ved gjennomsyn av utstillingar og informasjonsmateriell som det er gitt støtte til.

Ein gjer framlegg om ei tilsegnsfullmakt knytt til nasjonalparksenter på 2 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak VI.

Post 78 Friluftsområde, interkommunale friluftsråd og landsomfattande samarbeidsorgan for friluftsliv, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 8 Aktivt friluftsliv. Posten er i styrkt med 10 mill. kroner, der 2 mill. kroner skal gå til auka administrasjonsstøtte til Friluftsrådas landsforbund, dei interkommunale friluftsråda og Forum for natur og friluftsliv i fylka.

Friluftsrådas Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjonen for dei interkommunale friluftsråda. FL vart oppretta i 1986, er i jamn vekst, og har i dag 20 tilslutta interkommunale friluftsråd. Frå posten blir det gitt administrasjonsstøtte til FL og dei interkommunale friluftsråda. Av styrkinga på 10 mill. kroner går 0,5 mill. kroner til auka administrasjonsstøtte til FL og dei interkommunale friluftsråda.

Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) er paraplyorganisasjon for 15 friluftslivsorganisasjonar med til saman nesten 680 000 medlemsskap, fordelt på 3852 lokale lag og foreiningar. FL, FRIFO og Samarbeidsrådet for naturvern (SRN) har etablert fylkesvise samarbeidsnettverk for natur og friluftsliv (FNF – Forum for natur og friluftsliv). Frå posten blir det gitt administrasjonsstøtte til FRIFO og til FNF. Av dei omtalte 10 mill. kroner går 1,5 mill. kroner til auka administrasjonsstøtte til FNF.

Posten er utanom dette auka med til saman 39,5 mill. kroner grunna endringar i poststrukturen, og har samstundes fått utvida postnemninga si. Frå kap. 1426 post 32 er det flytta 18,7 mill. kroner for å gi tilskotsmidla til skjergardstenesta ei meir riktig budsjettering, inkludert kjøp og vedlikehald av båtar knytte til tenesta. Frå kap. 1427 post 31 er det flytta 20,825 mill. kroner fordi midlane vil bli nytta som tilskot i 2013.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å styrkje allmentas interesser for og deltaking i friluftslivet gjennom det arbeidet som skjer gjennom dei store friluftslivsorganisasjonane og deira lokale lag og foreiningar. Vidare skal ordninga gi økonomisk tilskot til skjøtsel og opparbeiding av statleg sikra friluftsområde, og til drift av skjergardstenesta.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåinga blir bl.a. vurdert ut frå oppnådde resultat i kommunane og friluftsråda sitt arbeid med opparbeiding og skjøtsel av statleg sikra friluftsområde, og omfanget av aktivitetsfremjande tiltak i regi av friluftsorganisasjonane. Vidare blir måloppnåinga vurdert ut frå aktiviteten til skjergardstenesta.

Rapport for 2011

I 2011 vart midlane på posten tildelt FL. Midlane er nytta til drift, til å styrkje arbeidet i FL og til å utvide FLs engasjement geografisk. Talet på friluftsråd har i dei siste åra vore stabilt med 20, mens talet på medlemskommunar auka med ein til 182 i 2011. Det er registrert at 13 regionar vurderer etablering av nye friluftsråd eller innmelding i eksisterande friluftsråd. Samla har friluftsråda hatt rekordhøg omsetning i 2011 på 96 mill. kroner. Arbeidet har blant anna resultert i sikring av 7 nye friluftslivsområde mens det er arbeidd med 90 sikringssaker. Friluftsråda har tilrettelagt eller vore pådrivarar for å leggje til rette 250 km med turstigar og turvegar. Friluftsråda har stått for friluftsarrangement og medverka til arrangement med totalt 35 000 deltakarar, i hovudsak barn og ungdom. Friluftsråda har forvaltningsansvar for 657 sikra friluftsområde som er 29 fleire enn i 2010. Samla har friluftsråda uttalt seg i 426 høyringar med friluftsinteresse.

I 2011 har FL hatt spesielt stort fokus på å møte folkehelseutfordringane knytte til inaktivitet. FL ønskjer å medverke i det nasjonale krafttaket i folkehelsearbeidet med fokus på friluftsliv. FL har òg vore opptekne av å synleggjere friluftsliv som ein del av den samla miljøpolitikken. Det er blant anna gjort gjennom tiltak som «Naturlosturer», «Læring i friluft» og «Den naturlege skulesekken» der det er formidla kunnskap om naturverdiar, biologisk mangfald og kulturminne.

Tildelingskriterium

Ordninga skal gi grunnstøtte til FL, dei interkommunale friluftsråda, FNF og FRIFO.

Vidare skal ordninga delfinansiere drifta av skjergardstenesta og gi økonomisk støtte til naturvenlege opparbeidingstiltak på statleg sikra friluftsområde. Tilskot blir gitt både til kommunar og friluftsråd.

Midlane skal dekkje utgiftene til den praktiske forvaltninga av skjergardsparkar og andre offentleg sikra friluftsområde langs kysten, knytt til drift av skjergardstenesta i Oslofjorden, skjergardsparkane og Vestkystparken.

Midlane skal vidare nyttast til ulike praktiske tiltak og skjøtsel i statleg sikra friluftsområde, jf. omtale av slik sikring under kap. 1427 post 30. Det vil seie friluftsområde som er sikra med heil eller delvis statleg medverknad til erverv eller varig bruksrett gjennom servituttavtale. Statleg eigd areal som har fått ny bruk som sikra friluftsområde er òg omfatta av ordninga. Både kommunar og friluftsråd kan søkje om midlar. Prioriterte vert naturvennlege tiltak for opparbeiding og anna praktisk tilrettelegging med grunnlag i godkjend forvaltningsplan for å kunne betre tilhøva for mange brukarar og ulike brukargrupper. Prioriterte er òg tiltak som gjer synleg kulturminne på dei statleg sikra friluftsområda og tiltak som fremjar fritidsfiske.

Oppfølging og kontroll

Tilskotsmottakarar blir følgt opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar skjer ved gjennomgang av rapportar som blir leverte til fastsette tidspunkt. Rapportering i forhold til bruk av tilskotsmidlar blir tekne opp i årlege møte med FL, FNF og FRIFO.

Post 79 Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Levande hav og kyst og 2 Livskraftige elvar og innsjøar. I samband med opprettinga av nasjonale laksevassdrag og laksefjordar vedtok Stortinget at enkelte nasjonale laksefjordar skal vere oppdrettsfrie innan 2011, jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003). Stortinget vedtok at det skal bli gitt «rimelig kompensasjon» for verksemder som må flytte ut av nasjonale laksefjordar som følgje av vedtaket. Dette gjaldt tre oppdrettskonsesjonar.

Stortinget vedtok i samband med behandlinga av St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005), at Miljøverndepartementet kan gi tilsegn om å dekkje dokumenterte flyttekostnader for oppdrettsanlegga innafor ei total ramme på 6,75 mill. kroner, dvs. inntil 2,25 mill. kroner pr. konsesjon, jf. forslag til vedtak VII. Dei aktuelle konsesjonshavarane hadde frist til innan 1. august 2011 med å flytte ut av fjordane. Flyttekostnadene må dokumenterast før utbetaling av kompensasjon kan skje. Det betyr at kompensasjon først blir ytt etter at anlegga har flytta.

To av konsesjonshavarane fekk i 2012 utbetalt kompensasjon på kvar 2,25 mill. kroner i 2011, jf. Prop. 17 S (2011-2012). Tilsegnsfullmakta vart samtidig sett ned til 2,25 mill. kroner. Nivået på tilsegnsfullmakta er ført vidare i 2013.

Når og om kravet frå det siste anlegget kjem inn, vil Regjeringa komme tilbake med forslag om løyving.

Post 81 Verdiskapingsprogrammet for naturarven, kan overførast, kan nyttast under post 21

Midlane under posten er retta mot resultatområda 1 Levande hav og kyst, 2 Livskraftige elvar og innsjøar, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar, 5 Storslåtte fjellandskap og 6 Verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap (kulturlandskapsdelen).

Til posten er det flytta 5 mill. kroner frå kap. 1400 post 21 for å samle midlane til verdiskapingsprogrammet på ein post.

Mål

Verdiskapingsprogrammet for naturarven har som hovudmål å medverke til at verneområda og andre verdifulle naturområde blir ein viktig ressurs i samfunnsutviklinga. Programmet skal medverke til at verdien av naturområda blir auka med infrastruktur og tilrettelegging som mange kan ha nytte av. Programmet skal òg medverke til betre samarbeid og kunnskap om verneområda.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåinga blir bl.a. vurdert gjennom ei ekstern evaluering som starta hausten 2009. Evalueringa blir utført av Telemarksforsking og vil gå ut 2013. Evalueringa vil sjå på om prosjekta når målsetjingane i programmet og syte for årleg rapportering frå prosjekta. Evalueringa måler resultat innanfor dei ulike målområda i programmet – miljøvis, økonomisk, kulturell og sosial verdiskaping. Det har vore ein oppstartsanalyse og ein statusrapport for kvart år. Hausten 2012 blir det òg lagt fram ei midtvegsevaluering.

Rapport for 2011

Verdiskapingsprogrammet går over ein 5-årsperiode. I 2009 vart det etter utlysing valt ut 10 prosjekt. Rammene vart auka i 2010 og etter ny utlysing vart 6 nye prosjekt utpeikte, mens eitt falt frå. Eit prosjekt var 3-årig og vart avslutta i 2012. Programmet består derfor av 14 prosjekt som går ut 2013.

Årleg blir det generert resultatrapport for arbeidet i prosjekta i verdiskapingsprogrammet. I statusrapport for 2011 er resultatet at dei fleste prosjekta styrkte den budsjetterte totalramma for 2011 samanlikna med situasjonen i 2010. Fleire finansieringskjelder er involverte, bl.a. reiselivsbedrifter, andre næringsaktørar og Innovasjon Noreg. Dette viser auka lokal involvering og medverknad, noko som er positivt. Samtidig er det nokre prosjekt som har utfordringar knytte til at det tek lang tid å få eigenfinansieringa på plass, og at tiltak dermed må skyvast i tid. Miljøvis verdiskaping blir høgt prioritert, men økonomisk verdiskaping har vel så høg prioritet i prosjekta. Kulturell og sosial verdiskaping vil òg ha høg prioritet, men noko lågare enn den økonomiske og miljøvise. Resultata indikerer ei positiv utvikling sidan førre rapportering, spesielt gjeld dette talet på bedrifter som har utvida verksemda si som følgje av programmet. Dei prosjekta som byggjer vidare på tidlegare satsingar har komme lengst når det gjeld økonomisk verdiskaping.

Tildelingskriterium

Midlane på posten blir nytta til tilskot til konkrete tiltak knytte til verdiskaping med utgangspunkt i naturarven, og til leiing av prosjekta som får støtte. Prosjekta skal ha potensial for miljøvis, sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping og dei skal ha geografisk og tematisk spreiing. Prosjekta skal medverke til at måla i verdiskapingsprogrammet blir nådde, og dei skal innehalde mange tiltak og delprosjekt som til saman blir ein heilskap. Prosjekta skal ha ein overføringsverdi slik at kunnskap om korleis naturarven kan medverke til verdiskaping blir bygd opp og spreidd.

Følgjande prosjekt tek imot tilskot: Økosystem Dokkadelta, Sørnorsk kystnatur, Kystarven, Magiske og verdifulle opplevelser i nordtrøndersk natur, Noregs nasjonalparklandsbyar, Nærøyfjorden Verdsarvpark – «Verdiskaping skjer i møtet!», Varnjargga – Varenkinniemi – Varangerhalvøya, Vidda Vinn, Villreinen som verdiskapar, Naturarven som verdiskapar – sykkelturisme i Saltdal, Folgefonna – vandring frå fjord til fonn, Skattar for framtida – naturressursane si betydning i kulturhistoria, Mellom fjell, fjord og folk-Naturarv og naturbruk i Luster, Fugleturisme i Midt- og Aust-Finnmark.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovudsakeleg i form av fortløpande kontakt mellom Direktoratet for naturforvaltning og prosjekta som er med i verdiskapingsprogrammet og gjennom at Fylkesmannen deltek i dei styrande organa for prosjekta, der det vert fatta avgjerder bl.a. om budsjett, framdrift og økonomisk styring. Kontrollen skjer i hovudsak gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende prosjektrapportar og årsmeldingar, og av revisorstadfesta årsrekneskap.

Post 82 Tilskot til prioriterte arter og utvalde naturtypar, kan overførast, kan nyttast under post 21

Posten er oppretta som følgje av naturmangfaldlova og er retta mot resultatområda 1 Levande hav og kyst, 2 Livskraftige elvar og innsjøar, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar, 5 Storslåtte fjellandskap og 6 Verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap (kulturlandskapsdelen). Posten er delt i to underpostar, ein for prioriterte arter og økologiske funksjonsområde for prioriterte arter, og ein for utvalde naturtypar. Tiltak for bevaring av hubro er òg inkludert i posten med fokus på tiltak mot elektrokusjon.

Mål

Underpost 1: Målet med tilskotsordninga er å ta vare på dei plante- og dyrearter i Noreg som blir valde ut som prioriterte arter. Målet er òg å ta vare på dei økologiske funksjonsområda til prioriterte arter. Når det gjeld hubro, er målet å gjennomføre naudsynte tiltak for hindre at hubro døyr som ei følje av at dei nyttar straumstolpar som sitjeplass, og kjem i kontakt med straumførande luftleidningar.

Underpost 2: Målet med tilskotsordninga er å ta vare på utvalde naturtypar.

Kriterium for måloppnåing

Underpost 1: Måloppnåinga blir vurdert ut frå talet på tiltak knytt til prioriterte arter og økologiske funksjonsområde. Måloppnåinga for hubro blir vurdert ut frå talet stolpar/konstruksjonar som er sikra mot skade på hubro, og utvikling i hubrobestanden i desse områda.

Underpost 2: Måloppnåinga blir vurdert ut frå talet på tiltak knytt til førekomstar av utvalde naturtypar.

Rapport for 2011

Prioriterte arter

Det vart gitt 10,5 mill. kroner i tilskot til 86 søknader om tiltak for prioriterte arter i 2011. Midlane er gitt til konkrete tiltak, som skjøtsel ved f. eks. skjøtsel av lokalitetar med svartkurle, raud skogfrue og honningblom. Vidare er det gitt tilskot til biotopforbetrande tiltak som f. eks. salamanderdammar, overvintringsplassar for flaggermus og styrking av bestandar av vertsfisk for elvemusling, gjerding og informasjon.

Tiltaka er sette i verk innanfor utarbeidde handlingsplanar, noko som skal styrkje artene sine høve til å overleve i lokalitetane.

Utvalte naturtypar

Av slåttemark vart det i 2011 skjøtta 138 område med verdi svært viktig (Nasjonal verdi – A) og 88 med verdi viktig (Regional verdi – B). Tilskotsmidlane har i hovudsak gått til skjøtsel, restaurering og utarbeiding av skjøtselsplanar. Det er dokumentert og heva over tvil at skjøtsel av slåttemark held ved lag ein god tilstand i område som frå før er i god hevd og at tiltaka tilbakefører område som gror igjen til ein god tilstand.

Om lag 30-50 område med kystlynghei har fått tilskot. Tilskota har gått til bl.a. skjøtsel, restaurering, skjøtselsplanar, informasjon, kurs og investeringar i medhald av aktuelle handlingsplanar.

Det er gjennomført trepleie og skjøtsel etter 15 søknader for hole eiker, det er gitt tilskot til fire kalksjøar for reetablering av algar og tiltak mot forureining, og til ein kalk-lindeskog for skjøtsel.

Tildelingskriterium

Underpost 1: Midlane skal gå til tiltak som sikrar prioriterte arter og til aktiv skjøtsel eller andre typar tiltak som medverkar til å ta vare på eller gjenopprette økologiske funksjonsområde for prioriterte arter. Midlane til hubro skal i hovudsak gå til konkrete tiltak som å isolere straumleidningar, få fortgang i arbeidet med å flytte transformatorstasjonar ned på bakken, byggje plattformar som hubro kan sitje på, og andre tiltak som vil medverke til å redusere den generelle belastninga på hubro i samanhang med kraftlinjer. Noko av midlane kan òg nyttast til å kartleggje stolpekonstruksjonar som utgjer ein fare for hubro. Det blir lagt opp til eit nært samarbeid med netteigarar, og det skal normalt stillast krav om medfinansiering frå aktuell samarbeidspart.

Underpost 2: Midlane skal gå til aktiv skjøtsel eller andre typar tiltak som medverkar til å ta vare på førekomstar av utvalde naturtypar. Det kan blant anna givast tilskot til skjøtsel, som t.d. rydding, hogst, slått, brenning, trepleie, ringbarking, lauving og styving, forynging av tresjiktet, inkludert plan for dette, tilpassa driftsform i jord- og skogbruk, tilpassa beiting, restaurering, som t.d. rydding av buskoppslag og tre, tilbakeskjering av styvingstre, gjerding, informasjon og kartlegging i samband med tiltak.

Målgruppene for ordninga er grunneigarar, lag og foreiningar på lokalt og regionalt nivå. I tillegg kan privatpersonar, landsdekkjande organisasjonar, kommunar og institusjonar (for eksempel museum, universitet, landbruksføretak, forskingsinstitusjonar) søkje om tilskot. Fylkesmannen kan krevje at søknaden er basert på ein godkjend skjøtselsplan, eller stille som vilkår at plan blir utarbeidd.

Oppfølging og kontroll

Begge underpostar: Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane blir følgde opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar går føre seg gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende rapportar.

Post 84 Naturfaglege organisasjonar

Midlane under posten er retta mot resultatområda 1 Levande hav og kyst, 2 Livskraftige elvar og innsjøar, 3 Frodige våtmarker, 4 Mangfaldige skogar, 5 Storslåtte fjellandskap og 6 Verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap (kulturlandskapsdelen).

Tilskotsordninga til frivillige miljøorganisasjonar er lagt om, jf. omtala under kap. 1400 post 70. Omlegginga inneber bl.a. at utprega faglege organisasjonar er flytta til postar under dei statlege verksemdene som har å gjere med fagområda som organisasjonane arbeider innanfor. Utprega naturfaglege organisasjonar er flytta til denne posten.

Mål

Tilskotsordninga er grunnstøtte til bestemte organisasjonar og skal medverke til å halde oppe demokratisk oppbygde, landsomfattande naturfaglege organisasjonar, for å sikre frivillig engasjement og styrkje medverknaden i slike spørsmål lokalt, regionalt og sentralt, basert på fagleg innsikt.

Tildelingskriterium

Storleiken på driftstilskota blir fastsett bl.a. ut frå ei vurdering av organisasjonane sitt aktivitetsnivå nasjonalt og lokalt, økonomien deira og alternative høve til finansiering, saman med medlemstalet i organisasjonane.

Det er rekna med tilskot til:

• Foreningen Våre Rovdyr

• Norsk Biologforening

• Norsk Botanisk Forening

• Norsk Entomologisk Forening

• Norsk Ornitologisk Forening

• Noregs Sopp- og nyttevekstforening

• Norsk Zoologisk Forening

For 2013 er det rekna med tilskot til dei nemnde tilskotsmottakarane på same nivå som for 2012. Tilskot til den einskilde organisasjon blir utbetalt etter søknad.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging og kontroll går føre seg ved generell formalia- og sannsynskontroll av innsende årsmeldingar, og rekneskap stadfest av revisor.

Post 01 Ymse inntekter

På posten er det budsjettert med enkelte oppdragsinntekter, inntekter frå sal av rapportar utarbeidde av Direktoratet for naturforvaltning, og enkelte andre produkt. Dei tilsvarande utgiftene er budsjetterte under kap. 1427 post 01 Driftsutgifter.

Grunna nedjusterte forventningar om inntekter, er postens løyving redusert med 2,5 mill. kroner.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene under posten skal finansiere dei tilsvarande utgiftene til verksemd tilknytt bl.a. miljødirektoratas avtale med Norad i samband med miljøretta bistand, samarbeid med institusjonar i utviklingsland og bilateralt miljøsamarbeid med Russland. Dei tilsvarande utgiftene er budsjetterte på kap. 1427 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Posten er auka med 5,3 mill. kroner på grunnlag av meirinntekter tidlegare år og venta meirinntekter i 2013.

Løyvinga under kap. 1427 post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 54 Gebyr

Inntektene på denne posten skal dekkje utgiftene til den obligatoriske jegerprøven som vart sett i verk frå 1. april 1986, til utgifter i samband med merkjepliktig vilt, og til utgifter ved kontroll av naturforvaltningsvilkår i vasskraftskonsesjonar.

Kvar jeger som går opp til jegerprøven må betale eit eksamensgebyr. Gebyret vart sist endra i 2012 til 280 kroner, eit nivå som blir ført vidare i 2013. Gebyrinntektene skal dekkje dei tilsvarande utgiftene under kap. 1427 post 21 Spesielle driftsutgifter til å drive eksamensordninga.

Frå 1. januar 2005 vart det etablert merkje- og registreringsplikt for dødt vilt som tilfell Viltfondet, sjå vedlegg (artsliste) til forskrift 18. juni 2004 nr. 913 om ivaretaking av dødt vilt. Dei som vil overta merkjepliktig vilt frå Viltfondet skal betale eit gebyr. Gebyret er sett til 400 kroner pr. individ. Innbetalte gebyr blir nytta til drift og vedlikehald av ein sentral database for å ta vare på informasjon om individa. Desse utgiftene blir dekte over kap. 1427 post 21.

Direktoratet for naturforvaltning tok i 2012 i bruk sin heimel til å krevje refusjon for utgifter det har knytt til kontroll av naturforvaltningsvilkår i vasskraftkonsesjonar. Gebyret er heimla i vassdragsreguleringslova § 12 punkt 19, i vassressurslova § 57-58 og den enkelte konsesjon.

Løyvinga under kap. 1427 post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønn og godtgjersler til tilsette, husleige, oppvarming, reinhald, IT, reiseverksemd, informasjonstiltak og andre driftsutgifter for Riksantikvaren og mellombels pilegrimssenter. Posten dekkjer òg kjøp av konsulenttenester til faglege prosjekt og utgreiingar, under dette kostnader knytte til drift og oppfølging av elektronisk biletarkiv for miljøforvaltninga. Dei tilsvarande inntektene blir førte under kap. 4429 respektive post 02 og 09. Løyvinga på posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under dei to nemnde inntektspostane, jf. forslag til vedtak II nr. 1. Driftsutgifter relaterte til det midlertidige Pilegrimssenteret er òg førte på post 01. Dei tilsvarande inntektene er førte på kap. 4429 post 02.

Posten er forslått auka med 8,5 mill. kroner i 2013.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under postane 72 og 73

Posten dekkjer kostnader ved tiltak som gjeld høgt prioriterte freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø. Midlane på post 21 må sjåast i samanheng med midlane som er budsjetterte under tilskotspostane 72 og 73. Posten er foreslått auka med om lag 6 mill. kroner i 2013 pga. utgifter knytte til Kunnskapsløftet.

Midlane skal gå til å føre vidare arbeidet innanfor Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltninga (2011-2015). Dette omfattar blant anna modernisering av den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, digital kulturminneportal, registrering av kulturminne i kommunane og registreringar av samiske bygningar. Midlane på posten blir elles nytta til kjøp av vedlikehald- og istandsetjingstenester for bygningar som Riksantikvaren sjølv har eit eigar-/forvaltaransvar for.

Post 50 Tilskot til samisk kulturminnearbeid

Tilskotsordninga skal ta vare på dei overordna kulturminnefaglege omsyna i arbeidet med samiske kulturminne og kulturmiljø. Posten er foreslått auka med 0,1 mill. kroner i 2013. Midlane skal i hovudsak nyttast til større vedlikehalds- og restaureringsarbeid og til skjøtsel, og blir stilte til disposisjon for Sametinget. Sjå òg tildeling i underpostane 72.2 og 72.5.

Post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø, kan overførast, kan nyttast under post 21

Alle tilskotsordningane under denne posten rettar seg mot resultatområde 6 Verdifulle kulturminne og kulturlandskap. Posten blir nytta til tiltak knytte til forvaltning og sikring av freda og verneverdige kulturminne, kulturmiljø og verdifulle landskap. Dette skjer gjennom direkte tilskot til vedlikehald og istandsetjing av kulturminne som i hovudsak er eigde eller forvalta av private.

Ved større tiltak er det ofte føremålstenleg at Riksantikvaren står for iverksetjing og gjennomføring av tiltaka. Tiltaket kjem i desse tilfella eigarane/forvaltarane til gode, men kostnadene blir rekneskapsførte som driftsutgifter over post 21, jf. omtale under denne posten.

Tiltaka skal gjennomførast etter antikvariske retningslinjer og i samsvar med eventuelle andre retningslinjer frå Riksantikvaren eller fylkeskommunane.

Tilskotsmidlane blir fordelte etter søknad eller til prioriterte kulturminne innanfor bevaringsprogramma.

Ein stor del av løyvinga blir fordelt etter tilråding frå fylkeskommunane. Ved fordeling av tilskot skal Riksantikvaren og fylkeskommunane utføre ei samla fagleg vurdering av den kulturhistoriske verdien og betydninga som tiltaka har i forhold til målet for tilskotsordninga. Det skal leggjast stor vekt på at tilskota medverkar effektivt til framdrift i arbeidet med å sikre målet om ordinært vedlikehaldsnivå i 2020.

Riksantikvaren kan òg sjølv prioritere og initiere oppgåver og tiltak innanfor særlege satsingsfelt fastsette av regjeringa.

I 2013 er posten auka med 45,25 mill. kroner. I tillegg er eit øyremerket tilskot til Klimaparkprosjektet i Oppland på 0,45 mill. kroner flytta frå 72.1 til 1400 post 79. I realiteten er det dermed ein auke på 45,7 mill. kroner på post 72.

Miljøverndepartementet ønskjer å klargjere rollefordelinga mellom Riksantikvaren og Kulturminnefondet slik at fondet i hovudsak skal ha ansvaret for verneverdige kulturminne, mens Riksantikvaren skal ha ansvaret for dei freda kulturminna. Øyremerkinga av 5,7 mill. kroner til freda bygningar i privat eige er andre steg for å kunne ta bort føringane i fondet sine vedtekter om at minst 1/3 av avkastninga skal gå til freda kulturminne og kulturmiljø, jf. kap. 1429 post 72.2 og kap. 1432 post 50.

Dei resterande 40 mill. kroner i auka løyving på post 72 skuldast departementet si satsing på bevaringsprogramma som er etablert for å nå dei nasjonale måla innan 2020. Bevaringsprogrammet for teknisk og industrielle kulturminne har fått tildelt 18 mill. kroner. 22 mill. kroner er plasserte på underpost 72.2, og vil bli fordelte mellom bevaringsprogram og formål på eit seinare tidspunkt.

Underpost 72.2 Vern og sikring av freda bygningar og anlegg i privat eige

Posten må sjåast i samanheng med midlane til Kulturminnefondet, jf. kap. 1432 post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak ettersom nokre av kulturminnefondet sine midlar framleis skal brukast til freda kulturminne og kulturmiljø. Posten er auka med 5,7 mill. kroner til bevaringsprogrammet for freda kulturminne i privat eige samtidig som 5,7 mill. kroner mindre av kap. 1432 post 50 skal nyttast til dette formålet. Posten er òg auka med 22 mill. kroner. Midlane vil bli fordelte mellom bevaringsprogram og formål på eit seinare tidspunkt.

Mål

Målet er at alle freda bygningar i privat eige skal vere sette i stand til ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020. Jf. resultatmål 6.4.

Kriterium for måloppnåing

Delen (eller talet på) freda bygningar og anlegg i privat eige med ordinært vedlikehaldsnivå

Rapport for 2011

Pr. 31.12.2011 var det ca. 3200 freda bygningar og anlegg i privat eige, av desse er 2435 tilstandsvurderte. Fylkeskommunane fremjar forslag for Riksantikvaren om kven som skal få tilskot, og Riksantikvaren tar den endelege avgjerda. Midlane blir fordelte til fylkeskommunane som utbetaler til tiltaksmottakar. Nokre av midlane blir utbetalte direkte frå Riksantikvaren.

Tabell 6.9 Tilskot til vern og sikring av freda bygg og anlegg i privat eie, 2010 og 2011

		(i 1000 kroner)
	2010	2011
Tiltak bygningar og anlegg	53 948	45 849
Kyrkjer	543	162
Konservering	4 120	5 275
Utbetalte tilskot	58 611	51 286

Rapporteringa for 2011 inkluderer 6,256 mill. kroner til kjøp av tenester som er utbetalte frå 21-posten.

Tildelingskriterium

Tilskotet omfattar både vedtaksfreda og automatisk freda bygningar, og bygningar som er mellombels freda eller der fredingssak er under behandling. Bygningane må vere heilt eller delvis i privat eige ettersom målgruppa er private eigarar og forvaltarar av freda bygningar og anlegg.

Staten gir tilskot til å dekkje meirutgifter (heilt eller delvis) i samband med antikvarisk sikring og istandsetjing av freda kulturminne og kulturmiljø, jf. § 15a i kulturminnelova, og til vedlikehald, jf. § 17 i kulturminnelova. Midlane medverkar til gjennomføring av bevaringsprogrammet for freda kulturminne i privat eige. Eigarar kan ikkje setje i gang tiltak utan at det blir gitt dispensasjon. Ein dispensasjon blir gitt blant anna på vilkår som sikrar at arbeida skjer i samsvar med antikvariske retningslinjer. Følgjande prioriteringar gjeld: tiltak som stansar og hindrar ytterlegare forfall, mellombels sikring og tiltak som sikrar bygningar og anlegg det er få av.

Det blir ført vidare 2 mill. kroner øyremerkte sikring og istandsetjing av samiske bygningar. Midlane vil bli utbetalte av Riksantikvaren etter oppmoding frå Sametinget. Riksantikvaren vil gi nærare føringar for bruken av tilskotet.

Oppfølging og kontroll

Fylkeskommunen skal prioritere oppfølging av gitte tilsegner. Dei skal sjå til at tilskotsmottakaren leverer sluttrapportar på utført arbeid, og at arbeida blir utførte i samsvar med gjeldande vilkår. Fylkeskommunen rapporterer vidare til Riksantikvaren. Riksantikvaren eller fylkeskommunen kan utføre kontroll på staden.

Underpost 72.4 Kystkultur

Post 72 har fått ein budsjettauke på 40 mill. kroner i budsjettåret 2013, der 22 mill. kroner enno ikkje er fordelte mellom bevaringsprogram og formål.

Mål

Å sikre og setje i stand freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø langs kysten. Dette er knytt til nasjonalt mål 6.1 og 6.4.

Kriterium for måloppnåing

Talet på prosjekt for å sikre og setje i stand kulturminne og kulturmiljø langs kysten.

Rapport 2011

Posten medverkar til Bevaringsprogrammet for freda kulturminne i privat eige. Tilskota blir i hovudsak utbetalte av fylkeskommunane på same vis som post 72.2.

Ein del av midlane blir nytta til bygningar i område som er freda kulturmiljø. Det er mykje som står att før målet om ordinært vedlikehaldsnivå kan oppnåast.

Tildelingskriterium

Målgruppa er i hovudsak private eigarar og forvaltarar av freda og spesielt verneverdige kulturminne og kulturmiljø langs kysten.

Midlane skal gå til sikring og istandsetjing av freda og spesielt verneverdige kulturminne som er typiske for liv og verksemd langs kysten. Tilskota blir fordelte på grunnlag av følgjande prioriteringar: tiltak som stansar og hindrar ytterlegare forfall, og tiltak som sikrar kulturminne og kulturmiljø som det finst få av. Bygningar og anlegg som forfell, kan sikrast mellombels. I arbeidet med kystkulturen skal det leggjast til rette for at kulturminne og kulturmiljø kan medverke til å skape attraktive lokalsamfunn.

Oppfølging og kontroll

Fylkeskommunen skal sjå til at tilskotsmottakaren leverer sluttrapportar på utført arbeid, og at arbeida blir utførte i samsvar med dei vilkåra som er sette. Fylkeskommunen rapporterer vidare til Riksantikvaren. I spesielle tilfelle er det òg aktuelt med kontroll på staden.

Underpost 72.5 Vern og sikring av freda og andre særleg verdifulle kulturmiljø og landskap

Post 72 har fått ein budsjettauke på 40 mill. kroner i budsjettåret 2013, der 22 mill. kroner enno ikkje er fordelte mellom bevaringsprogram og formål.

Mål

Å verne og sikre freda og andre særlig verdifulle kulturmiljø og landskap.

Kriterium for måloppnåing

Tiltak for å verne og sikre kulturmiljø og landskap.

Rapport 2011

Tilskotsordninga skal primært dekkje åtte utvalte kulturmiljø. I dei siste åra har 2 mill. kroner blitt øyremerkte Mortensnes/Ceavccageadge (områdefreding) og Utvalte kulturlandskap i jordbruket. Desse er rapporterte under kategorien «Andre særleg verdifulle kulturmiljø og landskap». Dei andre i denne kategorien får mindre beløp til skjøtsel, særleg til landskapstiltak. For relativt små tilskot blir det her oppnådd gode resultat.

I den årlege tildelinga blir alle underpostane sett i samanheng. Kulturmiljø blir òg tildelt midlar frå andre underpostar, for eksempel frå 72.2 (istandsetjing av bygningar i Birkelunden) og 72.4 (freda kulturmiljø ved kysten). Rapporteringa inkluderer 1 mill. kroner som vart brukt til kjøp av tenester og utbetalt frå post 21.

Tildelingskriterium

Tilskotsordninga skal medverke til å ta vare på dei freda kulturmiljøa. Det er desse som skal prioriterast ved tildeling av tilskot. Det kan òg ytast tilskot til andre særleg verdifulle kulturmiljø og landskap.

Oppfølging og kontroll

Riksantikvaren skal sjå til at tilskotsmottakaren leverer sluttrapportar på utført arbeid, og at arbeida blir utførte i samsvar med dei aktuelle vilkåra. I spesielle tilfelle er det òg aktuelt med kontroll på staden. Fagleg oppfølgingsansvar kan leggjast til fylkeskommunen og Sametinget.

Underpost 72.8 Tekniske og industrielle kulturminne

Midlane skal gå til arbeidet med bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminne. Posten er auka med 18 mill. kroner som er omfatter Odda, Atlungstad og Haldenkanalen (i prioritert rekkefølgd). Det er ønskjeleg at alle tre er inkluderte på lista over prioriterte anlegg. I tillegg har post 72 har fått ein budsjettauke på 22 mill. kroner som enno ikkje er fordelte mellom bevaringsprogram og formål.

Mål

Å setje i stand og vedlikehalde dei prioriterte tekniske og industrielle anlegga innan 2015.

Kriterium for måloppnåing

• Del prioriterte tekniske og industrielle kulturminne som er sett i stand.

• Tilskot for å vedlikehalde dei prioriterte tekniske og industrielle kulturminna.

Rapport 2011

Ambisjonen er å oppnå eit avtalt vedlikehaldsnivå for dei utvalte anlegga. Tilskota har fram til i dag hatt ein positiv effekt, og sju av anlegga var ferdigstilte ved utgangen av 2011. Ytterlegare eitt anlegg vart ferdigstilt i 2012. Dermed sto att tre av anlegga på lista over prioriterte anlegg pr. 31.12.2011. Det er behov for å gjennomføre ei tilstandsvurdering av kvart av dei industrianlegga som er igjen, for å identifisere status og behov og fastsetje ein framdriftsplan. Det ble òg blitt løyvd midlar til ’andre’ anlegg som representerer og dokumenterer norsk industri- og teknikkhistorie, og midlar til ei tilstands- og kostnadsvurdering av Odda smelteverk og prosjektleiing av Rjukan-prosjektet.

Definisjonen «ferdigstilt» må i denne samanhengen ikkje likestillast eller forvekslast med sluttført. Tekniske og industrielle kulturminne vil også etter at dei har oppnådd normalt vedlikehaldsnivå ha behov for løyvingar for å dekkje vedlikehald og eventuelle skadar.

Rapporteringa for 2011 inkluderer 0,796 mill. kroner til kjøp av tenester som vart utbetalte frå 21-posten.

Tildelingskriterium

Midlane på posten går til Bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminne, og blir primært brukte til sikring, vedlikehald og istandsetjing av dei prioriterte anlegga. Det kan òg blitt løyvd midlar til andre anlegg som representerer og dokumenterer norsk industri- og teknikkhistorie.

Målgruppa er i hovudsak private eigarar og forvaltarar av dei utvalde anlegga. Tiltak som stansar og hindrar ytterlegare forfall og tiltak for å fullføre pågåande arbeid med å setje i stand dei respektive anlegga skal prioriterast ved tildeling av tilskot. Det kan òg ytast tilskot til vedlikehald. Det vil bli lagt vekt på at denne typen kulturminne skal kunne gi grunnlag for verdiskaping gjennom ny bruk.

Oppfølging og kontroll

Riksantikvaren skal sjå til at tilskotsmottakaren leverer sluttrapportar på utført arbeid, og at arbeida blir utførte i samsvar med dei aktuelle vilkåra. I spesielle tilfelle er det òg aktuelt med kontroll på staden. Kontrollen overfor tilskotsmottakaren skjer gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og innsende rapportar.

Underpost 72.9 Verdsarvlista, nasjonale oppgåver

Ein viser òg til kap. 1427 post 71. Post 72 har fått ein budsjettauke på 40 mill. kroner i budsjettåret 2013, der 22 mill. kroner enno ikkje er fordelte mellom bevaringsprogram og formål.

Mål

Å sikre og setje i stand dei norske stadene på Unescos verdsarvliste:

Kriterium for måloppnåing

Tiltak for å sikre og setje i stand dei norske verdsarvstadene.

Rapport for 2011

Posten er nytta til Bevaringsprogrammet for verdsarv. Her er Bryggen i Bergen det største prosjektet. Sidan 2007 er ein bygning ferdig sett i stand, ti bygningar er under istandsetjing og det er gjort sikringsarbeid på åtte bygningar. Det blir òg brukt midlar på overvaking av kulturlag og grunnvatn. Bevaringsprogrammet er i ferd med å utvidast med eit omfattande arbeid for å stabilisere grunnvatnet, noko det vart løyvd 45 mill. kroner til i 2011. Arbeidet var i oppstartsfasen i 2011, og 1,3 mill. kroner vart brukt dette året.

Rapporteringa for 2011 inkluderer 4, 457 mill. kroner som vart omdisponerte til kjøp av tenester på 21-posten.

Tildelingskriterium

Målgruppa er norske stader på Unescos verdsarvliste. Det er for tida sju stader (sjå figur under rapport 2011). Tilskot skal ytast i tråd med forpliktingane som følgjer av Unescos verdsarvkonvensjon og i tråd med dei internasjonale retningslinjene frå Unesco. I spesielle tilfelle kan midlane nyttast til tiltak som indirekte medverkar til sikring av verdsarven.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer gjennom møte og fagsamlingar gjennomførte i samsvar med avtalt arbeidsprogram. Kontrollen overfor tilskotsmottakaren skjer gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og innsende rapportar. I spesielle tilfelle er det òg aktuelt at Riksantikvaren eller fylkeskommunen utfører kontroll på staden for å sjå til at tiltak er gjennomførte etter antikvariske retningslinjer og andre føresetnader for tilskotet.

Post 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overførast, kan nyttast under post 21

Mål

Tilskotsordninga skal sikre eit utval trehusmiljø og dei 28 stavkyrkjene mot brann.

Kriterium for måloppnåing

• Tiltak for å sikre trehusmiljø og stavkyrkjer mot brann

• Talet på branntilløp og brann i stavkyrkjer skal vere null

• Talet på brannar som spreier seg frå huset den startar i til andre bygningar i tette trehusmiljø skal vere null

Rapport 2011

Posten er knytt til bevaringsprogrammet for brannsikring av tette trehusmiljø og stavkyrkjene. Ved større tiltak er det ofte føremålstenleg at Riksantikvaren eller fylkeskommunane står for iverksetjing og gjennomføring av tiltaka. Tiltaket kjem i desse tilfella eigarane/forvaltarane til gode, men kostnadene blir rekneskapsførte som driftsutgifter over post 21. Omtrent 8, 7 mill. kroner vart omdisponert til kjøp av tenester i 2011. Dette er inkludert i rapporteringa.

Midlane er fordelte mellom ei rekkje tiltak for å halde oppe tryggleiken i stavkyrkjene. Det er òg utbetalt tilskot til sikring av tett trehusbusetnad i Bergen og prøveprosjekt med sikring av eit trapperom i Ålesund.

Det har ikkje vore branntilløp eller brannar i stavkyrkjer i 2010 eller 2011. Det har heller ikkje vore brannspreiing frå eit hus til eit anna i tette trehusmiljø i 2010 eller 2011.

Tildelingskriterium

Målgruppa er eigarar og forvaltarar av utvalde trehusmiljø og stavkyrkjer. Tilskot blir gitt til sikringstiltak i tette trehusmiljø og til drift, vedlikehald og oppgradering av brannsikringsanlegg i alle stavkyrkjene. Det blir lagt vekt på prosjekt som har overføringsverdi for brannsikring av andre verdifulle kulturminne og kulturmiljø.

Tiltaka skal gjennomførast etter antikvariske retningslinjer og i samsvar med eventuelle andre retningslinjer frå Riksantikvaren. Riksantikvaren kan sjølv prioritere og initiere oppgåver og tiltak på særleg viktige prosjekt.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging og kontroll skjer gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og innsend sluttrapport. Kontroll på staden frå Riksantikvaren kan òg vere aktuelt, under dette kontroll av om sikringstiltak, sikringsarbeid eller drift av sikringstiltak er gjennomførte på eit fagleg akseptabelt nivå.

Post 74 Fartøyvern, kan overførast

Mål

Å sikre og setje i stand eit utval av freda fartøy og fartøy der det er inngått avtale med eigarar om vern. Fartøyvernet genererer viktige verdiar for eigarar, brukarar og lokalsamfunn langs kysten. Jf. nasjonalt mål 6.4.

Kriterium for måloppnåing

Talet på verna og freda fartøy som er sette i stand.

Rapport 2011

Midlane går til Bevaringsprogrammet for fartøy der Riksantikvaren gir økonomiske bidrag til antikvarisk istandsetjing og vedlikehald av freda og verneverdige fartøy. Budsjettet for 2010 og 2011 var på omtrent 42 mill. kroner. I tillegg har fire fylke fått SAVOS-midlar.

Dei freda fartøya har blitt høgast prioriterte ved tilsegn. Ved utgangen av 2011 var sju av åtte freda fartøy ferdig sette i stand, og pr. juni 2012 var åtte av ni sette i stand. Eit aukande tal freda fartøy medfører at ein aukande del av disponible midlar går til desse.

Pr. 31.12.2011 var totalt 119 av 223 fartøy på vernelista ferdig sette i stand. Det inneber at fartøya no er oppe på eit normalt vedlikehaldsnivå, noko som ikkje må forvekslast med sluttført. Ein situasjon av «normalt vedlikehald» kan normalt vare i tre til sju år.

Freda fartøy som har motteke støtte i 2011 inkluderer ikkje jernbaneferjene Ammonia og Storegut som har fått midlar frå post 72.9.

Tildelingskriterium

Målgruppa er eigarar eller forvaltarar av freda fartøy, og fartøy der det er inngått avtaler med eigarar om vern. Tilskotsmidlane blir i hovudsak fordelte etter søknad til konkrete restaurerings- og istandsetjingsarbeid. I tillegg kan Riksantikvaren sjølv prioritere og initiere oppgåver og tiltak innanfor særlege satsingsfelt. Grunntilskotet til Norsk foreining for fartøyvern som er på 1,7 mill kroner blir utbetalt over denne posten etter søknad frå foreininga.

Tilskot til viktige sikrings- og restaureringstiltak vil bli tildelte etter følgjande prioriteringar: prosjekt som har allmenn interesse, er offentleg tilgjengelege, har økonomisk gjennomføringsvilje og -evne, potensial for lokalt engasjement, der det knyter seg særlege opplevings- og formidlingsverdiar til fartøyet, tiltak som stansar og hindrar ytterlegare forfall, og fartøy som det finst få av. Tiltaka skal gjennomførast etter antikvariske retningslinjer og i samsvar med eventuelle andre retningslinjer frå Riksantikvaren. I startfasen av omfattande og samansette istandsetjingstiltak skal det skje ei god planlegging og prioritering av tiltaka, for å sikre ei kostnadseffektiv gjennomføring.

Oppfølging og kontroll

Riksantikvaren eller fylkeskommunen skal prioritere oppfølging av gitte tilsegner. Dei skal sjå til at tilskotsmottakaren leverer sluttrapportar på utført arbeid, og at arbeida blir utførte i samsvar med dei aktuelle vilkåra. I spesielle tilfelle er det òg aktuelt med kontroll på staden. Oppfølging og kontroll skjer overfor tilskotsmottakaren gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og innsend sluttrapport.

Post 75 Internasjonalt samarbeid, kan overførast

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til internasjonalt samarbeid om kulturminneforvaltning, markere Noreg som viktig medspelar til nøkkelorganisasjonar innanfor fagfeltet og som eit land med særleg kompetanse på forvaltning av bygningar i tre.

Kriterium for måloppnåing:

Tiltak som medverkar til internasjonalt samarbeid, markerer Noreg som viktig medspelar eller som eit land med særleg kompetanse på forvaltning av bygningar i tre.

Rapport

Hovuddelen av posten er tilskot til vidareutdanningskurset ICWCT (International Course on Wood Conservation Technology) som inngår i UNESCOs internasjonale kursportefølje. Dette er det einaste internasjonale etterutdanningstilbodet retta mot bevaring av bygningar og konstruksjonar i tre og markerer slik Noreg som eit land med særleg kompetanse på og som viktig medspelar til nøkkelorganisasjonar innanfor fagfeltet.

Posten har òg medverka med støtte til Europarådet, ICOMOS, UNESCO verdsarv og menneskerettar, og UNESCO verdsarv i Afrika. Aktivitetane er med på å markere Noreg som viktig medspelar i nøkkelorganisasjonar innanfor kulturminneforvaltninga og oppfyller nokre av Noregs internasjonale forpliktingar.

Tildelingskriterium

Midlane på posten blir nytta til tilskot til faglege samarbeidsprosjekt med andre land i samsvar med norske politiske og fagpolitiske prioriteringar. Løyvinga dekkjer òg medlemsavgifter og utgifter knytte til samarbeidsavtaler og utgreiingsarbeid, under dette det norskrussiske miljøvernsamarbeidet under den bilaterale miljøvernavtala.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovudsakleg i form av deltaking i møte i organisasjonane sine styrande organ, der det blir fatta avgjerder blant anna om budsjett, kontingentar og økonomisk styring. Oppfølginga av spesielle prosjekt skjer gjennom referanse-, arbeids- eller styringsgrupper, ved kontakt med slike grupper, eller ved direkte kontakt med prosjektet. Kontrollen overfor tilskotsmottakaren skjer gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende prosjektrapportar, årsmeldingar og av revisorstadfesta årsrekneskapar frå organisasjonane.

Post 77 Verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet, kan overførast, kan nyttast under post 21

Mål

Hovudmålet i verdiskapingsarbeidet er å fremje kulturminnebasert verdiskaping basert på erfaringane frå fase 1 av verdiskapingsprogrammet. Formålet med tilskotsmidlane er meir spesifikt å stimulere til at kulturminne og kulturmiljø blir tekne i bruk i utvikling av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling.

Kriterium for måloppnåing

Tiltak for å stimulere til at kulturminne og kulturmiljø blir tekne i bruk i utviklinga av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling.

Rapport

Hovudaktiviteten i 2011 har vore å samanfatte og formidle erfaringar, og å greie ut grunnlaget for vidare arbeid med verdiskaping knytt til kulturminne og kulturmiljø. Nettsida www.verdiskaping.info er oppretta som formidlingskanal.

2,323 mill. kroner frå post 77 er i 2011 omdisponerte til kjøp av tenester på post 21. Dette beløpet er inkludert i rapporteringa. Elles er det òg betalt ut 1,0 mill. kroner frå post 21 til Kultur- og naturreisa.

Tildelingskriterium

Midlane skal nyttast til satsingar som tydeleggjer og integrerer kulturminnefeltet i lokal og regional utvikling. Det skal leggjast vekt på prosjekt som koplar kulturarv og natur, og som involverer lokalt og regionalt næringsliv og frivillige. Det er ein føresetnad at fylkeskommunane og kommunane er aktive deltakarar. Arbeidet med Pilegrimsleia og Kultur- og naturreisa vil bli prioritert.

Oppfølging og kontroll

Kontrollen skjer i hovudsak gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende prosjektrapportar og årsmeldingar, og av revisorstadfesta årsrekneskapar.

Post 78 Tilskot til sikring og forvaltning av arkeologiske kulturminne, kan overførast, kan nyttast under post 21.

Mål

Sikre og styrkje forvaltninga av arkeologiske kulturminne

Kriterium for måloppnåing

Tiltak for å sikre og forvalte arkeologiske kulturminne

Rapport

I 2010 og 2011 fikk Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger, Bergen Museum Universitetet i Bergen, Vitskapsmuseet NTNU og Tromsø museum ved Universitetet i Tromsø tilskotsmidlar frå post 78. Midlane har òg dekt sikringsutgravingar, fagleg assistanse, synfaringar, assistanse i kulturminnekriminalitetssaker med meir.

Sjøfartsmusea er pålagt ei formell rolle i forvaltninga av automatisk freda kulturminne og skipsfunn jf. Kulturminnelov og ansvarsforskrift. Desse musea er òg regionale kompetansesenter for forvaltning av kulturminne under vatn. Riksantikvaren nyttar tilskotsmidlar til å halde ved lag musea som fagleg kunnskapsbank. Fordelinga mellom musea skjer etter detaljert rapportering på bruk av tilskotet frå det føregåande året.

Tildelingskriterium

Målgruppa er forvaltningsinstitusjonar med ansvar for arkeologiske kulturminne etter gjeldande forskrifter.

Midlane skal nyttast til nødvendig fagleg assistanse til fylkeskommunane og Sametinget i forvaltningssaker, utgifter til nødvendige sikringsundersøkingar og anna sikringsarbeid, og til hjelp i kulturminnekriminalitetssaker ved dei arkeologiske forvaltnings- og sjøfartsmusea. I tillegg skal midlane dekkje saksbehandling og feltundersøkingar ved sjøfartsmusea. Midlane skal òg dekkje nødvendig fagleg underlagsmateriale for Riksantikvarens forvaltningsoppgåver som blir utførde av NIKU.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging og kontroll skjer gjennom rapportering om bruk av midlane.

Post 02 Refusjonar og diverse inntekter

Posten gjeld refusjonar og innbetalte midlar frå oppdragsverksemd for andre institusjonar m.m., jf. omtale under kap. 1429 post 01. Under posten er det òg budsjettert inntekter ved sal av Riksantikvarens rapportar og andre produkt og inntekter frå det mellombelse nasjonale pilegrimssenteret. Meirinntekter under posten gir grunnlag for meirutgifter under kap. 1429 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Midlane på posten skal finansiere dei tilsvarande utgiftene til verksemd knytt til kompetansenettverket i samband med miljøretta arbeid, jf. omtale under kap. 1429 post 01. Meirinntekter under posten gir grunnlag for meirutgifter under kap. 1429 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak

Regjeringa fremjar forslag om at fondsordninga for Norsk kulturminnefond blir lagt om i 2013, og at Norsk kulturminnefond blir omorganisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Dei fondsmidlane som skal nyttast til kulturminnetiltak og til forvaltning av fondet vil framleis bli løyvde under denne posten. Dette løyvingsforslaget blir ikkje lenger knytt til avkastning av ein fondskapital, men fastsett under behandling av budsjettforslaget for dei einskilde åra framover. Uteståande tilsegn vil bli ført vidare til ny ordning, mens fondskapitalen, som no er på 1,4 milliardar kroner, blir tilbakeført til statskassa. Tildelingar til freda kulturminne må sjåast i samanheng med kap. 1429 post 72.2.

Mål

Å auka samspelet mellom offentlege og private midlar til vern og utvikling av verneverdige og freda kulturminne og kulturmiljø. Ordninga skal stimulere til auka verneinnsats frå eigarar og næringsliv, og til meir effektive samarbeidsformer mellom offentlege og private aktørar.

Kriterium for måloppnåing

Aktivitet for å stimulere til vern og riktig utvikling av verneverdige og freda kulturminne og kulturmiljø.

Rapport for 2011

I 2011 vart det brukt 11,5 mill. kroner til forvaltning av Kulturminnefondet. 316 søknader med tilsegner på til saman inntil 61,284 mill. kroner vart innvilga. Kulturminnefondet har hatt auka aktivitetsnivå i 2011. Det vart gitt fleire tilsegner og utbetalt meir midlar enn i 2010. Det vart òg avslutta fleire prosjekt enn i 2010. I dei siste to åra har talet på avslutta prosjekt i høve til innvilga tiltak vist ei noko flatare kurve.

Når alt talmateriale blir samanstilt viser det at talet på tiltak aukar meir enn talet på sluttførte prosjekt. Ei viktig årsak er knytt til Regjeringas krisepakke der Regjeringa løyvde 233 mill. kroner til bevaring av kulturminne. Krisepakken førte til eit press på handverkarar samtidig som det var ein nedgang i talet på kompetente restaureringshandverkarar. Resultatet var at tiltak vart utsette.

Framstillinga viser utviklinga i talet på tilsegner og talet på sluttførte prosjekt frå 2003 fram til 2012.

Kulturminnefondet har etablert søknads- og saksbehandlingsverktøyet Lykillinn. Dette er ein nettbasert database som vil kunne gi viktig informasjon om kva tiltak som blir støtta og korleis tilskota fordeler seg i forhold til satsingsområde og til geografisk spreiing.

Tildelingskriterium

Tilskotsmidlane blir fordelte av kulturminnefondets styre etter søknad. Tilskot blir nytta til tiltak som fører til vern og sikring av kulturminne og kulturmiljø og til prosjekt som fremjar verdiskaping, næringsverksemd og aktivitet i lokalsamfunnet. Prosjekt som gir synergieffektar, som løyser ut private midlar eller betydeleg eigeninnsats, skal prioriterast.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer overfor tilskotsmottakar gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og sluttrapport frå tilskotsmottakaren. I spesielle tilfelle er det òg aktuelt med kontroll på staden for å sjå til at tiltak er gjennomførte etter antikvariske retningslinjer og andre føresetnader for tilskotet.

Midlane frå fondet skal komme i tillegg til dei ordinære løyvingane til kulturminneformål.

Post 90 Fondskapital

Fondskapitalen er på i alt 1,4 mrd. kroner. Denne kapitalen blir tilbakeførd til statskassa i samband med omlegginga av fondsordninga.

Post 85 Avkastning frå Norsk kulturminnefond

Denne posten blir oppheva når fondsordninga blir lagt om, jf. omtala under post 50 ovanfor.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønn til faste og mellombels tilsette og andre driftsutgifter for Klima- og forureiningsdirektoratet. Utgiftene omfattar blant anna husleige, reiser, internasjonalt arbeid, informasjon/formidling, kjøp av tenester, IKT-utgifter og drift av miljøinformasjonssystem (for eksempel Miljøstatus i Noreg, kvoteregisteret og Produktregisteret).

Klima- og forureiningsdirektoratet forvaltar fleire forskrifter som heimlar gebyr i samsvar med prinsippet om at forureinar skal betale. Utgiftene til forvaltning av desse ordningane er dekte over denne posten og dei tilsvarande inntektene er førte under kap. 4441 post 04. Dei aktuelle ordningane er:

• konsesjonsbehandling og kontroll i medhald av forureiningsforskrifta

• tilsyn og kontroll med kjemiske stoff og stoffblandingar, i medhald av forskrift om klassifisering og merking mv. av farlege kjemikaliar

• deklarasjon av farleg avfall, i medhald av avfallsforskrifta

• drift av EE-registeret, i medhald av avfallsforskrifta

• forvaltning av klimakvoteforskrifta

• eksport og import av avfall

Posten er føreslått styrkt med 2 mill. kroner til Klima- og forureiningsdirektoratet si drift av nettstaden Miljøkommune.no. I tillegg er 0,5 mill. kroner flytta til posten frå kap. 1400, post 21, til same føremål.

Vidare føreslås posten styrkt med 20 mill. kroner til etablering av ein CO₂-kompensasjonsordning. Ordninga skal forvaltas av Klima- og forureiningsdirektoratet og midlane skal nyttast til etableringskostnader, drift og løn i samband med ordninga. Det vil bli fremma behov for ytterligare bevillingar til sjølve kompensasjonane i samband med revidert nasjonalbudsjett.

3,2 mill. kroner til kjøp av tenester hos Folkehelseinstituttet, blant anna toksikologiske prøvar, ligg på denne posten.

Det er flytta til posten frå kap. 1400 post 21 1,9 mill. kroner til klimagassrekneskap – CO₂-opptak i skog (samarbeid med LMD).

Posten er foreslått styrkt med 1 mill. kroner til utvikling og forbetring av utsleppsrekneskapane for enkelte utslepp til luft. Til kompensasjon for lønnsoppgjeret i staten i 2010 er det lagt inn 10,216 mill. kroner og i prisjustering for andre driftsutgifter er det lagt inn 1,484 mill. kroner.

Klima- og forureiningsdirektoratet deltek i dei internasjonale forhandlingane under Klimakonvensjonen, særleg med spørsmål knytte til utsleppsrapportering, kvoteregisteret, forsking og overvaking. Vidare er Klima- og forureiningsdirektoratet Noregs nasjonale kontaktpunkt for FNs klimapanel og koordinerer alle prosessar knytte til klimapanelets arbeid.

Vidare dekkjer posten utgifter til delar av fylkesmennene sitt arbeid med konsesjonsbehandling og kontroll etter forureiningslova, jf. inntekter under kap. 4441 post 06. Inntektene blir tilbakeførte til fylka ved at Klima- og forureiningsdirektoratet utferdar belastningsfullmakt på denne posten til fylkesmennene. Klima- og forureiningsdirektoratet er ansvarleg nasjonal styresmakt og har koordineringsansvar for oppfølging og gjennomføring av REACH i Noreg.

F-gassforordninga

Formålet med ordninga er å redusere utslepp til miljøet av HFK, PFK og SF₆. Ordninga vil styrkje arbeidet med å hindre lekkasjar og stimulere til innsamling og forsvarleg behandling av brukt gass. Forskrift vart fastsett i 2010 og ordninga vart etablert i 2011.

Løyvinga på posten er i 2013 redusert med 5,5 mill. kroner (jf. endring i revidert nasjonalbudsjett for 2012) til 9,5 mill. kroner i samband med driftinga av sertifiseringsordninga for bedrifter og teknisk personell som skal handtere fluorerte klimagassar til kuldetekniske formål. Kostnadene er dekte ved gebyr for sertifisering, og inntektene er førte på kap. 4441 post 04 Gebyrinntekter. Gebyrinntektene er sette ned med same beløp.

Kap. 1441, post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4441, postane 02 Inntekter, statleg ordning for frivillig kjøp av klimakvotar, 04 Gebyr, 05 Leigeinntekter, 06 Gebyrinntekter, fylkas miljøvernavdelingar og 09 Internasjonale oppdrag, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten fordeler seg på følgjande område:

Lokalt klimaarbeid

Posten er redusert med 1,4 mill. kroner til arbeidet med lokalt klimaarbeid.

Helse- og miljøfarlege kjemikaliar

Midlar til arbeidet med internasjonalt kjemikaliearbeid og til spesielle prosjekt som følgjer opp forslag i stortingsmeldinga om helse- og miljøfarlege kjemikaliar er ført vidare. Løyvinga skal blant anna nyttast til å styrkje internasjonal regulering av miljøgifter og kartlegging av miljøgifter. Posten er ført vidare med midlar til oppfølging av EØS/EUs nye kjemikalieregelverk REACH.

Det er flytta 0,8 mill. kroner til arbeidet med stanse bruk og utslepp av miljøgifter til posten. Midlene er flytta frå kap. 1400, post 21.

Farleg avfall – (beredskap)

Posten dekkjer utgifter Klima- og forureiningsdirektoratet kan få ved å måtte fjerne spesielle typar avfall slik som eigarlaust farleg avfall, farleg avfall frå konkursbu eller farleg avfall som eigaren ikkje klarer å ta hand om på ein forsvarleg måte, jf. forureiningslova §§ 74 og 76.

Heilskaplege forvaltningsplanar for norske havområde

Det er vidareført 5,5 mill. kroner til arbeidet med heilskapleg forvaltning av norske havområde i 2013.

Heilskapeleg vassforvaltning

Midlar til tiltak i oppfølging av vassforskrifta er vidareført med 2 mill. kroner.

Utsleppsrekneskap – luft

Ei bevilging på 815 000 kroner til klimagassregnskap for karbon i jord som er et samarbeid med LMD, er flytta frå kap. 1400, post 21.

Det er lagt inn prisjustering for driftsutgifter på 663 000 kroner.

Oppdrag og utgreiingar (FoU)

I tillegg dekkjer posten utgreiingar og vurderingar knytte til etaten sine saksområde. For 2013 gjeld dette i hovudsak arbeidet med helse- og miljøfarlege kjemikaliar, avfall og klima (blant anna overvaking, NO_x-avtala).

Post 22 Spesielle driftsutgifter – statleg ordning for frivillig kjøp av klimakvotar

Klima- og forureiningsdirektoratet har ansvaret for ei statleg ordning for frivillig kjøp av klimakvotar. Formålet med ordninga er å gi verksemder og privatpersonar høve til å kompensere for eigne utslepp ved at dei betaler for utsleppsreduksjon ein annan stad. Ordninga gir publikum høve til å kjøpe og få sletta godkjente klimakvotar på ein enkel måte. Kvar kvote som blir sletta, inneber ein utsleppsreduksjon på 1 tonn CO₂. Ordninga skal vurderast i løpet av året, og Klima- og forureiningsdirektoratet skal prioritere sal mot private bedrifter.

Kvotane skal seljast med eit påslag som skal dekkje administrative kostnader inkludert etablerings- og investeringskostnader. Klima- og forureiningsdirektoratet vil gjere nødvendige justeringar av administrasjonspåslaget slik at sjølvkostprinsippet blir ivareteke, og tilpasse påslaget til ressursbruken knytt til ulike avtaler om sal av klimakvotar. Det er lagt til grunn ein pris (pr. 30.08.2012) på EUA-kvotar på 58 kroner og CER-kvotar på 20 kroner eksklusive gebyr. Prognosane tilseier eit sal av 15 000 kvotar for 2013. Prisane endrar seg kvar dag og er styrt av markedet. Vi vil vurdere å endre prognosar og prisar i budsjettprosessen for å oppnå realistisk budsjettering.

Det er foreslått ei løyving på 2,025 mill. kroner for 2013. Løyvinga for budsjettet for 2012 var det same.

Posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4441 post 02, jf. vedtak II nr. 1.

Rapportering for 2011:

I 2011 selde Klima- og forureiningsdirektoratet totalt 33 554 kvotar, der 3500 var EUA-kvotar og 30 054 var CER-kvotar.

Post 39, Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 69 og 79

Posten er knytt til resultatområde 9, Giftfritt miljø.

Posten blir nytta til å dekkje utgifter til undersøkingar og gjennomføring av oppryddingstiltak i grunn og sjøbotn som er forureina med farlege miljøgifter. Løyvinga går i hovudsak til arbeid i tilknyting til opprydding i forureina sjøbotn og til å føre vidare arbeidet med å rydde opp i forureina jord. Fokus for opprydding i forureina sjøbotn vil vere på 17 prioriterte område.

Løyvinga har blitt redusert dei siste tre åra fordi dei fleste oppryddingsprosjekta var i planleggingsfasen og det økonomiske behovet var derfor avgrensa. I tillegg er 8 mill. kroner som var nytta til Jærvassdraget, Morsa og Haldenvassdraget flytta til kap. 1427, post 70. Frå 2012 er fleire av prosjekta for opprydding i forureina sjøbotn ferdig kartlagde og vedtekne gjennomført lokalt med lokal delfinansiering slik at gjennomføringsfasen kan begynne.

Vidare dekkjer posten utgifter til opprydding frå gruver der Miljøverndepartementet er eigar. Miljøverndepartementet er eigar av avgangsdeponiet ved Knaben gruver der tiltak blir ferdigstilt i 2012. Opprydding i forureina jord i barnehagar har òg vore eit viktig prosjekt på posten. Dette prosjektet er no avslutta.

Prinsippet om at forureinar betalar ligg til grunn for arbeidet med opprydding av forureina sjøbotn, og så langt det er rimeleg vil pålegg etter forureiningslova bli nytta som verkemiddel for å sikre opprydding i forureina vatn, grunn og sjøbotn. Det vil likevel vere ulike situasjonar der det er aktuelt at miljøforvaltninga dekkjer delar av utgiftene til undersøkingar, opprydding eller andre tiltak som for eksempel:

• Der staten ved miljøforvaltninga er den ansvarlege for forureininga

• Der den ansvarlege ikkje kan identifiserast, ikkje er betalingsdyktig og/eller av andre grunnar ikkje kan stå for ei god opprydding

• Der det av miljøgrunnar hastar å få rydda opp. Staten forskotterer oppryddingskostnadene for å komme raskt i gang, og vil krevje kostnadene refunderte frå den ansvarlege i etterkant

• Der miljøforvaltninga vil skaffe fram grunnlag for å leggje til rette for kunnskapsinnhenting og formidling

• Der det er nødvendig for å medverke til ei samla opprydding eller anna tiltaksgjennomføring i eit område

• Der det av andre grunnar er urimeleg at den ansvarlege skal dekkje alle kostnadene.

I revidert nasjonalbudsjett for 2012 vart løyvinga på post 39 teknisk justert. Løyvinga vart i tillegg til 39-posten fordelt på to nyoppretta postar; 69 og 79. Prinsippet om at forureinar skal betale ligg til grunn for alle postane. Forslaget om å dele opp løyvinga på denne måten er ei oppfølging av Riksrevisjonens merknader i Dokument 1 (2011–2012) og Innst. 211 S (2011–2012) frå Kontroll- og konstitusjonskomiteen om utbetaling av tilskot over rett post. Løyvinga på kap. 1441 post 39 er foreslått redusert med 41,1 mill. kroner som er fordelte mellom postane 69 og 79. Posten er prisjustert med 1,489 mill. kroner.

Mange av dei store oppryddingsprosjekta i forureina sjøbotn er delfinansierte av kommunar og andre aktørar. Ettersom prosjekta strekkjer seg over fleire år, er det viktig at finansieringa er føreseieleg. Det er foreslått at Miljøverndepartementet i 2013 kan inngå forpliktingar for framtidige år til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsegn om tilskot ut over gitt løyving under kap. 1441 Klima- og forureiningsdirektoratet, post 39, 69 og 79. Oppryddingstiltak, men slik at samla ramme for nye forpliktingar og gammalt ansvar ikkje overstig 25 mill. kroner. Fullmakta til å inngå forpliktingar kan nyttast til innkjøp av både tenester og materiell og å til å gi eventuelle tilsegner om tilskot, jf. vedtak VIII.

Posten kan òg nyttast til planvis kartlegging, oppfølging og tiltaksretta overvaking av forureiningssituasjonen (tilstandsdata), til undersøkingar og utgreiingar for å leggje til rette for ein målretta og effektiv innsats i oppryddingsarbeidet og anna kunnskapsoppbygging.

Rapportering for 2011

Arbeidet med opprydding i forureina sjøbotn er godt i gang. Fram til no er undersøkingar gjennomførte i dei fleste av dei prioriterte områda, og i fleire av områda har dei viktigaste oppryddingstiltaka starta. Oppryddinga i Tromsø vert avslutta i 2012 og i Oslo hamn vil dei mindre gjenståande arbeida bli ferdige i 2013. I Kristiansand er dei viktigaste tiltaka gjennomførte og i Trondheim vart opprydding ved Killingdal gruver ferdigstilt, mens opprydding i hamneområdet er planlagt gjennomført i perioden 2012-2015.

Gjennom å samkøyre oppryddingsprosjekt med andre planlagde aktivitetar sikrar ein framdrift, og ein oppnår ei heilskapleg gjennomføring med både miljøvise og økonomiske fordelar. I Harstad skal for eksempel miljøoppryddinga samkøyrast med Kystverkets mudring av farleier, som er ein del av Nasjonal transportplan. Oppryddingsprosjektet starta sommaren 2012 og er planlagt ferdigstilt ved årsskiftet 2013/2014.

Også i dei andre 12 områda blir det arbeidd aktivt, både med kartlegging av forureining og gjennomføring av tiltak i delområde. I tillegg har Klif pålagt ei rekkje kommunale trafikk- og industrihamner å undersøkje kva hamneverksemda medfører av forureining, og fylkesmenn har bede skipsverft om å utgreie tiltaksplanar dersom undersøkingar har vist at det er oppryddingsbehov – noko det så langt har vist seg å vere dei fleste stadene.

Post 69 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 39 og 79

Posten skal nyttast til å dekkje utgifter som kommunane har til å undersøkje og til å gjennomføre oppryddingstiltak i grunn og sjøbotn som er forureina med farlege miljøgifter. I dei prioriterte tiltaksplanområda for forureina sjøbotn vil kommunen ofte stå for førebuing og gjennomføring av oppryddingstiltak. Posten skal nyttast til delfinansiering av oppryddingsprosjekt i kommunal regi, og der fleire aktørar er med på å finansiere tiltaket. Kommunen må normalt også sjølv medverke med midlar. I perioden 2012/2013 er det venta oppstart av oppryddingstiltak for sjøbotnen i Harstad. Post 69 vart oppretta i revidert nasjonalbudsjett med ei løyving på 26,25 mill. kroner. Sjå òg omtale under kap. 1441 post 39 og 79.

Post 71 Tilskot til frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige stiftelsar innanfor forureiningsområdet

Tilskotsordningane til frivillige miljøorganisasjonar og tilskot til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennleg produksjon og forbruk er sett i samanheng og lagt om i statsbudsjettet for 2012. Ein del av omlegginga innebar at frivillige organisasjonar og allmennyttige stiftelsar med ei utprega forureiningsfagleg avgrensing vart flytta til denne posten under kap. 1441. Posten omfattar tilskot til Norsk vassforeining, Norsk foreining mot støy, tilskot til LOOP og Avfall Noreg sin «Hald Noreg Reint»-kampanje.

Mål

Tilskotsordninga skal medverke til å halde oppe eit utval av demokratisk oppbygde, landsomfattande organisasjonar med arbeid mot forureining som formål, for å sikre frivillig engasjement og styrkje medverknaden i miljøvernspørsmål lokalt, regionalt og nasjonalt, basert på fagleg innsikt.

Målet er òg å påverke produksjons- og forbruksmønsteret ved å byggje opp og formidle kompetanse om miljøvennleg produksjon og forbruk, og stimulere til berekraftig praksis i næringsliv, hushald og offentleg verksemd.

Tildelingskriterium

Storleiken på driftstilskota til frivillige organisasjonar blir fastsett bl.a. ut frå ei vurdering av organisasjonanes aktivitetsnivå nasjonalt og lokalt, økonomien deira og alternative høve til finansiering, saman med medlemstalet i organisasjonane. For 2013 er det rekna med tilskot til dei nemnde tilskotsmottakarane på same nivå som for 2012.

Det er ein føresetnad at organisasjonane og stiftelsane sender inn søknad om tilskot.

Det blir fortløpande vurdert om organisasjonane og stiftelsane tilfredsstiller kriteria for å ta imot støtte.

Oppfølging og kontroll

Tilskotsmottakarar blir følgt opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Oppfølging og kontroll går føre seg ved generell formalia- og sannsynskontroll av innsende rapporteringar.

Post 74 Miljømerking, miljøvennleg forbruk og forbrukarinformasjon

Mål

Miljømerking er eit viktig ledd i ein førebyggjande miljøvernpolitikk og gir informasjon til og bevisstgjering av forbrukarar, næringsliv og offentlege verksemder om miljøvennlege val. Miljømerking er òg viktig for å fremje miljøtiltak langs heile produktkjeda, frå uttak av råvarer til produktet blir avfall. Dei offisielle miljømerkeordningane som Svanen og Blomsten er eit viktig supplement til lovpålagte krav. Ordningane er nærare omtalt i Barne- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon.

Posten omfattar driftstilskot til Stiftelsen Miljømerking.

Kriterium for måloppnåing

Miljøverndepartementet føreset at midlane blir nytta til å intensivere arbeidet med utvikling av miljøkriterium slik at fleire produktgrupper blir merkte. Det skal særleg leggjast vekt på å utvikle kriteriesett for produktgrupper som medfører stor miljøbelastning, slik at forbrukarane får betre høve til å gjere miljørette val. Dette vil blant anna vere produktgrupper der innhald av helse- og miljøfarlege stoff og klimagassar er eit problem. Det skal òg fokuserast på tiltak for å få fleire produsentar til å søkje om merket innanfor dei områda der det er utvikla kriterium og til å gi forbrukarar informasjon om spekteret av miljømerkte produkt på marknaden. Merkinga tek òg omsyn til klima ved utviklinga av kriterium.

Tildelingskriterium

Tildeling av midlar er basert på verksemda sitt resultat frå føregåande år og ein konkret søknad om midlar for kommande periode, sett opp mot prioriterte nasjonale miljø- og berekraftsmål.

Oppfølging og kontroll

Drifts- og prosjekttilskota blir følgde opp gjennom krav som blir fastsette i kvart enkelt tilsegnsbrev. Det blir motteke årsrapport og/eller rekneskapsoversikt for alle tilsegner, i tillegg til at det er fagleg kontakt med dei enkelte tilskotsmottakarane.

Post 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsløyving

Vrakpantordninga rettar seg mot resultatområde 9, Giftfritt miljø. Posten er auka med 60 mill. kroner for 2013. Dei siste åra har det vore innlevert om lag 110 000 bilvrak årleg. Det er venta at innsamlingsnivået held seg stabilt i 2013.

Mål

Målet med vrakpantordninga er å stimulere bileigarar til å levere utrangerte bilar til godkjend biloppsamlingsplass slik at bilvraket kan takast hand om på ein forsvarleg måte og gjenvinnast. Posten dekkjer utbetaling av vrakpant og kostnader ved overføring av vrakpanten til bileigaren. Forskrift om kasserte køyretøy gir produsentar og importørar ansvaret for handtering av kasserte køyretøy. Produsentansvaret er no ein del av avfallsforskriftas kapittel 4 om kasserte køyretøy. Sjølv om ansvaret er lagt på produsentar og importørar, vil Regjeringa inntil anna er avgjort vidareføre dagens statlege avgifts- og panteordning.

Tildelingskriterium

Vrakpanten blir utbetalt av tollregion Midt-Noreg mot kvittering for at bilvraket er levert til godkjend biloppsamlingsplass for behandling. Ordinær vrakpant for 2013 er sett til 2 500 kroner, ein auke på 500 kr frå 2012, jf. Prop 1 LS (2012–2013).

Rapport for 2011

I 2011 vart det samla inn 122 000 bilvrak, som er ein auke på 20 pst. frå 2010, då det vart samla inn 102 000 bilvrak. Dette skuldast truleg at det vart gjennomført fleire kampanjar på området.

Oppfølging og kontroll

For å sikre at bilvraket har rett til vrakpant blir kvitteringa kontrollert mot det sentrale motorvognregisteret. Kontrollen skjer elles ved kontroll av lager på oppsamlingsplassane og rekneskap med vedlegg.

Post 76 Refusjonsordningar, overslagsløyving

Posten dekkjer ulike refusjonsordningar retta mot resultatområde 9, Giftfritt miljø, 10 Rein luft og 11 Stabilt klima. Posten dekkjer dessutan utgifter til ulike utgreiingar og tiltak som miljøstyresmaktene har behov for i samband med administrering av ordningane.

Det har vist seg vanskeleg å stipulere utbetalingar til ordninga og overslaga har variert.

Refusjon av smørjeoljeavgifta

Mål

Målet med ordninga er å stimulere til auka innlevering av spillolje til miljøgodkjent behandling. Spillolje er brukt smørjeolje og transformatorolje og er klassifisert som farleg avfall. Smørjeolje er, med unntak av enkelte bruksmåtar, pålagt smørjeoljeavgift, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap. 5542 post 71. Det vises til Finansdepartementets budsjett, kapittel om avgiftsplikt på mineralolje og bensin.

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er totalt innsamla kvantum av spillolje.

Tildelingskriterium

Det blir utbetalt refusjon for dei fleste typar brukt smørjeolje og andre brukte oljer (transformatoroljer med meir) med tilsvarande eigenskapar, med unntak av blant anna spillolje som kjem frå større skip (større enn 250 fot) i internasjonal sjøfart. Refusjonen blir utbetalt til større mottaksanlegg (tankanlegg) med førehandstilsegn frå Klima- og forureiningsdirektoratet. I tilsegna er det fastsett ein del vilkår som refusjonsmottakar har plikt til å rette seg etter. Krav om utbetaling blir kontrollerte i forhold til førehandstilsegna.

Rapport for 2011

Innsamlingsgrad for spillolje (med og utan rett til refusjon) er i dag i underkant av 90 pst. og har vore stabil dei siste åra. I 2010 var total mengd innsamla spillolje på om lag 38 000 m³, av dette i underkant av 24 000 m³ med rett på refusjon. I 2011 vart det totalt samla inn 38 426 m³ der 25 125 m³ hadde rett til refusjon. Differansen mellom refusjon og innlevert mengde skuldast i stor grad at innsamla mengde inneheld ein del vatn.

Oppfølging og kontroll

Oppfølginga blir ivareteken gjennom statistikk over årleg innsamla spillolje. Ved kontroll i tankanlegga dei siste åra er det konstatert mange brot på ordninga for refusjonar. Klima- og forureiningsdirektoratet følgjer opp brota ved å nekte refusjonsutbetaling eller krevje tilbakebetaling av feilaktig utbetalte refusjonar. Strengare reaksjonar som tilbaketrekking av tilsegna eller melding til politiet blir òg vurderte i alvorlege tilfelle.

Refusjon av avgift på Trikloreten (TRI)

Mål

Målet med ordninga er å hindre utslepp til miljøet av TRI frå TRI-haldig avfall, og den er eit verkemiddel som skal medverke til at avgiftssystemet verkar optimalt.

Trikloreten (TRI) er ei miljøgift. Bruk og utslepp skal reduserast vesentleg. TRI, som er eit løysemiddel som først og fremst blir brukt til avfeitting i industrien, vart frå 1. januar 2000 pålagt avgift, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Posten dekkjer utbetaling av refusjon og utgifter til informasjon og administrasjon av ordninga. Det har dei siste åra vore få utbetalingar gjennom ordninga som følgje av at bruken av ny TRI er kraftig redusert. Det er ikkje venta vesentlege endringar i 2012.

Tildelingskriterium

TRI-haldig avfall skal leverast til godkjent mottak eller behandlingsanlegg for farleg avfall, og ein vil få delvis refusjon av den innbetalte avgifta for den mengd TRI som finst i avfallet. For å stimulere til raskare utfasing av bruken av TRI vart refusjonssatsen sett til 25 kroner per kilo, noko som utgjer under halvparten av avgiftssatsen.

Rapport for 2011

I 2011 vart ein søknad om utbetaling av refusjon motteken og innvilga.

Oppfølging og kontroll

Oppfølginga skjer gjennom statistikk over årleg innsamla mengd TRI. Anlegg som tek imot farleg avfall og gjenvinningsverksemda skal vere godkjende av Klima- og forureiningsdirektoratet.

Avgifta har medverka til ein kraftig reduksjon i etterspørselen etter ny TRI. På grunn av dei små mengdene som er i bruk og som er omfatta av refusjonssystemet, vil ein vurdere om det er føremålstenleg å vidareføre refusjonsordninga eller om ein kan sikre innlevering av TRI-haldig avfall på andre måtar.

Refusjon av avgift på hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK)

Mål

Refusjonsordninga er heimla i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskrifta), kapittel 8. Hydrofluorkarbon (HFK) blir i første rekkje nytta i kjøle- og fryseanlegg, varmepumper og mobil luftkondisjonering.

Formålet med ordninga er å redusere utslepp til miljøet av HFK og PFK. Gassane er klimagassar, og reguleringa av desse er ein del av strategien for å redusere utsleppa av klimagassar i samsvar med Kyotoprotokollen. Ordninga med avgift og refusjon skal medverke til meir bruk av miljøvennlege hjelpemedium og mindre bruk av dei mest skadelege HFK/PFK-gassane, stimulere til produktutvikling, styrkje arbeidet med å hindre lekkasjar og stimulere til innsamling og forsvarleg behandling av brukt gass. Målgruppe for ordninga er aktørar som har større mengder HFK- og PFK-haldig avfall.

Tildelingskriterium

Forskrifta inneber at kuldebransjen og andre som leverer HFK og PFK til godkjent destruksjonsanlegg, kan krevje refusjon. Føresetnaden er dokumentasjon som viser kva for mengd og typar av HFK og PFK som er leverte.

Det blir utbetalt refusjon for den mengda HFK og PFK som er levert til godkjent destruksjonsanlegg for destruksjon. Refusjonssatsane vil vere lik dei gjeldande differensierte avgiftssatsane for avgifta på HFK og PFK ved innleveringstidspunktet, jf. Stortingets årlege avgiftsvedtak og forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 3-18-2.

Rapportering 2011

I 2011 vart ingen tankar med HFK/PFK sende til destruksjon. Det er til og med august 2012 samla inn fire tankar.

Innhaldet i tankane er i all hovudsak ulike blandingar av HFK-gassar, då PFK-gassar er svært lite brukt i Noreg.

Oppfølging og kontroll

Klima- og forureiningsdirektoratet fører tilsyn med refusjonsordninga, jf. avfallsforskrifta § 17-3. Mengd HFK/PFK som blir samla inn og sendt til destruksjon varierer mykje frå år til år. Grunnen er at gassen blir innsamla på store tankar. Når ein tank er full, blir den sendt til forsvarleg destruksjon. Kvar tank som blir sendt til destruksjon utløyser om lag 2-4 mill. kroner til utbetaling i refusjon, avhengig av samansetninga av gassane i tanken.

Post 79 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 39 og 69

Posten skal nyttast til å dekkje utgifter som kommunale og interkommunale selskap/verksemder, private verksemder og privatpersonar har til å undersøkje og gjennomføre oppryddingstiltak i grunn og sjøbotn som er forureina med farlege miljøgifter. Posten skal nyttast til delfinansiering av utgreiings- og oppryddingskostnader. Prinsippet om at forureinar betaler ligg til grunn ved vurdering av om det skal givast tilskot. I Tromsø vil omfattande opprydding av forureina sjøbotn i regi av Tromsø Hamn KF avsluttast i 2012. Posten vart oppretta i revidert nasjonalbudsjett med ei løyving på 3,8 mill. kroner. Ein viser til omtale under kap. 1441 postane 39 og 69.

Post 80 Miljømerking, miljøvennleg forbruk og forbrukarinformasjon

Posten er flytta til nytt kap. 1441, post 74.

Post 02 Inntekter – statleg ordning for frivillig kjøp av klimakvotar

Post 02 Inntekter, statleg ordning for frivillig kjøp av klimakvotar har ei løyving på 2,161 mill. kroner i budsjettet for 2013, det same som i saldert budsjett 2012, jf. omtale under kap 1441 post 22 Statleg ordning for frivillig kjøp av klimakvotar.

Post 04 Gebyrinntekter

Posten er redusert med 5,5 mill. kroner i samband med nedjusterte overslag for F-gassforordninga. Ny løyving på posten er 35,259 mill. kroner. I samsvar med prinsippet om at forureinaren skal betale, er det innført gebyr på ulike område innanfor forureiningsområdet. Posten omfattar Klima- og forureiningsdirektoratets inntekter frå følgjande ordningar:

• gebyr frå utferding av sertifikat under ei sertifiseringsordning for bedrifter og personell som handterer fluorerte klimagassar (forskrift om fluorerte gassar). Ordninga er ein del av EØS-avtala som regulerer dei fluorerte klimagassane HFK, PFK og SF₆ gjennom krav til blant anna lekkasjetesting og kvalifikasjonar til teknisk personell

• gebyr for konsesjonsbehandling og kontroll i medhald av forskrift om avgrensing av forureining (forureiningsforskrifta)

• gebyr for tilsyn og kontroll med kjemiske stoff og stoffblandingar, i medhald av forskrift om klassifisering og merking m.v. av farlege kjemikaliar

• gebyr for deklarasjon av farleg avfall, i medhald av avfallsforskrifta. Verksemder som leverer farleg avfall skal fylle ut eit deklarasjonsskjema med opplysningar om avfallets opphav, innhald og eigenskapar. Det er fastsett eit gebyr for denne deklarasjonen, og gebyret skal dekkje Klima- og forureiningsdirektoratet sine kjøp av tenester ved drift av systemet

• gebyr for drift av produsentregister for elektriske og elektroniske produkt (EE-registeret), i medhald av avfallsforskrifta. Alle som omset elektriske og elektroniske produkt (EE-produkt) i Noreg pliktar anten å ha eit eige retursystem som tek seg av desse produkta når dei blir avfall, eller å melde seg inn i eit kollektivt retursystem som tek seg av desse forpliktingane på deira vegner

• gebyr for eksport og import av avfall. Verksemder som importerer eller eksporterer meldepliktig avfall må ha løyve til dette.

I tillegg vil det på denne posten kunne komme inntekter frå andre ordningar, som for eksempel:

• Gebyr for behandling av søknader om godkjenning av biocidprodukt. Biociddirektivet vart ein del av EØS-avtala i 2003 og har blitt implementert i norsk lovverk gjennom biocidforskrifta. Biociddirektivet krev at nasjonale styresmakter etablerer gebyrordningar som dekkjer dei kostnadene styresmaktene har ved gjennomføring av direktivet.

Kap. 1441 post 01 Driftsutgifter kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 05 Leigeinntekter

Inntektene omfattar dei leigeinntektene Klima- og forureiningsdirektoratet har i samband med utleige av nokre kontorlokale og utleige av konferansesenteret. Meirinntekter under posten gir grunnlag for meirutgifter under kap. 1441 post 01 Driftsutgifter, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 06 Gebyrinntekter – fylkesmannsembetas miljøvernavdelingar

Forureiningsforskrifta vart frå 2007 endra slik at Fylkesmannen kan krevje gebyr for arbeid med konsesjonsbehandling og kontroll. Fylkesmannens gebyrinntekter er førte under denne posten. Meirinntekter under posten gir grunnlag for meirutgifter under kap. 1441 post 01 Driftsutgifter, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 07 Gebyrinntekter (kvotesystemet)

Klima- og forureiningsdirektoratet forvaltar kvoteforskrifta. Verksemder som er omfatta av kvoteplikta må ha løyve frå Klima- og forureiningsdirektoratet til kvotepliktige utslepp, i tillegg til eit godkjent program for utrekning og måling av utsleppa. Dei kvotepliktige verksemdene sine årlege utsleppsrapportar blir kontrollerte og verifiserte av Klima- og forureiningsdirektoratet.

I tråd med føresegnene i kap. 8 i kvoteforskrifta skal Klima- og forureiningsdirektoratets kostnader ved dette arbeidet finansierast av gebyr. Dette er i samsvar med EUs reglar. Det er ikkje knytt meirinntektsfullmakt til denne posten.

Klima- og forureiningsdirektoratet har òg ansvaret for å etablere og drifte det elektroniske kvoteregisteret_. Utslepp av CO₂ frå luftfart er òg omfatta av kvoteplikta.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene er knytte til internasjonalt miljøsamarbeid og bistandsarbeid med Utanriksdepartementet, Norad og andre. Inntektene skal nyttast til for eksempel institusjonsbygging i samarbeidsland. Dette samarbeidet vil bli utvikla vidare og trappa opp, jf. kap. 1441 post 01 Driftsutgifter. Kap. 1441 post 01 Driftsutgifter kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten medverkar til å dekkje lønn til faste og mellombels tilsette og driftsutgifter for Sjøfartsdirektoratet i arbeidet med ein miljøvennleg skipsfart. Reduksjonar i utslepp av SO₂, NO_x og klimagassar står sentralt i dette arbeidet. Vidare skal det gjennomførast tiltak for å redusere faren for utilsikta introduksjon og spreiing av framande arter i ballastvatn. Det blir arbeidd for ein ny konvensjon som tek sikte på forsvarleg opphogging av skip. Vidare dekkjer posten midlar knytte til utgreiingar, informasjon, internasjonalt arbeid og formidling relatert til miljøspørsmål.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten skal medverke til å dekkje lønn til faste stillingar og driftsutgifter for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sitt arbeid med miljøbevisste offentlege nyskaffingar og miljøleiing. Dette vil omfatte ansvar for å vidareutvikle verkemiddel og sikre at handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar blir gjennomført i praksis, under dette å fremje og følje opp bruken av miljøleiingsystem i stat og kommune med fokus på effektivisering og synleggjering av resultat, særleg når det gjeld miljøansvarlege offentlege nyskaffingar. Krav til miljøomsyn i offentlege bygningar er ein del av handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar. Her er det høve til store miljøforbetringar, dersom dei riktige krava vert stilte, til dømes krav til energibruk, miljøfarlege stoff, livsløpfokus med meir. Direktoratet for forvaltning og IKT vil styrkje innsatsen på dette området, blant anna gjennom satsing på kompetansefremjande tiltak, rettleiing, portal for bygg, anlegg og eigedom, verktøy for livsløpskostnader med meir. Posten er redusert med 4 mill. kroner då den faglege støttetenesta (knutepunkt) i kvart fylke/region blir avslutta i 2012. Difi skal på bakgrunn av den erfaringa som er trekt, arbeide vidare for kompetansefremjande tiltak og spreiing av dei som medverkar til å minimere miljøbelastning ved offentlege innkjøp. Posten skal vidare dekkje drifts- og utgreiingsmidlar, informasjon, faglege råd til Miljøverndepartementet som grunnlag for politikkutforming, bistand til Miljøverndepartementet i internasjonalt arbeid på området og formidling relatert til miljøspørsmål. Direktoratet skal setje i verk Regjeringas politikk på områda miljøansvar ved offentlege nyskaffingar og miljøleiingssystem.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal vere eit nasjonalt kompetansesenter for miljø- og samfunnsansvarlege offentlege nyskaffingar. Kompetansefremjande tiltak og arbeidet med miljøleiing i statlege etatar blir ført vidare. Direktoratet skal kartleggje potensialet for innovative, offentlege nyskaffingar, deriblant å auke det offentlege sin kompetanse på metodikk og tiltak for å gjennomføre nyskaffingar som fremjar utvikling av miljøteknologi.

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under denne posten er retta mot resultatområde 9 Giftfritt miljø. Løyvinga er foreslått auka med 1 mill. kroner som er rammeoverført fra kap. 1400 post 21 til Strålevernet sitt arbeid på Svalbard.

Statens strålevern si fremste oppgåve er å styrkje forvaltning og rådgivingsverksemd under Miljøverndepartementets ansvarsområde. Dette omfattar kartlegging av radioaktivt avfall og avfallsstraumar, arbeide med miljøutfordringar i nord- og polarområda, vurdering av norsk oppfylling av OSPARs målsetjingar, og formidling. Midlane i 2012 vil i første rekkje bli brukte til å implementere ny miljøforskrift, intensivere arbeidet med ny forvaltningsplan for nordområda og samarbeid i ekspertgruppa under den norskrussiske miljøkommisjonen.

Posten dekkjer utgifter som Statens strålevern har til lønn og godtgjersler for faste og mellombels tilsette. Vidare dekkjer posten utgifter knytt til oppdragsverksemd, ordinære driftsutgifter og utgifter knytte til etatens samla utgreiings- og rådgivingsverksemd på området radioaktiv forureining i det ytre miljøet.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekkjer lønn og andre driftskostnader knytte til rettsregistreringar av burettar og tinglysing i fast eigedom, under dette inntil 2 mill. kroner til arbeid i departementet. Løyvinga blir for Kartverket sett på som ei inntekt, slik at tilsvarande beløp blir inntektsførte under kap. 2465 Statens kartverk, post 24.1 Driftsinntekter. I 2011 vart det gitt ei ekstraløyving i nysalderinga for drifta av tinglysingssystemet Regina. I 2013 gjer regjeringa framlegg om at utgiftene til Regina bli dekte over kap. 1465, post 01. Dette representerer ein auke på 25,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga dekkjer lønn og andre driftskostnader knytte til etablering og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon. Løyvinga blir sett på som ei inntekt for Kartverket, slik at tilsvarande beløp blir inntektsført under kap. 2465 Statens kartverk, post 24.1 Driftsinntekter.

Posten er foreslått auka med 14,4 mill. kroner i 2013. Dette er ei pris- og avgiftsjustering og utgjer ein auke på 3,3 pst.

Det er foreslått ei fullmaktsramme i 2013 på 90 mill. kroner for å kunne bestille kartgrunnlag, under dette bestille kartleggingstenester og inngå avtaler om kartleggingssamarbeid som går over fleire år, jf. forslag til vedtak VI nr. 2.

Post 30 Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund, kan overførast

Arbeidet med å byggje nytt geodesiobservatorium i Ny-Ålesund starta i 2012 etter løyving i revidert nasjonalbudsjett. Den nye post 30 skal dekkje dette arbeidet, som vil halde fram til den gamle antenna blir riven i 2021. Nytt observatorium skal stå ferdig innan utgangen av 2017. Fram til 2021 vil det nye og det gamle anlegget bli samkøyrde før den gamle antenna blir riven.

Observatoriets VLBI antenne (VLBI – Very Long Baseline Interferometry) tek imot signal frå verdsrommet. Dette gjer det mogleg å kartleggje rørsler i jordoverflata, kor fort jorda roterer og jordas nøyaktige plassering i verdsrommet. Kartlegginga er nødvendig for å kalkulere bana til jordobservasjonssatellittane. Presise satellittbaner er naudsynt for nøyaktig klimaovervaking og all satellittbasert verksemd.

Det er foreslått at Kartverket i 2013 kan ha ei bestillingsfullmakt for å kunne inngå forpliktingar for framtidige år til å kjøpe inn materiell og tjeneste under kap. 1465, post 30, men slik at samla ramme for nye forpliktingar og gammalt ansvar ikkje overstig 150,4 mill. kroner, jf. vedtak V. Etableringa av observatoriet handterast som eit sjølvstendig prosjekt og inngår ikkje i Kartverkets kapitalbalanse.

Post 24 Driftsresultat:

Kartverket er ei statleg forvaltningsbedrift som styrer den interne økonomien etter bedriftsøkonomiske rekneskapsprinsipp, mens statsrekneskapen blir rapportert etter kontantprinsippet.

Arbeidet til Kartverket er finansiert på fleire måtar. I tillegg til den direkte løyvinga over budsjettet til Miljøverndepartementet (kap. 1465) kjem samfinansiering og inntekter frå formidling av kart, geodata og eigedomsinformasjon. Tinglysingsgebyra inngår ikkje i inntektsgrunnlaget til Kartverket, men blir ført brutto på kap. 4465 Tinglysing.

Kartverket har inga kommersiell rolle. Driftsresultatet i budsjettet er såleis sett til kr 0.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Posten omfattar alle varige investeringar over 200 000 kroner.

Kartverkets produksjonsutstyr er IT-basert. Produksjonsverksemda omfattar behandling av store datamengder frå oppmåling av sjø og land, EDB-basert kartproduksjon, føring av matrikkel og grunnbok m.v. Kartverket må fortløpande fornye og utbetre utstyrsparken for å kunne utnytte effektivitetsvinstane i ny teknologi i produksjonen, og møte etterspørselen etter nye kart og eigedomsdata. Det budsjetterte investeringsnivået svarer likevel ikkje til meir enn om lag 1,2 pst. av totalomsetnaden.

Posten kan overskridast ved sal av utstyr der inntektene blir rekneskapsførte under kap. 5465 post 49, jf. forslag til vedtak II nr. 2.

Departementet foreslår at inntil 10 mill. kroner kan omdisponerast mellom kap. 1465 post 01, kap. 1465 post 21 og kap. 2465 post 45, jf. forslag til vedtak IV.

Post 01 Gebyrinntekter tinglysing, burettslag

Løyvinga på posten omfattar inntekter frå rettsregistrering av burettar. Gebyra er fastsette i forskrift etter eit sjølvkostprinsipp. Ulike tenester som for eksempel overføring av heimel til del i burettslag eller utskrift av grunnboka er prisa som gitt brøk av rettsgebyret (R). R er 860 kroner og har vore uendra sidan 2006. Dei faktiske inntektene i året vil avhenge av aktiviteten i eigedomsmarknaden.

I 2011 vart det rekneskapsført 62,17 mill. kroner i gebyrinntekter frå burettar. I budsjettet for 2012 er løyvinga på 59,0 mill. kroner og denne summen blir føreslått vidareført i 2013. Det er knytt noko uvisse til tala, som avhenger av utviklinga i den norske eiedomsmarknaden.

Det er foreslått ei meirinntektsfullmakt til å kunne overskride løyvinga på kap. 1465 post 01 mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4465 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 02 Gebyrinntekter tinglysing, fast eigedom

Løyvinga på posten omfattar inntekter frå tinglysing i fast eigedom. Gebyra er fastsette i forskrift og definerte som ein brøk av rettsgebyret (R). Dei faktiske inntektene i året vil avhenge av aktiviteten i eigedomsmarknaden.

I 2011 vart det rekneskapsført 1 023 mill. kroner i gebyrinntekter frå tinglysing i fast eigedom. I budsjettet for 2012 er løyvinga på 989 mill. kroner og situasjonen i eigedomsmarknaden tilseier ei like stor omsetning i 2013. Frå 1.1.2013 vert prisen på tinglysing av pantedokument i fast eigedom sett ned frå 2,25 R til 1,233 R, altså frå 1 935 kroner til 1 060 kroner. Tilsvarande vert det generelle tinglysingsgebyret sett ned frå 1,8 R til 1,233 R, altså frå 1 548 kroner til 1 060 kroner. Til saman gir dette ein reduksjon på 385 mill. kroner om talet på rettsstiftingar blir som i 2012. Det er knytt noko uvisse til tala, som avhenger av utviklinga i den norske eiedomsmarknaden.

Post 49 Sal av anleggsmidlar

På posten blir det ført tilfeldige inntekter for Kartverket, bl.a. inntekter frå sal av anlegg og utstyr, som av rekneskapstekniske grunnar skal bruttoførast.

Departementet ber om fullmakt til å kunne overskride løyvinga på kap. 2465 post 45 mot tilsvarande meirinntekter på kap. 5465 post 49, jf. forslag til vedtak II nr. 2 .

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under denne posten er retta mot resultatområda 1 Levande hav og kyst 5, Storslått fjellandskap og 11 Stabilt klima. Løyvinga er foreslått auka med om lag 9 mill. kroner til R/V Lance for naudsynte utbedringer på båten og innsamling av data fra vinterhalvåret nord for Svalbard.

Posten dekkjer utgifter som Norsk Polarinstitutt har til lønn og godtgjersler for faste og mellombels tilsette. Vidare dekkjer posten ordinære driftsutgifter, drift av forskingsstasjon og luftmålestasjon i Ny-Ålesund og utgifter knytte til instituttets samla forskings- og ekspedisjonsverksemd, inklusive satsinga på ICE (Senter for is, klima og økosystem).

Posten dekkjer elles utgifter knytte til sals- og oppdragsverksemd og drift av polarforskingsfartøyet R/V «Lance». Dei tilhøyrande inntektene er førte under kap. 4471 postane 01 og 03. Løyvinga kan overskridast dersom det er tilsvarande meirinntekt under dei to nemnde postane, jf. forslag til vedtak II nr.1.

Midlar til arbeidet med gjennomføringa av den heilskaplege forvaltningsplanen for Barentshavet er vidareført med 3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Midlane under denne posten er retta mot Internasjonalt samarbeid. Løyvinga er foreslått auka med om lag 2 mill. kroner, priskompensasjon og auka forlegnings-kapasitet på Troll i Antarktis. Posten dekkjer utgifter til vitskapeleg samarbeid i Antarktis der midlane gjeld deltaking i det internasjonale Antarktis-samarbeidet og midlar til gjennomføring av dei norske Antarktis-ekspedisjonane.

Noreg medverkar gjennom forskingsinnsats og aktiv deltaking i arbeidet under Antarktis-traktaten med tilhøyrande Miljøprotokoll til eit globalt samarbeid for vern av det sårbare miljøet i Antarktis. Noreg deltek òg i viktige klimaforskingsprosjekt. Det er ein nær samanheng mellom å ha innverknad og å vere til stades, og norsk polarforsking i Antarktis har derfor ein viktig politisk og fagleg funksjon.

I tillegg til forskingsaktivitet skal løyvinga dekkje drift av forskingsstasjonen Troll og det internasjonale DROMLAN-prosjektet (Dronning Maud Land Air Network). Noregs nærvær i Antarktis er styrkt betydeleg, og vil i større grad medverke til det internasjonale arbeidet for å bevare Antarktis som det reinaste og minst påverka villmarksområdet i verda.

Posten dekkjer elles utgifter knytte til drift av TrollSat og utgifter til flygingar knytte til DROMLAN-samarbeidet. Dei tilsvarande inntektene er førte under kap. 4471 post 21. Løyvinga kan overskridast dersom det er tilsvarande meirinntekt under den nemnde posten, jf. forslag til vedtak II nr.1.

Post 50 Stipend

Midlane under denne posten er retta mot resultatområde 1 Levande hav og kyst, 5 Storslått fjellandskap og 11 Stabilt klima.

Mål

Stipendmidlane skal auke rekrutteringa til og kompetansen innafor den norske polarforskinga. Midlane er eit viktig og effektivt verkemiddel for å stimulere norsk polarforsking på Svalbard. Støtte blir primært gitt til norske hovudfags- og doktorgradstudentar. Støtta skal dekkje ekstrautgifter ved opphald i felt.

Kriterium for måloppnåing

Talet på hovudfagsoppgåver og doktorgrader med polarforsking som emne.

Tildelingskriterium

Det blir lagt vekt på relevante polare problemstillingar, fagleg kvalitet og i kor stor grad temaet ligg til rette for forsking.

Oppfølging og kontroll

Kravet er rekneskapsoversikt og ein kort fagleg rapport om gjennomføringa.

Post 01 Sals- og utleigeinntekter

Salsinntektene gjeld sal av kart, flybilete og publikasjonar, mens utleigeinntektene gjeld utleige av feltutstyr, transportmiddel, blant anna utleige av forskingsfartøy og andre inntekter. Kap. 1471 post 01 kan overskridast tilsvarande eventuelle meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 03 Inntekter frå diverse tenesteyting

Oppdragsinntektene gjeld inntekter frå eksterne oppdrag for andre offentlege instansar og frå det private næringslivet. Meirinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under kap. 1471 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Inntekter, Antarktis

Posten gjeld refusjon av utgifter Norsk Polarinstitutt har for andre land og verksemder knytte til Antarktis-samarbeidet. I hovudsak gjeld dette refusjon av driftsutgiftene ved TrollSat i medhald av avtale med Kongsberg Satellite Services og inntekter frå flygingar knytte til DROMLAN-samarbeidet. Meirinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under kap. 1471 post 21, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 50 Overføring til fondet

Posten skal berre nyttast til overføring av inntektene frå kap. 5578 post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond.

Post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

Denne posten blir nytta til avgifter som, i samsvar med Svalbardmiljølova, skal overførast til Svalbards miljøvernfond. Miljøavgift for reisande til Svalbard er hovudinntektskjelda til fondet, men under denne posten blir det òg budsjettert med sal av jakt- og fiskekort m.m.

Meirinntekter under kap. 5578 post 70 gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter som er budsjetterte under kap. 1472 Svalbards miljøvernfond, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under postane 50 og 70

Midlane under denne posten skal nyttast til felles føremål for Framsenteret. Det gjeld særleg:

• drift, fellesfunksjonar og administrasjon av senterbygget i Tromsø, ved driftsselskapet Framsenteret AS

• sekretariat for Sentermøtet, det høgaste organet i Framsenteret

• profilering og formidling av senteret som heilskap.

Post 50 Tilskot til statlege mottakarar, kan overførast, kan nyttast under postane 01 og 70

Mål

Midlane skal gå til dei statlege partnerane i Framsenteret, med mål å gjennomføre forvaltningsrelevant klima- og miljøforsking av høg kvalitet i nasjonale og internasjonale nettverk, og til å delta i og utvikle vidare både nasjonalt og internasjonalt tverrfagleg forskingssamarbeid innanfor rammene av den faglege hovudsatsinga for senteret. Midlane skal òg gå til aktiv formidling av forskingsresultat frå klima- og miljøforsking i nord til næringsliv, skuleverk, forvaltningsnivå og eit breitt publikum.

Kriterium for måloppnåing

• Framskaffe ny kunnskap av framifrå kvalitet som kan publiserast.

• Etablert forskarutdanning og mastergradsutdanning gjennom samarbeid med relevante institusjonar innan høgre utdanning innan klima og miljø.

• Etablert fagleg forskingssamarbeid mellom relevante nasjonale institusjonar, fylle «kunnskapshol» og gi nasjonal meirverdi.

• Etablerte gode forskingsretta nettverk nasjonalt og internasjonalt, og samarbeid med dei andre FoU-miljøa i landsdelen.

• Fleirfaglege og tverrfaglege samarbeidsprosjekt mellom institusjonane og forskarar med naturvitskapleg, teknologisk og samfunnsvitskapleg kompetanse.

• Faglege produkt i rett tid og form til bruk for politikkutforming, og som kan nyttast til å redusere risiko og sikre at ny verksemd skjer på ein berekraftig måte.

• Formidla forskingsresultat til brukarane, som til dømes næringsliv, skuleverk, andre relevante brukarar og eit breitt publikum.

Rapport for 2011

I 2012 var det i gang 59 forskingsprosjekt innanfor dei 5 flaggskipa, og det vart produsert ei rekkje publikasjonar og rapportar. Vidare vart det presentert fleire nye forskingsresultat i media, og den første utgåva av magasinet «FRAM FORUM» utgitt. Her vert det gitt populærvitskapeleg informasjon om nye forskingsresultat til ei brei målgruppe. Det vart òg gjennomført fleire workshops, seminar og nettverksmøte i senteret.

Senteret har halde seminar for forskarskulen «Avanserte miljøfagstudier i Nordområdene» og medverka til å styrkje fleire mastergradsstudiar og PhD-kurs.

Tildelingskriterium

Prosjekta må liggje innanfor dei vedtekne faglege satsingsområda, og vere kvalitetssikra av Noregs Forskingsråd. I tillegg må dei vere tverrfaglege. Etter at Senterets eigne organ har valt ut den årlege prosjektporteføljen, skal Miljøverndepartementet godkjenne denne før prosjekta kan starte opp.

Oppfølging og kontroll

Leiarane for kvar av dei faglege satsingsområda (Flaggskipsleiarane) er pålagt saman med dei andre deltakarane i flaggskipa å rapportere årleg om forskingsaktivitet som er sett i gang og oppnådde resultat innan 30. november.

Post 70 Tilskot til private mottakarar, kan overførast, kan nyttast under postane 01 og 50

Midlane skal gå til dei ikkje-statlege partnarane i Framsenteret, til dei same føremåla som for post 50, og kriterium for måloppnåing, rapportering og tildeling og oppfølging og kontroll er dei same. Sjå elles omtala under post 50 ovanfor.