Prop. 1 S (2021–2022)

FOR BUDSJETTÅRET 2022 — Utgiftskapittel: 800–882, 2530 Inntektskapittel: 3842, 3847, 3855, 3856, 3858, 3868

Til innhaldsliste

Del 3
Omtale av særlege tema

5 Forsking og utvikling

Kunnskap frå forsking er naudsynt for å utvikle effektiv og treffsikker politikk. Budsjettmidlane departementet har til rådvelde til forsking og utvikling, skal nyttast slik at dei best mogleg bidreg til å vareta BFD sitt sektoransvar for forsking. Sektoransvaret til BFD er mellom anna knytt til levekåra for barnefamiliar, til sårbare familiar, barn og unge, og til vald og overgrep. Ansvarsområdet til departementet omhandlar òg forbrukarpolitikken og dei utfordringane norske forbrukarar møter, og lovverk og tilskotsordningar på trus- og livssynsfeltet, gravplassektoren og Opplysningsvesenets fond (Ovf).

Til dømes vil eit godt kunnskapsgrunnlag bidra til at departementet utviklar tiltak og tenester slik at barn, unge og familiar som treng det, kan få den hjelpa dei treng til å leve eit godt og fritt liv. Kunnskapsgrunnlaget skal òg vere til hjelp for å gi barn og unge ein best mogleg start på livet, slik at barn, så langt råd er, får like moglegheiter til å utvikle seg og delta i samfunnet. Innanfor forbrukarsektoren gir solid kunnskap om utfordringane norske forbrukarar møter, eit grunnlag for utforminga av forbrukarpolitikken. Målet er at forskinga skal gi meir informasjon om prioriterte saker, men òg setje nye tema på dagsordenen. På trus- og livssynsfeltet har ein planlagt å hente inn kunnskap for å sjå på verknadene av den nye lovgivinga som blei sett i verk i 2021, og evaluere om ho verkar i tråd med føremåla.

I oktober 2018 la regjeringa fram Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Langtidsplanen inneheld tiårige mål og prioriteringar og tre opptrappingsplanar for perioden 2019–2022. Forslaget frå regjeringa til oppfølging av langtidsplanen i 2022 og den samla FoU-innsatsen er nærare omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet. Langtidsplanen gir eit viktig grunnlag for forskingsinnsatsen til BFD.

Forskingsrådet har vurdert at sektoren til BFD er forskingssvak, og det er behov for ei langsiktig og målretta styrking av forskingsaktiviteten. Sektoransvaret til BFD må sjåast i samanheng med politikkområde i andre departement. Departementet utarbeider ein ny forskingsstrategi i 2021, som skal gjelde i åra 2022–2026. Strategien tek utgangspunkt i fleire identifiserte utfordringar; forskingsmiljøa på områda er små og fragmenterte, datagrunnlaget er relativt sett svakt, og det er for lite internasjonalt forskingssamarbeid. I tillegg er mykje av forskinga prega av einskildståande problemstillingar innanfor ein einskild sektor, noko som gjer at vi kan gå glipp av verdifulle svar og løysingar som gjeld på tvers av sektorar. Strategien vil innehalde hovudmål, delmål og tiltak innretta mot dei identifiserte utfordringane. Til saman skal måla og tiltaka bidra til at kunnskapsgrunnlaget innanfor områda til departementet i større grad enn tidlegare bidreg til at ein kan føresjå, forstå og løyse samfunnsutfordringar. Rapporten frå strategigruppa BarnUnge21, som regjeringa fekk overlevert i 2021, vil òg vere eit viktig bidrag til BFD sitt arbeid med forsking framover. Målet med BarnUnge21 var å skape ein målretta, heilskapleg og koordinert nasjonal innsats for forsking, utvikling og innovasjon for utsette barn og unge, slik at færre barn og unge fell utanfor gjennom livsløpet. Tilrådingane frå strategigruppa går på tvers av sektorar. BFD vil samarbeide med dei relevante departementa i oppfølginga av tilrådingane.

Eit berekraftig velferdssamfunn er avhengig av at tilgjengelege ressursar blir brukte mest mogleg effektivt. For å kunne målrette tiltak, tenester og førebyggjande arbeid retta mot barn, unge og familiar må vi òg kjenne effektane av dei. Departementet styrkte i 2020 forskingsinnsatsen når det gjeld effekten av førebyggjande arbeid, tiltak og tenester retta mot barn, unge og familiar. Midlane er forvalta av Noregs forskingsråd. Prosjekta som får innvilga midlar, vil ha eit fleirårig perspektiv. Innsatsen held fram i 2022.

Regjeringa føreslår i 2022 å styrkje forskingsinnsatsen på områda til BFD ytterlegare ved å omprioritere avsetjingane under Noregs forskingsråd. Ny og forbetra kunnskap om rett teneste- og tiltaksutøving skal bidra til at vi kan utvikle meir målretta og effektive tenester, og tiltak av høgare kvalitet. Betre kunnskap om korleis tiltak til barn, unge og familiar blir implementerte, skal bidra til at tiltaka treffer betre og gir varige praksisendringar. Tilsvarande føreslår regjeringa å styrkje forskinga på effektane av tiltak mot vald og overgrep ved å omprioritere avsetjingane til Forskingsrådet. Sjå nærare omtale under kap. 285 i Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartement.

Noregs forskingsråd er eit viktig verkemiddel for å nå dei forskingspolitiske måla til regjeringa. Regjeringa har fastsett fem mål for Forskingsrådet. Måla er:

  • auka vitskapleg kvalitet

  • auka verdiskaping i næringslivet

  • å møte store samfunnsutfordringar

  • eit velfungerande forskingssystem

  • god rådgiving

Måla er felles for alle departementa. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med departementa og Forskingsrådet utarbeidd eit felles system for departementa si styring av Forskingsrådet. Den samla måloppnåinga for verksemda til Forskingsrådet er omtalt i Kunnskapsdepartementet sin budsjettproposisjon for 2022. Òg avsetjingar i Forskingsrådet og tiltak for å redusere avsetjingane er nærare omtalte i budsjettproposisjonen frå Kunnskapsdepartementet.

BFD har gjennom ei årrekke gitt midlar til to budsjettføremål i regi av Forskingsrådet: Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstenester (HELSEVEL) og Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM I og II). Dette vil halde fram i 2022. Midlane har gjort det mogleg med meir tverrsektoriell forsking som er viktig for å utvikle kunnskapsgrunnlaget når det gjeld barn og familieliv, og forsking på velferdstenestene. Til dømes fekk Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) i 2021 midlar til eit prosjekt om overgangen frå barnevernsomsorg til ungt vaksenliv i Noreg og Australia, med særleg vekt på kva for faktorar som påverkar utfallet. Prosjektet skal vere ferdig i 2025. Norwegian Research Centre (NORCE) fekk òg midlar til eit prosjekt om korleis negative opplevingar i barndommen påverkar helsa og utdanninga til folk, og kva faktorar som bidreg til at barna klarer seg godt i vaksenlivet. Prosjektet skal vere ferdig i 2024.

BFD gir vidare midlar til forsking som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvaltar. Direktoratet sin kunnskapsstrategi for perioden 2019–2021 tek utgangspunkt i den førre forskingsstrategien til departementet og identifiserte utfordringar på området. Strategien har hatt som mål at kunnskapen skal vere relevant og lett å nytte for brukarane, for dei som skal ta viktige avgjerder, i utdanningssektoren, på praksisfeltet og i befolkninga elles. Eit mål i strategien er at målretta og langsiktig kunnskapsoppbygging skal liggje til grunn for praksis- og politikkutvikling. Bufdir starta i 2021 eit arbeid med å lage ein langsiktig plan for forsking, evaluering og kunnskapsutvikling på alle områda til direktoratet. Arbeidet held fram i 2022. Den nye forskingsstrategien til BFD og den langsiktige planen til Bufdir vil vere eit godt fundament for den felles langsiktige utviklinga av kunnskapsgrunnlaget.

Bufdir har halde fram arbeidet med å utvikle indikatorar på sine fagfelt og gjere statistikk tilgjengeleg på ein brukarvennleg måte, til dømes gjennom kommunemonitorar for barnefattigdom og barnevern. Indikatorane skal gi kommunar, forskingsmiljø og andre interesserte eit godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag, til dømes for politiske avgjerder og utvikling av tenester. Eit anna døme på kunnskapsbasert arbeid i Bufdir er bruk av kunnskapsoppsummeringar frå Folkehelseinstituttet som samanfattar og kvalitetssikrar forskinga som finst. Bufdir nyttar kunnskapsoppsummeringane til å lage kunnskapsbaserte retningslinjer og råd til bruk i tenestene dei har ansvar for.

Vidare gir Bufdir midlar til Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU). Senteret arbeider for at barn og unge med alvorlege åtferdsvanskar, familiane deira og skular skal få hjelp som er forskingsbasert, relevant og individuelt tilpassa. NUBU har i 2020 mellom anna undersøkt utvikling av sosial kompetanse hos elevar i alderen 9–12 år. Resultata tyder på at gode relasjonar til medelevar er viktigare for sosial utvikling enn relasjonen til læraren.

Departementet gir òg midlar til andre kunnskaps- og kompetansemiljø der desse bidreg til kunnskapsutvikling på relevante område for departementet. Døme på dette er dei fire regionale kunnskapssentera for barn og unge si psykiske helse (RKBU/RBUP), som har forskingsaktivitetar og driv tenestestøtte, formidling og kompetanseheving.

Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) er òg mottakar av midlar frå departementet. Senteret skal bidra til å auke kunnskapen og styrkje kompetansen om menneske som har vore utsette for vald og overgrep. I 2020 publiserte NKVTS mellom anna ei studie av vald mot barn og unge under nedstenginga som følgje av utbrotet av covid-19. Sjå nærare omtale av resultata under programkategori 11.10 Familie og oppvekst. NKVTS har gjort studien på ny våren 2021. Resultata skal etter planen komme hausten 2021. Dei regionale ressurssentera om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS) arbeider med å prøve ut, vidareutvikle og implementere kunnskaps- og øvingsportalen Snakke sammen og den digitale læringsressursen Jeg Vet i kommunane.

BFD har òg eit ansvar for forsking og utvikling i forbrukarsektoren. Målet er å ha solid kunnskap om utfordringane norske forbrukarar møter, som eit grunnlag for utforminga av forbrukarpolitikken. Forbruksforskingsinstituttet SIFO ved OsloMet har ei sentral rolle i forbruksforskinga. SIFO vil framleis få midlar frå BFD til konkrete forvaltingsrelaterte forskingsoppgåver. Målet med forskingsoppdraga er å kaste lys over sentrale problemstillingar i prioriterte saker og å setje nye tema på dagsordenen. Med tilskot frå BFD har SIFO i 2021 mellom anna gjennomført eit prosjekt for å kartleggje kva effekt innføringa av gjeldsregistera har på utlånspraksisen i marknaden for usikra kreditt, og undersøkt i kva grad forbrukarane forstår og har tillit til såkalla grøn digital marknadsføring av klede og skjønnheitsprodukt. BFD hentar òg inn kunnskap om forbruk og forbrukarutfordringar frå Forbrukarrådet, Forbrukartilsynet, EU-kommisjonen og Statistisk sentralbyrå. Etter at Forbrukartilsynet har fått fleire forvaltingsoppgåver, har det òg fått eit særleg ansvar for kunnskapsgrunnlaget i sektoren.

Ny lov om trus- og livssynssamfunn (trussamfunnslova) tok til å gjelde 1. januar 2021. Mellom anna for å sjå til at lovgivinga verkar i tråd med føremåla, er det behov for forsking på og evaluering av verknadene av lova. Det trengst òg følgjeforsking. Vidare er det behov for å kartleggje aktuelle kunnskapskjelder og samarbeid med forskingsmiljø på området for å etablere eit godt kunnskapsgrunnlag for politikken.

I gravplassektoren er det vidare behov for meir kunnskap om korleis sektoren legg til rette for dei behova trus- og livssynsminoritetar har. Det er òg behov for større kunnskap om jordbotntilhøve, nedbryting og gjenbruk av kistegraver.

Norsk deltaking i EUs rammeprogram for forsking gir tilgang til ny kunnskap, teknologi, nettverk, marknader og infrastruktur. I 2021 starta programmet Horisont Europa (2021–27). Programmet har tre hovudområde: framifrå forsking, globale utfordringar og eit konkurransedyktig europeisk næringsliv, og eit innovativt Europa. I tillegg kjem ein tverrgåande del: breiare deltaking og styrking av det europeiske forskingsområdet. Programmet er nærare omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet.

6 Fornye, forenkle og forbetre

Regjeringa har som mål å lukkast med mest mogleg effektiv bruk av ressursane til fellesskapet. Nedanfor er dei mest sentrale tiltaka for å fremje fornying, forenkling og forbetring på politikkområda til BFD.

Digitalisering er eit sentralt verkemiddel for å fremje fornying, forenkling og forbetring på fagområda til BFD. Departementet sitt arbeid med digitalisering tek utgangspunkt i krav om og føringar for digitalisering i offentleg sektor. Gjennom digitalisering skal departementet og verksemdene leggje til rette for at eksisterande tenester og arbeidsprosessar kan leverast på ein betre, meir effektiv måte. Digitalisering skal òg nyttast til utvikling av nye tenester og arbeidsprosessar. I arbeidet med digitalisering skal behova til brukarane vektleggjast. Det skal utviklast tenester og arbeidsprosessar som heng godt saman. Dette set krav til samarbeid på tvers av verksemder og sektorar.

Bufdir arbeider systematisk med tiltak som skal medverke til meir effektiv ressursbruk og auke kvaliteten i tenestene. Dette gjer dei mellom anna gjennom å standardisere tenesteforløp og utvikle nettbaserte tenester på fleire fagområde og gjennom eit nytt system for forvalting av eigendommane til etaten og direktoratet.

Det er stor oppslutnad om det kommunal-statlege samarbeidsprosjektet DigiBarnevern. Målet er å auke det kommunale barnevernet si evne til å gi god og effektiv hjelp til barn og unge gjennom betre digitale løysingar. DigiBarnevern skal i tillegg leggje til rette for betre styringsinformasjon for leiarar i barnevernet og den øvste leiinga i kommunen. Prosjektet starta i 2016 og er eit samarbeid mellom Bufdir, KS og fleire kommunar. Prosjektet er organisert i eitt statleg prosjekt, leidd av Bufdir, og eitt kommunalt prosjekt, leidd av KS og Trondheim kommune. Den statlege delen av DigiBarnevern, i samarbeid med KS, har så langt lansert ein felles, nasjonal portal for digital bekymringsmelding. Portalen gir raskare og sikrare innsending av meldingar, og meldingar av betre kvalitet. Løysinga var ein av tre nominerte til Digitaliseringsprisen på Digitaliseringskonferansen 2021. Bufdir vil halde fram med å vidareutvikle eit barnevernsfagleg kvalitetssystem som skal rettleie dei tilsette i arbeidet og bidra til å styrkje sakshandsaminga. Utviklinga av vurderings- og avgjerdsstøttande verktøy for handsaming av bekymringsmeldingar og undersøkingar er ferdig, og i 2021 vil Bufdir utvikle verktøy for tiltaksfasen. Kvalitetssystemet skal vere klart til bruk for kommunale barnevernstenester innan utgangen av 2022. Bufdir vil òg etablere felles løysingar for å rapportere nøkkelinformasjon frå kommunalt barnevern som skal erstatte dagens løysingar for halvårsrapportering frå kommunane.

Bufdir har starta utviklinga av ei digital plattform for opplæring og oppfølging av fosterheimar. Den digitale plattforma skal gi Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og kommunane eit fagleg verktøy for å lære opp og rettleie fosterfamiliar. Plattforma skal òg medverke til at fosterforeldra på eiga hand kan søkje opp kunnskap og informasjon når dei treng det. Dei fyrste modulane i den digitale plattforma blir ferdige innan utgangen av 2021 og kan takast i bruk frå 2022. Bufdir vil i 2022 halde fram med å vidareutvikle den digitale plattforma. BFD føreslår å auke løyvinga til arbeidet med den digitale plattforma i 2022.

I 2022 vil Bufdir prioritere å skape gode samanhengar i tenestekjedene i Bufetat sine eigne fagsystem og mellom fagsystema og dei digitale systema i kommunal sektor. Gjennom prosjekt som DigiBarnevern og Digitalt støttet mekling får direktoratet gode erfaringar til bruk i den vidare utviklinga av organisasjonen og tenestetilbodet.

I arbeidet med den vidare utviklinga av IT-systema vil Bufdir samarbeide med andre offentlege verksemder. Integrasjon med andre system og tenester kan gi gevinstar for dei systema som Bufdir sjølv har utvikla for barnevern, fosterheim og familievern. Dei offentlege nett-tenestene til Bufdir, som bufdir.no, foreldrehverdag.no og ung.no, vil òg bli utvikla vidare. Det er ei målsetjing at tenestene skal vere trygge og effektive.

Stortinget har vedteke ei ny barnevernslov, jf. Prop. 133 L (2020–2021) og Innst. 625 (2020–2021). Den gjeldande barnevernlova er snart tretti år gammal, og føremålet med den nye lova er å få ei meir tilgjengeleg lov som er betre tilpassa dagens samfunn. Departementet har gjort ei omfattande språkleg og redaksjonell omarbeiding av heile lova med vekt på klart språk for å gjere lova meir tilgjengeleg for brukarane. Den nye barnevernslova skal styrkje rettstryggleiken for barn og foreldre og gi barnevernstenesta eit betre arbeidsverktøy gjennom eit forståeleg, tidsriktig og brukarvennleg lovverk.

Det blei varsla i Prop. 73 L (2016–2017) om barnevernsreforma at det øyremerkte tilskotet til stillingar i barnevernstenestene skal innlemmast i rammetilskotet til kommunane. Endringa blei framheva som naturleg, slik at kommunane får eit heilskapleg finansieringsansvar for årsverk i det kommunale barnevernet. Departementet føreslår å innlemme tilskotet frå 2022 samstundes som ansvarsendringane i barnevernsreforma trer i kraft. Å avvikle tilskotsordninga vil redusere kostnader knytte til administrasjon i Bufdir, i kommunane og hos statsforvaltaren.

Stortinget har vedteke endringar i barnelova for å leggje til rette for at fedrar kan erklære farskap digitalt, utan krav om personleg frammøte, jf. Prop. 97 L (2019–2020). Lovendringa tok til å gjelde frå 1. januar 2021, og ho vil på sikt gjere det enklare for barn og foreldre og samstundes leggje til rette for effektivisering i helsetenestene, Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og skatteetaten. Digitale løysingar for å gjennomføre farskapserklæringa og registrere ho i Folkeregisteret er no under utvikling og vil etter planen bli lanserte i løpet av 2021.

Som eit grep for å forenkle, forbetre og effektivisere statlege tilskot føreslår regjeringa frå 2022 å slå saman tilskotsordningane Nasjonal tilskotsordning for å inkludere barn og unge, Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn og Støtte til oppfølgings- og losfunksjonar for ungdom til éi ordning. Den nye ordninga, Tilskot til å inkludere barn og unge, skal effektivisere forvaltinga av tilskota i Bufdir og gjere søknadsprosessen enklare for offentlege, frivillige og private søkjarar. I tillegg skal samanslåinga leggje til rette for at kommunane i større grad skal kunne målrette innsatsen dit behovet til utsette barn og unge er størst.

Handsaminga av forbrukarklagar som tidlegare låg i Forbrukarrådet og Sekretariatet for Marknadsrådet og Forbrukarklageutvalet, blei frå 1. januar 2021 samla i Forbrukartilsynet, som beheld sine tidlegare oppgåver. Det utvida tilsynet har fått hovudkontor i Porsgrunn. Her er òg Forbrukar Europa, som tidlegare var i Forbrukarrådet, plassert. Kontora for klagehandsaming som Forbrukarrådet hadde i Tromsø og Stavanger, er vidareførte som ein del av Forbrukartilsynet. Utan ansvaret for klagehandsaming er Forbrukarrådet blitt ein meir reindyrka interesseorganisasjon. Sekretariatet for Marknadsrådet og Forbrukarklageutvalet blei lagt ned 1. januar 2021. Ansvaret som sekretariatet hadde for å førebu saker for Marknadsrådet, blei overført til Klagenemndsekretariatet i Bergen, som ligg under Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg til dei nemnde oppgåvene vil det nye Forbrukartilsynet få eit særleg ansvar for kunnskapsgrunnlaget i forbrukarsektoren.

Endringane i forbrukarapparatet skal medverke til ei meir heilskapleg og tydeleg styring av forvaltingsoppgåvene i forbrukarsektoren og til eit meir effektivt og brukarvennleg klagehandsamingstilbod til forbrukarane. Utflyttinga av delar av forbrukarapparatet frå Oslo skal òg leggje til rette for vekst og utvikling i heile landet og ei meir balansert lokalisering av statlege arbeidsplassar. Omorganiseringa med bakgrunn er nærare omtalt i Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital.

Ordninga med tilskot til trus- og livssynssamfunn har tidlegare vore todelt og bestått av både eit kommunalt og eit statleg tilskot. Frå 2021 er ordninga forenkla ved at heile tilskotet er samla og gitt som eit statleg tilskot. Samstundes er ordninga digitalisert. Den digitale løysinga for trus- og livssynssamfunn blei lansert i januar 2021. Vidare er det etablert eit prosjekt for digitalisering av prosessen med å søkje om kremasjon og gravferd etter dødsfall. Denne prosessen er papirbasert i dag, og tiltaket er ein del av digitaliseringsstrategien til staten og inngår i livshendinga «Dødsfall og arv».

7 Oppfølging av krava i likestillings- og diskrimineringslova om å gjere greie for likestilling

Frå 1. januar 2020 har arbeidsgivarar og offentlege styresmakter fått ei styrkt plikt til å arbeide med likestilling og ikkje-diskriminering og til å greie ut om dette arbeidet.

Barne- og familiedepartementet (BFD) har ansvar for ei rekke område som er viktige for likestilling. Desse omfattar mellom anna stønadsordningar retta mot barnefamiliane, foreldrepengar ved fødsel, kontantstøtte og barnetrygd og tiltak for å fremje deltaking og inkludering for alle barn og unge. Departementet forvaltar òg lovverk som påverkar likestillinga. Dette gjeld mellom anna barnelova, ekteskapslova og krisesenterlova. Arbeidet mot vald i nære relasjonar er òg ein viktig del av innsatsen for å fremje likestilling.

Departementet ser det som viktig at likestillingspolitikken i størst mogleg grad blir gjennomført innanfor den einskilde sektoren, i ordinære system og i ordinære tiltak. Denne politikken følgjer òg av internasjonale føringar som Noreg har slutta seg til. Målet er å fremje likeverdige offentlege tenester på alle område departementet har ansvar for.

Departementet sitt arbeid for å fremje likestilling og hindre diskriminering som offentleg styresmakt blir mellom anna følgt opp i nasjonale handlingsplanar og strategiar på dei fagfelta departementet har ansvar for. Både departementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) arbeider med å skaffe til vegar kunnskap om likestilling og ikkje-diskriminering på sine fagområde gjennom FoU-oppdrag, statistikkutvikling og undersøkingar blant organisasjonar, kommunar og brukarar av tenestene på områda.

Bufdir har på oppdrag frå Kulturdepartementet òg eit sektorovergripande ansvar for oppfølging av aktivitets- og utgreiingsplikta på likestillingsområdet og skal vere ei rollemodell for alle arbeidsgivarar og offentlege styresmakter.

BFD arbeider for å følgje opp inkluderingsdugnaden til regjeringa, der målet er at minst fem prosent av alle nytilsette i staten skal vere personar som har nedsett funksjonsevne eller «hòl i CV-en». Desse føringane er vidareformidla til verksemdene som rapporterer i årsrapporten om korleis dei har innretta rekrutteringsarbeidet for å nå femprosentsmålet og dei andre måla for inkluderingsdugnaden.

Utbrotet av covid-19 har sett sitt preg på heile samfunnet. Pandemien og tiltaka som er sette i verk for å forhindre smitte og halde oppe aktiviteten i samfunnet, kan få ulike konsekvensar for ulike personar avhengig av til dømes kjønn, alder, etnisitet, religion, livssyn og funksjonsnedsetjing.

På denne bakgrunnen blir det i omtalen under gjort greie for viktige tiltak for å fremje likestilling. Omtalen gir òg ei førebels oversikt over likestillingsmessige konsekvensar av virusutbrotet i 2020 og så langt i 2021 på området til departementet. Sjå elles ei samla oversikt i Prop. 1 S frå Kulturdepartementet.

Departementet sitt arbeid for å fremje likestilling både som arbeidsgivar og som styresmakt vil halde fram i 2022.

7.1 Familie- og oppvekstområdet

Begge foreldra er viktige omsorgspersonar for barna. Dette gjeld uavhengig av om foreldra bur saman eller ikkje. Regjeringa vil derfor leggje til rette for at begge foreldra skal ha høve til å vere likeverdige omsorgspersonar både under samlivet, når samlivet blir løyst opp, og i tilfelle der foreldra aldri har budd saman.

Stortinget bad i 2017 regjeringa om å «initiere en gjennomgang av dommer avsagt i barnefordelingssaker, for å finne svar på i hvilken grad fedre ikke når frem i rettssystemet og om det er grunn til å senke terskelen for å sende foreldre tilbake til mekling»1. I artikkelen «Foreldretvister for lagmannsrettene – fordeling av barn mellom mor og far»2 blir det konkludert med at «om det ikke hefter alvorlige mangler ved foreldrenes omsorgssituasjon, har både fedre og mødre mulighet til å nå frem med krav om bosted for barna når saken står for lagmannsrettene».

Figur 7.1 Utfallet i foreldretvistane om bustad for lagmannsrettane frå tidsperiodane 1998–2000, 2006–2007, 2012 og 2015

Figur 7.1 Utfallet i foreldretvistane om bustad for lagmannsrettane frå tidsperiodane 1998–2000, 2006–2007, 2012 og 2015

Kjelde: Kristin Skjørten/NKVTS i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, nr. 2/2021

Hovudinntrykket frå figuren er at barn blir ganske jamt fordelte mellom mor og far i foreldretvistar for lagmannsrettane. Forfattaren påpeikar at oppgåva til retten i desse sakene ikkje er å få til ei rettferdig fordeling mellom foreldra, men å gjere ei konkret vurdering av kva som er det beste for barnet i den einskilde saka. Målet kan derfor ikkje vere likt utfall mellom mødrer og fedrar, men at begge grupper skal ha like moglegheiter.

Departementet arbeider med ei ny barnelov, jf. forslag i NOU 2020: 14 Ny barnelov. Sjå omtale av dette under programkategori 11.10 Familie og oppvekst. Utvalet som la fram tilrådinga, skulle mellom anna vurdere kva utforminga av systemet for barnebidrag har å seie for likestilt foreldreskap, og med utgangspunkt i det som er best for barna, vurdere korleis foreldre kan bli sikra like rettar som omsorgspersonar. Det blei peika på at det er viktig at regelverket oppmuntrar til omsorg frå begge foreldra.

Foreldrepengeordninga skal sikre inntekt for foreldre i samband med svangerskap, fødsel og adopsjon. Saman med retten til permisjon etter arbeidsmiljølova bidreg ordninga til at både mødrer og fedrar kan kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet. Foreldrepengeperioden er delt i ein mødrekvote, ein fedrekvote og ein fellesdel. Det fedrane tek ut av foreldrepengar, følgjer i stor grad lengda på fedrekvoten; fellesdelen blir ofte teken ut av mor. Frå 1. juli 2018 er fedrekvoten og mødrekvoten auka frå 10 til 15 veker, og fellesdelen er på 16 veker. Frå 1. januar 2019 er kvotane auka til 19 veker for foreldre som vel 80 prosent dekking. Fellesdelen er på 18 veker. Endringane legg til rette for at fedrar skal ta ut ein større del av foreldrepengeperioden. Ved at perioden blir delt i tre like delar, blir det signalisert at foreldra er likeverdige omsorgspersonar. Sjå elles omtale under programkategori 28.50.

Ung.no er statens informasjonskanal for ungdom og har òg ei spørsmåls- og svarteneste der ungdom kan spørje om det dei lurer på. Målgruppa er ungdom 13–20 år. Undersøkingar viser at 95 prosent av ungdommane i målgruppa kjenner til ung.no. Ung.no skal òg tilby LHBTIQ-ungdom relevant informasjon og bidra til å normalisere kjønns- og seksualitetsmangfald.

Ung.no arbeider i 2021 med å vidareutvikle innhaldet om vald, seksuelle overgrep og grensesetjing.

Vald i nære relasjonar og valdtekt er eit alvorleg likestillingsproblem. Både kvinner og menn kan bli utsette for vald i nære relasjonar, men langt fleire kvinner enn menn er utsette for alvorleg vald frå partnaren. Valdtekt rammar særleg kvinner. Tal frå krisesenterstatistikken viser at det fyrst og fremst er kvinner og barn som bur på krisesentera. I 2020 budde 1 688 vaksne på krisesentera. Av dei var 137 menn. I tillegg budde det 1 258 barn på sentera. 62 prosent av bebuarane hadde innvandrarbakgrunn.

Ein del krisesenter manglar universell utforming og tilpassing til personar med funksjonsnedsetjing. Bufdir forvaltar tilskot til utviklingsprosjekt for å styrkje krisesentertilbodet til særleg utsette grupper. Dette tilskotet kan kommunane søkje på. I 2020 har éin kommune fått tilskot til å tilpasse krisesentertilbodet til personar med nedsett funksjonsevne. Alle som pussar opp eller byggjer nye senter, skal dessutan sørgje for at sentera er utforma slik at dei er tilgjengelege for alle.

Det var i 2020 noko færre opphald og bebuarar på sentra samanlikna med i 2019. Dette kan ha samanheng med pandemien og smitteverntiltaka. Samstundes tok fleire kontakt med krisesentera på telefon enn nokon gong tidlegare.

Bufdir lanserte i desember 2020 ein kampanje som dreidde seg om at dersom ein ikkje er trygg heime, så gjeld ikkje rådet om å halde seg mest mogleg heime. Det er utarbeidd informasjon på mange språk om at krisesentera er opne og trygge å bruke.

Det er i 2021 løyvd midlar til etablering av eit nasjonalt samisk kompetansesenter for familievernet, barnevernet og krisesentertilbodet. Dette vil bidra til eit meir likeverdig tenestetilbod til samiske barn og familiar og til å styrkje tilliten til hjelpeapparatet i den samiske befolkninga.

Ei undersøking av ungdommar sine erfaringar med vald og overgrep som Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) utførte i 2019,3 viser at jenter i større grad enn gutar rapporterer å ha vore utsette for fleire typar vald. Ungdom med innvandrarbakgrunn har i større grad erfaringar med vald og overgrep. Ungdommar som ikkje oppfattar seg sjølve som anten gut eller jente, opplever meir vald og overgrep enn like gamle gutar og jenter. Ungdommar med ei funksjonsnedsetjing har fleire erfaringar med vald og overgrep enn ungdommar utan.

På bakgrunn av norske og internasjonale studiar som ligg føre no, kan det ikkje konkluderast med at omfanget av vald og overgrep har auka under pandemien.4 Det er likevel grunn til å vere uroa for at pandemien og smitteverntiltaka kan ha gjort det vanskelegare å avdekkje vald og overgrep. I ei undersøking der NKVTS såg på ungdommar si erfaring med vald og overgrep i den fyrste fasen av pandemien,5 rapporterte omkring 15 prosent av ungdommane som deltok, at dei hadde opplevd minst éi form for vald eller overgrep i tida medan skulen var stengd. Jenter og ungdom med funksjonsnedsetjingar var meir utsette enn andre.

I april 2020 sette regjeringa ned ei koordineringsgruppe på direktoratsnivå som skulle følgje med på tenestetilbodet til barn og unge og vurdere konsekvensane av smitteverntiltaka. Bufdir har leidd gruppa, som jamleg har rapportert til barne- og familieministeren under pandemien. I samband med utbrotet av covid-19 blei krisesentera rekna som ein samfunnskritisk funksjon. Ifølgje ein rapport per 30. april 2021 frå koordineringsgruppa rapporterer nesten alle krisesentera at tilgjenget ikkje er endra som følgje av virusutbrotet. Eit fåtal senter oppgir at dei har noko mindre kapasitet, medan dei fleste sentera har uendra eller større kapasitet. På spørsmål om sentera har fått fleire eller færre førespurnader frå valdsutsette med barn under virusutbrotet, svarer 44 prosent at dei har ei uendra mengd førespurnader. 11 prosent svarer at dei får fleire førespurnader enn normalt. Under halvparten av sentera seier at dei har færre førespurnader enn før. Regjeringa vil følgje nøye med på situasjonen og tenestetilbodet til familiar som lever med vald.

Regjeringa arbeider med å vidareutvikle hjelpetilboda til valdsutsette. I Revidert nasjonalbudsjett 2021 fremja regjeringa fleire tiltak for å redusere konsekvensane av pandemien og for å styrkje innsatsen mot vald og overgrep ytterlegare. Sjå omtale under programkategori 11.10 av arbeidet med å førebyggje og avdekkje vald og overgrep, krisesentera, støttesentera mot incest og seksuelle overgrep, Alternativ til Vold og arbeidet i familievernet med familiar som lever med vald.

Koordineringsgruppa som ser på tenestetilbodet til sårbare barn og unge under pandemien, har understreka at barn og unge med funksjonsnedsetjing er ekstra hardt ramma av smitteverntiltaka. Tiltaka har mellom anna ført til redusert tilbod om spesialundervising og redusert tilbod om helse- og velferdstenester i ein del kommunar. Det gir grunn til uro. Det er derfor gitt klare føringar til kommunane om at tenestetilbodet til særleg sårbare grupper skal skjermast så langt det er mogleg og smittevernfagleg forsvarleg. Regjeringa arbeider med å styrkje kunnskapen om korleis pandemien har påverka tilbodet til barn og unge med funksjonsnedsetjing. I samband med Revidert nasjonalbudsjett 2021 blei det vedteke fleire tiltak for å styrkje tilbodet til barn og unge med funksjonsnedsetjing.

7.2 Barnevernsområdet

Barn og unge i Noreg som lever under tilhøve som kan skade helsa og utviklinga deira, skal få hjelp og støtte uavhengig av faktorar som kjønn, religion, landbakgrunn og opphaldsstatus, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og uavhengig av kvar i landet dei bur.

Tal frå barnevernsstatistikken til Statistisk sentralbyrå for 2020 viser at det var fleire gutar enn jenter som tok imot tiltak frå barnevernet. Gjennom heile 2020 var det rundt 55 prosent gutar og 45 prosent jenter som fekk barnevernstiltak. Kjønnsfordelinga har vore stabil dei siste åra.

Det var ikkje veldig store kjønnsforskjellar i 2020 når det gjaldt talet på plasseringar i fosterheimar og barnevernsinstitusjonar, eller i bruken av fleire typar hjelpetiltak. Det var ein tendens til at gutar oftare enn jenter hadde hjelpetiltaka bustad med oppfølging, utdanning/arbeid og støttekontakt. Det var òg fleire gutar enn jenter som fekk tiltak for å styrkje utviklinga si, og der foreldra fekk tiltak for å styrkje foreldreferdigheita, til dømes Parent Management Training – Oregon (PMTO).

Blant dei tilsette i barnevernet (kommunale barnevernstenester og institusjonar) er fleirtalet kvinner. Delen menn har i perioden frå 2008 til 2020 vore om lag ein fjerdedel, men med ein liten nedgåande trend dei siste åra. Delen tilsette i barnevernet med innvandrarbakgrunn har auka jamt dei siste åra, frå 4,7 prosent i 2008 til 8,7 prosent i fjerde kvartal 2020. Endringa dei tre siste åra har vore liten. Blant tilsette i barnevernet med innvandrarbakgrunn i 2020 var 46 prosent menn.

I utviklinga av barnevernstiltaka tek departementet og Bufdir omsyn til tilrettelegging for gutar og jenter der det er behov for det. For barnevernsinstitusjonane gjeld dette til dømes i arbeidet med internkontroll, kvalitetsarbeid og utviklinga av behandlingsmetodar.

Stortinget har ved handsaminga av Prop. 133 L (2020–2021) slutta seg til forslaget til ny barnevernslov, der det er fleire endringar som vil føre til meir likestilling. Den nye lova skal auke kvaliteten i tilbodet frå barnevernet og styrkje rettstryggleiken til barn og familiar. Lova har mellom anna ei ny overordna føresegn om at barnevernet skal ta omsyn til den etniske, kulturelle, språklege og religiøse bakgrunnen til barnet på alle stadia av ei barnevernssak. Endringa skal bevisstgjere barnevernstenestene og føre til betre barnevernsfaglege vurderingar og meir riktige avgjerder til det beste for barnet. Fleire av endringane i lova legg òg til rette for at barnevernet involverer begge foreldra i tilfelle der barnet veks opp i to heimar.

Arbeidet til barnevernstenestene krev i mange tilfelle samarbeid med andre velferdstenester. Regjeringa har i Prop. 100 L (2020–2021) føreslått fleire lovendringar som skal styrkje oppfølginga av utsette barn og unge og familiane deira, gjennom auka samarbeid mellom velferdstenestene. Regjeringa har mellom anna føreslått ein rett til barnekoordinator for familiar som venter barn eller har barn med alvorleg sjukdom, skade eller nedsett funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og samansette eller koordinerte tenester.

Covid-19 og tiltaka som er sette i verk som følgje av pandemien, treffer grupper i befolkninga ulikt. Departementet har ikkje data eller analysar om at smitteverntiltaka som er sette i verk som følgje av utbrotet av covid-19, gir negative likestillingsmessige konsekvensar i barnevernet.

7.3 Den norske kyrkja og andre trus- og livssynssamfunn

Målet for trus- og livssynspolitikken er å leggje til rette for at trus- og livssynsfridommen kan utøvast i praksis gjennom ein aktivt støttande trus- og livssynspolitikk. Målet har sitt utspring i Grunnlova § 16, som mellom anna slår fast at alle har rett til fri religionsutøving, at Den norske kyrkja skal bli verande Noregs folkekyrkje, og at alle trus- og livssynssamfunn skal støttast på lik linje.

Kravet om at alle trus- og livssynssamfunn skal støttast på lik linje, må oppfattast som eit forbod mot diskriminering, både mellom Den norske kyrkja og andre trus- og livssynssamfunn og mellom dei andre trus- og livssynssamfunna. Dette inneber at staten må oppfylle nokre grunnleggjande krav til likebehandling av ulike trus- og livssynssamfunn. Samstundes vil ei eventuell forskjellsbehandling som «forfølger lovlige formål og har en objektiv og rimelig begrunnelse», vere i samsvar med grunnlovsføresegna. I Prop. 130 L (2018–2019) gjer departementet nærare greie for korleis prinsippet om likebehandling i Grunnlova § 16 er å forstå.

Ny lov om trus- og livssynssamfunn (trussamfunnslova) tok til å gjelde 1. januar 2021. Lova gjeld for både Den norske kyrkja og andre trus- og livssynssamfunn og fører vidare prinsippet om at alle trus- og livssynssamfunn skal få økonomisk støtte frå staten som om lag summerer seg til ein lik sum per medlem. Den nye trussamfunnslova tydeleggjer grunnlaget for i somme tilfelle å kunne nekte eller trekkje tilbake tilskot. Brot på lovfesta diskrimineringsforbod er eit slikt grunnlag. Det same gjeld om trus- eller livssynssamfunn oppfordrar til, eller gir støtte til, brot på diskrimineringsforbod. Om eit trussamfunn forskjellsbehandlar til dømes homofile eller kvinner og det er grunngitt i den teologiske forankringa eller religiøse læra til trussamfunnet, kan det likevel vere lovleg. Sjå nedanfor om krav til rapportering om slik praksis.

Den nye trussamfunnslova stiller fleire og meir konkrete krav til rapportering enn det tidlegare lovgiving gjorde. Mellom anna blir det stilt krav om at årsrapporten skal gjere greie for tilstand og tiltak når det gjeld kjønnslikestilling i trussamfunnet i samsvar med likestillings- og diskrimineringslova § 26 a, og for eventuell forskjellsbehandling når det gjeld tilgang til aktivitetar, styrande organ, verv og stillingar. I forskrift til trussamfunnslova er dette konkretisert ved at samfunna skal gjere greie for den faktiske tilstanden når det gjeld kjønnslikestilling, inkludert kjønnsfordelinga i dei styrande organa i samfunnet, tiltak som er sette i verk og er planlagde sette i verk for å fremje kjønnslikestilling, avgrensingar samfunnet har eller praktiserer når det gjeld tilgang til eigne aktivitetar, styrande organ, verv eller stillingar som har samanheng med eit eller fleire diskrimineringsgrunnlag, og segregerte aktivitetar eller tilbod i samfunnet.

Arbeidet med den nye trussamfunnslova har ført til at det har vore retta meir merksemd mot kvinnerepresentasjon i styre og råd i trussamfunna. Norges Kristne Råd har undersøkt kvinnerepresentasjonen i styrande organ i 185 av 300 pinsemeinigheiter i 2017 og i lokale meinigheiter i dei andre landsdekkjande medlemssamfunna i 2018. Muslimsk Dialognettverk har òg teke initiativ til å få gjennomført ei omfattande undersøking av kvinners deltaking i drift og leiing i fem større moskear hausten 2020.

Ovannemnde kartlegging av kjønnsfordelinga i pinsemeinigheitene viser at dei fleste hadde styre/meinigheitsråd der begge kjønna var representerte. I dei minste meinigheitene var det færre som hadde kvinner i styret, men av dei som hadde kvinner i styret, var delen kvinner vesentleg høgare enn gjennomsnittet for alle pinsemeinigheiter – mellom 33 og 75 prosent. Norges Kristne Råd skriv at det er grunn til å tru at særleg mindre meinigheiter vil vere sårbare med tanke på rekruttering til verv. I kartlegginga av dei andre landsdekkjande medlemssamfunna til Norges Kristne Råd viser tala at vi finn flest meinigheiter utan kvinner i styret i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (76,9 prosent). Innanfor Metodistkirken i Norge og Den katolske kyrkja har alle undersøkte meinigheiter kvinner i styra. Langt dei fleste av desse har òg over 40 prosent kvinner i styrande organ. Det same har meinigheitene i Misjonskirken og Syvendedags Adventistkirken. Metodistkirken er òg det kyrkjesamfunnet som har flest kvinnelege styreleiarar, med 39,5 prosent.

Undersøkinga som blei gjennomført i fem store moskear hausten 2020, viser at kvinner er heilt sentrale for drifta av alle dei fem moskeane. Dei deltek ofte i drift av moskéorganisasjonar der storsamfunnet ofte ikkje er klar over at dei deltek. Når det gjeld formell leiing, er det større ulikskapar mellom moskeane. Alle har kvinner i leiarposisjonar, men det er ulikt på kva nivå kvinnene deltek. Rapporten viser til at ein finn tradisjonelle mønster, med fleire menn enn kvinner i leiinga, men òg at endringar er i ferd med å skje. Moskeane tilpassar seg ein norsk kontekst med sterke likestillingsideal, og generasjonsskiftet som går føre seg i moskeane, ser ut til å vere ein pådrivar i tilpassinga. Moskeane har ofte komplekse organisasjonsstrukturar og ulike typar verv, slik at det ikkje alltid er lett å få tak i kvar den formelle og uformelle makta finst. Dette gjeld òg for nokre kristne trussamfunn, der ein mellom anna òg kan ha leiingsstrukturar som er forankra i kompetente organ utanfor Noregs grenser. Dette gjer det krevjande å hente ut data som seier noko reelt om kjønnsfordelinga i styre og råd.

Rapporteringskrava i den nye lova gjeld for kvart registrerte trus- eller livssynssamfunn. Den nye digitale løysinga for innsending av krav om tilskot og rapportar legg framleis ikkje til rette for å hente ut rapportar på aggregert nivå, men det ligg til rette for at ein over tid kan vidareutvikle løysinga slik at dette kan bli mogleg.

Den norske kyrkja arbeider systematisk for å fremje likestilling og hindre diskriminering når det gjeld kjønn, funksjonsevne, etnisitet og seksuell orientering, jf. Strategiplan for likestilling mellom kjønn i Den norske kirke 2015–2023, som blei vedteken av Kyrkjemøtet i 2015.

Det er gjennomført to undersøkingar blant tilsette i Den norske kyrkja dei to siste åra som gjeld likestilling og diskriminering. Den eine handlar om dei tilsette sine haldningar til LHBTIQ-spørsmål og arbeidstilhøve for tilsette med LHBTIQ-identitet. Den andre er ei arbeidsmiljøundersøking som òg viser arbeidstilhøve for kvinnelege prestar. Begge undersøkingane viser at sjølv om dei fleste melder om trivsel og tilhøyrsle, er det òg kritikkverdige forhold som må følgjast opp. Kvar femte LHBTIQ-respondent har opplevd diskriminering, og éin av tre kvinnelege prestar har opplevd uønskte hendingar baserte på kjønnet og yrket sitt. Kyrkjerådet har sett i gang fleire tiltak på nasjonalt nivå for å bøte på dette.

6 av 12 biskopar er kvinner. Delen kvinnelege prostar, derimot, var i 2020 på 26 prosent, ein nedgang på 4 prosentpoeng frå 2019. Det er stor forskjell mellom bispedømma, frå ingen kvinnelege prostar i Nord-Hålogaland til 40 prosent kvinnelege prostar i Hamar. På bispedømmekontora var 29,5 prosent av leiarane kvinner, ein nedgang på 6 prosentpoeng sidan 2019.

Kjønnsbalansen i dei kyrkjelege verksemdene (presteskap og bispedømmeråd) sett under eitt var i 2020 på 39 prosent kvinner og 61 prosent menn (årsverkstal for prestetenesta pluss dei administrative funksjonane).

Ser vi på prestetenesta åleine, viser tala at det framleis er flest menn som har desse stillingane. Kvinnedelen blant prestane har likevel auka jamt dei siste 25 åra og var i 2020 på 36,6 prosent. Det er ein auke på 0,7 prosentpoeng frå 2019. Framleis er det forskjellar mellom bispedømma, med lågast kvinnedel i bispedømma på Vestlandet. I Oslo og Hamar låg kvinnedelen på nærare 50 prosent i 2020.

Konsekvensar av covid-19

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har rapportert om at smitteverntiltaka i tilknyting til covid-19 i det store og heile har ramma alle medlemmane i trus- og livssynssamfunna likt. I nokre tilfelle har maksgrensa for kor mange som kan vere til stades, ramma kvinner i større grad enn menn, ettersom kvinner i einskilde religiøse tradisjonar ikkje er forplikta til å oppsøkje gudshus i same grad som menn. Samstundes har nokre trussamfunn gitt tilbakemelding om at dei digitale tilboda har vore mest brukte blant kvinner.

STL melder vidare at dei eldre i liten grad har brukt dei digitale alternativa, og at covid-19-tiltaka slik sett har ramma eldre meir enn yngre. Dei melder òg om at tilboda som eldre og personar med funksjonsnedsetjing har brukt, har blitt reduserte. Det er likevel ikkje berre dei eldre som har merka pandemien. Òg tilbodet til barn og unge har blitt sterkt redusert, og mange har mista gudshuset som sosial arena. STL melder om at dei ser at dette for mange har ført til einsemd og isolasjon, men at det er vanskeleg å sjå om slike konsekvensar er meir utbreidde i nokre grupper enn i andre.

Samla sett vurderer STL det slik at tiltaka neppe har forsterka eksisterande likestillingsutfordringar, og at det heller ikkje er grunn til å tru at det har oppstått nye likestillingsutfordringar på trus- og livssynsfeltet som følgje av covid-19.

Kyrkjerådet i Den norske kyrkja har rapportert om at pandemien har ført til stengde kyrkjer og avlyste samlingar og aktivitetar over heile landet i lange periodar. I denne situasjonen har kyrkja ikkje innstilt, men omstilt, mellom anna gjennom alternative opplegg og digitale flater. Kyrkjerådet vurderer det slik at ein med auka digitalisering har fått retta meir merksemd mot universell utforming. Tilbod som digitale gudstenester med ordinær eller kortare liturgi, andakter, orgelkonsertar, kveldstankar, lunsjprat og samlingsstund for barn har blitt enkelt tilgjengelege for menneske som tidlegare fann det utfordrande å møte fysisk. Bruken av teiknspråktolk og teksting har òg auka, og ein har i stor grad funne måtar å halde kommunikasjon ved lag på, sjølv om dei fleste tilrettelagde tilboda for personar med funksjonsnedsetjing har blitt avlyste.

Samstundes har det vore ei likestillingsutfordring at personar i risikogruppene ikkje har hatt moglegheit til å ta del i dei fysiske tilboda som har vore. Særleg har mange eldre meldt om at dei saknar fellesskapet om nattverd. Samla sett vurderer Kyrkjerådet det likevel slik at likestillingskonsekvensane som følgje av koronapandemien er meir positive enn negative. Erfaringane gjer at mange av dei digitale og alternative tilboda vil bli førte vidare òg etter at pandemien er over.

7.4 Forbrukarområdet

Kjønnsstereotypisk marknadsføring kan medverke til å avgrense valmoglegheitene og utviklinga for jenter og gutar, både som forbrukarar og som samfunnsborgarar. Både jenter og gutar har rett til å bli sett som aktive aktørar og til å bli verna mot diskriminerande marknadsføring.

På bestilling frå BFD utarbeidde Forbruksforskingsinstituttet SIFO i 2019 to rapportar6 om korleis kjønn, kroppspress og reklame påverkar kvardagen til barn og unge i sosiale medium. Skilnaden mellom gutar og jenter i møtet med målretta reklame på sosiale medium er stor. Barn og unge blir utsette for kjønnsdelt marknadsføring basert på tradisjonelle kjønnsmønster. Særleg marknadsføring av leiketøy og innhald i sosiale medium ser ut til å vere ein viktig grunn til at barn og unge opplever kroppspress, utviklar uheldige kroppsideal og blir utsette for annan skadeleg påverknad.

For å motverke kroppspress la regjeringa våren 2021 fram Prop. 134 L (2020–2021) Endringer i markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame) med forslag om plikt til å merkje reklame der kroppsfasong, kroppsstorleik eller hud er endra ved retusjering eller anna manipulering. Plikta gjeld reklame både i bilete og i levande framstillingar. Det blei òg føreslått å gjere tydeleg i lova at marknadsføring som medverkar til kroppspress, er i strid med kravet i lova om god marknadsføringsskikk overfor barn. Stortinget vedtok lovendringane 7. juni 2021, jf. Innst. 461 L (2020–2021). Endringane vil etter planen tre i kraft i 2022, etter at ei forskrift om korleis reklamen skal merkjast, og om unntak frå merkjeplikta ligg føre. Ettersom retusjert reklame i større grad er retta mot jenter enn mot gutar7, har endringane i marknadsføringslova ein likestillingsdimensjon.

BFD har ikkje haldepunkt for at koronapandemien og tiltak som er sette i verk som følgje av denne, har påverka likestillingssituasjonen innanfor forbrukarområdet.

7.5 Status i departementet og dei underliggjande verksemdene for 2020

Barne- og familiedepartementet

Tabell 7.1 Barne- og familiedepartementet (kjønn, lønn, stilling) per 31. desember 2020. Prosent og tal (N).

Kjønnsbalanse

Menn

Kvinner

Personar (N)

Årsverk (N)

Lønn1

Totalt i verksemda

30,4

69,6

148

140,2

97,8

Toppleiing (departementsråd, ekspedisjonssjefar, kommunikasjonssjef)

33,3

66,7

6

6

96,8

Mellomleiing (avdelingsdirektørar, kontorleiarar, kontorsjefar)

29,4

70,6

17

17

97,6

Fagdirektørar, fagrådgivarar, spesialrådgivarar

42,3

57,7

26

25,6

98,9

Seniorrådgivarar

28,2

71,8

71

64

99,3

Rådgivarar

11,1

88,9

9

9

100,8

Fyrstekonsulentar2

66,7

33,3

3

3

99,0

Administrasjon (seniorkonsulentar og fyrstekonsulentar)

25,0

75,0

16

15,6

99,0

1 Lønna til kvinner i prosent av lønna til menn

2 Utanom tilsette i administrasjonstillingar

Tabell 7.2 Barne- og familiedepartementet (deltid, tilsetjingstilhøve, permisjon, legemeldt sjukefråvær, kjønn) per 31. desember 2020. Prosent.

Deltid1

Mellombels tilsette2

Foreldrepermisjon3

Legemeldt sjukefråvær3

M

K

M

K

M

K

M

K

Totalt i verksemda

4,4

6,8

2,2

1,9

0

2,5

4,1

3,3

1 Prosentdel av kvart kjønn som arbeider deltid pga. graderte permisjonar (AFP, omsorg for barn, osv.)

2 Prosentdel av kvart kjønn som er mellombels tilsette (engasjement, vikariat)

3 Prosentdel for kvart kjønn av dagar i permisjon og legemeldt sjukefråvær av avtalte dagsverk i heile 2020

Barne- og familiedepartementet (BFD) har som mål å vere ein likestilt og inkluderande organisasjon.

Departementet har oppretta ei partssamansett arbeidsgruppe som arbeider med å kartleggje, analysere og føreslå tiltak for å fremje likestilling og hindre diskriminering.

Rekruttering er det viktigaste området å arbeide med for å få større mangfald. Ein har arbeidd med annonsetekstar og innkalling av kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn, nedsett funksjonsevne eller hòl i CV-en. Departementet praktiserar moderat kvotering av personar som har nedsett funksjonsevne eller hòl i CV-en. BFD har gode erfaringar med trainee-programmet i staten og vil halde fram med dette.

BFD legg opp til å lyse ut fleire stillingar med moglegheit for redusert arbeidstid for å nå søkjarane som ønskjer dette. Dette vil vere eit tiltak i inkluderingsdugnaden. I departementet er det òg praksis for å leggje til rette arbeidstida når tilsette har behov for det, til dømes på grunn av omsorgsoppgåver, eiga helse eller etter- og vidareutdanning.

I sjukefråværsarbeidet blei det i 2020 laga eigne retningslinjer for gravide.

Departementet har i fleire år hatt som mål å rekruttere fleire menn, men har framleis utfordringar med å få fleire menn til søkje stillingar. Ein vil arbeide med annonsetekst og med å presentere BFD på høgskular og universitet for å få fleire menn til å søkje.

Departementet utarbeider lønnsstatistikk årleg og har ikkje funne lønnsforskjellar som kan knytast til kjønn.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Tabell 7.3 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (kjønn, lønn, stilling) per 31. desember 2020. Prosent og tal (N).

Kjønnsbalanse

Menn

Kvinner

Personar (N)

Årsverk (N)

Lønn1

Totalt i verksemda

31,6

68,4

316

281,4

93,7

Direktørar, avdelingsdirektørar og fagdirektørar

43,8

56,3

32

32,6

98

Seniorrådgivarar og prosjektleiarar

31,1

68,9

235

210,4

96,1

Rådgivarar, fyrste- og seniorkonsulentar

27,1

72,9

49

37,5

102,5

Tabell 7.4 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (deltid, tilsetjingstilhøve, permisjon, legemeldt sjukefråvær, kjønn) per 31. desember 2020. Prosent.

Deltid

Mellombels tilsette1

Foreldrepermisjon2

Legemeldt sjukefråvær

M

K

M

K

M

K

M

K

Totalt i verksemda

2,0

2,8

7,0

7,4

2,0

3,8

1,7

2,7

1 Av alle tilsette

2 Både lønna og ulønna fråvær pga. foreldrepermisjon

Bufdir har eit sektorovergripande ansvar for likestilling. Det vil seie at dei yter bistand og er pådrivar overfor andre sektorar med kunnskap om likestilling. Dei analyserer utviklinga og gjennomfører og samordnar handlingsplanar. Bufdir bidreg òg til at likestillingsfeltet er godt koordinert, i samarbeid med andre styresmaktar.

Bufdir tek òg likestillingsperspektivet i eiga verksemd på alvor. Kvinner utgjorde 68,4 prosent av dei tilsette per 31. desember 2020. Det er nærare likt når det gjeld leiarstillingar, medan det er større forskjellar i stillingskodane seniorrådgivar, rådgivar og fyrste- og seniorkonsulent. Det er tilnærma likelønn i dei ulike stillingskodane, men lønna varierer òg noko basert på kompetanse og utdanning.

Likestillings- og ikkje-diskrimineringsperspektivet er følgde opp i personal- og rekrutteringsarbeidet i Bufdir. Bufdir deltek i det statlege mangfaldsnettverket, der aktivitets- og utgreiingspliktene (ARP) har vore hovudtemaet i 2020.

Bufdir har delteke i eit forsøk med anonyme søknader i staten. Namn og nasjonalitet er anonymiserte i fyrste fase av utveljinga til halvparten av stillingane. Bufdir har òg valt å fjerne søknadsbrevet i søknadsprosessar. DFØ har evaluert prosjektet. Resultata viser at det var ein høgare del av søkjarane med innvandrarbakgrunn som kom til intervju, og som blei tilsette, i dei anonymiserte prosessane. Men det var få stillingar per gruppe, noko som fører til at einskilde rekrutteringar kan gi stort utslag.

Bufdir har gått gjennom stillingsannonsane sine for å få eit meir inkluderande språk. Dei ønskjer å vere ein arbeidsgivar som speglar mangfaldet i samfunnet, og som utnyttar det samla potensialet i befolkninga. Alle kvalifiserte kandidatar, uavhengig av bakgrunn, blir derfor i stillingsannonsane oppmoda om å søkje jobb i direktoratet. Bufdir jobbar for å realisere måla i inkluderingsdugnaden til regjeringa. Dei har profesjonalisert rekrutteringsprosessen sin, og alle kvalifiserte søkjarar med hòl i CV-en, innvandrarbakgrunn eller nedsett funksjonsevne blir kalla inn til intervju. Bufdir vurderer òg, for alle stillingane sine, om desse kan vere med i trainee-ordninga til staten. Bufdir har i 2020 fokusert på å finne kunnskapsbaserte tiltak og arbeide med profesjonalisering av rekrutteringsprosessen for å sikre meir likestilt rekruttering.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

Tabell 7.5 Barne-, ungdoms- og familieetaten (kjønn, lønn, stilling) per 31. desember 2020. Prosent og tal (N).

Kjønnsbalanse

Menn

Kvinner

Personar (N)

Årsverk (N)

Lønn1

Totalt i verksemda

35,9

64,1

5 918

3 920,5

107,9

Direktørar, avdelingsdirektørar og fagdirektørar

47,6

52,4

63

63,9

100,1

Einingsleiarar og seksjonssjefar

32,4

67,6

139

135,6

98,4

Avdelingsleiarar i institusjonar, informasjonssjefar

26,3

73,7

217

204,3

101,3

Fagstillingar profesjonsutdanning/masternivå

23,8

76,2

911

691,4

96,9

Seniorrådgivarar og prosjektleiarar

30,6

69,4

628

575,8

96,2

Rådgivarar, fyrste- og seniorkonsulentar

14,2

85,8

704

603,9

98,2

Fagstillingar høgskule lågare grad

37,9

62,1

1 977

1 099,3

99,5

Miljøarbeidarar

60,6

39,4

1 178

479,9

100,3

Kontorstillingar og sakshandsamarar lågare nivå, hushald og drift

17,8

82,2

101

66,4

105,9

1 Lønna til kvinnene i prosent av lønna til mennene

Tabell 7.6 Barne-, ungdoms- og familieetaten (deltid, tilsetjingstilhøve, permisjon, legemeldt sjukefråvær, kjønn) per 31. desember 2020. Prosent.

Deltid1

Mellombels tilsette2

Foreldrepermisjon3

Legemeldt sjukefråvær

M

K

M

K

M

K

M

K

Totalt i verksemda

20,4

16,1

37,6

25,5

1,7

3,6

3,2

5,4

1 Tilsette i stilling mindre enn 100 prosent og med unntak av tilsette på timelønn. Det er 1 380 tilsette på timelønn, 724 menn og 656 kvinner.

2 Av alle tilsette

3 Både lønna og ulønna fråvær pga. foreldrepermisjon

Likestillingsperspektivet i Bufetat er integrert som ein viktig del i fleire prosessar internt i verksemda. Kvinnene utgjorde 64,1 prosent av dei tilsette per 31. desember 2020. I 2019 utgjorde kvinnene 64 prosent. Bufetat har eit uttalt mål om balanse mellom kjønna i dei ulike stillingskategoriane på alle nivå i verksemda, men òg sett i samanheng med kjønnsfordelinga i den einskilde eininga/avdelinga/seksjonen.

Det er ei overvekt av kvinner i alle stillingskategoriane i Bufetat bortsett frå i kategorien miljøarbeidarar, der det er 60,6 prosent menn. Delar av institusjonsområdet har tilnærma balansert kjønnssamansetjing: Barnevernsinstitusjonane og omsorgssentera for einslege mindreårige asylsøkjarar har ei fordeling på rundt 55 prosent kvinner og 45 prosent menn. Størst skeivfordeling finn vi i senter for foreldre og barn, der nesten 90 prosent av de tilsette er kvinner. På områda heimebaserte tenester og i familievernet er delen kvinner rett i overkant av 70 prosent, medan det i inntak og fosterheimstenestene er meir enn 80 prosent kvinner. Bufetat har flest kvinnelege leiarar på alle nivå i verksemda, bortsett frå i kategorien direktørar og avdelingsdirektørar, der det er ei jamn kjønnsfordeling. Bufetat har ei jamn lønnsfordeling mellom kvinner og menn innanfor dei ulike stillingskategoriane. Samla for verksemda tener kvinner 107,9 prosent av lønna til menn. Forklaringa må sjåast i samanheng med gruppa kontorstillingar og sakshandsamarar, der det er ein overrepresentasjon av kvinner som til dømes har stått lenge i stillinga, og som har betre lønn enn den relativt låge prosentdelen menn i denne gruppa.

Likestillings- og ikkje-diskrimineringsperspektivet er følgt opp i personal- og rekrutteringsarbeidet i Bufetat. Bufetat har eit partssamansett likestillingsutval, med representantar frå alle regionar og frå vernetenesta, tillitsvalde, leiarar og likestillingsavdelinga. Utvalet er eit rådgivande organ som skal støtte likestillingsarbeidet i etaten. Eit hovudtema for utvalet har vore å koordinere ei kartlegging av risikoar for diskriminering og hinder for likestilling i Bufetat innanfor alle grunnlag og område som er omtalte i likestillings- og diskrimineringslova. I kartlegginga er ulike delar av personalpolitikken som utvalet meinte hadde relevans for likestilling og diskriminering knytte til dei ulike grunnlaga Bufetat jobbar med, vurderte. Kartlegginga har òg medverka til å heve kompetansen på likestilling og diskriminering, og har styrkt kunnskapen om aktivitets- og utgreiingspliktene og merksemda rundt likestilling og ikkje-diskriminering. Kartlegginga viste eit særleg forbetringspotensial innanfor området inkluderande rekruttering. Det er sett i verk kompetansehevande tiltak for auka kvalitet i tilsetjingssaker, mellom anna for å vareta omsynet til likestilling og ikkje-diskriminering. Det er framleis eit behov for å rette meir merksemd mot inkluderande rekruttering.

Bufetat følgjer dei sentrale føringane for å utforme stillingsannonsar. Bufetat ønskjer å vere ein arbeidsgivar som speglar mangfaldet i samfunnet, og som utnyttar det samla potensialet i befolkninga. Alle kvalifiserte kandidatar blir derfor oppmoda til å søkje jobb i etaten. Bufetat arbeider for å realisere inkluderingsdugnaden til regjeringa. Søkjarar blir derfor oppmoda til å opplyse om dei har funksjonsnedsetjingar, ikkje-vestleg bakgrunn eller hòl i CV-en. Bufetat er i tillegg representert med deltakarar i det statlege mangfaldsnettverket saman med andre statlege verksemder.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Tabell 7.7 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (kjønn, lønn, stilling) per 31. desember 2020. Prosent og tal (N).

Kjønnsbalanse

Menn

Kvinner

Personar (N)

Årsverk (N)

Lønn1

Totalt i verksemda

26

74

129

121

81,2

Daglege leiarar / nemndleiarar

33,3

66,7

12

12

98,7

Direktør

0

100

1

1

-

Fagsjef/nemndleiar

0

100

1

1

-

Fyrstekonsulentar

0

100

25

18,2

-

Konsulentar

0

100

7

4,3

-

Kontorsjefar

50

50

2

1,8

94

Nemndleiarar

39,3

60,7

61

55,3

100

Rådgivarar

80

20

5

5

99,3

Seniorkonsulentar

0

100

11

10,8

-

Seniorrådgivarar

0

100

4

4

-

Stabssjef

100

0

1

1

-

1 Lønna til kvinnene i prosent av lønna til mennene

Tabell 7.8 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (deltid, tilsetjingstilhøve, permisjon, legemeldt sjukefråvær, kjønn) per 31. desember 2020. Prosent.

2020

Deltid

Mellombels tilsette

Foreldrepermisjon

Legemeldt sjukefråvær

M

K

M

K

M

K

M

K

Totalt i verksemda

2,7

12,6

5,1

3,7

1,4

1,9

1,6

3,0

Per 31. desember 2020 var 26 prosent av dei tilsette i verksemda menn. Hovudårsaka til den ujamne kjønnsfordelinga er at det i all hovudsak er kvinner som er tilsette i merkantile stillingar. Det er større grad av kjønnsbalanse i stillingsgruppa for nemndleiarar, der 39 prosent av dei tilsette var menn.

Alle nemndleiarar har same lønn, uavhengig av kjønn. Dei som er daglege leiarar i tillegg til stillinga som nemndleiar, har eit tillegg som blir regulert av kor mange tilsette det er i nemnda dei leier.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker arbeider for å realisere inkluderingsdugnaden til regjeringa. Dei følgjer dei sentrale føringane for å utforme stillingsannonsar slik at dei oppmodar alle kvalifiserte, uansett etnisk bakgrunn, kjønn, funksjonsevne eller hòl i CV-en, til å søkje ledige stillingar.

Fylkesnemnda har som mål at alle lokala deira skal vere universelt utforma og tilgjengelege for alle.

Forbrukartilsynet

Tabell 7.9 Forbrukartilsynet (kjønn, lønn, stilling) per 31. desember 2020. Prosent og tal (N).

Kjønnsbalanse

Menn

Kvinner

Personar (N)

Årsverk (N)

Lønn1

Totalt i verksemda

33

67

49

49

86,2

Toppleiing (direktørar)

50

50

2

2

95,5

Mellomleiing (juridiske direktørar, fagdirektørar, avdelingsdirektørar)

33

66

6

6

92,7

Seniorrådgivarar

35

65

20

20

89,6

Rådgivarar

30

70

20

20

102,4

Fyrstekonsulent

0

100

1

1

100

1 Lønna til kvinnene i prosent av lønna til mennene

Tabell 7.10 Forbrukartilsynet (deltid, tilsetjingstilhøve, permisjon, legemeldt sjukefråvær, kjønn) per 31. desember 2020. Prosent.

Deltid

Mellombels tilsette

Foreldrepermisjon1

Legemeldt sjukefråvær

M

K

M

K

M

K

M

K

Totalt i verksemda

6,3

6,1

6,3

15,2

0

7,5

2,7

3,7

1 Prosentdelen av dagar i permisjon av avtalte dagsverk i heile 2020

Per 31. desember 2020 hadde Forbrukartilsynet 49 tilsette. Av desse var 67 prosent kvinner og 33 prosent menn. På grunn av avgjerda om å omorganisere forbrukarapparatet frå 1. januar 2021 hadde Forbrukartilsynet i 2020 stor utskifting av tilsette. 20 tilsette slutta, av desse 14 kvinner og 6 menn. 22 personar byrja å arbeide i Forbrukartilsynet i 2020, av desse 14 kvinner og 8 menn. Forbrukartilsynet la vekt på å tilsetje menn i mange av dei ledige stillingane, men blant dei kvalifiserte søkjarane var delen kvinner vesentleg høgare enn delen menn.

Kvinnene i Forbrukartilsynet tente i 2020 i snitt 86,2 prosent av det mennene tente. Forbrukartilsynet har ikkje lønnsforskjellar som kan knytast til kjønn.

Per 31. desember 2020 hadde Forbrukartilsynet ingen tilsette med minoritetsbakgrunn.

Forbrukartilsynet arbeider for å realisere målet for inkluderingsdugnaden. Målet blei nådd i 2020 gjennom mellom anna eit samarbeid med Nav. Når tilsynet lyser ut ledige stillingar, blir kvalifiserte kandidatar oppmoda om å søkje uavhengig av alder, kjønn, funksjonshemming, hòl i CV-en, nasjonal eller etnisk bakgrunn.

For at Forbrukartilsynet skal nå betre ut til grupper med ein framand språkbakgrunn, er viktig informasjon på nettsidene deira omsett til engelsk.

Barneombodet

Tabell 7.11 Barneombodet (kjønn, lønn) per 31. desember 2020. Prosent og tal (N).

Kjønnsbalanse

Menn

Kvinner

Totalt (N)

Årsverk (N)

Lønn1

Totalt i verksemda

25

75

21

20

104,5

1 Lønna til kvinnene i prosent av lønna til mennene

Tabell 7.12 Barneombodet (deltid, tilsetjingstilhøve, permisjon, legemeldt sjukefråvær, kjønn) per 31. desember 2020. Prosent.

Deltid

Mellombels tilsette

Foreldrepermisjon

Legemeldt

sjukefråvær

M

K

M

K

M

K

M

K

Totalt i verksemda

0

0

0

0

2,5

0,9

0,0

3,0

Barneombodet har gjennom fleire år hatt eit fleirtal av kvinner blant dei tilsette. Per 31. desember 2020 var 75 prosent av dei tilsette kvinner. Alle dei fire medlemmane i leiargruppa er kvinner. Det er ønskjeleg med ein betre kjønnsbalanse. Ombodet er merksam på dette i rekrutteringsprosessane sine.

Barneombodet har ingen lønnsforskjellar som kan knytast til kjønn. Kvinner tener 104,5 prosent av lønna til menn på kontoret. Dette må ein sjå i samanheng med at barneombodet er kvinne, og at alle dei fire i leiargruppa er kvinner. Ti prosent av dei tilsette ved kontoret har ikkje-vestleg bakgrunn.

Barneombodet arbeider aktivt for å oppfylle krava om aktivitetsplikt i lova om likestilling og forbod mot diskriminering. Barneombodet har i 2021 retta meir merksemd mot dette. Tre av dei tilsette har vore på webinar om rekrutteringsprosessar. Ombodet har gjennomført lønnskartlegging og kartlegging av ufrivillig deltidsarbeid. Barneombodet meiner dei har eit lønnsnivå som er i samsvar med erfaring og kompetanse, og som held ved lag likeverd mellom kjønna i lønnsmassen. Ombodet har ingen tilsette som har svart at dei ufrivillig har ei deltidsstilling.

Barneombodet arbeider med å følgje opp inkluderingsdugnaden til regjeringa. Ombodet har laga ein handlingsplan, og tilsette har delteke på kurs i gode rekrutteringsprosessar. Ombodet har oppmoda personar med hòl i CV-en og funksjonsnedsetjingar om å søkje. Det har ikkje vore søkjarar frå desse gruppene til stillingane ombodet har lyst ut det siste året.

Sekretariatet for Marknadsrådet og Forbrukarklageutvalet

Tabell 7.13 Sekretariatet for Marknadsrådet og Forbrukarklageutvalet (kjønn, lønn) per 31. desember 2020. Prosent og tal (N).

Kjønnsbalanse

Menn

Kvinner

Totalt (N)

Årsverk (N)

Lønn1

Totalt i verksemda

30

70

10

10

92

1 Lønna til kvinnene i prosent av lønna til mennene

Tabell 7.14 Sekretariatet for Marknadsrådet og Forbrukarklageutvalet (deltid, tilsetjingstilhøve, permisjon, legemeldt sjukefråvær, kjønn) per 31. desember 2020. Prosent.

Deltid

Mellombels tilsette

Foreldrepermisjon1

Legemeldt sjukefråvær

M

K

M

K

M

K

M

K

Totalt i verksemda

0

0

0

0

0

8,3

0

4,4

1 Prosentdelen av dagar i permisjon av avtalte dagsverk i heile 2020

Per 31. desember 2020 hadde Sekretariatet for Marknadsrådet og Forbrukarklageutvalet 10 tilsette – 7 kvinner og 3 menn. Gjennom heile året hadde sekretariatet 16 tilsette. Som ein del av omorganiseringa av forbrukarapparatet blei sekretariatet lagt ned 1. januar 2021.

Sekretariatet hadde i 2020 ikkje lønnsforskjellar som kunne knytast til kjønn.

Sekretariatet hadde i 2020 to tilsette med minoritetsbakgrunn. Fram til sekretariatet blei lagt ned, hadde det fastsett eit mål om å rekruttere fleire menn ved nytilsetjingar.

Sekretariatet hadde i 2020 berre éi stillingsutlysing. Kvalifiserte søkjarar blei oppmoda om å søkje uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og nedsett funksjonsevne. Det blei òg informert om at arbeidstilhøva ville bli lagt til rette for medarbeidarar med nedsett funksjonsevne. Ingen av søkjarane oppgav at dei hadde nedsett funksjonsevne eller hòl i CV-en. Sekretariatet klarte med det ikkje å nå målet for inkluderingsdugnaden i 2020.

For å nå betre ut til grupper med ein framand språkbakgrunn, var viktig informasjon på nettsidene til sekretariatet om Marknadsrådet og Forbrukarklageutvalet omsett til engelsk. Nettsidene var òg utforma slik at dei skulle vere lettare å lese for svaksynte.

Forvaltingsorganet for Opplysningsvesenets fond

Tabell 7.15 Forvaltingsorganet for Opplysningsvesenets fond (kjønn, lønn) per 31. desember 2020. Prosent og tal (N).

Kjønnsbalanse

Menn

Kvinner

Totalt (N)

Årsverk (N)

Lønn1

Totalt i verksemda

51

49

70

65

92,5

1 Lønna til kvinnene i prosent av lønna til mennene

Tabell 7.16 Forvaltingsorganet for Opplysningsvesenets fond (deltid, tilsetjingstilhøve, permisjon, legemeldt sjukefråvær, kjønn) per 31. desember 2020. Prosent.

Deltid

Mellombels tilsette

Foreldrepermisjon1

Legemeldt sjukefråvær

M

K

M

K

M

K

M

K

Totalt i verksemda

2,9

2,94,34,3

0,3

0

1,8

2,2

1 Prosentdelen av dagar i permisjon av avtalte dagsverk i heile 2020

Ved utgangen av 2020 var kvinnedelen totalt i verksemda 49 prosent. Delen kvinner i leiarstillingar var på 42,9 prosent. Tre av sju i den øvste leiinga er kvinner. I styret til fondet sit tre menn og to kvinner. I tillegg er representanten for dei tilsette ein mann. Det blir lagt vekt på likestilling ved rekruttering og lønning av leiarar og medarbeidarar i Opplysningsvesenets fond. Det er ikkje funne indikasjonar på systematisk forskjellshandsaming mellom kjønna ved lønnsfastsetjing eller lønnsutvikling.

Opplysningsvesenets fond skriv i årsmeldinga si at dei ikkje diskriminerer på bakgrunn av etnisitet, språk, religion, livssyn eller nedsett funksjonsevne. Dei skriv òg at dei er opptekne av å vareta aktivitetsplikta si på områda, og at dei har gode rutinar ved tilsetjing.

Andre kommentarar til omtalen

Forbrukarrådet rapporterer i sin eigen årsrapport.

8 FN sine berekraftsmål

Noreg har slutta seg til arbeidet med FN sine berekraftsmål. Dette rammeverket omfattar 17 mål og 169 delmål. Berekraftsmåla er ein felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, førebyggje ulikskap og stoppe klimaendringane innan 2030. Måla skal fungere som ei felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Regjeringa la i juni 2021 fram ei stortingsmelding med ein nasjonal handlingsplan for korleis Noreg skal nå måla innan 2030.

Barne- og familiedepartementet har ikkje koordineringsansvar for mål, men bidreg til fleire av delmåla. Sjå omtale nedanfor.

FN sitt berekraftsmål nr. 1: utrydde alle former for fattigdom i heile verda

Delmål 1.2: innan 2030 og i samsvar med nasjonale definisjonar minst halvere prosentdelen menn, kvinner og barn i alle aldrar som lever i fattigdom

Arbeidet i BFD for barn som veks opp i familiar med vedvarande låginntekt, er knytt opp til dette delmålet. Låg inntekt heng for ein stor del saman med manglande eller for låg deltaking i arbeidsmarknaden. Hausten 2020 la regjeringa fram ein ny samarbeidsstrategi for barn og unge som veks opp i låginntekt. Målet for strategien er å redusere ulikskap når det gjeld kva høve barn og ungdommar har til å delta og utvikle seg, og å førebyggje at levekårsulempene går i arv.

Arbeidet er omtalt nærare i programkategori 11.10 Familie og oppvekst. Sjå òg budsjettproposisjonen til Arbeids- og sosialdepartementet når det gjeld korleis regjeringa følgjer opp berekraftsmål nr. 1.

FN sitt berekraftsmål nr. 5: likestilling mellom kjønna

Delmål 5.2: avskaffe alle former for vald mot alle jenter og kvinner, både i offentleg og privat sfære, mellom anna menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting

Kvinner blir i større grad enn menn utsette for vald i nære relasjonar, seksuell trakassering, valdtekt, sterk sosial kontroll og tvangsekteskap. Regjeringa prioriterer arbeidet med å førebyggje og avdekkje vald og seksuelle overgrep, mellom anna gjennom oppfølging av fleire handlingsplanar på feltet.

BFD har ansvar for fleire tiltak i regjeringa sin nye handlingsplan Frihet fra vold. Regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024), mellom anna arbeidet mot vald i familievernet og barnevernet og utvikling av krisesentertilbodet. Regjeringa vil setje i gang eit arbeid med ei melding til Stortinget om innsatsen mot vald og overgrep. Meldinga vil mellom anna vere ei oppfølging av Opptrappingsplan mot vold og overgrep, som går ut i 2021.

BFD sitt arbeid med vald og overgrep er omtalt nærare i programkategori 11.10 Familie og oppvekst. Sjå òg budsjettproposisjonen til Justis- og beredskapsdepartementet når det gjeld korleis regjeringa følgjer opp delmål 5.2.

Regjeringa har i 2021 lagt fram eit lovforslag om at Barnesakkyndig kommisjon skal kvalitetsvurdere rapportar i foreldretvistsaker etter barnelova, slik kommisjonen i dag gjer i barnevernssaker, noko som blei vedteke av Stortinget våren 2021. Sjå Prop. 114 L (2020–2021) Endringer i barnelova (Barnesakkyndig kommisjon i foreldretvistsaker) og Innst. 479 L (2020–2021). Dette vil gi retten eit betre grunnlag for å førebyggje og avdekkje vald og overgrep. Sjå omtalen av saka under programkategori 11.10 Familie og oppvekst og overskrifta Barne- og familierettsleg utviklingsarbeid.

Delmål 5.3: avskaffe all skadeleg praksis, som barneekteskap, tidlege ekteskap, tvangsekteskap og kvinneleg kjønnslemlesting

Delmålet blir mellom anna følgt opp gjennom Prop. 135 L (2020–2021) Endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.) med forslag om å innføre ein hovudregel om ei 18-årsgrense for å anerkjenne ekteskap som er inngått etter utanlandsk rett, i Noreg. Proposisjonen blei vedteken av Stortinget våren 2021. Sjå Innst. 460 L (2020–2021). Føremålet er å verne mindreårige som kjem til Noreg, mot å bli rekna som gifte her. Dette vil òg gi eit signal til andre styresmakter om at Noreg ikkje aksepterer desse ekteskapa. Forslaget i proposisjonen om å utvide fristen for å reise sak om tvangsekteskap blei òg vedteke. Sjå omtalen av saka under programkategori 11.10 Familie og oppvekst og overskrifta Barne- og familierettsleg utviklingsarbeid.

Sjå òg budsjettproposisjonen til Kunnskapsdepartementet når det gjeld korleis regjeringa følgjer opp delmål 5.3.

FN sitt berekraftsmål nr. 12: ansvarleg forbruk og produksjon

Delmål 12.3: innan 2030 halvere matsvinnet per innbyggjar på verdsbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukarar. Svinn i produksjons- og forsyningskjeda skal òg reduserast, inkludert svinn etter innhausting

I 2017 blei det inngått ein bransjeavtale mellom det dåverande Barne- og likestillingsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og dei største bransjeorganisasjonane i matbransjen om å redusere matsvinnet i heile verdikjeda for mat med 50 prosent innan 2030. Per november 2020 var til saman 103 bedrifter tilslutta avtalen gjennom ein eigen tilslutningsavtale. Gjennom bransjeavtalen vil BFD i 2022 halde fram med å støtte tiltak som kan leggje til rette for at forbrukarane blir meir medvitne om å redusere matsvinnet. BFD har i 2020 og 2021 støtta organisasjonen Matvett AS, som har som føremål å redusere matsvinnet i samfunnet. Støtta frå BFD går til tiltak for å redusere matsvinn blant forbrukarane.

BFD har i mange år hatt eit samarbeid med Høgskulen i Innlandet og Ungt Entreprenørskap som skal medverke til å gi barn og unge god opplæring om berekraftig utvikling og ansvarleg forbruk. BFD vil halde fram med samarbeidet i 2022.

Delmål 12.6: stimulere selskap, særleg store og fleirnasjonale selskap, til å ta i bruk berekraftige metodar og integrere informasjon om si eiga berekraft i rapporteringsrutinane sine

Regjeringa la i april 2021 fram Prop. 150 L (2020–2021) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Lova blei vedteken av Stortinget 14. juni 2021, jf. Innst. 603 L (2020–2021). Openheitslova byggjer på internasjonale prinsipp og retningslinjer for ansvarleg næringsliv. Lova vil medverke positivt i Noreg sitt arbeid med å nå FNs berekraftsmål, særleg berekraftsmål 12 om ansvarleg forbruk og produksjon, men òg berekraftsmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Større verksemder skal etter lova utføre aktsemdvurderingar for å mellom anna avdekkje og handtere negative konsekvensar for grunnleggande menneskerettar og anstendige arbeidstilhøve i eiga verksemd og i leverandørkjedene sine. Verksemdene skal òg offentleg gjere greie for aktsemdvurderingane sine, og ved førespurnad informere forbrukarar, organisasjonar og andre om desse. Lova vil etter planen ta til å gjelde 1. juli 2022. Sjå nærare omtale av openheitslova under programkategori 11.30 Forbrukarpolitikk.

Sjå dessutan budsjettproposisjonen til Klima- og miljødepartementet når det gjeld korleis regjeringa følgjer opp berekraftsmål 12.

FN sitt berekraftsmål nr. 16: fred, rettferd og velfungerande institusjonar

Delmål 16.1: vesentleg redusere vald i alle former og dødstal som skriv seg frå vald, i heile verda

Delmål 16.2: stanse overgrep, utnytting og menneskehandel og alle former for vald mot og tortur av barn

Tal frå Statistisk sentralbyrå på melde lovbrot i 2020 viser at det er ein auke i talet på melde tilfelle av seksuallovbrot mot barn samanlikna med 2019, medan melde tilfelle av vald mot og mishandling av barn er på omtrent same nivå i 2020 som i 2019

Hausten 2020 la Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) fram ei ny landsomfattande undersøking av vald, overgrep og psykisk helse blant ungdom i Noreg under nedstenginga våren 2020 (Hafstad og Austi 2020). Undersøkinga viser at omfanget av vald og overgrep er stort. Omkring ein av seks av ungdommane fortalde om minst éi form for vald eller overgrep i løpet av dei åtte vekene skulen var stengd våren 2020. Ein av fem av desse opplevde psykisk eller fysisk vald for fyrste gong under nedstenginga. Dei fleste som opplevde vald, hadde altså allereie slike erfaringar. Av dei som opplevde seksuelle krenkingar og overgrep på nettet under nedstenginga, opplevde derimot nesten halvparten dette for fyrste gong. Ungdom i låginntektsfamiliar og med foreldre som hadde psykososiale vanskar, var meir utsette for alle former for vald og overgrep samanlikna med annan ungdom. NKVTS har gjennomført same undersøkinga våren 2021 òg, noko som gjer det mogleg å sjå om det skjedde endringar. Resultata vil liggje føre hausten 2021.

BFD følgjer opp delmålet gjennom oppfølging av tiltak i fleire handlingsplanar på valdsfeltet. Sjå nærare omtale under programkategori 11.10 Familie og oppvekst.

Innsatsen mot Internettrelaterte overgrep er koordinert av Justis- og beredskapsdepartementet og er forankra i strategien Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep. Nasjonal strategi for samordnet innsats (2021–2025), som blei lagd fram i august 2021. Regjeringa la i september 2021 fram strategien Rett på nett. Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst. Strategien omfattar ei rekke problemstillingar, mellom anna risiko barn og unge, korleis både private og offentlege aktørar kan bidra til betre førebygging, og korleis barn og unge kan få betre kompetanse til å nytte nettet på gode måtar.

9 Klima- og miljøprofil

Klima- og miljøpolitikken til regjeringa byggjer på at alle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for aktivitetane sine og for å medverke til at dei nasjonale klima- og miljømåla blir nådde. Dei samla klima- og miljørelevante sakene til regjeringa er omtalte i fagproposisjonen frå Klima- og miljødepartementet.

9.1 Omtale av klima- og miljørelevante saker på forbrukarområdet

Direkte eller indirekte har alt forbruk konsekvensar for miljø og klima. Dei siste tiåra har det samla forbruket til norske hushald auka monaleg.

Det er eit mål at forbrukarane skal kunne gjere medvitne val i marknadene dei handlar i. Informasjon om miljømessige og sosiale aspekt ved varer og tenester kan gjere det enklare for forbrukarane å velje produkt som gir mindre belasting på miljøet og ressursane. Gjennom etterspørsel av slike produkt kan forbrukarar påverke næringsdrivande til i større grad å ta omsyn til berekraft ved avgjerder om investeringar og produksjon.

BFD arbeider for å leggje til rette, forenkle og standardisere informasjon om miljømessige og etiske aspekt ved forbruket. Verkemidla er dei offisielle miljømerka den nordiske Svana og EU-miljømerket (EU Ecolabel), som blir forvalta av Stiftinga Miljømerking i Noreg (Miljømerking).

Frå utgangen av 2019 til utgangen av 2020 auka talet på svanemerkte produkt på den norske marknaden med tre prosent til 28 245. Miljømerking medverka gjennom arbeidet sitt til at fleire produkt og tenester blir produserte etter strenge miljøkrav. Utvalet av svanemerkte produkt auka i 2020 innanfor fleire produktgrupper. Størst auke var det for tekstilar, møblar, inventar og utemøblar.

BFD vil i 2022 føre vidare arbeidet med å gjere det enkelt for forbrukarane å gjere miljømedvitne val. Miljømerka Svana og EU Ecolabel vil framleis vere dei sentrale verkemidla for å formidle standardisert og kvalitetssikra informasjon om varer og tenester som er blant dei minst miljøskadelege på marknaden. Miljømerking, som forvaltar desse ordningane i Noreg, skal arbeide for at talet på miljømerkte produkt på den norske marknaden framleis aukar.

Skulen er ein viktig arena for å skape forståing for ressurs- og klimaproblem og reflekterte haldningar til forbruk. BFD vidareførte i 2020 arbeidet med å fremje undervising i forbrukaremne som òg tok opp spørsmål knytte til dette. BLD samarbeidde mellom anna med Ungt Entreprenørskap (UE) om eit undervisingsopplegg som skal fremje forståing for berekraftig forbruk. Om lag 3200 elevar frå ulike delar av landet deltok i opplegget.

Departementet vil i 2022 arbeide vidare med å fremje undervising i forbrukaremne, medrekna undervising om berekraftig forbruk og utvikling.

Det er tverrpolitisk semje om å arbeide for å redusere matsvinnet i Noreg. Sidan over halvparten av matsvinnet som er kartlagt, kjem frå private hushald, er det viktig for BFD å støtte matsvinnarbeid som er retta mot korleis forbrukarane sjølve kan redusere svinnet sitt. Resultata i forbrukarleddet blir betre dersom alle ledda i verdikjeda for mat samarbeider om å redusere matsvinnet.

I 2017 blei det inngått ein bransjeavtale om matsvinn mellom styresmaktene, mellom anna det dåverande Barne- og likestillingsdepartementet, og dei største organisasjonane i matbransjen. Per november 2020 hadde 103 bedrifter skrive under på ein eigen tilslutningsavtale til bransjeavtalen om matsvinn.

BFD har i 2020 og i 2021 støtta organisasjonen Matvett AS, som har som føremål å redusere matsvinnet i samfunnet. Støtta frå BFD går til tiltak for å redusere matsvinn blant forbrukarane. I 2020 og 2021 har Matvett utvikla og lansert eit undervisingsopplegg om matsvinn. Utviklinga av undervisingsopplegget skjedde i samarbeid med Senter for samarbeidslæring for berekraftig utvikling ved Høgskolen i Innlandet (INN) og LOOP Miljøskole.

Gjennom bransjeavtalen vil BFD i 2022 halde fram med å støtte tiltak som kan leggje til rette for at forbrukarane blir meir medvitne om å redusere sitt eige matsvinn. Bransjeavtalen gjeld fram til 2030 og byggjer på ein felles definisjon av matsvinn og eigne grunnlagsrapportar om statistikk og tiltak. Med utgangspunkt i FN sine berekraftsmål 12.3 om matsvinn, som Noreg har forplikta seg til å arbeide for å nå, er det i bransjeavtalen sett eit overordna mål om å redusere matsvinnet i Noreg med 50 prosent innan 2030.

BFD har ikkje grunnlag for å seie noko om dei totale klima- og miljøeffektane av tiltaka over. Det er likevel gjort berekningar som viser at svanemerking har klare gunstige verknader mellom anna på utsleppa av klimagassar. Eksempelvis er det berekna at ei større vaskerikjede har redusert CO2-utsleppa sine tilsvarande meir enn fem tusen bilar samanlikna med tilstanden før svanemerkinga. For to nybygde skular med svanemerke i Asker er reduksjonen i utslepp av klimagassar berekna til 56 og 60 prosent samanlikna med referansebygg.

Regjeringa lanserte i juni strategien for ein grøn, sirkulær økonomi. Sentralt i strategien er å gjere det lettare for forbrukarane å gjere val som sikrar gjenbruk og ombruk av materiale og ressursar. BFD vil i 2022 medverke i arbeidet med å realisere strategien.

10 Evaluering av ordninga med nasjonal gjeldsinformasjon

10.1 Innleiing

Stortinget har gjort to oppmodingsvedtak som gjeld ordninga med gjeldsinformasjon. Vedtak nr. 786 7. juni 2017 har denne ordlyden: «Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest to år etter at valgte system er opprettet.» Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 87 L (2016–2017) (gjeldsinformasjonslova), jf. Innst. 356 L (2016–2017).

Vedtak nr. 514 21. april 2020 lyder slik: «Stortinget ber regjeringen vurdere utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen til å omfatte flere typer gjeld, for eksempel boliggjeld og studiegjeld, i forbindelse med planlagt evaluering i 2021.» Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 25 (2018–2019), jf. Innst. 171 S (2019–2020).

Vedtaka heng nært saman i innhald, og BFD vil nedanfor omtale begge samla.

10.2 Bakgrunn og historikk

Lov 16. juni 2017 nr. 47 om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven) tredde i kraft 1. november same år. Lova skal bidra til betre kredittvurderingar gjennom registrering og utlevering av gjeldsopplysingar mellom utlånsinstitusjonar. Bakgrunnen for lova var problema som ulike forbrukskredittar kan skape hos forbrukarane. Sidan utlånarane tidlegare ikkje kunne kontrollere kor mykje forbruksgjeld ein søkjar hadde frå før, kunne det lett bli innvilga for mykje lån til ein og same søkjar. Anna gjeld kan oftast undersøkjast i ulike register som allereie finst, så gjeldsinformasjonslova blei derfor retta inn mot forbrukskredittar som ikkje er sikra i noko som skuldnaren eig. Det er teke inn ein forskriftsheimel i lova som opnar for å utvide lova med pantesikra gjeld. Mest aktuelt er bustadlån og lån med pant i køyretøy som kan registrerast, til dømes bilar og motorsyklar.

Lova legg opp til at det er eigne gjeldsinformasjonsføretak som skal hente inn, registrere og utlevere gjeldsopplysingar. Det må søkjast om løyve (konsesjon) hos BFD for å kunne opprette og drive gjeldsinformasjonsføretak. Der er for tida tre føretak som har fått slik konsesjon. Dei fekk løyve til oppstart på nyåret 2019 og var alle i operasjonell drift frå 1. juli 2019. Frå det tidspunktet har altså utlånarane hatt høve til undersøkje kor mykje forbruksgjeld lånsøkjarane har.

Som bakgrunn for evalueringa har departementet henta inn innspel frå fleire offentlege og private organisasjonar. Desse har gitt verdifulle innspel til evalueringa. Vidare har Forbruksforskingsinstituttet SIFO på oppdrag frå departementet gjennomført to studiar av korleis bransjen ser på gjeldsinformasjonsordninga. Desse studiane har gitt verdifull informasjon om korleis ordninga har verka i praksis.

10.3 Nærare om innspela til evalueringa

Departementet har bede om innspel frå Datatilsynet, Virke Inkasso, Noregs Bank, Finans Norge, Finanstilsynet, Norske Kredittopplysningsbyråers Forening, Gjeldsregisteret, Norsk Gjeldsinformasjon, Experian Gjeldsregister, Finansieringsselskapenes Forening, Forbrukarrådet og Konkurransetilsynet. Experian Gjeldsregister og Konkurransetilsynet har ikkje gitt innspel.

Dei aller fleste av organisasjonane som har komme med innspel til evalueringa, ønskjer fyrst og fremst at lova skal utvidast til òg andre former for gjeld. Berre Datatilsynet går imot ei slik utviding, og dei grunngir det med personvernomsyn. Ønske om at òg anna gjeld bør takast inn i ordninga, blir elles grunngitt noko ulikt. Somme peikar på at det vil betre grunnlaget for å gjere gode og fullstendige kredittvurderingar, andre meiner det er viktig for analyse og forsking. Fleire, mellom anna Forbrukarrådet, nemner òg at ei utviding vil vere viktig for forbrukaren sjølv når denne ønskjer å få oversikt over den samla gjelda si. Virke Inkasso går inn for at lova blir utvida med inkassogjeld av omsyn til forbrukarane. Noregs Bank meiner at føremålet med lova om å leggje til rette for betre kredittvurderingar bør vere styrande for kva slags gjeld som skal inngå i ordninga, men at «sensitiv» gjeld bør kunne registrerast så lenge årsaka til at gjelda har oppstått, ikkje kjem fram.

Finans Norge og dei to gjeldsinformasjonsføretaka som har uttalt seg, går inn for ei utviding ettersom dette etter deira meining både vil gi betre grunnlag for kredittvurdering og vere ein fordel for forbrukarar som ønskjer å få oversikt over gjelda si. Finanstilsynet har det same synet.

10.4 SIFO sine undersøkingar av gjeldsinformasjonsordninga

Forbruksforskingsinstituttet SIFO har på oppdrag frå departementet gjennomført to studiar av praksisen og erfaringane i bransjen med gjeldsinformasjonsordninga. SIFO har ønskt å sjå på praksisen før og etter at ordninga blei innført, og har derfor delt studien i to. Éi undersøking blei gjort før ordninga var verksam, og ei anna etter at ho var sett i verk. Den fyrste rapporten kom i 20178, den andre i 2021.9

Den fyrste studien skildrar mellom anna kredittvurderingspraksisen før det blei opna for gjeldsinformasjon. Eit hovudinntrykk er at bransjen meiner at kredittvurderingane dei gjer, er nokså treffsikre, men dei ønskjer likevel ei ordning med gjeldsinformasjon velkommen. Dei peikar samstundes på visse føresetnader som må vere på plass for at ordninga skal verke optimalt. Dette er mellom anna at opplysingane må vere oppdaterte, at informasjonen må vere så fullstendig som mogleg, og at det må bli obligatorisk å nytte informasjonen. Mange trur at den presise kredittvurderinga som gjeldsinformasjon legg til rette for, òg vil gi lågare prisar på forbrukskreditt.

Den andre studien tek føre seg situasjonen etter at gjeldsinformasjon blei innført. Analysen dekkjer perioden frå om med hausten 2019 til og med våren 2021. SIFO tolkar oppdraget slik:

Vi er særlig opptatt av om, og eventuelt hvordan, registrene har endret bankenes utlånspraksis og bidratt til å forbedre kredittvurderingen. Videre er det viktig å få et bilde av rutinene og begrunnelsene rundt avslag på søknadene om lån, om det er flere avslag nå enn før, og om bransjen føler at de fortsatt mangler informasjon og ser et forbedringspotensial i dagens ordning.

SIFO fann at bruken av ordninga er noko ulik bankane imellom, men det mest vanlege er at utlånaren gjer to oppslag i eitt av registera, ein gong ved vurderinga av søknaden og ein gong ved utbetalinga. Dette gjeld lån og kredittkort. Ved salsfinansiering gjer mange berre eitt oppslag, medan somme ikkje gjer oppslag i det heile. Alle har teke ordninga i bruk.

Når det gjeld betydinga av gjeldsinformasjon, er dei spurde samde om at ho er stor. Det er ingen som er negativt innstilte til ordninga. Somme omtaler ho som ein «revolusjon» som aukar presisjonen i kredittvurderinga svært mykje. Hovudgrunnen som er nemnd, er at det no er mogleg å få opplysingar i sanntid om gjeldsforpliktingane til kundane. Mange fortel at kundar som tidlegare kunne ta opp for mykje lån, no blir stoppa på eit forsvarleg gjeldsnivå. Fleire opplyser at prosentdelen som får avslag, har gått opp, så ikkje like mange som før får lån. Éin långivar opplyser at avslagsprosenten gjekk opp ti prosentpoeng dagen etter at gjeldsopplysingar blei tilgjengelege. Fleire peikar òg på at gjeldsinformasjon motverkar opplåning i samband med id-tjuveri.

Alle informantane ønskjer at ordninga skal utvidast med andre former for gjeld. Dei meiner at sjølv om informasjon om anna gjeld kan hentast frå register som allereie finst, er ikkje informasjonen nøyaktig når det gjeld kor mykje som er nedbetalt. Dette har mellom anna betyding for bustadlån, og særleg såkalla rammelån. Éin utlånar nemner at omfanget av «katastrofelån» har gått kraftig ned. Det same har misleghaldet.

SIFO konkluderer slik i rapporten frå studien:

Gjeldsregisteret er et tiltak som alle ønsker velkommen, og som virker over all forventning. Informasjon om folks usikrede gjeld i sanntid har økt presisjonen i kredittvurderingene, tilført bransjen økt profesjonalitet og redusert misligholdet av lån som er tatt opp etter at gjeldsregistrene ble operative. Slik sett bidrar gjeldsinformasjonsforetakene sterkt til realiseringen av den politiske målsettingen om å «bidra til bedre kredittvurderinger og forebygge gjeldsproblemer blant enkeltpersoner». Bransjen ønsker å styrke denne funksjonen ytterligere ved å inkludere sanntidsinformasjon om sikret gjeld – helst all gjeld – i registrene.

10.5 Departementet sine vurderingar

10.5.1 Departementet sitt overordna inntrykk

Departementet sitt hovudinntrykk er at ordninga med gjeldsinformasjon så langt har fungert svært godt, og at føremålet med lova langt på veg må seiast å vere oppfylt. Mest av alt er departementet nøgd med at bransjen har teke godt imot ordninga, og at han meiner ho verkar etter føresetnadene. Vidare er departementet svært tilfreds med korleis dei tre gjeldsinformasjonsføretaka har skjøtta oppgåva si. Både registrering og utlevering av gjeldsopplysingar ser ut til å gå føre seg på ein ordna og sikker måte, og det er ikkje meldt om vesentlege avvik eller at opplysingar i noka utstrekning har komme i hendene på uvedkommande. Dei tekniske løysingane ser ut til å ha den tryggleiken som det er krav om. For forbrukarane ser ordninga òg ut til å ha verka bra. Heilt i starten var det rett nok nokre få klagar frå låntakarar som meinte dei var feilregistrerte, men dette ser det ut til at føretaka har vore raske med å ta hand om og rette opp. I ettertid har det ikkje vore nemneverdig med slike klagar, etter det departementet har erfart. Det finst vidare to ulike tekniske system for innhenting og utlevering av gjeldsopplysingar. To av selskapa nyttar register, medan det tredje nyttar ein spørjeportal. Datatilsynet meiner at ein portal er meir personvernvennleg enn eit register. Departementet har ikkje funne noko grunnlag for det og vurderer begge systema som tilstrekkeleg trygge og effektive.

10.5.2 Om utviding av gjeldsinformasjonslova med fleire former for gjeld

Nærast alle som har uttalt seg når det gjeld spørsmålet om ordninga bør utvidast med fleire former for gjeld, har gått inn for det. Det gjeld særleg bransjen, men dei fleste offentlege institusjonane departementet har vore i kontakt med, meiner det same. Unntaket er Datatilsynet, som går imot ei utviding. Dei grunngir det standpunktet med omsynet til personvernet. Departementet vil nedanfor gjere ei nærare vurdering av spørsmålet.

Departementet tek utgangspunkt i at det utan tvil vil vere mange fordelar med ei utviding. Det vil verke inn på presisjonen til kredittvurderingane ved at det blir enklare å få full oversikt over den samla gjeldssituasjonen. Til meir fullstendige gjeldsopplysingane er, til betre vil det vere for forsking på og analyse av gjeldsspørsmål, slik mellom anna Noregs Bank peikar på. Forbrukarane kan òg ha fordelar av ei utviding, ved at det blir lettare å få oversikt over eins eiga gjeld, slik mellom anna Forbrukarrådet er opptekne av.

Mot dette står omsynet til personvernet. Datatilsynet har i ein omfattande merknad greidd ut om dei personvernmessige utfordringane ei utviding vil ha. Departementet vil understreke at ei utviding berre er forsvarleg om det kan påvisast eit klart behov for ho, og at dette behovet er sterkt nok til å forsvare ei utviding. Eller sagt på ein annan måte: Utvidinga må vere så naudsynt ut frå viktige samfunnsinteresser at ho er proporsjonal sett opp mot dei personvernulempene ho fører med seg. Dette følgjer òg av prinsippet om dataminimering. Departementet finn såleis ikkje å kunne grunngi ei utviding med omsynet til at det vil lette forsking og analysearbeid, eller at det vil gjere det lettare for forbrukarane å få oversyn over gjelda si. Slik òg Datatilsynet peikar på, ligg dette utanfor lova sitt føremål, og det vil derfor ikkje bli drøfta vidare her. Departementet er samd med Noregs Bank, som peikar på at spørsmålet om utviding av ordninga må styrast ut frå mogleg gunstig innverknad på kredittvurderinga til utlånsinstitusjonane. Ei utviding av andre omsyn enn kredittvurdering vil òg stride mot prinsippet i personvernlovgivinga om at opplysingar berre skal brukast til det dei er innsamla for. Departementet meiner at ei utviding uansett ikkje vil krevje ei føremålsendring. Dersom grunngivinga for utvidinga er føremålet om å betre kredittvurderingane, kan ikkje departementet sjå at det kan vere naudsynt.

Spørsmålet om det er slik at utvidinga er naudsynt og samstundes forsvarleg med omsyn til personvernet, vil etter departementet sitt syn stille seg temmeleg ulikt avhengig av kva slags gjeld det dreier seg om. Vi er samde med Datatilsynet, som seier dette om saka:

I denne forbindelse vil det vere nødvendig med en uttømmende identifisering av samtlige gjeldstyper som kan være aktuelt å ta inn i ordningen, og vurdere hver enkelt kategori gjeldsopplysinger opp mot formålet.

Men jamvel om det kan verke lite problematisk å ta med ein type gjeld, kan ikkje departementet sjå bort frå moglege personvernulemper med at den samla informasjonsmengda saman med ulike former for overskotsinformasjon vil auke. Dette må òg vurderast. Departementet vil i det følgjande fyrst sjå på kva einskilde gjeldstypar har å seie isolert sett, og så vurdere moglege verknader av at den samla informasjonsmengda aukar.

Ein gjeldstype det kan vere aktuelt å innlemme i ordninga, er gjeld som er sikra i bilar og andre køyretøy som kan registrerast. Slik gjeld har mykje til felles med vanlege forbrukslån; forskjellen ligg i at ho er pantesikra. Sidan opplysingar om at gjelda finst frå før, ligg heilt ope i lausøyreregisteret, vil det neppe vere nemneverdige personvernulemper med at ho blir registrert hos gjeldsinformasjonsføretaka i tillegg. Rett nok er det berre den opphavelege pantobligasjonen som er registrert i lausøyreregisteret, og ikkje den noverande gjelda, men betydinga av at det har skjedd ei nedbetaling, kan ikkje vere stor når det gjeld personvern. Det er òg vanskeleg å sjå kvifor ein slik forbrukskreditt skal vere meir sensitiv fordi han er sikra. Dersom køyretøyet blir selt med tap før lånet er nedbetalt, noko som ikkje er uvanleg, vil restlånet måtte registrerast. Det er derfor vanskeleg å grunngi unntak for slik gjeld med omsynet til personvernet. Spørsmålet blir då om det er naudsynt å innlemme denne typen gjeld i gjeldsinformasjonsordninga ut frå omsynet til kredittvurderinga. Det finst som nemnt allereie informasjon om pantobligasjonen, altså den opphavelege gjelda, lett tilgjengeleg for alle i lausøyreregisteret. På bakgrunn av innspel frå bransjen kan departementet likevel ikkje sjå bort frå at det kan gjere kredittvurderinga atskilleg enklare at utlånarane kan få direkte tilgang til informasjon om kor stor gjelda er på tidspunktet for ein lånesøknad, og sjå ho i samanheng med anna gjeld. Etter dette ser det ut til å vere både naudsynt og forsvarleg med omsyn til personvernet å utvide gjeldsinformasjonsordninga med gjeld sikra i køyretøy som kan registrerast. Dette kan gjerast ved ei forskrift med heimel i gjeldsinformasjonslova § 2.

Ein annan gjeldstype det kan vere aktuelt å ta inn i gjeldsinformasjonsordninga er bustadgjeld. Dette har vore særleg etterspurt frå bransjen. Mange av dei spørsmåla som gjer seg gjeldande for billån m.m., jamfør førre avsnitt, er òg aktuelle når det gjeld bustadlån. Pantobligasjonen er tilgjengeleg i grunnboka, og eventuell restgjeld etter sal vil, på same måte som med billån m.m., bli registreringspliktig hos gjeldsinformasjonsføretaka. Bustadlån er dessutan svært vanleg og neppe noko som folk flest ønskjer å halde hemmeleg for organisasjonar som har tilgang til gjeldsinformasjon. Frå ein personvernståstad ser det derfor isolert sett ikkje ut til å vere problematisk å ta inn bustadlån i ordninga. Ein viktig forskjell frå dei nemnde billåna er likevel det store omfanget av bustadlån. Ei innlemming av slike lån vil medføre at ei stor mengd data om størstedelen av den vaksne befolkninga blir registrert. Det vil truleg òg vere meir overskotsinformasjon som kan hentast ut frå opplysingar om bustadlån. Departementet meiner derfor at det sett frå ein personvernståstad er noko meir problematisk å registrere bustadlån enn dei nemnde billåna m.m. Òg i spørsmålet om det er naudsynt ut frå omsynet til kredittvurderinga gjer mange av dei same problemstillingane som for billån m.m. seg gjeldande. Det er på det reine at informasjon om bustadlån kan finnast gjennom søk i grunnboka og påfølgjande kontakt med bustadlånbanken. Bransjen har likevel innvendt at dette er unødig tungvint og tidkrevjande, og at det medfører ekstra kostnader.

Departementet kan derfor heller ikkje her sjå bort frå at det vil vere viktige fordelar med å innlemma bustadgjeld med omsyn til kredittvurderinga. Ei anna problemstilling når det gjeld bustadlån i denne samanhengen er den omfattande bruken av såkalla rammelån. Desse låna går ofte til forbruk, og dei kan utgjere store summar. Det kjem ikkje fram frå opplysingar i grunnboka kor mykje av rammelån som er utnytta. Samla sett har departementet derfor, rett nok under noko tvil, komme fram til at bustadgjeld i utgangspunktet òg bør inngå i gjeldsinformasjonsordninga. Det er då særleg lagt vekt på at det kan ha stor betyding for kredittevna til ein låntakar at utnyttingsgraden av rammelån sikra i bustad kjem fram. I dag blir bustadlån sikra i andre enn låntakaren sin eigedom registrert, og kan derfor bli blanda saman med forbrukskreditt. Departementet vil sjå nærare på om desse låna òg bør registrerast som bustadlån. Bustadlån kan òg takast inn ved ei forskrift med heimel i § 2 i gjeldsinformasjonslova.

Både når det gjeld bustadlån og lån til køyretøy, kan eit alternativ til registrering vere at det blir etablert tekniske system som gjennom oppslag i grunnboka og lausøyreregisteret automatisk kan finne fram til opplysingar om reell gjeld. Dette er i så fall noko som bransjen må vurdere nærare.

Det har òg komme innspel om at studielån frå Lånekassa bør registrerast. Denne typen gjeld er òg svært vanleg og dermed neppe noko som folk flest vil ha noko sterkt ønske om å halde hemmeleg. Denne gjelda har òg stor likskap med anna forbruksgjeld ved at ho ikkje er sikra. Samstundes vil registrering av slik gjeld i gjeldsinformasjonsføretak truleg kunne medføre at ein del overskotsinformasjon kjem fram. Til dømes er mykje studiegjeld misleghalden og ført over til Statens innkrevjingssentral. Det er derfor fare for at misleghald kan bli avslørt, noko som gjeldsinformasjonsføretaka ikkje skal registrere opplysingar om. Departementet er vidare i tvil om det er naudsynt å registrere studiegjeld for kredittvurderinga sin del. Det er berre éin leverandør av slike lån, og mange har allereie lett tilgjengeleg informasjon om denne gjelda i nettbanken. Studielån kan dessutan ikkje hope seg opp hos ein låntakar på same måte som anna forbruksgjeld utan at det vil komme fram på skattemeldinga. Men òg her gjer det seg gjeldande at det nok, særleg ved automatiserte kredittvurderingsprosessar, ville ha verka forenklande om gjelda hadde vore registrert. Departementet vil derfor følgje opp dette spørsmålet.

Forbruksgjeld til andre forbrukarar formidla gjennom folkefinansieringsføretak har blitt nemnd som ein type gjeld som burde vere med i gjeldsinformasjonsordninga. Slik gjeld fyller allereie grunnvilkåra for å bli registrert, men sidan ho ikkje kjem frå eit finansføretak har ho ikkje blitt medteken. Det kan vere knytt særskilde personvernutfordringar til å samle inn slike opplysningar frå, og utlevere til, folkefinansieringsplattformar. Dette bør utgreiast nærare, inkludert om det er behov for eigne reglar eller andre tiltak for å kunne inkludera slike opplysningar på forsvarleg vis. Europakommisjonen har nyleg lagt fram eit forslag til nytt forbrukerkredittdirektiv (COM/2021/347), som føreslår ei rekke regler om folkefinansieringstenester, mellom anna om kredittvurderingar og tilgang til databasar. Departementet antar at ei eventuell høyring vil vere viktig for å klargjere spørsmålet om folkefinansiert forbruksgjeld bør takast inn i gjeldsinformasjonsordningen, og vil følgje opp dette i samband med vurderinga av om annan gjeld skal inkluderast.

Det har òg komme fram ønske frå bransjehald om at annan gjeld og andre betalingsforpliktingar enn dei som er nemnde ovanfor, bør innlemmast i ordninga, til dømes inkassogjeld, ulike typar gjeld til det offentlege, avtalar om leasing og fellesgjeld i bustadsamanslutningar. Når det gjeld leasingavtalar, meiner departementet at desse ikkje bør registrerast. Slike avtalar inneber ikkje noko personleg gjeldsansvar og har meir karakter av ei utgift. Rett nok kan ein slik avtale vere belastande for økonomien, men det er ikkje meininga at utgifter som ikkje er knytte til gjeld, skal vere med i gjeldsinformasjonsordninga. Vi er såleis samde med Finansieringsselskapenes Forening på dette punktet. Det same gjeld utgifter til fellesgjeld og fellesutgifter i burettslag m.m., der det heller ikkje ligg føre noko personleg gjeldsansvar. Departementet vil av omsyn til personvernet heller ikkje gå inn for å registrere inkassogjeld, sidan dette kan avdekkje misleghald. Inkassogjeld vil dessutan gå fram av ei kredittopplysing i samband med registrering av ein betalingsmerknad. Ei løysing som kan tenkjast, er å ikkje kategorisere gjelda som inkassogjeld, men likevel ta ho med som ein meir anonym «sekkepost», jf. neste avsnitt.

Eit sentralt spørsmål er om gjeld til det offentlege eller gjeld som blir innkravd av det offentlege, bør vere med i gjeldsinformasjonsordninga. Ei stor mengd gjeld fell i denne kategorien, til dømes fleire typar skatte- og avgiftsgjeld, bidragsgjeld og ulike typar gjeld til innkrevjingssentralane, til dømes erstatningar og strafferettsleg gjeld. Somme av desse gjeldstypane er det knytt store innvendingar mot å ta med, andre ikkje. Departementet har merka seg at Datatilsynet har åtvara sterkt mot å ta inn einskilde typar offentleg gjeld. Det er likevel på det reine at òg slik gjeld kan ha stor betyding for kredittevna til lånsøkjarar, og at det derfor ville ha vore ein fordel for kredittvurderinga om ho kunne takast med. Ein måte å unngå, eller iallfall minske personvernulempene med dette på, kan vere å kategorisere gjelda som «anna gjeld» utan at det kjem fram kvar ho stammar frå, eller korleis ho har oppstått. Noregs Bank nemner ei slik ordning i sitt innspel. Datatilsynet åtvarar mot å ta inn slik gjeld, men ser ikkje ut til å ha vurdert denne moglegheita. Ein kan tenkje seg at det kan utviklast tekniske system som kan handsame ei slik løysing på ein trygg måte. Slike løysingar må eventuelt greiast ut av bransjen.

Sjølv om ein med omsyn til kvar einskild gjeldstype kjem fram til at det er personvernmessig forsvarleg å utvide ordninga, må det òg gjerast ei vurdering av kva ei utviding vil ha å seie samla sett, slik Datatilsynet òg peikar på. Vi er samde med Datatilsynet i at når mengda data og aktørar aukar, så blir det meir sannsynleg at feil kan oppstå. Det er òg slik at når ein ser fleire gjeldsopplysingar i samanheng, kan ein få meir informasjon om ein person enn om ein vurderer dei ulike låna personen har, kvar for seg. Departementet har som nemnt ovanfor komme fram til at det truleg vil vere forsvarleg å innlemme visse typar gjeld når ein vurderer dei einskildvis. Vi deler likevel bekymringa til Datatilsynet om dei samla konsekvensane av ei utviding. Dette gjeld særleg om bustadlån og studielån skal takast inn, noko som vil påverke svært mange hushald og ei stor mengd data. Departementet har ikkje oversyn over konsekvensane av ei slik utviding no og vil halde spørsmålet ope fram til det er nærare utgreidd. Ein sentral del av utgreiinga vil vere om fordelane og nytten av tiltaket er minst like store som dei personvernmessige ulempene.

10.5.3 Behovet for andre endringar

Det har òg komme fram ønske om andre endringar i gjeldsinformasjonslova. Mellom anna ber Finanstilsynet om at det blir innført ei melde- og opplysingsplikt i samband med eigarskifte i gjeldsinformasjonsføretak. Departementet vil følgje opp dette. Departementet vil òg sjå nærare på ulike ordningar for tilgang til gjeldsinformasjon som har utvikla seg gjennom samtykkeløysingar.

Det kan òg vere ein fordel med fleire kategoriar gjeld enn det lova har i dag, noko som vil bli vurdert. Kredittopplysingsbransjen har opplyst at det er vanskeleg å utarbeide gode skårmodellar sidan gjeldsopplysingar berre kan lagrast i kort tid. Dette vil departementet følgje opp.

10.5.4 Oppsummering og konklusjon – og vidare oppfølging

Departementet konkluderer med at gjeldsinformasjonsordninga fungerer godt og utan vesentlege problem verken når det gjeld tryggleik eller verkemåte elles. Bransjen har teke godt imot ordninga, og forbrukarane ser ikkje ut til å ha opplevd nemneverdige problem med ho. Det er meldt om somme avvik, jf. innspelet frå Datatilsynet, men desse ser ut til å vere av lite omfang.

Det er for tidleg no å måle den moglege effekten ordninga kan ha hatt på misleghald av forbruksgjeld, noko som har samanheng med at ho kom samstundes med andre tiltak, og at vi førebels ikkje veit kor mykje koronapandemien har hatt å seie for utviklinga på feltet. Det har rett nok vore eit kraftig fall i bruken av forbrukskredittar i seinare tid, men nedgangen kom ikkje samstundes med innføringa av gjeldsinformasjon. Vidare har misleghaldet auka sterkt frå byrjinga av 2019, men heller ikkje det kan koplast direkte til gjeldsinformasjonsordninga, sjå dei to grafane nedanfor, som er henta frå Finanstilsynet. Somme meiner at auka misleghald har samanheng med at det no har blitt vanskelegare å refinansiere lån for dei som har mykje gjeld frå før. Tilbakemeldingane frå bankane er likevel eintydig at det no er lettare å peike ut lånekundar som ikkje bør få lån, noko som mest truleg vil ha gunstig innverknad på misleghaldet på lengre sikt.

Figur 10.1 Tolvmånaders vekst i norsk marknad for forbrukslån og hushalda si innanlandsgjeld (K2)

Figur 10.1 Tolvmånaders vekst i norsk marknad for forbrukslån og hushalda si innanlandsgjeld (K2)

Kjelde: Finanstilsynet

Figur 10.2 Misleghald over 90 dagar i prosent av forbrukslån

Figur 10.2 Misleghald over 90 dagar i prosent av forbrukslån

Kjelde: Finanstilsynet

Sjølv om ordninga fungerer bra, kan det vere at ho likevel kan forbetrast ved ei utviding med anna gjeld. Det er berre personvernomsyn som taler imot dette. Departementet meiner at ei utviding med gjeld som er pantesikra i køyretøy, er forsvarleg personvernmessig. Vi er noko meir usikre på om bustadlån og studielån bør takast inn, sidan dette vil angå nærast heile den vaksne befolkninga, og kva samla effekt dette vil ha. Dersom det ikkje kjem fram at det vil vere vesentlege personvernulemper med å inkludere bustadlån, lån sikra i køyretøy og folkefinansiert forbrukskreditt, vil departementet setje i gang eit lovarbeid i samband med dette. Vidare er det einskilde gjeldstypar som det av personvernomsyn førebels er uaktuelt å ta inn, men dette kan tenkjast å bli vurdert annleis om dei kan kategoriserast i ein meir anonym sekkepost som «anna gjeld» eller tilsvarande, utan at det kjem fram kvar gjelda stammar frå. Dette gjeld mellom anna strafferettslege forpliktingar, bidragsgjeld, inkassogjeld og ei rekke andre krav der faren for overskotsinformasjon og spreiing av sensitive personopplysingar er stor.

Departementet vil følgje opp fleire av dei spørsmåla som er omtalte ovanfor, med sikte på moglege endringar i regelverket. I samband med ei eventuell høyring vil tilhøvet til personvernforordninga og andre personvernkonsekvensar m.m. bli grundigare utgreidd.

11 Offentlege tenester i eit forbrukarperspektiv

I 2019 la Barne- og familiedepartementet fram Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital. Ved stortingshandsaminga, jf. Innst. 171 S (2019–2020), fatta Stortinget oppmodingsvedtak nr. 513:

Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en omtale av offentlige tjenester i et forbrukerperspektiv.

I familie- og kulturkomiteen si innstilling (Innst. 171 S (2019–2020), pkt. 1.2.1) blei oppmodingsvedtaket grunngitt med at meldinga ikkje inneheld ein omtale av offentlege tenester:

Komiteen registrerer at meldingen ikke drøfter brukerorientering og brukerkrav i møte med offentlig tjenesteyting. Offentlig sektor tilbyr en rekke individuelle tjenester hvor staten, kommunene eller fylkene har ansvaret for at en tjeneste blir levert til brukerne. Komiteen viser til at flere tjenester i dag blir levert av private aktører hvor det offentlige er bestiller på vegne av brukerne. Det være seg innenfor renovasjon, samferdsel, barnehager, legetjenester eller andre velferdsytelser. Brukerbetalingen har òg økt på en rekke tjenester som tidligere var offentlig finansiert, slik som bompenger, byggesaksgebyrer, egenandeler ved legebesøk, m.m. Komiteen mener brukere må kunne stille krav til offentlige tjenester og varer, særlig der brukeren selv betaler for tjenesten.
Komiteen mener det er viktig at borgerne har mulighet til å gjøre seg kjent med hvilke rettigheter man har som forbruker av offentlige tjenester, og hvilke muligheter man har for å klage på en tjeneste man ikke finner tilfredsstillende, samt at man har mulighet til å ta kvalifiserte valg.

11.1 Barne- og familiedepartementet sitt overordna ansvar for forbrukarpolitikken

Barne- og familiedepartementet har eit overordna ansvar for å koordinere, utforme og fremje regjeringa sin forbrukarpolitikk. Gode forbrukarrettar er avgjerande for ein velfungerande økonomi. Ikkje minst er dette viktig i den digitale økonomien.

Stortingsmeldinga om forbrukarpolitikk, Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital, syner mellom anna tydeleg at eit viktig mål med forbrukarpolitikken er å styrkje forbrukarane si stilling i møte med kommersielle aktørar i private marknader. Forbrukarane står i dei fleste høve overfor kommersielle aktørar med betre informasjon og kunnskap om produkt, avtalevilkår og marknadstilhøve. Eit av måla med forbrukarpolitikken er å vege opp for denne ubalansen.

Forbrukarpolitikken femner om fleire sektorar. Dette inneber at ansvaret for politikkområda og verkemidla som har mykje å seie for forbrukarane, er fordelte på fleire departement og styresmaktorgan. Rettane til forbrukarane er òg delvis definerte i regelverk som har andre hovudmål enn forbrukarvern.

11.2 Forbrukarperspektivet i offentlege tenester

Ved å analysere tilhøvet mellom innbyggjarar og offentleg tenesteyting i eit forbrukarperspektiv kan ein kaste lys over utfordringar i samband med mellom anna brukarorientering, informasjon og klagehandsaming. Dette er sentrale forbrukarrettar. Til liks med at forbrukarane til dømes har rett til å klage på ei privat teneste som ikkje blir levert etter avtalen som er inngått, kan forbrukarane gjerne ha klagerettar mot offentlege tenesteytarar for ei teneste som ikkje blir levert, eller som er mangelfull.

Like fullt har offentlege tenester særmerke som skil dei frå dei private. Dei er underlagde andre regelverk, har ein annan finansieringsmodell og er ofte tenester som det offentlege har monopol på å yte. Forbrukarrettar som brukarorientering, informasjon og klagehandsaming i møte med offentlege tenester er det styresmaktene som har sektoransvar for dei konkrete tenestene, som tek hand om.

11.3 Digitalisering av offentlege tenester

Digitaliseringa av samfunnet bringar med seg både fordelar og ulemper for forbrukarane. Dette gjeld òg når forbrukarane er i kontakt med offentlege tenester. Digitalisering av tenester kan gi lettare tilgjengeleg informasjon, effektivisert klagehandsaming og enklare kontakt med offentlege tenestetilbydarar.

Sjølv om Noreg toppar internasjonale samanlikningar av Internett-tilgang, er det ein del av innbyggjarane som ikkje ønskjer eller evnar å ta i bruk digitale løysingar. Mange forbrukarar blir òg stengde ute fordi mange digitale tenester og produkt ikkje er universelt utforma. Regjeringa har derfor lagt vekt på å styrkje den digitale deltakinga og kompetansen i befolkninga.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomførte i 2018 ei undersøking om digitalisering av offentlege tenester i eit brukarperspektiv10. 58 prosent av befolkninga svarer i undersøkinga at dei er nøgde med offentlege digitale tenester. Kor tilfredse folk er, varierer med alderen, og tenestene for europeisk helsetrygdkort, reseptar og frikort skårar høgast, medan tenester for søknader om byggjesaker skårar lågast.

11.4 Utvalde temaområde innanfor offentlege sektor

Omfanget av offentlege tenester er stort, og mange av tenestene er essensielle for dei einskilde brukarane og hushalda. Tenestene blir leverte direkte eller via offentleg, eller privat eigde selskap. Slik er det til dømes innanfor helse og omsorg, utdanning og tekniske tenester.

Nokre tenester er gratis for brukarane, slik som ein del skule- og helsetenester. Andre blir betalte direkte, men er støtta av det offentlege, som til dømes kollektivtenester og kultur, medan ei tredje gruppe offentlege tenester blir prisa og betalte utanfor skattesystemet, som vatn og renovasjon.

Om ei teneste skal vere offentleg eller privat, følgjer dels av historiske vegval og dels av politiske prioriteringar. Det blir til dømes teke direkte betaling for nokre offentlege tenester, som vatn, avløp og renovasjon, og det er politisk bestemt at dei skal leverast av det offentlege. Nokre tenester er delbetalte gjennom eigendelar. I tillegg blir det i nokre marknader omsett offentlege tenester i konkurranse med private tilbydarar. Helsetenester, eldreomsorg, skule og barnehage er døme på tenester som har tilbydarar av begge typar.

Forbrukarrådet har sidan 2001 arbeidd med brukarperspektivet på offentlege tenester, mellom anna er det gjennom fleire år gjort jamførande undersøkingar av alle kommunale tenestesektorar. Føremålet har vore å få meir merksemd omkring forbrukarperspektivet i offentleg tenesteyting. Den siste undersøkinga blei utført i 2019. Då undersøkte Forbrukarrådet mellom anna oppvekst og omsorg og tekniske tenester som byggjesakshandsaming og avfallshandtering.

Oppvekst, omsorg, digitalisering av helsevesenet og tekniske tenester er tenester som det offentlege har ansvaret for å yte. Undersøkingane til Forbrukarrådet har vist at det er særskilde utfordringar for brukarane i desse tenestene. Departementet meiner derfor det er føremålstenleg å nytte dette utvalet av offentlege tenester i omtalen. Dette er òg tenester som blir leverte direkte til brukarane, som er viktige for einskildbrukarane, og der brukarbetaling er ein del av tenesta.

Desse utvalde tenesteområda er omtalte i teksten nedanfor:

  1. digitalisering i helse- og omsorgstenesta (Helse- og omsorgsdepartementet)

  2. barnehage og skulefritidsordninga (Kunnskapsdepartementet)

  3. byggjesakshandsaming (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

  4. renovasjons-, vass- og avløpstenester (Klima- og miljødepartementet)

11.5 Digitalisering i helse- og omsorgstenesta

Alle som bur i Noreg, har rett til naudsynte helse- og omsorgstenester. Nokre av tenestene er gratis, til dømes sjukehusinnlegging. Andre må du betale ein eigendel for. Her skal vi gjere greie for moglegheiter og utfordringar for brukarar og pasientar som bruker digitale helse- og omsorgstenester, og gjere greie for kva høve kommunane har til å krevje brukarbetaling i samband med einskilde former for velferdsteknologi.

11.5.1 Moglegheiter og utfordringar for brukarar og pasientar i møte med den digitale helse- og omsorgstenesta

Digitalisering er eit sentralt verkemiddel for å skape ei pasientorientert helseteneste og er ein viktig føresetnad i møte med framtidige berekraftsutfordringar. Framskrivingar frå Statistisk sentralbyrå viser at behovet for helse- og omsorgstenester vil vekse meir enn det ein kan møte med større bemanning. Digitalisering og bruk av teknologi er derfor naudsynte verkemiddel for å sikre ei berekraftig utvikling og framtidige helse- og omsorgstenester av høg kvalitet.

Digitalisering kan òg vere med på å heve effektiviteten og kvaliteten i helse- og omsorgstenesta. Innovasjon av nye digitale helse- og omsorgsløysingar kan gi meirverdi for både pasientane og dei tilsette i helse- og omsorgsvesenet. Det er viktig at tilhøve som gjeld personvern, tryggleik og kvalitetssikring av dei digitale løysingane, blir følgde opp.

Digitale helse- og omsorgstenester skaper nye moglegheiter for å involvere pasientar, brukarar og innbyggjarar. Digitale innbyggjartenester gjer det lettare for innbyggjarane å følgje opp si eiga helse, og framveksten av digital kommunikasjon gir pasientar og brukarar høve til å tilpasse kontakten med helse- og omsorgstenesta til sin eigen kvardag.

Samstundes kan brukarar og pasientar vere i ein særleg sårbar situasjon når det handlar om eiga helse og eigen sjukdom. Vidare kan det vere einskilde grupper som ikkje meistrar teknologien, noko som kan skape fare for digital utanforskap. Grupper i befolkninga som oftare har låg digital kompetanse, er mellom andre eldre personar, personar med einskilde funksjonsnedsetjingar, personar utanfor arbeidslivet og fyrstegenerasjons innvandrarar.11

Teknologisk utvikling gir moglegheiter for betre helse- og omsorgstenester, tilpassa individuelle behov. Bruk av velferdsteknologi kan gi større tryggleik og meistringskjensle for brukaren. Det finst mange ulike hjelpemiddel og ulik velferdsteknologi som kan gjere det enklare å meistre dagleglivet. Det kan vere til dømes tryggingsalarm, GPS eller medisindispenserar. Dette kan bidra til meir systematisk og tilpassa oppfølging av brukaren og byggje opp under at eldre får vere mest mogleg sjølvhjelpte.

Digitalisering og bruk av teknologi i helse- og omsorgstenesta har blitt endå meir aktualisert under koronapandemien, då det har vore behov for å følgje opp pasientar i isolasjon og halde tenestetilbodet ved lag.

Eigenbetaling

  • a) eigenbetaling for praktisk hjelp, mellom anna velferdsteknologi

Kva høve kommunane har til å krevje eigenbetaling for kommunale helse- og omsorgstenester, følgjer av helse- og omsorgstenestelova § 11-2 og etter nærare reglar gitt i forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester (eigendelsforskrifta).

Etter eigendelsforskrifta kan kommunen for kommunale helse- og omsorgstenester utanfor institusjon krevje eigenbetaling for praktisk hjelp og opplæring som ikkje blir ytt til personleg stell og eigenomsorg. For andre naudsynte helse- og omsorgstenester utanfor institusjon, mellom anna avlasting og helsetenester i heimen i form av heimesjukepleie, kan kommunen ikkje krevje eigenbetaling.

Desse reglane gjeld òg når det blir ytt tenester ved bruk av velferdsteknologi. I vurderinga av om det kan krevjast eigendel, må det gjerast ei konkret vurdering av tenestetilbodet som blir ytt til kvar einskild pasient eller brukar, og kva for behov hos tenestemottakaren det tekniske hjelpemiddelet er meint å dekkje. Når teknologi dekkjer behov for praktisk hjelp som ikkje er til personleg stell og eigenomsorg, kan ein derfor krevje eigenbetaling i tråd med eigendelsforskrifta § 8.

Dersom velferdsteknologi ikkje blir nytta for å dekkje tenestebehovet til brukaren, men for å effektivisere tenesteytinga eller betre ressursutnyttinga til kommunen meir generelt, til dømes innføring av nøkkelfrie låsar eller nye system for administrering av tenestene eller liknande, kan ein ikkje krevje at brukaren betaler for dette.

  • b) Betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta

Vidare i forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta § 4 står det:

Det kan krevjast betaling frå pasient for poliklinisk helsehjelp som vert ytt av personell som nemnd i andre leden når helsehjelpa vert ytt ved avstandskonsultasjon ved telefon eller video. Pasienten skal ikkje betale eigendel for nettbasert behandlingsprogram.

11.5.2 Tiltak for å heve kvaliteten og effektiviteten i helse- og omsorgstenesta

Digitale tenester er rekna som ein føresetnad for høgare kvalitet og ei meir effektiv helse- og omsorgsteneste.

Det er viktig at den ønskte utviklinga med digitalisering av tenester blir gjennomført på ein måte som fremjar likeverdig tilgang til helse- og omsorgstenester i befolkninga.

For å sikre at grupper med låg digital kompetanse får likeverdig tilgang til tenester, har regjeringa sett i gang ei rekke tiltak med vekt på rettleiing og brukarstøtte til digitale helse- og omsorgstenester og rettleiing i digital kompetanse. Regjeringa har mellom anna i 2021 sett av 20 mill. kroner til IKT-opplæring i teknologiske verktøy til eldre, noko som kan heve den digitale kompetansen, mellom anna for å betre helsekompetansen og gjere dei eldre betre i stand til å få digitale helsetenester, til dømes via videokonsultasjon og e-konsultasjon. Helsekompetanse er forstått som evna folk har til å forstå, vurdere og bruke helseinformasjon for å kunne ta kunnskapsbaserte avgjerder i samband med eiga helse.

Regjeringa ønskjer at velferdsteknologi skal bidra til at pasienten meistrar kvardagen betre, og at ressursane i helse- og omsorgstenesta blir utnytta betre. Teknologien skal gjere brukarane meir sjølvhjelpte og aktive. Samstundes opnar teknologien for nye måtar å handsame pasientar på enn det tradisjonelle møtet mellom behandlar og pasient.

For å støtte opp under kommunane sitt arbeid med innføring av velferdsteknologi har regjeringa gjennom eit nasjonalt velferdsteknologiprogram sett i gang ei rekke tiltak som støttar kommunane i implementeringa av løysingane.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram blei etablert i 2013 og var ein del av regjeringa sin plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020. Målet er at velferdsteknologi skal vere ein integrert del av tenestetilbodet i den kommunale helse- og omsorgstenesta. I Nasjonalt velferdsteknologiprogram er det fleire prosjekt, i hovudsak målretta tryggings- og meistringsteknologi. Gjennom programmet har mellom andre Helsedirektoratet i samarbeid med KS utarbeidd rettleiaren Velferdsteknologiens ABC, som mellom anna inneheld ei rettleiing for når kommunane kan krevje eigenbetaling frå brukarar av velferdsteknologi.

Regjeringa føreslår å føre vidare Nasjonalt velferdsteknologiprogram i perioden 2022–2024. Sjå nærare omtale av velferdsteknologiprogrammet i budsjettforslaget frå Helse- og omsorgsdepartementet.

11.6 Barnehage og skulefritidsordninga

I Granavolden-erklæringa står det at fyrsteprioriteten for regjeringa i sosialpolitikken er å kjempe mot fattigdom og helseproblem, særleg blant barnefamiliar. Trygg og god omsorg og gode barnehagar og skular er grunnleggjande for å sikre like moglegheiter og gode levekår for alle. I Granavolden-plattforma står det mellom anna at regjeringa vil

  • prioritere arbeidet med å sikre gode barnehagar

  • vidareføre redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage for barn av foreldre med låg inntekt

  • innføre ordningar med redusert foreldrebetaling og gratis opphald på SFO/AKS etter skuletid for barn av foreldre med låg inntekt

  • styrkje samarbeidet mellom foreldre, barnehage, skule, skulefritidsordning og andre kommunale tenester

11.6.1 Barnehage

Det var 5 730 barnehagar i Noreg ved utgangen av 2019, 58 færre enn i 2018. 47 prosent av barnehagane er kommunale, og 53 prosent er private. Dei kommunale barnehagane er i gjennomsnitt litt større, så 50 prosent av barna går i kommunale barnehagar.

Barnehagen er ein del av utdanningssystemet, og i barnehagelova framgår det at føremålet med barnehagen er at han i samarbeid og forståing med heimen skal ta vare på barnas behov for omsorg og leik og fremje læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (barnehagelova § 1).

Det er brei politisk semje om at barnehagane skal vere tilgjengelege for alle barn, og ulike moderasjonsordningar legg til rette for at alle barn skal ha høve til å gå i barnehage. I dag går 9 av 10 barn i barnehagealder i barnehage.

God kvalitet i barnehagane er viktig for alle barn, særleg sårbare barn. Barnehagar med høg kvalitet kan førebyggje utanforskap og bidra til å redusere sosial ulikskap.

Regjeringa ønskjer eit mangfaldig barnehagetilbod når det gjeld både eigeform og innhald. Regjeringa vil leggje til rette for at alle barn får høve til å gå i barnehagen. Eit mangfald av private og kommunale eigarar har vore avgjerande for full barnehagedekking og for utviklinga av kvalitet og ulike pedagogiske profilar. Dette gir òg foreldra fleire val å velje mellom.

Småbarnsforeldre flest ønskjer å kombinere arbeid og familieliv. For familiane er det derfor avgjerande med eit godt barnehagetilbod og at arbeidsgivarar legg til rette for fleksibilitet på arbeidsplassen. Nokre småbarnsforeldre ønskjer å jobbe mindre når barna er små, og regjeringa vil leggje til rette for at dette skal vere mogleg.

Tiltak som påverkar kvalitet i barnehagane

Trass gode resultat i foreldreundersøkingar syner nyare forsking at kvaliteten i norske barnehagar er varierande, og mange stader ikkje god nok. Det er dokumentert store forskjellar mellom barnehagar når det gjeld i kva grad dei støttar leik og vennskap mellom barna, og i kva grad dei bidreg til barna si språklege, kognitive og sosiale utvikling.

Regjeringa har sett inn ei rekke tiltak for å betre kvaliteten i barnehagane, og har nyleg lansert ein strategi for å fremje kvaliteten i barnehagane fram mot år 2030. Målet er at alle barn skal få eit godt barnehagetilbod, uavhengig av kvar dei bur og kva for ein barnehage dei går i. Det er sett ambisiøse mål, og det vil bli etablert eit nasjonalt forum for barnehagekvalitet med sentrale aktørar i sektoren for å følgje opp strategien.

Stortinget har nyleg vedteke å presisere i barnehagelova at barnehagane har plikt til å samarbeide med andre velferdstenester når samarbeid er naudsynt for å gi eit bestemt barn eit heilskapleg og samordna tenestetilbod.

11.6.2 Foreldrebetaling og rekruttering

Regjeringa har som mål at barnehagane skal vere tilgjengelege for alle barn og uavhengig av økonomien til foreldra. Foreldre skal ikkje betale meir enn maksprisen for ein barnehageplass. Maksprisen er fastsett til 3 230 kroner per månad frå og med 1. januar 2021. For andre, tredje og fleire barn er dagens reglar om søskenmoderasjon vidareførte, slik at prisen blir høvesvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalinga for fyrste barn.

Det finst to moderasjonsordningar for familiar eller hushald med låg inntekt:

  • Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalinga

  • 20 timars gratis kjernetid per veke for 2-, 3-, 4- og 5-åringar og barn med utsett skulestart som bur i hushald med låg inntekt

Totalt fekk nærare 35 300 hushald reduksjon i foreldrebetalinga og/eller gratis kjernetid på grunn av låg inntekt i 2019. Til saman har 43 300 barn fått lågare opphaldsbetaling, og 34 000 barn har fått gratis kjernetid på grunn av låg inntekt. Det var 1 800 fleire hushald som fekk inntektsredusert foreldrebetaling i 2019 enn i 2018. Det var òg 8 000 fleire barn som fekk gratis kjernetid i barnehagen. Noko av denne auken kan henge saman med at retten til gratis kjernetid blei utvida til òg å gjelde 2-åringar frå august 2019. 2 600 barn har i tillegg friplass i barnehage. Kommunane brukte over 813 millionar kroner på redusert foreldrebetaling som følgje av låg hushaldsinntekt i 2019. Det er 169 millionar kroner meir enn i 2018.

Ei evaluering av moderasjonsordningane i barnehagen viser at fleire barn får gå i barnehage, og at fleire låginntektsfamiliar får ein betre økonomisk situasjon. Samstundes er det nokre utfordringar med tilgang til og bruk av ordningane, og ikkje alle som har rett på ordningane, får brukt dei.

Våren 2020 blei det gjort endringar i forskrift om foreldrebetaling i barnehager slik at søknadsprosessen for moderasjonsordningar blei forenkla, ved at kommunen fekk tilgang til å hente inn naudsynte opplysingar frå folkeregisteret og skatteetaten. Dette gjer det enklare for låginntektsfamiliar å søkje om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid og sikrar at barn ikkje fell ut av ordningar dei har rett til.

I 2018 innførte regjeringa eit øyremerkt tilskot til høgare barnehagedeltaking for minoritetsspråklege barn. Midlane går til aktivt informasjons- og rekrutteringsarbeid i kommunar som har særlege utfordringar med å få minoritetsspråklege barn til barnehagen. Det blei løyvd 17,3 mill. kroner til ordninga i 2021. Frå hausten 2020 er det gitt tilskot til heiltidsplass i barnehage for alle barn i asylmottak frå eitt år og oppover.

11.6.3 Brukartilfredsheit

Utdanningsdirektoratet gjennomfører kvart år foreldreundersøkinga for barnehagane. Her kan foreldre seie si meining om barnehagetilbodet, mellom anna kva dei meiner om barnas trivsel og samarbeidet mellom heim og barnehage.

Foreldreundersøkinga viser at foreldre i all hovudsak er nøgde med barnehagetilbodet, særleg med barna sin trivsel og tryggleik i barnehagen, og dei siste åra har det vore lite endring i kor tilfredse dei er. Ein nyare rapport frå NORCE konkluderer òg med at foreldretilfredsheita er høg. Men forskarane meiner at foreldra har lite kunnskap om korleis barnehagane arbeider, og at undersøkinga derfor er lite eigna til å vurdere kvaliteten i barnehagetilbodet.

Foreldra er litt mindre tilfredse med rammevilkåra til barnehagen, det vil seie lokale, leikar, utstyr, mattilbod og bemanningstettleik. Når det gjeld bemanningstettleiken har dessutan prosenten foreldre som ikkje er nøgde, gått opp frå 15 i 2017 til 19 i 2019. Dette kan sjåast i samanheng med at det var mykje negativ merksemd knytt til finansieringa av bemanningsnorma i barnehagen. I same periode viser statistikken at bemanningstettleiken har gått opp, og at delen barnehagar som oppfyller bemanningsnorma, har stige monaleg.

11.6.4 Skulefritidsordninga (SFO)

Kommunen har plikt til å ha tilbod om SFO for elevar på 1.–4. trinn og for elevar med særskilde behov på 1.–7. trinn. Elevane har ikkje rett til plass på SFO, og vedtak om SFO-plass er ikkje rekna som einskildvedtak. Gjennomsnittleg deltaking på 1. trinn er 82 prosent, men deltakinga dalar mot 4. trinn (28 prosent). Deltakinga varierer frå kommune til kommune, frå om lag 12 til om lag 100 prosent deltaking på 1. trinn (GSI – Grunnskulens informasjonssystem).

Som ein del av grunnlaget for den nasjonale evalueringa av SFO, Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle frå NTNU Samfunnsforsking, blei det gjennomført ei spørjeskjemaundersøking som blei send til både foreldre som har barn i SFO, og foreldre som ikkje har barn i SFO. Føremålet var å få meir innblikk i vala og opplevingane deira i samband med SFO. NTNU Samfunnsforsking gjennomførte òg ei spesialundersøking blant foreldre til barn med funksjonshemjing i samarbeid med Handikappede Barns Foreldreforening (HBF).

Årsakene til at foreldra ikkje nyttar SFO-tilbodet, er knytte til fleire tilhøve. Evalueringa viser at dei viktigaste grunngivingane er at dei ikkje har behov for tilbodet, at barna ikkje ønskjer å vere i SFO, eller at det er for dyrt.

Evalueringa viser at det store fleirtalet av foreldra meiner at barnet deira trivst i SFO. Foreldre til barn med særskilde behov vurderer SFO meir negativt enn andre foreldre. Særleg gjeld dette spørsmål som handlar om bemanning, kompetanse, aktivitetstilbod og leksehjelp.

11.6.5 Tiltak som påverkar kvaliteten i SFO

Regjeringa har som eit tiltak i Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO vedteke å innføre ein nasjonal rammeplan for SFO. I rammeplanen, som tek til å gjelde frå skuleåret 2021–2022, er inkludering eit sentralt perspektiv. Rammeplanen skal ha følgje av støtte og rettleiingsmateriell om ei lang rekke tema. Det blir òg utvikla ei kompetansepakke om trygt og godt miljø på SFO.

Stortinget har nyleg vedteke å presisere i opplæringslova at skule og SFO har plikt til å samarbeide med andre velferdstenester når samarbeid er naudsynt for å gi eit bestemt barn eit heilskapleg og samordna tenestetilbod.

11.6.6 Foreldrebetaling

Prisen for ein SFO-plass er lokalt fastsett av kommunen, men kan ikkje vere høgare enn utgiftene kommunen faktisk har til SFO-plassen. For skuleåret 2020–2021 er gjennomsnittleg månadleg foreldrebetaling om lag 2 700 kroner for ein heiltidsplass og om lag 1 700 for ein deltidsplass, men prisen varierer mellom kommunane frå 0 til nesten 4 000 kroner i månaden.

Høg foreldrebetaling kan vere eit hinder for at barna til dei med lågast inntekt kan delta i SFO. Derfor har regjeringa innført dei fyrste nasjonale moderasjonsordningane i SFO. Hausten 2020 blei det innført inntektsgradert foreldrebetaling for 1.–2. trinn, som blir utvida til 3.–4. trinn frå hausten 2021. Utvidinga sørgjer for at det finst ei nasjonal moderasjonsordning for låginntektsfamiliar på alle trinn i SFO. Regjeringa har òg innført ei nasjonal ordning med gratis SFO for elevar med særskilde behov på 5.–7. trinn. Det blir òg gitt tilskot til SFO for barn i integreringsmottak.

Frå hausten 2021 blir det innført to nye øyremerkte tilskotsordningar for lågare foreldrebetaling i SFO: gratis SFO for familiar med låg inntekt i utvalde kommunar og redusert foreldrebetaling i SFO ved friskular. Tilskotet til friskular legg til rette for at SFO ved friskular kan tilby tilsvarande inntektsgradert foreldrebetaling for 1.–4. trinn som SFO ved offentlege skular.

Utover dette tilbyr mange kommunar òg eigne ordningar for søskenmoderasjon, inntektsgraderte satsar eller friplassar.

11.7 Byggjesakshandsaming

Regjeringa har sett i verk ei rekke tiltak for å møte utfordringar brukarar har ved handsaming av byggjesaker. Her omtaler vi utfordringar ved byggjesakshandsaming, som òg uprofesjonelle brukarar opplever.

Byggjesakshandsaming skal sikre at byggjetiltak blir utførte forsvarleg og i samsvar med lov, forskrifter og planvedtak. Reglane skal sikre at bygg er trygge, har god kvalitet og held samfunnsomsyn i hevd. Sakshandsaminga skal vere rask, forsvarleg og demokratisk, slik at dei involverte får høve til å påverke byggjetiltaket. Myndet til å handsame og avgjere saker etter plan- og bygningslova er lagt til kommunane. Alle har rett til å klage det kommunale vedtaket inn for statsforvaltaren dersom dei meiner det er feil ved sakshandsaminga til kommunen. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som har ansvar for plan- og bygningslova.

11.7.1 Komplisert regelverk retta mot profesjonelle brukarar og bruk av digitale løysingar

Plan- og bygningslovgivinga er i hovudsak retta mot profesjonelle brukarar i byggjenæringa og forvaltinga. Det er den som eig eit tiltak, tiltakshavaren, som har det overordna ansvaret for at byggjereglane blir følgde. Tiltakshavaren kan vere ein faktisk eller ein juridisk person. I praksis har ein privatperson ofte rolla som tiltakshavar i eit byggjeprosjekt. For slike «uprofesjonelle brukarar» kan regelverket vere vanskeleg å forstå. Det kan vere uklart kva reglar som gjeld, og kva slags informasjon dei må skaffe. Ikkje berre krava, men òg byggjesakprosessen kan verke komplisert og tid- og ressurskrevjande for brukaren. Ulik praksis i kommunane og skjønnsmessige krav kan føre til forskjellshandsaming og uføreseieleg sakshandsaming. Kommunane får kvart år inn i underkant av 80 000 byggjesøknader. I 2019 hadde nærare 35 prosent av søknadene manglar og behov for tilleggsdokumentasjon. Dette er eit samla tal for både profesjonelle og uprofesjonelle søknader. Mangelfulle søknader og kompliserte reglar kan føre til lengre sakshandsamingstid for byggjesaka.

Dei siste åra er det gjort ei rekke lov- og forskriftsendringar for å effektivisere og forenkle kvardagen til innbyggjarane og byggjesakshandsaminga til kommunane. Mellom anna er fleire tiltak unnatekne søknadsplikt, og det har blitt og skal bli endå enklare å endre eigen bustad eller eige bygg. Krava til dokumentasjon og sakshandsaming har blitt enklare, og tidsfristar for sakshandsaming er skjerpte. Det er lempa på tekniske krav og innført ny, forenkla byggteknisk forskrift (TEK17).

Det er vidare sett i verk ei rekke tiltak for å nå målet om ein fulldigital byggjesakprosess, som òg vil hjelpe uprofesjonelle brukarar. Fellestenester BYGG blei lansert i 2019 og er ei digital regelverksplattform som kontrollerer byggjesøknader mot regelverket og sender dei inn til riktig kommune via Altinn. Undersøkingar viser at det blir enklare for den som søkjer, å sende ein riktig byggjesøknad. Søknadshandsaminga blir meir effektiv og standardisert. Det blir meir likehandsaming, og både søkjarane og kommunane kan spare tid og pengar. Hittil har over 200 kommunar skaffa verktøy som gjer digital sakshandsaming mogleg. Det er òg innført digitalt nabovarsel. Det betyr at ein kan sende og få nabovarsel i byggjesaker via Altinn, i staden for at dei blir overleverte personleg eller sende som rekommandert post. Fellestenester BYGG sikrar at innhaldet i varselet er riktig, og at det blir sendt til rett mottakar, som kan svare på varselet i Altinn. Sidan løysinga blei lansert i 2018, er over 1,3 millionar nabovarsel blitt sende digitalt. Digitalt nabovarsel sparer søkjarane for både tid og pengar. Det er rekna at portokostnadene kan reduserast med opptil 332,9 mill. kroner i 2021.

Det er òg utarbeidd nasjonale sjekklister som gir oversyn over kva punkt og krav kommunen skal ta stilling til i ei byggjesak. Søkjarar kan bruke sjekklistene til å få kunnskap om kva krav som gjeld for søknaden deira. Vidare er det utarbeidd forenkla skjema for nabovarsling og mindre byggjeprosjekt. Skjemaa er utvikla i tett samarbeid med både kommunar og privatpersonar og har enklare språk og færre felt å fylle ut enn dei tradisjonelle blankettane. Søkjaren greier å fylle ut meir på eiga hand, og skjemaa gjer at fleire sender inn naudsynt og rett dokumentasjon. Det er òg utarbeidd fleire digitale vegvisarar som skal rettleie tiltakshavarar om dei må søkje om mindre byggjeprosjekt. I 2020 var det ein kraftig auke i kor mange som brukte vegvisarane.

11.7.2 Mange regelverk og styresmakter å ta omsyn til – digital samhandling

Ei utfordring kan vere at ein tiltakshavar må ta omsyn til mange ulike regelverk og styresmakter i byggjesaka. Det blir stilt både tekniske og samfunnsmessige krav, til dømes brannkrav, arbeidsmiljøkrav, helselovgiving, forureiningslovgiving og kulturminnelovgiving. For å forenkle samarbeidet og samordninga mellom kommunen, tiltakshavaren og sektorstyresmakta er eit prioritert tiltak å etablere heilskapleg digital samhandling med sektorstyresmakter i byggjesakprosessen. Ved søknadspliktig arbeid i bygg som skal brukast til verksemd som til dømes er omfatta av arbeidsmiljølova, har tiltakshavaren sendt eigen søknad for å få samtykke frå Arbeidstilsynet. I 2020 blei det opna for at Arbeidstilsynet kan få sin del av byggjesøknaden direkte frå Fellestenester BYGG. Tiltakshavaren slepp å fylle ut same informasjonen på fleire søknadsskjema og treng ikkje ta omsyn til kvar einskild sektorstyresmakt. Sektorstyresmakta får raskare og enklare tilgang til den delen av byggjesøknaden som er relevant for sakshandsaminga deira, og kan sende avgjerda direkte til kommunen digitalt.

11.7.3 Ansvar i byggjesaker og tilhøvet til privatrettsleg lovgiving

Plasseringa av ansvar i eit byggjeprosjekt skal bidra til at prosjektet blir som avtalt, og at regelverket blir følgt. Ansvarlege føretak tek på seg ansvar for arbeida gjennom privatrettslege kontraktar med tiltakshavaren. Uavhengig av slike kontraktar plasserer plan- og bygningslova det offentlegrettslege ansvaret for å følgje regelverket hos tiltakshavaren. Det er dermed tiltakshavaren som har ansvar for at det blir bygd i tråd med føresetnadene i løyvet, medrekna lokale plankrav og nasjonale byggtekniske krav. Sjølv om føremålet med ansvarsrettssystemet er å bidra til klare ansvarsforhold, er det i praksis mogleg å misforstå kva ansvar ein har. Tiltakshavaren kan til dømes ta ei tilbaketrekt rolle, i den trua at alt ansvaret er overført til dei ansvarlege føretaka gjennom private kontraktar. Det bidreg òg til mistydingar at ansvaret etter plan- og bygningslova og kontrakts- og entrepriseretten ikkje er samanfallande. For tiltakshavarar kan manglande samordning mellom kontraktar og plan- og bygningslova gi falsk tryggleik, mellom anna fordi tiltakshavaren trur han eller ho er verna av ansvarsreglane i plan- og bygningslova dersom det oppstår problem som ikkje lèt seg løyse i kontraktsforholdet. Det kan òg oppstå hòl eller overlapp i fordelinga av ansvar mellom aktørane.

At kvalitetskrav og reglar om ansvar, kontroll, tilsyn og dokumentasjon kjem fram av plan- og bygningslovgivinga kan òg forvirre bustadeigarar som oppdagar kvalitetsmanglar i bustaden sin og deretter får beskjed om at dette er eit privatrettsleg forhold som kommunen ikkje kan løyse. Styresmaktene har ikkje eit sjølvstendig ansvar for den tekniske kvaliteten på det som blir bygd, men skal sikre at aktørane har teke på seg ansvar, og at gjennomføringa er i samsvar med krava i regelverket. Ansvaret til føretaka tek i utgangspunktet slutt når det blir utferda ferdigattest for byggjeprosjektet. Regjeringa ønskjer likevel å gjere bustadhandel tryggare for både dei som kjøper og dei som sel brukte bustader, og sende i 2020 på høyring ei forskrift til avhendingslova (tryggare bustadhandel). Føremålet med forskrifta er å leggje til rette for at det blir utarbeidd tilstandsrapportar av høg kvalitet, slik at forbrukarar får eit tryggjande informasjonsgrunnlag før bustadkjøp. Regjeringa føreslo derfor mellom anna å forskriftsfeste minstekrav til kva rom og bygningsdelar som skal undersøkjast og omtalast i tilstandsrapporten.

11.7.4 Nabovarsel og medverknad i plansaker

Det er i praksis alltid profesjonelle aktørar som fremjar private planforslag. Private brukarar er såleis lite direkte involverte i utarbeidinga av planar, men plan- og bygningslova har reglar om varsling, høyring og krav om å leggje til rette for medverknad frå innbyggjarane. Til liks med i byggjesaker kan det vere komplisert for private brukarar å forstå og involvere seg i ein planprosess. KMD har gjennom prosjektet Digitalisering av planprosessen hatt som mål å bidra til meir effektive og betre planprosessar. Det har vore jobba med mange ulike tiltak, som ePlansak, digital plandialog, digitalt planregister og romlege plankart. KMD har laga ei digital verktøykasse som gjer det mogleg å utvikle digitale løysingar på planområdet via Altinn. Digital nabovarsling om planoppstart er med på å sikre at innspel frå innbyggjarane blir fanga opp og høyrde av dei rette instansane før planane blir lagde. KMD har dessutan sett i gang arbeid med standardisering og digitalisering av reguleringsføresegner. Det blir òg arbeidd med å forenkle innhaldet i planar, mellom anna med tanke på at grunneigarar skal forstå kva høve dei har til å byggje på eiga tomt. Rett bruk av dataverktøy kan bidra til å framstille planar på ein meir forståeleg måte for innbyggjarane. Ved å standardisere planføresegnene kan ein gjere språket klarare, slik at innbyggjarane òg forstår kva dei tyder.

11.7.5 Byggjesaksgebyr og sjølvkost

Den øvre grensa for gebyr i byggjesaker er sjølvkost. Det vil seie at gebyret ikkje kan vere høgare enn dei «naudsynte kostnadene» kommunen har i handsaminga av slike saker. Dei kommunale byggjesaksgebyra som tiltakshavaren må betale, kan vere høge og variere frå kommune til kommune. Ifølgje ei undersøking Forbrukarrådet utførte i 2019, var det særs store forskjellar i byggjesaksgebyr mellom ulike kommunar. Same år gjennomførte KS eit FoU-prosjekt som såg nærare på byggjesaker, og som viste at det er små forskjellar i plan- og byggjesaksgebyra til kommunane. KS skreiv: «Plan- og byggesaksgebyrer varierer relativt lite mellom de aller fleste kommuner, selv om spredningen mellom høyeste og laveste gebyr er stor.»12

Regjeringa meiner rammene for bruken av sjølvkostprinsippet kan klargjerast, sidan det er viktig at byggjesaksgebyra ikkje er høgare enn det som naudsynt er. Det bør òg bli lettare for kommunane å berekne kostnadene sine på byggjesaksområdet, fastsetje rett nivå på gebyra og utforme dei på ein meir einskapleg måte. Regjeringa har derfor nyleg sett i gang eit arbeid med å utarbeide ein rettleiar om rammene for bruk av sjølvkostprinsippet på byggjesaksområdet.

11.8 Renovasjons-, vass- og avløpstenester

Det er i hovudsak kommunen som leverer offentlege tenester som renovasjon, forsyning av drikkevatn og avløpstenester. Brukarane betaler for tenestene gjennom kommunale gebyr.

11.8.1 Renovasjon

I Noreg er kommunen ansvarleg for å samle inn og handtere avfall frå hushald. I tillegg skal kommunen sørgje for tilbod for mottak av farleg avfall frå hushald og frå verksemder med mindre mengder farleg avfall.

Organiseringa av og løysingane for avfallstenester kan variere frå kommune til kommune. Nokre kommunar vel å samarbeide om renovasjonstenester og går saman i interkommunale samarbeid. Kommunen har òg høve til å ha eigne renovatørar eller kjøpe renovasjonstenester frå private aktørar. Forureiningslova § 30 gir kommunane rom for å tilpasse tenesta dei tilbyr innbyggjarane sine, og å gi forskrifter som er naudsynte for å gjere lagring, innsamling og transport av hushaldsavfall føremålstenleg og hygienisk. Det tyder at krav og ordningar til den praktiske gjennomføringa av renovasjonen kan tilpassast behova til den einskilde kommunen, så lenge dei er i tråd med overordna lover og reglar. Det er viktig at kvar einskild kommune har høve til å tilpasse avfallstenesta etter tilhøve som demografi, geografi, kommunestorleik og innhald i tenestetilbodet.

Kommunen si handtering av hushaldsavfall er finansiert gjennom eit avfallsgebyr, som blir fastsett på grunnlag av sjølvkostprinsippet. Brukarane betaler for den lovpålagde kommunale avfallstenesta direkte gjennom avfallsgebyret.13 Det skal dekkje alle kostnader i samband med kommunen si lovpålagde avfallshandtering, som til dømes henting, transportering og handsaming av innsamla avfall, og til lagring, etterkontroll, driftskostnader med meir. Avfallsforskrifta slår fast at kommunen ikkje kan ha forteneste på den lovpålagde handteringa av hushaldsavfall. Kryssubsidiering er ulovleg, og dersom kommunen leverer avfallstenester i ein marknad, skal kommunen derfor halde åtskilde rekneskapar mellom den pålagde avfallshandteringa i kommunen og tenester kommunen sel i marknaden.

Det er kommunestyret som fastset avfallsgebyret. Uavhengig av organisasjonsform, og av om kommunen kjøper avfallstenesta eller står for ho sjølv, må kommunen sjå til at dei skjøttar pliktene sine. Til dømes kan det i eit interkommunalt selskap (IKS) vere representantskapet (som består av representantar for eigarkommunane) som presenterer berekningsgrunnlaget til eigarkommunane, medan det er kommunestyret i kvar einskild eigarkommune som skal fastsetje avfallsgebyret for kommunen sin. For å bidra til avfallsreduksjon og betre attvinning kan kommunen velje å fastsetje differensierte gebyr. Ei mogleg løysing for dette er å gjere prisen på reine kjeldesorterte fraksjonar lågare enn prisen på restavfall. Slik kan kommunen gi brukarane økonomiske insentiv til å kjeldesortere og produsere mindre avfall. I utgangspunktet har kommunen ikkje høve til å frita for eller setje ned avfallsgebyret ut frå sosiale omsyn, som til dømes ulik inntekt. Kommunen har likevel eit visst høve til å setje ned eller frita for avfallsgebyr etter ei individuell vurdering i heilt særskilde tilfelle, men dette høvet skal nyttast med varsemd.14

Kommunestyret si avgjerd om prissetjing av avfallsgebyret kan ikkje klagast på. Avgjerda er ikkje eit einskildvedtak etter forvaltingslova § 2 fyrste ledd bokstav b. I tilfelle der vedtaket om avfallsgebyr er gjort overfor ein einskildbrukar (altså den gebyrpliktige), vil det vere eit einskildvedtak med høve til å klage etter forvaltingslova § 28.

Kommunen skal sørgje for gode system for å samle inn hushaldsavfall og følgje opp forsøplingssaker. Mangelfull levering av avfallstenester kan skape store utfordringar, slik ein såg i Oslo kommune i 2016. Firmaet som kommunen tildelte oppdraget med å hente inn og handtere hushaldsavfall, evna ikkje å levere tenesta kommunen hadde bestilt. Fleire stader hopa boset seg opp, og i kjølvatnet følgde problem med skadedyr og sanitære tilhøve. Fleire brukarar klaga og melde avviket i tenestetilbodet inn til kommunen, som til slutt valde å ta over renovasjonstenesta.

Ifølgje ei undersøking Forbrukarrådet gjennomførte i 2016, var renovasjon det tenesteområdet der det var vanskelegast å finne informasjon om høvet til å klage. I berre 60 av dei då 428 kommunane i Noreg var det tilgjengeleg informasjon om høvet til å klage på renovasjonstenester. Det er 14 prosent av kommunane.15 Å ha høve til å klage kan vere med på å sikre at tenesteleveransen er tilfredsstillande, og det kan dessutan fungere som eit supplement til kontroll og oppfølging.16

11.8.2 Vass- og avløpstenester

Dei fleste anlegg for vassforsyning og avløpsvatn er kommunale, og kostnadene for etablering, drift og vedlikehald blir dekte gjennom kommunale gebyr. Etter forureiningsforskrifta § 16-1 skal gebyra ikkje overstige kommunen sine naudsynte kostnader i høvesvis vass- og avløpssektoren (sjølvkost).

Forureiningsforskrifta stiller ikkje krav om full kostnadsdekking. Det vil seie at kommunen kan velje å finansiere kostnadene til etablering, vedlikehald og drift av vass- og avløpssystema på alternative måtar, til dømes gjennom budsjettmidlar eller eigedomsskatt. Dersom einskilde abonnentar har betalingsproblem, kan kommunen velje å gi støtte over sosialbudsjettet til å betale gebyra. Det er likevel ikkje høve til å tilby lågare gebyr enn til andre abonnentar eller å la resten av abonnentane finansiere dette (kryssubsidiering).

Kommunestyret fastset satsane for vass- og avløpsgebyra i eiga lokal gebyrforskrift, jf. forureiningsforskrifta § 16-1. Dette er ikkje eit einskildvedtak som kan klagast på, jf. forvaltingslova § 2 fyrste ledd bokstav b. Dersom gebyrfastsetjinga er eit resultat av vedtak gjort andsynes den einskilde gebyrpliktige, vil det vere eit einskildvedtak med klagehøve på vanleg måte, jf. forvaltingslova § 28.

Drikkevatnet skal oppfylle krava i drikkevassforskrifta, både med omsyn til at drikkevatnet skal vere trygt for helsa, klart og utan tydeleg lukt, smak og farge, og med omsyn til kravet om leveringstryggleik. Forskrifta set opp objektive krav til levering av nok, trygt drikkevatn. Vassverkseigarane skal gjere informasjon om vasskvaliteten tilgjengeleg for brukarane og varsle og gi råd til brukarane ved avvik. Kommunane og vassverkseigarane skal på kvar sitt nivå ha planar for alternativ leveranse dersom krava ikkje kan oppfyllast. Det gjeld både ved hygieniske avvik og ved avbrot i leveransen. Brukarane kan då krevje å få levert anna drikkevatn. Mattilsynet fører tilsyn og følgjer opp med naudsynte vedtak andsynes vassverkseigarane dersom det blir avdekt brot på regelverket for drikkevatn.

Når det gjeld det kommunale avløpssystemet, er kommunen som eigar underlagd krav om utforming, drift og reinsegrad i forureiningsforskrifta del 4. Krava er primært grunngitte med miljø- og forureiningsomsyn. Dersom abonnentar opplever skade som følgje av påkopling til offentleg leidningsnett, kan kommunen bli kjend erstatningsansvarleg. Det kan til dømes vere skadar etter overfløyming i kjellaren.

Ulike nivå på utgiftene til å sørgje for kvalitet i vass- og avløpstenestene kan by på utfordringar for brukarane. Til dømes vil ein kommune som har eit godt samarbeid med andre kommunar om vass- og avløpstenester, og som jamleg held ved like leidningsnettet, kunne utnytte gebyrinntektene betre, og dermed tilby betre tenester for kvar innbetalte krone, jamført med ein kommune utan tilsvarande satsing.

I dag er behovet stort for å fornye og renovere det kommunale vass- og avløpsnettet. Det vil krevje investeringar i tida som kjem, noko som vil påverke storleiken på vass- og avløpsgebyra for innbyggjarane. Det er kommunen sitt ansvar, som eigar og drivar av vass- og avløpssystema, å følgje opp desse utfordringane.

12 Oversikt – opptrappingsplanen mot vald og overgrep

Tabellen under gir ei oversikt over tiltaka i opptrappingsplanen mot vald og overgrep, ansvarleg departement og status, jf. omtale av opptrappingsplanen under programkategori 11.10 Familie og oppvekst. Det blir òg rapportert i dei årlege budsjettproposisjonane til departementa som er ansvarlege for tiltak i planen, sjå Prop. 1 S for Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Kulturdepartementet (KUD) og Kunnskapsdepartementet (KD). Fleire tiltak er merkte som «løpande». Det er tiltak som går føre seg kontinuerleg, òg utover planperioden.

Tabell 12.1 Status for tiltak i Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) per 1. juni 2021

Ansvarleg departement

Tiltak

Status

Alle

  • 1. Gjennomgå etablerte strukturar og system for å vurdere korleis desse betre kan vareta arbeidet mot vald og overgrep

Påbyrja

Alle

  • 2. Sørgje for at vald og overgrep blir teke inn i samfunnsoppdraget til dei relevante underliggjande etatane

Påbyrja – løpande

BFD

  • 3. I samband med struktur- og kvalitetsreforma i barnevernet leggje fram ein lovproposisjon som klargjer forventingane til det førebyggjande arbeidet i kommunane

Ferdig

KD

  • 4. Gjere rammeplanen for innhald og oppgåver i barnehagen tydelegare når det gjeld arbeidet mot omsorgssvikt, vald og overgrep

Ferdig

BFD

  • 5. Greie ut endringar i krisesenterlova med sikte på å klargjere kva ansvar kommunane har når det gjeld å førebyggje vald og overgrep

Påbyrja

HOD

  • 6. Gjere det tydelegare i spesialisthelsetenestelova, helse- og omsorgstenestelova og tannhelsetenestelova kva ansvar dei regionale helseføretaka, kommunane og fylkeskommunane, inkludert leiinga, har for å bidra til at vald og seksuelle overgrep blir førebygd, avdekt og avverja ved yting av helse- og omsorgstenester

Ferdig

JD/alle

  • 7. Bidra til at kommunar utarbeider kommunale eller interkommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar

Påbyrja – løpande

JD

  • 8. Vurdere behovet for å utvide føresegn om avverjeplikta

Ferdig

HOD

  • 9. Sørgje for at RVTS-ane (Regionale senter for vald og traumatisk stress) i større grad bidreg til lokalt og regionalt samarbeid og samordning av valdsarbeidet

Påbyrja – løpande

Alle

  • 10. Bidra til systematisk samarbeid mellom relevante tenester, til dømes konsultasjonsteam

Påbyrja – løpande

KUD

  • 11. Prøve ut ein modell for handtering av vald og overgrep mot sårbare vaksne, TryggEst

Påbyrja – løpande

BFD/JD

  • 12. Styrkje samarbeidet mellom politi og barnevern

Ferdig

BFD/HOD

  • 13. Styrkje samarbeidet mellom familieverntenesta og helsestasjonane

Påbyrja – løpande

BFD

  • 14. Klargjere og forenkle avgjerda om opplysingsplikt til barnevernet

Ferdig

KD

  • 15. Vurdere korleis tema som er knytte til vald, kan inkluderast i 0–24-samarbeidet

Ferdig

JD

  • 16. Føre vidare årleg tiltakspakke for å førebyggje vald i nære relasjonar

Påbyrja – løpande

HOD

  • 17. Utarbeide indikatorar for vald og overgrep slik at kommunane kan følgje med på utviklinga og setje i verk førebyggjande tiltak

Påbyrja – løpande

HOD

  • 18. Avklare korleis Folkehelseinstituttet kan vareta temaet vald og overgrep

Ferdig

HOD

  • 19. Gjere det tydelegare kva ansvar RVTS-ane har for å hjelpe kommunal sektor i å førebyggje vald og overgrep

Påbyrja – løpande

HOD

  • 20. Sikre at jordmødrer ved alle fødeavdelingar informerer foreldre om risikoen ved å riste spedbarn

Påbyrja

HOD

  • 21. Revidere forskrift om helsestasjons- og skulehelsetenesta med tydeleggjering av ansvar for å førebyggje, avdekkje og avverje vald og overgrep

Ferdig

HOD

  • 22. Styrkje satsinga på helsestasjons- og skulehelsetenestene

Påbyrja – løpande

BFD

  • 23. Utvikle ein nasjonal strategi for foreldrestøttande tiltak

Ferdig

BFD

  • 24. Styrkje tilskot til kommunar til foreldrestøttande tiltak

Ferdig

BFD/HOD

  • 25. Utvide programmet Nurse Family Partnership dersom evalueringa viser gode resultat

Ferdig

BFD

  • 26. Greie ut ei lovfesting av det førebyggjande arbeidet til familieverntenesta

Ferdig

BFD

  • 27. Revidere Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering. Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn

Ferdig

BFD

  • 28. Utvikle digitalt informasjonsmateriell mot vald og overgrep til bruk i barnehage og skule

Ferdig

KD

  • 29. Styrkje innsatsen mot mobbing og digitale krenkingar

Påbyrja – løpande

JD

  • 30. Gjennomføre dialoggrupper mot vald i asylmottak

Ferdig

JD

  • 31. Gjennomføre opplæring for bebuarar i mottak om temaa vald i nære relasjonar, vald og overgrep mot barn og unge, og seksuell helse

Ferdig

JD

  • 32. Styrkje den barnefaglege kompetansen i mottak

Ferdig

Alle

  • 33. Sørgje for informasjon om nettrelaterte overgrep og opprette ein nettressurs med eigne nettkurs for foreldre, barn og profesjonelle aktørar

Påbyrja – løpande

KD

  • 34. Gjere barnehagane og skulane betre i stand til å informere barn og foreldre om nettvett og korleis ein kan avverje Internett-relaterte overgrep

Påbyrja – løpande

BFD

  • 35. Styrkje tematikken om Internett-relaterte overgrep i foreldrestøttande tiltak

Ferdig

BFD

  • 36. Greie ut korleis krav til politiattest kan omfatte yrkesgrupper som er i kontakt med barn, men som ikkje fell inn under særlovgivinga

Ferdig

BFD/alle

  • 37. Utvikle ein felles nasjonal kompetansestrategi mot vald og overgrep

Påbyrja

KD

  • 38. Fremje forslag om ein felles rammeplan for dei helse- og sosialfaglege profesjonsutdanningane der kunnskap om vald og overgrep er blant dei temaa som skal inngå

Ferdig

BFD

  • 39. Styrkje kompetansen om vald og overgrep i familievernet

Påbyrja – løpande

BFD

  • 40. Styrkje kompetansen om vald og overgrep i barnevernet

Påbyrja – løpande

JD

  • 41. Styrkje kompetansen om vald og overgrep i politiet og domstolane

Påbyrja – løpande

KD

  • 42. Styrkje kompetansen om vald og overgrep blant tilsette i barnehagar og i skular

Påbyrja – løpande

KD/JD

  • 43. Styrkje kompetansen om vald og overgrep blant tilsette i asylmottak og tilsette i kommunane som arbeider med integrering og kvalifisering av flyktningar og innvandrarar

Påbyrja – løpande

HOD

  • 44. Styrkje kompetansen om vald og overgrep i helse- og omsorgstenesta

Påbyrja – løpande

BFD/HOD

  • 45. Utvikle eit nasjonalt opplæringsprogram for kommunane i å samtale med barn og unge om vald og overgrep

Ferdig

Alle

  • 46. Gi betre informasjon om vald og overgrep til befolkninga generelt og til særskilde grupper

Påbyrja – løpande

Alle

  • 47. Greie ut vidare forskingsbehov og utarbeide ein plan for meir forsking på vald i nære relasjonar generelt og vald og overgrep mot barn, eldre og sårbare grupper spesielt

Påbyrja – løpande

JD

  • 48. Føre vidare forskingsprogrammet om vald i nære relasjonar utover den noverande femårsperioden (2014–2019)

Påbyrja – løpande

HOD

  • 49. Styrkje forsking på vald og overgrep gjennom HELSEVEL-programmet til Forskingsrådet

Ferdig

Alle

  • 50. Bidra til meir kunnskap om vald og overgrep i samiske område

Påbyrja – løpande

Alle

  • 51. Bidra til meir kunnskap om vald og overgrep i befolkninga med innvandrarbakgrunn

Påbyrja – løpande

JD

  • 52. Gjennomføre ei ny omfangsundersøking om vald i nære relasjonar som ein del av forskingsprogrammet om vald i nære relasjonar

Påbyrja

HOD

  • 53. Vurdere regulering av høvet barn har til å delta i forsking om sensitive tema

Ferdig

JD

  • 54. Auke kunnskapen om Internett-bruken blant norske barn ved å delta i internasjonal datainnsamling om risiko og tryggleik for barn på Internett (EU Kids Online-undersøkinga 2017), og sørgje for forsking på og analysar av tematikken ved hjelp av relevante FoU-miljø

Påbyrja – løpande

Alle

  • 55. Leggje til rette for at ny forskingsbasert kunnskap om Internett-bruken blant barn blir nytta i relevant politikkutvikling

Påbyrja – løpande

Alle

  • 56. Føre vidare arbeidet med å betre statistikkgrunnlaget på valds- og overgrepsfeltet

Påbyrja – løpande

BFD

  • 57. Utarbeide faglege tilrådingar om kvaliteten og innhaldet i krisesentertilbodet, inkludert tilbodet til barn

Ferdig

BFD

  • 58. Vidareutvikle krisesentertilbodet for utsette grupper

Påbyrja – løpande

HOD

  • 59. Vurdere korleis samarbeidet mellom helse- og omsorgstenesta og krisesentera fungerer og kan betrast

Påbyrja

BFD

  • 60. Evaluere sentera mot incest og seksuelle overgrep

Ferdig

BFD

  • 61. Halde fram med å støtte Stine Sofie Senteret

Ferdig

HOD

  • 62. Utarbeide eit kunnskapsgrunnlag for behandling og greie ut forløp for valdsutsette og for valdsutøvarar

Påbyrja

HOD

  • 63. Innføre kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., mellom anna ved krav til at kommunen må ha knytt til seg psykolog, lege, jordmor, helsesøster og fysioterapeut

Ferdig

HOD

  • 64. Styrkje dei kommunale tenestetilboda gjennom auka psykologkompetanse og helsestasjonsverksemd

Ferdig

HOD

  • 65. Leggje til rette for eit meir teambasert helsetenestetilbod

Påbyrja – løpande

HOD

  • 66. Vurdere effekten av integrert rus- og valdsbehandling og vurdere korleis brukarar ser på arbeid med valds- og traumeerfaringar i rusbehandling

Ferdig

HOD

  • 67. Styrkje behandlingstilbodet for menneske med utfordringar når det gjeld rus og/eller psykisk helse; dette inkluderer òg menneske med traumeerfaringar

Påbyrja – løpande

HOD

  • 68. Utvikle verktøy for å kartleggje valdsrisiko

Ferdig

HOD

  • 69. Sikre at valds- og overgrepserfaringar inngår i arbeidet med pakkeforløp for psykisk helse og rus, ved utgreiing, tiltak og behandling

Ferdig

BFD

  • 70. Sørgje for at barn og unge ved barnevernsinstitusjonar som slit med traume, blir oppdaga og får naudsynt helsehjelp

Påbyrja – løpande

HOD

  • 71. Betre behandlingstilbodet til unge overgriparar og føre vidare arbeidet med å spreie gode behandlingsmetodar

Påbyrja – løpande

HOD

  • 72. Vurdere å etablere eit nasjonalt klinisk nettverk for behandling av barn og unge med seksuelle åtferdsproblem

Ferdig

HOD

  • 73. Føre vidare arbeidet med å utvikle behandlingstilbod for personar som er dømde for å ha utført seksuelle overgrep

Ferdig

BFD

  • 74. Styrkje tilbodet frå familievernet til familiar der det blir utøvd vald, og styrkje samarbeidet mellom familievernet og Alternativ til Vold (ATV)

Påbyrja – løpande

KD/alle

  • 75. Bidra til at fleire kommunale tenester og statlege etatar etablerer bestillingssystem og rutinar som kan auke bruken av kvalifisert tolk i tenesteytinga

Påbyrja – løpande

JD

  • 76. Opprette offeromsorgskontor som er knytte til politiet, i dei 12 politidistrikta i landet

Ferdig

JD

  • 77. Sørgje for at det i alle politidistrikta blir etablert eigne fagmiljø for nedkjemping av kriminalitet innanfor vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep

Ferdig

JD

  • 78. Evaluere prøveprosjektet SARA for barn med tanke på å spreie verktøyet til alle politidistrikta

Ferdig

JD

  • 79. Evaluere besøksforbodet, inkludert korleis politiet følgjer opp brot på besøksforbod

Ferdig

JD

  • 80. Etablere retningslinjer for korleis politiet skal samarbeide med andre tenester ved bruk av omvend valdsalarm

Påbyrja

JD

  • 81. Etablere retningslinjer for korleis politiet skal bruke kode 6 (strengt fortruleg adresse), inkludert korleis dei skal samarbeide med andre tenester

Ferdig

JD

  • 82. Setje ned ei gruppe / ein kommisjon som skal gå gjennom eit utval av partnardrapssaker

Ferdig

JD

  • 83. Styrkje kapasiteten og kompetansen ved Statens barnehus og ved etterforsking av vald og overgrepssaker mot barn

Påbyrja – løpande

JD

  • 84. Utarbeide nasjonale retningslinjer for Statens barnehus

Ferdig

HOD

  • 85. Utarbeide retningslinjer for medisinske undersøkingar / tannhelseundersøkingar ved Statens barnehus

Ferdig

HOD

  • 86. Gå gjennom betalingspraksisen for medisinske undersøkingar ved barnehusa for å sikre likskap mellom barnehusa

Ferdig

JD

  • 87. Greie ut om avhøyr av barn og unge under 16 år som er mistenkte for seksuelle overgrep, skal gjennomførast ved Statens barnehus

Ferdig

BFD

  • 88. Greie ut ei lovendring med sikte på å endre foreldreretten og samværsretten til barn der far/stefar eller mor/stemor har blitt dømd for alvorlege overgrep mot eigne barn eller stebarn

Ferdig

13 Standardiserte nøkkeltal for nettobudsjetterte verksemder

13.1 Forbrukarrådet

Tabell 13.1 Utgifter og inntekter etter art – Forbrukarrådet

Utgifter/inntekter

Rekneskap

Budsjett

Beløp i NOK

2018

2019

2020

2021

Utgiftsart

Driftsutgifter

Lønnsutgifter

105 591 155

115 903 266

111 331 856

70 399 000

Varer og tenester

53 504 638

52 965 246

40 781 928

63 280 619

Sum driftsutgifter

159 095 794

168 868 512

152 113 784

133 679 619

Investeringsutgifter

Investeringar, større utstyrsinnkjøp og vedlikehald

-10 686 015

2 617 050

2 576 577

900 000

Sum utgifter til større utstyrsinnkjøp og vedlikehald

-10 686 015

2 617 050

2 576 577

900 000

Overføringar frå verksemda

Utbetalingar til andre statlege rekneskapar

0

0

0

0

Andre utbetalingar

0

0

0

0

Sum overføringar frå verksemda

0

0

0

0

Finansielle aktivitetar

Kjøp av aksjar og eigardelar

0

0

0

0

Andre finansielle utgifter

5 524

1 916

7 305

5 000

Sum finansielle aktivitetar

5 524

1 916

7 305

5 000

Sum utgifter

148 415 302

171 487 478

154 697 666

134 584 619

Inntektsart

Driftsinntekter

Inntekter frå sal av varer og tenester

0

0

0

0

Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar

0

0

0

0

Refusjonar

0

0

0

0

Andre driftsinntekter

0

0

0

0

Sum driftsinntekter

0

0

0

0

Inntekter frå investeringar

Sal av varige driftsmidlar

0

0

0

0

Sum investeringsinntekter

0

0

0

0

Overføringar til verksemda

Inntekter frå statlege løyvingar

143 044 051

156 144 000

155 608 998

115 314 619

Andre innbetalingar

4 022 477

3 468 026

22 608 883

19 270 000

Sum overføringar til verksemda

147 066 528

159 612 026

178 217 881

134 584 619

Finansielle aktivitetar

Innbetalingar ved sal av aksjar og eigardelar

0

0

0

0

Andre finansielle innbetalingar

0

0

0

0

Sum finansielle inntekter

0

0

0

0

Sum inntekter

147 066 528

159 612 026

178 217 881

134 584 619

Netto endring i kontantbehaldninga

-1 348 774

-11 875 452

23 520 215

0

Tabell 13.2 Inntekt etter inntektskjelde – Forbrukarrådet

Inntektskjelde

Rekneskap

Budsjett

Beløp i NOK

2018

2019

2020

2021

Løyvingar til finansiering av statsoppdraget

Løyvingar frå fagdepartementet

142 794 051

155 644 000

155 608 998

109 814 619

Løyvingar frå andre departement

250 000

500 000

0

5 500 000

Løyvingar frå andre statlege forvaltingsorgan

0

0

0

0

Tildelingar frå Noregs forskingsråd

0

0

0

0

Sum løyvingar til statsoppdraget

143 044 051

156 144 000

155 608 998

115 314 619

Offentlege og private bidrag

Bidrag frå kommunar og fylkeskommunar

0

0

0

0

Bidrag frå private

0

0

0

0

Tildelingar frå internasjonale organisasjonar

1 826 180

2 251 978

2 297 556

0

Sum bidrag

1 826 180

2 251 978

2 297 556

0

Oppdragsinntekter mv.

Oppdrag frå statlege verksemder

0

0

0

0

Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder

0

0

0

0

Oppdrag frå private

0

0

0

0

Refusjonar

0

0

0

0

Andre inntekter

2 196 297

1 216 048

20 311 327

19 270 000

Sum oppdragsinntekter mv.

2 196 297

1 216 048

20 311 327

19 270 000

Sum inntekter

147 066 528

159 612 026

178 217 881

134 584 619

Tabell 13.3 Kontantbehaldninga til verksemda per 31. desember, med spesifikasjon av dei føremåla kontantbehaldninga skal nyttast til – Forbrukarrådet

Balansedag 31. desember

2018

2019

2020

Endring

Beløp i NOK

2019–2020

Kontantbehaldning

Behaldning på oppgjerskonto i Noregs Bank

39 152 867

27 225 042

50 822 818

23 597 776

Behaldning på andre bankkonti

0

0

0

0

Andre kontantbehaldningar

55 189

107 563

30 002

-77 561

Sum kontantar og kontantekvivalentar

39 208 056

27 332 605

50 852 820

23 520 215

Avsetjingar til dekking av oppståtte kostnader med forfall i neste budsjettår

Feriepengar mv.

8 629 651

9 223 236

9 210 030

-13 206

Skattetrekk og offentlege avgifter

7 611 713

7 569 203

7 869 278

300 075

Gjeld til leverandørar

7 331 189

6 411 601

4 495 155

-1 916 446

Gjeld til oppdragsgivarar

-66 667

1 871 472

2 001 491

130 019

Anna gjeld med forfall i neste budsjettår

5 130 154

2 018 270

3 763 546

1 745 276

Sum til dekking av oppståtte kostnader med forfall i neste budsjettår

28 636 039

27 093 782

27 339 500

245 718

Avsetjing til dekking av planlagde tiltak der kostnadene heilt eller delvis vil bli dekte i framtidige budsjettår

Prosjekt finansierte av Noregs forskingsråd

0

0

0

0

Større fleirårige investeringsprosjekt som er sette i gang, og som er finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet

0

0

0

0

Konkrete, ikkje-fullførte prosjekt som er sette i gang, og som er finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet

0

0

0

0

Andre avsetjingar til vedtekne føremål som ikkje er sette i gang

0

0

0

0

Konkrete, ikkje-fullførte prosjekt som er sette i gang, og som er finansierte av løyvingar frå andre departement

0

0

0

0

Sum avsetjingar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår

0

0

0

0

Andre avsetjingar

Avsetjingar til andre føremål / ikkje-spesifiserte føremål

0

0

0

0

Fri verksemdskapital

10 572 018

238 823

23 513 321

23 274 498

Sum andre avsetjingar

10 572 018

238 823

23 513 321

23 274 498

Langsiktig gjeld (netto)

Langsiktig forplikting knytt til anleggsmidlar

Anna langsiktig gjeld

-1

-1

-1

0

Sum langsiktig gjeld

-1

-1

-1

0

Sum netto gjeld og forpliktingar

39 208 056

27 332 604

50 852 820

23 520 215

13.2 Forvaltingsorganet for Opplysningsvesenets fond (Ovf)

Tabell 13.4 Utgifter og inntekter fordelte på art – Ovf

Rekneskap

Budsjett

Utgifter/inntekter

2018

2019

2020

2021

Beløp i NOK

Utgiftsart

Lønnsutgifter

67 856

63 474

68 157

69 390

Varer og tenester

23 360

26 674

28 620

19 589

Sum driftsutgifter

91 216

90 148

96 777

88 979

Investeringsutgifter

Investeringar, større anskaffingar og vedlikehald

0

0

0

0

Sum investeringsutgifter

0

0

0

0

Overføringar frå verksemda

0

0

0

0

Utbetalingar til andre statlege rekneskapar

Andre utbetalingar

Sum overføringsutgifter

0

0

0

0

Finansielle aktivitetar

0

0

0

0

Kjøp og sal av aksjar og eigardelar

0

0

0

0

Andre finansielle utgifter

Sum finansielle utgifter

Sum utgifter

91 216

90 148

96 777

88 979

Driftsinntekter

Inntekter frå sal av varer og tenester

0

0

0

0

Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar

0

0

0

0

Refusjonar

93 992

90 012

103 835

88 979

Andre driftsinntekter

0

0

0

Sum driftsinntekter

93 992

90 012

103 835

88 979

Investeringsinntekter

Sal av varige driftsmidlar

0

0

0

0

Sum investeringsinntekter

0

0

0

0

Overføringar til verksemda

Inntekter frå statlege løyvingar

0

0

0

0

Andre innbetalingar

0

0

0

0

Sum overføringsinntekter

0

0

0

0

Finansielle aktivitetar

Innbetalingar ved sal av aksjar og eigardelar

0

0

0

0

Andre finansielle innbetalingar

0

0

0

0

Sum finansielle inntekter

0

0

0

0

Sum inntekter

93 992

90 012

103 835

88 979

Netto endring i kontantbehaldninga (2–1)

2 775

-136

7 058

0

Tabell 13.5 Inntekt etter inntektskjelde – Ovf

Inntektskjelde

Rekneskap

Budsjett

Beløp i NOK

2018

2019

2020

2021

Løyvingar til finansiering av statsoppdraget

Løyvingar frå fagdepartementet

0

0

0

0

Løyvingar frå andre departement

0

0

0

0

Løyvingar frå andre statlege forvaltingsorgan

0

0

0

0

Tildelingar frå Noregs forskingsråd

0

0

0

0

Sum løyvingar til statsoppdraget

0

0

0

0

Offentlege og private bidrag

Bidrag frå kommunar og fylkeskommunar

0

0

0

0

Bidrag frå private

0

0

0

0

Tildelingar frå internasjonale organisasjonar

0

0

0

0

Sum bidrag

0

0

0

0

Oppdragsinntekter mv.

Oppdrag frå statlege verksemder

0

0

0

0

Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder

0

0

0

0

Oppdrag frå private

0

0

0

0

Andre inntekter

93 992

90 012

103 835

88 979

Sum oppdragsinntekter mv.

93 992

90 012

103 835

88 979

Sum inntekter

93 992

90 012

103 835

88 979

Tabell 13.6 Kontantbehaldninga til verksemda per 31. desember, med spesifikasjon av dei føremåla kontantbehaldninga skal nyttast til – Ovf

Balansedag 31. desember

2018

2019

2020

Endring

Beløp i NOK

2019–2020

Kontantbehaldning

Behaldning på oppgjerskonto i Noregs Bank

11 822

11 686

18 744

7 058

Behaldning på andre bankkonti

0

Andre kontantbehaldningar

0

Sum kontantar og kontantekvivalentar

11 822

11 686

18 744

7 058

Avsetjingar til dekking av oppståtte kostnader med forfall i neste budsjettår

Feriepengar mv.

5 452

5 401

6 019

618

Skattetrekk og offentlege avgifter

6 102

5 439

6 400

961

Gjeld til leverandørar

1 156

932

83

-849

Gjeld til oppdragsgivarar

0

Anna gjeld med forfall i neste budsjettår

-886

-87

6 242

6 329

Sum til dekking av oppståtte kostnader med forfall i neste budsjettår

11 822

11 686

18 744

7 058

Avsetjing til dekking av planlagde tiltak der kostnadene heilt eller delvis vil bli dekte i framtidige budsjettår

Prosjekt finansierte av Noregs forskingsråd

0

0

0

0

Større fleirårige investeringsprosjekt som er sette i gang, og som er finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet

0

0

0

0

Konkrete, ikkje-fullførte prosjekt som er sette i gang, og som er finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet

0

0

0

0

Andre avsetjingar til vedtekne føremål som ikkje er sette i gang

0

0

0

0

Konkrete, ikkje-fullførte prosjekt som er sette i gang, og som er finansierte av løyvingar frå andre departement

0

0

0

0

Sum avsetjingar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår

0

0

0

0

Andre avsetjingar

Avsetjingar til andre føremål / ikkje-spesifiserte føremål

0

0

0

0

Fri verksemdskapital

0

0

0

0

Sum andre avsetjingar

0

0

0

0

Langsiktig gjeld (netto)

Langsiktig forplikting knytt til anleggsmidlar

0

0

0

0

Anna langsiktig gjeld

0

0

0

0

Sum langsiktig gjeld

0

0

0

0

Sum netto gjeld og forpliktingar

11 822

11 686

18 744

7 058

Fotnotar

1.

Oppmodingsvedtak nr. 494 (2016–2017).

2.

Kristin Skjørten/NKVTS i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, nr. 2/2021

3.

Hafstad, G.S. og Augusti, E.M. (red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Rapport 4/2019. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

4.

Skrove, G. mfl. (2021). Konsekvenser av covid-19 for tjenestetilbudet blant sårbare barn og unge. NTNU. Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 5 2021

5.

Hafstad, G.S. og Augusti, E.M. (2020). Barn, ungdom og koronakrisen En landsomfattende undersøkelse av vold, overgrep og psykisk helse blant ungdom i Norge våren 2020. Rapport 2/2020. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

6.

Steinnes, K.K. og Mainsah, H. (2019). Søte jenter og tøffe gutter. En kunnskapsoppsummering om barn som forbrukere i et kjønnsperspektiv. SIFO rapport nr. 1-19. Steinnes, K.K., Teigen, H.M.F. og Bugge, A.B. (2019). Photoshop, fillers og falske glansbilder? En studie blant ungdom om kropp, kjønn og markedsføring i sosiale medier. SIFO rapport nr. 3-19.

7.

Steinnes, K.K., Teigen, H.M.F. og Bugge, A.B. (2019). Photoshop, fillers og falske glansbilder? En studie blant ungdom om kropp, kjønn og markedsføring i sosiale medier. SIFO rapport nr. 3-19.

8.

Poppe, C.: Usikret kreditt – et samfunnsproblem? Oppdragsrapport nr. 6-2017 SIFO

9.

Poppe, C og Skuland, S.: Virker gjeldsregistrene? Bankenes erfaringer med og holdninger til gjeldsinformasjonsforetak. SIFO-rapport 8-2021

10.

Et brukerperspektiv på digitaliseringen av offentlige tjenester (regjeringen.no).

11.

Helsedirektoratet (2021). Undersøking av den digitale helsekompetansen i befolkninga.

12.

Kva er årsakene til forskjellar i kommunale plan- og byggjesaksgebyr? KS FoU-prosjekt nr. 184021 OE-rapport nr. 2018-33.

13.

Forureiningslova § 34 fjerde ledd.

14.

Ot.prp. nr. 66 (1992–93), s. 21.

15.

Forbrukarrådet (2016). Klagetåke i kommunene (forbrukerradet.no).

16.

NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten – Velferdstjenesteutvalgets delutredning I og II om offentlig finansierte velferdstjenester, s. 65.

Til forsida