Prop. 61 L (2022–2023)

Endringar i lov om interkommunale selskaper (møteoffentlegheit, økonomiforvaltning m.m.)

Til innhaldsliste

6 Andre endringsforslag

6.1 Myndet og ansvaret styret har

6.1.1 Gjeldande rett

Ansvaret styret har, og myndet til selskapsstyret er regulerte i IKS-loven § 13. Føresegna slår fast at forvaltninga av selskapet ligg under styret. Det er styret som har det alminnelege og overordna ansvaret for å leie selskapet i vid forstand. Forvaltningsmyndet styret har, er likevel avgrensa av at enkelte saker skal behandlast og avgjerast av representantskapet, jf. § 7. Føresegna i § 13 slår mellom anna også fast at styret skal sjå til at verksemda blir driven i samsvar med formålet og årsbudsjettet til selskapet, og at styret skal føre tilsyn med dagleg leiar si leiing av selskapet.

6.1.2 Forslaget i høyringsnotatet

Departementet foreslo i høyringsnotatet enkelte endringar i § 13 første ledd om ansvaret styret har for forvaltninga av selskapet. I tråd med hovudregelen i gjeldande rett har styret ansvaret for forvaltninga av selskapet, jf. §13 første ledd første punktum. Styret skal etter forslaget framleis ha det overordna og alminnelege ansvaret for forvaltninga av selskapet. Tilhøvet mellom ansvaret styret har, og ansvaret dagleg leiar har, vart også foreslått vidareført, og forslaga i høyringsnotatet var ikkje meinte å forskyve dette ansvarstilhøvet. Departementet meinte at det likevel kan vere tenleg å gjere enkelte justeringar i dei føresegnene i § 13 første ledd som utfyller innhaldet i forvaltningsansvaret styret har. Endringane har som formål å bidra til medvit om sentrale delar av forvaltningsansvaret.

Etter gjeldande rett har styret ansvar for ein «tilfredsstillende organisasjon» av verksemda til selskapet. Dette svarer til ordlyden i aksjeloven av 1976. Departementet foreslo i høyringsnotatet at ordlyden i IKS-loven blir bringa i samsvar med ordlyden i dagens aksjelov § 6-12 første ledd. Det vil seie ei reint språkleg endring, der styret skal ha ansvaret for ei «forsvarlig organisering» av verksemda til selskapet.

Representantskapet fastset økonomiplanen til selskapet, som er retningsgjevande for verksemda til selskapet, jf. punkt 5.2. Departementet foreslo at det blir gjort meir tydeleg i lova at forvaltningsansvaret styret har, også inneber å sjå til at selskapet blir drive i samsvar med økonomiplanen.

Forslaget presiserte vidare at forvaltningsansvaret styret har, også omfattar å halde seg orientert om den økonomiske stillinga til selskapet, og også sjå til at «virksomhet[en]» til selskapet blir kontrollert på trygg nok måte. Dette understrekar det ansvaret styret har for å følgje opp og sikre kontroll og styring med verksemda og økonomien til selskapet. Departementet la i høyringsnotatet til grunn at dette også følgjer av det generelle og overordna forvaltningsansvaret som styret allereie har etter gjeldande rett, men at også dette bør gjerast tydeleg i lova. Desse endringane svarer til det som gjeld etter dagens aksjelov § 6-12 tredje ledd. Forslaget om at styret skal sjå til at «virksomhet[en]» til selskapet (i tillegg til rekneskapen og formuesforvaltninga til selskapet) blir kontrollert på trygg nok måte, endrar ikkje ansvaret dagleg leiar har for internkontroll etter § 14 fjerde ledd.

Styret har meldeplikt til representantskapet dersom inntektene eller kostnadene til selskapet vil avvike vesentleg frå budsjettet, jf. § 19 andre ledd. Styret skal i slike tilfelle også leggje fram forslag til endringar i budsjettet som skal behandlast av representantskapet. I høyringsnotatet peikte departementet på spørsmålet om lova også bør innehalde ei føresegn om melde- og handleplikt for styret, dersom det skulle skje andre vesentlege negative endringar i økonomien til selskapet som ikkje påverkar budsjettet direkte eller med ein gong. Det kan til dømes vere ved betydelege tap på eigedelar eller verdiaukar på forpliktingar. Ei slik plikt vil ytterlegare understreke ansvaret styret har for selskapsøkonomien. Departementet var i høyringsnotatet i tvil om det er behov for ei slik føresegn, utover det som allereie låg i forslaget til § 19 andre ledd, og foreslo inga utviding av melde- og handleplikta styret har. Departementet viste til at styret i alle tilfelle er ansvarleg for forvaltninga av selskapet, og at styret på eige initiativ må ta opp saker med representantskapet dersom den økonomiske situasjonen skulle tilseie det. Dersom situasjonen har blitt så krevjande at det er fare for at selskapet ikkje kan oppfylle betalingsforpliktingane sine etter kvart som dei forfell, stiller IKS-loven § 24 allereie krav om at styret skal ta opp saka med representantskapet. Departementet foreslo ingen endringar i dette.

6.1.3 Innspela frå høyringsinstansane

Det var åtte høyringsinstansar som uttalte seg om forslaga til presiseringane av kva som ligg i forvaltningsansvaret til styret. Av desse var sju positive til justeringane i lovteksten. Nokre peikte på at ansvar og mynde må henge saman slik at styret ikkje får ansvar for myndet som representantskapet utøver. Samfunnsbedriftene er som utgangspunkt positive til å gjere styreansvaret meir tydeleg, men ser forslaget i samanheng med forslaget om møteoffentlegheit og er av den grunn negative til forslaget, og uttaler:

Samfunnsbedriftene er generelt positive til lovforslag som bidrar til å tydeliggjøre styrets ansvar og myndighet i selskapsstyringen. Da styret i et IKS har avgjørelsesmyndighet i færre saker enn i et AS, kan imidlertid en presisering av styrets forvaltningsansvar i tråd med aksjelovens regler i realiteten innebære en ansvarsskjerpelse. Forslaget samsvarer heller ikke særlig godt med krav om møteoffentlighet, som i betydelig grad vil endre styrets rammebetingelser. Samfunnsbedriftene er som utgangspunkt positive til lovendringer som bidrar til å presisere og klargjøre styreansvaret og som gir en rettesnor for hva styret særlig skal følge med på. Sett i lys av forslaget om møteoffentlighet for styret m.m. kan vi likevel ikke støtte forslaget.

Samfunnsbedriftene uttaler videre:

Presiseringene er i stor grad foretatt etter mønster fra aksjeloven § 6-12. Da styret i et IKS har avgjørelsesmyndighet i færre saker enn i et AS, kan en presisering av styrets forvaltningsansvar i tråd med aksjelovens regler i realiteten innebære en endring av styreansvaret, uten at dette er vurdert nærmere i høringsnotatet. Vi oppfatter videre at det tydeliggjorte styreansvaret i IKS trekker i en annen retning enn øvrige forslag, der selskapene skal omfattes av flere av de samme reglene som gjelder for kommunene og folkevalgte organer, men der det personlige ansvaret for beslutningstakerne er svært begrenset. Forslaget samsvarer etter vårt syn heller ikke særlig godt med krav om møteoffentlighet, som i betydelig grad vil endre styrets arbeidsbetingelser.
Vi viser til en vurdering gjort av et interkommunalt 110-selskap: «Det virker derfor krevende (og motstridende) at styrer i IKS både skal oppfylle krav i tråd med aksjelovens bestemmelser om styrearbeid og styreansvar på den ene siden og samtidig ha krav som ikke tilligger styrene i aksjeselskaper og som vil påvirke rammene for styrets arbeid i et IKS.»
Et interkommunalt brann- og redningsselskap uttaler videre:
«Selskapet mener at det å utdype og presisere styrets ansvar og myndighet er positivt. På en annen side er det viktig at nettopp ansvar og myndighet henger sammen. Det er uheldig dersom styret stilles ansvarlig for en myndighet som utøves av representantskapet. Det er etter vår mening viktig at denne sammenhengen fokuseres på i en slik tydeliggjøring.»
Samfunnsbedriftene mener at dersom styreansvaret skal tydeliggjøres som foreslått, bør forslaget om å lovfeste krav om møteoffentlighet for styret legges bort.

6.1.4 Vurderingar og forslag frå departementet

Departementet viser til at styret i eit interkommunalt selskap har ansvaret for forvaltninga av selskapet. Dette er eit overordna og alminneleg ansvar for å leie selskapet i vid forstand, og dette forvaltningsansvaret svarer som utgangspunkt til det som følgde av den tidlegare aksjeloven av 1976, jf. Ot.prp. nr. 53 (1997–98), s. 99. Myndet styret har i eit interkommunalt selskap, er likevel avgrensa av at enkelte saker skal avgjerast av representantskapet. Dette gjeld til dømes myndet til å fastsetje årsbudsjettet, som ligg til representantskapet.

Problemstillinga er om føresegnene i IKS-loven § 13 i noka større utstrekning enn i dag, på same måten som gjeldande aksjelov av 1997, skal gje enkelte utfyllande presiseringar av kva som ligg i forvaltningsansvaret til styret i interkommunale selskap. Enkelte slike presiseringar er allereie gjevne i § 13 første ledd. Den generelle vurderinga til departementet er at ei noko meir utfyllande regulering av kva som ligg i forvaltningsansvaret til styret, vil gjere dette meir tydeleg og bidra til medvit om sentrale delar av forvaltningsansvaret. Når utgangspunktet er at forvaltningsansvaret til styret i eit interkommunalt selskap byggjer på det som er forvaltningsansvaret til styret i eit aksjeselskap, er det også naturleg å ta omsyn til reguleringa av dette i gjeldande aksjelov. Departementet viser til at forslaga i høyringsnotatet gjekk ut på å presisere kva som må reknast som å liggje under forvaltningsansvaret til styret i gjeldande IKS-lov § 13 første ledd, og ikkje utvide dette, og heller ikkje endre dette slik at ansvaret til styret vil gjelde forhold som ligg under myndet til representantskapet. Tilhøvet mellom ansvaret styret har, og ansvaret dagleg leiar har, er også uendra. Når det gjeld møteoffentlegheiten for styret, viser vi til vurderingane i punkt 4.4.3.

Gjeldande rett presiserer at forvaltningsansvaret styret har, omfattar ansvar for ein «tilfredsstillende organisasjon» av verksemda til selskapet. Departementet viser til at omgrepet «tilfredsstillende organisasjon» svarer til ordlyden i aksjeloven av 1976, og at det her vart gjort ei språkleg justering i aksjeloven av 1997. Departementet foreslår som i høyringsnotatet at ordlyden i IKS-loven derfor blir endra til «forsvarlig organisering» av verksemda til selskapet. Dette er ei rein språkleg endring i samsvar med ordlyden i dagens aksjelov § 6-12 første ledd, som ikkje endrar forvaltningsansvaret til styret.

Gjeldande rett presiserer at forvaltningsansvaret til styret omfattar ansvar for å sjå til at verksemda blir driven i samsvar med formålet selskapet har, selskapsavtalen, årsbudsjettet til selskapet og andre vedtak og retningslinjer fastsette av representantskapet. Departementet viser til at representantskapet fastset økonomiplanen til selskapet, som er retningsgjevande for verksemda til selskapet. Departementet foreslår derfor som i høyringsnotatet at det blir gjort meir tydeleg i lova at forvaltningsansvaret styret har, også inneber å sjå til at selskapet blir drive i samsvar med økonomiplanen. Dette er ei presisering av gjeldande rett og endrar ikkje forvaltningsansvaret til styret.

Vurderinga til departementet er at forvaltningsansvaret til styret etter gjeldande rett omfattar eit ansvar for styret til å halde seg orientert om den økonomiske stillinga til selskapet. At styret har eit slikt ansvar, kan sjåast i samanheng med at forvaltningsansvaret til styret også omfattar eit ansvar for økonomiforvaltninga til selskapet, irekna eit ansvar for at ein rettar seg etter økonomiføresegnene i lova, jf. Ot.prp. nr. 53 (1997–98), s. 99. Styret har til dømes etter § 19 eit ansvar for å melde frå til representantskapet om vesentlege avvik frå årsbudsjettet, og etter § 24 eit ansvar for å melde frå til representantskapet dersom det skulle oppstå betalingsvanskar. For å kunne vareta dette ansvaret er det ein underliggjande føresetnad at styret også held seg orientert om økonomien til selskapet. Departementet held ved lag forslaget frå høyringsnotatet om at det blir gjort meir tydeleg i lova at det forvaltningsansvaret styret har, også inneber ei plikt til å halde seg orientert om den økonomiske stillinga til selskapet.

Vurderinga til departementet er vidare at forvaltningsansvaret til styret etter gjeldande rett også omfattar eit overordna ansvar for å sjå til at det er ein trygg nok internkontroll med verksemda til det interkommunale selskapet, og at dette ansvaret ikkje er avgrensa til kontroll med bokføringa og formuesforvaltninga til selskapet slik det følgjer av gjeldande IKS-loven § 13. Departementet førar vidare forslaget frå høyringsnotatet om at det blir gjort meir tydeleg i lova at forvaltningsansvaret styret har, også inneber ei plikt til å sjå til at verksemda til selskapet blir underlagd trygg nok kontroll, på same måten som dette er presisert i aksjeloven § 6-12 tredje ledd. I lys av aksjeloven § 6-12 tredje ledd foreslår departementet også ei språkleg endring i IKS-loven § 13, slik at sjå-til-ansvaret til styret i eit interkommunalt selskap gjeld rekneskapen til selskapet og ikkje berre bokføringa. Departementet viser her til at styret også har ansvaret for å leggje fram årsrekneskapen og årsmeldinga til selskapet, sjå punkt 5.3. Det praktiske ansvaret for å etablere og gjennomføre internkontrollen i eit interkommunalt selskap ligg til dagleg leiar, på same måten som i eit aksjeselskap. Forslaget om at styret skal sjå til at verksemda, rekneskapen og formuesforvaltninga til selskapet blir kontrollerte på trygg nok måte, endrar heller ikkje ansvaret dagleg leiar har for internkontroll etter § 14 fjerde ledd.

6.2 Redusere rolla staten har i organiseringa av selskapa

6.2.1 Gjeldande rett

Det er frivillig om ein kommune, ein fylkeskommune eller eit interkommunalt selskap ønskjer å bli deltakar i eit IKS. I utgangspunktet står også ein deltakar fritt til å seie opp deltakartilhøvet sitt i selskapet, jf. § 30 første ledd. Det følgjer likevel av § 30 sjuande ledd at representantskapet kan bringe spørsmål om utgang, altså der deltakaren sjølv vel å gå ut, inn for departementet, og departementet kan «gi pålegg om at deltakerforholdet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom, eller inntil videre».

Dei andre deltakarane i eit selskap kan etter § 31 første ledd einrøystes vedta å stengje ein deltakar ute frå selskapet. Den deltakaren som blir utestengd, kan bringe spørsmålet om utestenging inn for departementet.

Dersom deltakarane er samde om det, skal selskapet oppløysast. Eit selskap skal også oppløysast dersom det berre er éin deltakar att. Det følgjer av IKS-loven § 32 fjerde ledd at departementet skal godkjenne oppløysinga av eit IKS, og departementet kan gje nærmare føresegner om gjennomføringa av avviklinga. Godkjenning om oppløysing føreset at kommunestyra i deltakarkommunane har gjort vedtak som viser at dei er samde om oppløysinga av selskapet. Etter forarbeida står departementet «fritt i sin vurdering av om godkjenning skal gis», og det kan vere sterke samfunnsomsyn som tilseier at oppløysinga må gjennomførast på ein bestemt måte.

6.2.2 Forslaget i høyringsnotatet

Departementet foreslo i høyringsnotatet å oppheve IKS-loven § 32 fjerde ledd, som inneheld kravet om at departementet må godkjenne oppløysingar av IKS, og føresegna som seier at departementet kan gje nærmare føresegner om gjennomføringa av avviklinga. Tilsvarande foreslo departementet i høyringsnotatet å oppheve føresegnene i § 31 femte ledd om at tilhøve rundt utgang eller utestenging kan bringast inn for departementet, å oppheve § 30 sjuande og åttande ledd om utgang frå eit IKS og å oppheve § 33 første ledd.

6.2.3 Innspela frå høyringsinstansane

Fleire høyringsinstansar støttar forslaget om å redusere rolla til staten i selskapa gjennom å fjerne desse føresegnene. Samfunnsbedriftene støttar forslaget.

KS kommenterer forslaget nærmare. Dei peiker på at det er snakk om tre ulike situasjonar, og at desse bør bli omtalte kvar for seg, og at departementet bør seie noko om føresegnene har nokon verdi som sikringsventil. KS er likevel samd i at oppheving av myndet til staten i desse sakene er i samsvar med prinsippa i kommuneloven kapittel 2. KS støttar forslaget etter desse merknadene.

KS peiker vidare på at det er foreslått å oppheve heile § 33 første ledd, og at det inneber at føresegnene om avviklingsstyre i første ledd også blir fjerna. KS peiker også på at det i § 33 fjerde ledd er ei setning om at «[d]et skal fremgå av meldingen at departementet har godkjent oppløsningen», som vil bli overflødig etter dei andre forslaga. På bakgrunn av dette foreslår KS å formulere om på § 33 første ledd og å fjerne setninga om departementet i fjerde ledd.

Vestre Toten kommune etterlyser nærmare føresegner om økonomisk oppgjer dersom ein kommune går ut av eit IKS. Dei ønskjer nærmare føresegner om framtidige nettoskyldnader som følgjer av drifta til selskapet, til dømes pensjons-, leigekontrakts- og rente- og avdragsskyldnader som er etablerte medan kommunen som vel å gå ut, var med i selskapet. Dersom slike oppgjer ikkje skjer, vil dei siste eigarane i selskapet sitje att med alle skyldnadene i selskapet ved eventuell avvikling. Kommunen meiner at konkretiserte føresegner om dette kan vere nyttige.

Søndre Land kommune, Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS og Revisjon Øst IKS etterlyser også nærmare føresegner om oppløysing av og utgang frå IKS, med liknande kommentarar som Vestre Toten kommune. Samfunnsbedriftene etterlyser også føresegner om dette og skriv at det bør klargjerast i lova kva som er «nettoverdi», og om seinare tilføring av kapital frå ein eigarkommune er «innskudd» etter reglane i § 30.

Kristiansund og Nordmøre Havn IKS støttar forslaget samtidig som dei spør etter nærmare føresegner om oppgjer ved utgang i § 30. Dei er kritiske til at regjeringa ikkje har følgt opp ønske frå Samfunnsbedriftene om å klargjere reglane i § 30 om å gå ut av eit IKS.

6.2.4 Vurderingar og forslag frå departementet

Som KS peiker på, er det snakk om tre ulike situasjonar der departementet i dag kan gripe inn: Utgang, altså der ein deltakar sjølv vel å gå ut av selskapet, utestenging, der dei andre deltakarane i eit selskap vedtek å stengje ute ein medlem, og oppløysing, der alle deltakarane i eit IKS er samde om å oppløyse selskapet.

Ved utgang frå selskapet er det omsynet til samfunnsmessige interesser, mellom anna omsynet til innbyggjarane i deltakarkommunane, som taler for at departementet i dag kan bestemme at deltakaren må halde fram med å vere med i selskapet i ei nærmare bestemt tid.

Ved utestenging heiter det i forarbeida (Ot.prp. nr. 53 (1997–98), s. 111) at «klagesystemet ved uttreden er gjort gjeldende for utelukkelse». Det vil også her vere omsynet til samfunnsmessige interesser som vil vere vurderingstema for departementet i ei klagesak, der departementet må vurdere om omsynet til innbyggjarane i den deltakarkommunen som blir stengd ute, taler for at samarbeidet må halde fram i ei viss tid.

Slik det står i høyringsnotatet, er ikkje departementet kjent med at saker om utestenging er bringa inn til departementet. Departementet er heller ikkje kjent med klagesaker om utgang frå eit IKS. Praksis viser at kommunane sjølve finn nye løysingar for oppgåveløysinga utan at det er behov for ei statleg vurdering av om oppløysinga er tenleg eller ikkje. Det har ikkje vore sterke samfunnsomsyn som har talt for å nekte godkjenning.

I saker om godkjenning av oppløysing av IKS etter § 32 skal departementet vurdere om vilkåra for oppløysing er til stades. Det sentrale vilkåret er at deltakarane er samde om oppløysing, og i dei sakene departementet ikkje har godkjent oppløysing med ein gong, har årsaka vore at departementet må ha dokumentasjon frå deltakarane på at oppløysinga er vedteken av deltakarkommunen. Godkjenningsordninga er derfor i praksis ein formalitet, og det er lite truleg at eit IKS vil oppløyse seg sjølv utan at deltakarane er samde om det.

Departementet meiner etter dette at det er grunn til å oppheve klageordninga ved utgang og utestenging frå eit IKS i §§ 30 og 31, og at det er grunn til å oppheve føresegna om at departementet skal godkjenne oppløysing av eit IKS i § 32.

Departementet er samd i innspela frå KS om at det kan vere betre å skrive om § 33 første ledd i staden for å oppheve heile. Departementet foreslår ein regel i § 33 første ledd om at representantskapet skal setje ned eit avviklingsstyre når det er vedteke oppløysing i samsvar med § 32. Vidare meiner departementet at det er tenleg å halde på § 33 første ledd siste punktum, som seier at «selskapets styre trer ut av funksjon når avviklingsstyret er valgt». Departementet er òg samd med KS i at § 33 fjerde ledd andre punktum, om at det skal komme fram av meldinga at departementet har godkjent oppløysinga, bør bli oppheva.

Fleire høyringsinstansar ønskjer endringar i § 30 om det økonomiske oppgjeret ved utgang eller utestenging frå IKS. Denne problemstillinga har ikkje vore ein del av høyringsforslaget og er derfor ikkje greidd ut nærmare av departementet. Departementet merkar seg at dette er eit spørsmål fleire er opptekne av, men vil ikkje komme med forslag til nye føresegner om økonomisk oppgjer no.

6.3 Endringar i reglane om val av representantskapsmedlemmer

6.3.1 Gjeldande rett

Etter IKS-loven § 6 andre ledd blir medlemmer til representantskapet valde av kommunestyret ved forholdstalsval eller fleirtalsval. Forholdstalsval inneber at alle medlemmene til organet røystar på ulike lister, og medlemmene blir fordelte avhengig av kor mange røyster dei ulike listene har fått, sjå kommuneloven §§ 7-5 og 7-6. Fleirtalsval blir brukt der det skal veljast ein leiar eller berre éin medlem, og vil i utgangspunktet seie at den som har fått over halvparten av røystene, er vald, sjå kommuneloven § 7-8.

Da IKS-loven vart vedteken, var forholdstalsval og fleirtalsval dei einaste valordningane kommuneloven hadde til å velje medlemmer til folkevalde organ i kommunen. Ved lovendring 1. januar 2007 vart det i den tidlegare kommuneloven § 38 a gjort mogleg å nytte avtaleval ved val av medlemmer til folkevalde organ, i tillegg til forholdstalsval og fleirtalsval. Føresegna i kommuneloven om avtaleval vart innført særleg som følgje av ein vanleg praksis i kommunane. Høvet til å nytte avtaleval ved val av medlemmer er også vidareført i den nye kommuneloven § 7-7, jf. § 7-4, men er ikkje teke inn i IKS-loven. Kommunestyret har dermed ikkje høve til å nytte avtaleval når det skal velje fleire enn éin medlem til representantskapet.

Avtaleval går føre seg som følgje av éi innstilling med forslag til medlemmer, og det blir vedteke einrøystes. Innstillinga skal innehalde like mange namn som det talet på medlemmer som skal veljast, og opplyse om kva for parti eller gruppe medlemmene tilhøyrer. Etter kommuneloven § 7-7 blir det også kravd at vedtaket om at valet skal gjennomførast ved avtaleval, må vere einrøystes. Avtaleval blir særleg nytta der det skal veljast to eller fleire medlemmer, og der alle partia er samde om kven som skal veljast. I desse tilfella er avtaleval ein enklare valmåte enn forholdstalsval.

Det følgjer vidare av IKS-loven § 6 første ledd at kommunane skal utnemne «minst like mange varamedlemmer som faste medlemmer» til representantskapet i selskapet. I mange tilfelle der ein deltakarkommune berre har éin medlem i representantskapet, blir det etter det departementet kjenner til, ofte berre valt éin varamedlem. Ifølgje innspel frå Samfunnsbedriftene kan dette føre til at enkelte av deltakarane i selskapet ikkje er representerte i representantskapsmøtet fordi verken den faste medlemmen eller varamedlemmen har anledning til å møte.

6.3.2 Forslaget i høyringsnotatet

Departementet foreslo i høyringsnotatet at kommunane også bør kunne nytte avtaleval når den aktuelle kommunen vel sine medlemmer til representantskapet, og foreslo derfor å endre IKS-loven § 6 andre ledd for å tillate dette.

Dagens føresegn i § 6 andre ledd gjeld etter ordlyden berre når kommunestyret og fylkestinget vel sine representantar. Eit interkommunalt selskap kan også vere ein deltakar i eit anna interkommunalt selskap, og da er det representantskapet i deltakarselskapet som skal velje representantane. Korleis desse representantane skal veljast, følgjer ikkje av IKS-loven i dag. Departementet foreslo i høyringsnotatet at representantskapet blir underlagde dei same reglane som kommunestyret, det vil seie forholdstalsval, avtaleval eller fleirtalsval.

Høyringsforslaget foreslo vidare at det kan vere tenleg at lova krev at det skal veljast minst to varamedlemmer for kvar faste medlem. Departementet foreslo derfor i høyringsnotatet å endre føresegna i § 6 slik at det skal veljast minst to varamedlemmer for kvar faste medlem. Dette er for å bidra til å sikre at IKS har vedtaksføre organ.

6.3.3 Innspela frå høyringsinstansane

Mange høyringsinstansar støttar forslaget om at kommunane også bør kunne nytte avtaleval når dei vel sine medlemmer til representantskapet. Både kommunar, fleire IKS og KS støttar dette.

Samfunnsbedriftene skriv at dei i utgangspunktet er positive til forslaget om fleire varamedlemmer, og at det kan bidra til vedtaksføre organ, og at flest mogleg eigarkommunar deltek på representantskapsmøta. Dei peiker på at ein utilsikta konsekvens kan bli at det blir ein lågare terskel for faste medlemmer å melde forfall til møte, og at kommunane må sikre at dei faste medlemmene som blir valde, kan prioritere tillitsvervet og delta regelbunde. Dei peiker også på at det for mindre kommunar kan bli krevjande å finne tilstrekkeleg med personar til å oppfylle lovkravet. Norsk Vann støttar vurderinga til departementet om å redusere sårbarheita blant dei som er valde inn i representantskapa hos dei interkommunale selskapa. Norsk Vann meiner at dette bør kunne regulerast i kvar enkelt selskapsavtale, og er dermed ikkje samd i vurderinga til departementet om å lovfeste minst to varamedlemmer per valde medlem.

Gjøvik kommune peiker på at forslaget om å auke talet på varamedlemmer vil kunne ha økonomiske konsekvensar for kommunane, da dette er kommunale tillitsverv som har krav om godtgjering etter kommuneloven § 8-4. Dei skriv vidare at den økonomiske verknaden truleg vil bli liten, da godtgjering i hovudsak i praksis blir gjeven for deltaking i møte.

6.3.4 Vurderingar og forslag frå departementet

Departementet meiner at det er grunn til å gå vidare med forslaga frå høyringsnotatet.

Forslaget om avtaleval blir støtta av dei som omtaler det, og departementet ser det som tenleg at representantskapet blir underlagt dei same reglane som kommunestyret, slik at dei kan velje mellom forholdstalsval, avtaleval eller fleirtalsval.

Departementet merkar seg innspelet frå Samfunnsbedriftene om at ein utilsikta konsekvens av forslaget om varamedlemmer kan bli at det blir ein lågare terskel for faste medlemmer å melde forfall til møte, og at kommunane må sikre at dei faste medlemmene kan prioritere tillitsvervet og delta regelmessig. Departementet vurderer at dette er ei potensiell problemstilling som truleg vil ha mindre praktiske konsekvensar.

Som Gjøvik kommune skriv, vil forslaget om å auke talet på varamedlemmer til representantskapet kunne ha økonomiske konsekvensar for kommunane, da dette er kommunale tillitsverv som gjev krav om godtgjering etter kommuneloven § 8-4. Det er kommunane sjølve som fastset godtgjeringa, men denne godtgjeringa kjem truleg til å vere lita. Dersom forskrifta til kommunen er slik at ho berre gjev godtgjering for deltaking i møte, vil ikkje endringa ha noko å seie.

Departementet meiner at omsynet til at organ kan gjere vedtak, og at flest mogleg eigarkommunar er representerte på møta i representantskapa, veg tyngre enn dei få motargumenta det er peikt på, og at det er grunn til å gjennomføre forslaget om krav til to varamedlemmer per valde medlem.

6.4 Gje representantskapet mynde til å velje talet på styremedlemmer

6.4.1 Gjeldande rett

Det følgjer av IKS-loven § 4 tredje ledd nr. 5 at selskapsavtalen må gje opp kor mange styremedlemmer det skal vere i selskapet. Dette vil seie at deltakarane må vere samde om kor mange medlemmer selskapet skal ha. Styremedlemmene blir i hovudsak valde av representantskapet, jf. § 10 andre ledd. Dersom selskapet har eit visst tal på tilsette, så følgjer det av § 10 åttande til tiande ledd at dei tilsette kan krevje at ein eller fleire styremedlemmer skal veljast av og blant dei tilsette.

Kor mange styremedlemmer dei tilsette kan velje, avheng av kor mange tilsette selskapet har, men det må vere minst 30 tilsette for at dei kan velje styremedlem. Dersom det er under 30 tilsette, har representantar for tilsette møte- og talerett i styret når dette behandlar saker som gjeld tilhøvet mellom selskapet som arbeidsgjevar og dei tilsette.

Dersom selskapet har fleire enn 30 tilsette, kan dei tilsette krevje at éin styremedlem og ein observatør med varamedlemmer blir valde av og blant dei tilsette. Dersom det er fleire enn 50 tilsette, kan dei tilsette krevje at inntil ein tredel, men minst to, av styremedlemmene med varamedlemmer blir valde av og blant dei tilsette. Og dersom det er fleire enn 200 tilsette, skal dei tilsette velje ein styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjon som gjeld for selskap med meir enn 50 tilsette.

6.4.2 Forslaget i høyringsnotatet

Departementet foreslo i høyringsnotatet at representantskapet, i tillegg til å velje styremedlemmer, også bør kunne avgjere kor mange styremedlemmer som skal veljast. Det kan vere ein fordel at representantskapet i arbeidet sitt med å finne gode styrekandidatar ikkje er bunde av kravet i selskapsavtalen om talet på medlemmer, og at talet på styremedlemmer kan bli tilpassa ut frå om representantskapet finn gode styrekandidatar.

Vidare omtaler høyringsnotatet at eit alternativ til at representantskapet fritt kan bestemme kor mange styremedlemmer som skal veljast, kan vere at selskapsavtalen fastset det lågaste og høgaste talet på styremedlemmer, slik det er i føresegnene etter samvirkelova § 10 nr. 7 og stiftelsesloven § 10 første ledd bokstav c.

6.4.3 Innspela frå høyringsinstansane

Høyringa viser at det er ulike meiningar om dette forslaget. Samfunnsbedriftene støttar forslaget og er positive til at det øvste organet i selskapet får mynde til å avgjere talet på styremedlemmer. Dei peiker på at det vil gjere det mogleg å justere talet på styremedlemmer dersom det oppstår behov for det, utan at det må leggjast fram for kommunestyret, og at det kan vere praktisk dersom det er behov for å endre kompetanseprofilen eller på korleis styret er samansett.

Vidare får forslaget støtte av Søndre Land, Vestre Toten, Larvik, Skien, Gjøvik og Trondheim kommunar.

Forslaget blir ikkje støtta av Sandnes og Time kommunar, som begge peiker på at talet på styremedlemmer og honorara til desse vil påverke utgiftene til kommunen.

Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune støttar ikkje forslaget. Vestland fylkeskommune og Viken fylkeskommune støttar forslaget.

Indre Østfold kommune og Sunndal kommune meiner det bør setjast eit intervall i selskapsavtalen. KS meiner også at selskapsavtalen bør gje opp eit intervall, for at storleiken på styret skal vere føreseieleg.

Statsforvaltaren i Rogaland meiner forslaget kan føre til at store kommunar køyrer over små kommunar. Dette grunngjev dei med at makta som regel er ujamt fordelt mellom kommunane i eit representantskap og står i høve til innbyggjartalet i kommunane. Når ei slik avgjerd blir lagd til representantskapet, vil det i praksis vere dei store kommunane som avgjer kor mange representantar styret skal ha. Dei store kommunane vil i tillegg ofte ha eit krav på å få ein eller fleire styremedlemmer frå eigen kommune. Statsforvaltaren i Rogaland meiner dette kan gjere at det kan bli vanskelegare for dei små kommunane å få inn ein representant i styret frå eigen kommune. Talet på styremedlemmer er derfor ei viktig avgjerd som kan ha mykje å seie for det framtidige samarbeidet mellom kommunane. Statsforvaltaren i Rogaland meiner dette taler for at avgjerda om talet på styremedlemmer bør stå i selskapsavtalen.

Fagforbundet støttar ikkje forslaget og meiner at føresegner i selskapsavtalen er viktige for tilsette og tillitsvalde, og at endring av talet på styremedlemmer ikkje bør kunne delegerast, men bør liggje hos kommunestyra.

6.4.4 Vurderingar og forslag frå departementet

Det følgjer i dag av IKS-loven § 4 tredje ledd nummer 5 at talet på styremedlemmer er eit lovpålagt krav til innhaldet i selskapsavtalen. Å oppheve denne føresegna vil mellom anna gjere det mogleg å endre storleiken på styret, utan at lova krev at alle kommunestyra må behandle dette som ei endring av selskapsavtalen. Deltakarane vil framleis kunne avgjere at det skal stå eit fast tal på styremedlemmer i selskapsavtalen, dersom dei ønskjer det. Alle deltakarane er representerte i representantskapet, slik at alle deltakarane kjem til å bli høyrde. Styret skal vere eit operativt, kompetent og effektivt team, og styret bør ikkje vere for stort.

Forslaget om å leggje denne avgjerda til representantskapet inneber at reglane blir meir i samsvar med det som gjeld for interkommunale samarbeid etter kommuneloven, sjå §§ 18-3 fjerde ledd og 19-3 femte ledd.

Departementet meiner føresegnene om storleiken på styret bør vere meir fleksible enn i dag, slik at representantskapet får meir fleksibilitet når dei skal finne gode styremedlemmer. Når storleiken på styret er fastsett i selskapsavtalen, må avtalen endrast dersom talet på styremedlemmer skal endrast. Endring av selskapsavtalen krev behandling i kommunestyret i alle deltakarkommunane. Samtidig viser høyringa at fleire meiner det er viktig at kommunestyret har noko å seie om dette høvet. Departementet meiner derfor etter høyringa at den beste løysinga vil vere ei ny føresegn om at selskapsavtalen kan fastsetje eit intervall for talet på styremedlemmer, og at representantskapet kan bestemme styremedlemmer innanfor intervallet. Ei slik regulering med intervall er også brukt i samvirkelova § 10 nr. 7 og stiftelsesloven § 10 første ledd bokstav c.

Departementet merkar seg innspelet frå Sandnes og Time, som peiker på at representantskapet ikkje bør kunne ta avgjerder som kan få økonomiske konsekvensar for eigarkommunane. Departementet påpeiker at eigarkommunane framleis avgjer dei økonomiske rammene for drifta av selskapet, og at representantskapet berre vil kunne ta avgjerder innanfor desse rammene. Representantskapet kan til dømes ikkje avgjere at ein auke i talet på styremedlemmer skal finansierast av eigarane, utan at eigarane har slutta seg til dette. Det er representantskapet som behandlar budsjettet i selskapet og fastset dette i samsvar med dei økonomiske rammene som følgjer av selskapsavtalen og avtale om årlege tilskot frå eigarane. Representantskapet vedtek godtgjering til styremedlemmene innanfor desse rammene. På same måten må ein eventuell auke av talet på styremedlemmer handterast innanfor desse rammene.

6.5 Godtgjering

6.5.1 Gjeldande rett

Alle deltakarane i selskapet skal velje medlemmer til representantskapet, jf. IKS-loven § 6 første ledd. Vervet som deltakarrepresentant og dermed medlem i representantskapet blir rekna som eit kommunalt tillitsverv etter kommuneloven § 8-4, og det er derfor kommunen, fylkeskommunen eller eit anna interkommunalt selskap som fastset godtgjeringa for å vere medlem i representantskapet.

Så lenge ikkje noko anna er bestemt i selskapsavtalen, skal representantskapet sjølv velje leiaren sin og nestleiaren, sjå IKS-loven § 6 første ledd femte punktum. Det har vore noko uklart om verva som leiar og nestleiar er kommunale tillitsverv der den aktuelle deltakaren fastset og utbetaler godtgjering, eller om dette er eit selskapsverv der selskapet fastset og utbetaler godtgjeringa.

Departementet uttalte i ei tolkingsfråsegn 7. juli 2015 i sak 13/2022 at vervet som leiar var eit kommunalt tillitsverv etter daverande kommunelov § 42. I NOU 2016: 4 Ny kommunelov, punkt 14.1.3.1 la kommunelovutvalet til grunn at vervet som leiar i representantskapet i eit IKS ikkje skulle vere eit kommunalt tillitsverv. Dette grunngav utvalet ved å vise til at hovudfunksjonen til leiaren er å vere møteleiar i representantskapet og dermed ikkje «ivareta noen direkte kommunale interesser». Synspunktet departementet har om at leiarvervet ikkje skal vere eit kommunalt tillitsverv etter kommuneloven § 8-4, er også følgt opp i ei nyare tolkingsfråsegn. Det går her fram at det er selskapet sjølv som skal fastsetje godtgjering av arbeidet som leiar av representantskapet.

Når det gjeld godtgjeringa til medlemmer av og leiar av selskapsstyret, så følgjer det av § 2 første ledd i forskrift 17. desember 1999 nr. 1568 om budsjett, regnskap m.m. for IKS at representantskapet sjølv fastset godtgjeringa til styremedlemmene i selskapet.

6.5.2 Forslaget i høyringsnotatet

Ettersom det er representantskapet som fastset godtgjeringa til leiar- og nestleiarvervet, så inneber dette også at selskapet sjølv skal betale ut godtgjeringa. Det inneber at leiaren og nestleiar vil få godtgjering frå til dømes «sin» kommune for vervet som medlem og frå selskapet for vervet som leiar. Departementet foreslo i høyringsnotatet at dette kjem fram direkte av IKS-loven gjennom ei endring i § 6 første ledd, ved å presisere at det er representantskapet som fastset godtgjeringa til leiar- og nestleiarvervet.

Departementet foreslo også at føresegna om fastsetjing av godtgjering til styremedlemmene blir flytta frå forskrift 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper § 2 til IKS-loven. Det vil bidra til at reglane om fastsetjing av godtgjering til vervet som leiar av representantskapet og vervet som medlem og leiar av styret står i lova og ikkje er delte på høvesvis lov og forskrift. Selskapet står fritt til å velje korleis desse godtgjeringane skal fastsetjast, så lenge det blir gjort innanfor rammene i budsjettet.

6.5.3 Innspela frå høyringsinstansane

Skien, Trondheim, Stavanger, Sunndal og Øvre Eiker kommunar støttar forslaget. Forslaget blir også støtta av Vestland og Viken fylkeskommunar og dessutan Kristiansund og Nordmøre havn IKS, Midt-Hedmark Brann IKS, Morvar IKS og Midtre Romerike avløpsselskap IKS. Samtidig er det fleire som er skeptiske eller negative. Gjøvik kommune, Sør-Øst 110 IKS og Øst 110 IKS skriv at medlemmene i representantskapet allereie er godtgjorde av deltakarkommunane, og at det vil auke utgifta til selskapet dersom selskapet skal godtgjere leiarverv. Dei er derfor imot. Fagforbundet meiner at godtgjering bør bli handsama av kommunane sjølve, ikkje av representantskapet. Dette er fordi godtgjeringa må sjåast i samanheng med lønnspolitikken til kommunane elles.

KS skriv at «de beste grunner taler for at godtgjøringen fastsettes av kommunen som har oppnevnt vedkommende». Dei meiner representantskapet skal utøve eigarstyring, og meiner derfor at det ikkje er opplagt at leiar i representantskapet skal vareta selskapet sine interesser. Dei skriv vidare at dei ikkje har eit bastant syn på dette, men meiner det gjev ei betre rolledeling at styret dekkjer selskapet sine interesser og representantskapet eigarinteressene.

Samfunnsbedriftene støttar ikkje forslaget. Dei meiner at kostnader til eigarorganet i heilskap bør berast av eigarane og ikkje av selskapet. Dei peiker vidare på at kostnader til eigarorgan ikkje kan dekkjast gjennom sjølvkost, og at forslaget dermed vil bli eit problem for selskap som driv med sjølvkosttenester. Fleire andre høyringsinstansar, mellom anna Norsk vann, HIAS og Sirkula IKS, meiner forslaget er uheldig med mindre det blir endra på sjølvkostreglane slik at kostnader til leiar og nestleiar i representantskapet kan dekkjast gjennom sjølvkost.

NKRF støttar ikkje forslaget og meiner at kostnadene til eigarorganet bør belastast eigarane.

6.5.4 Vurderingar og forslag frå departementet

Departementet viser til at forslaget er meint å gjere gjeldande rett meir tydeleg. I ei tolkingsfråsegn i brev til Kongsvinger kommune 21. juni 2021 kom departementet til at leiarvervet for representantskapet i IKS ikkje er å rekne som eit «kommunalt […] tillitsverv», jf. kommuneloven § 8-4. Bakgrunnen for denne konklusjonen var mellom anna følgjande uttale i forarbeida til kommuneloven (Prop. 46 L (2017–2018), side 120):

Det presiseres imidlertid at vervet som leder av representantskapet i et IKS ikke er et kommunalt tillitsverv som gir krav på godtgjøring etter kommunelovens bestemmelser. Lederen av representantskapet skal i hovedsak lede møtene, og er ikke utpekt for å ivareta kommunens interesser. Selve vervet som medlem av representantskapet er et kommunalt tillitsverv.

Kommunal- og distriktsdepartementet meiner framleis at leiarvervet for representantskapet i IKS ikkje skal reknast som eit kommunalt tillitsverv. Dei oppgåvene leiaren har, kan i stor grad bli kalla administrative, som å kalle inn til møte, leie møta og å sørgje for at det blir skrive protokoll. Dette er oppgåver som hovudsakleg tener interessa til IKS-et. Departementet meiner dermed leiarvervoppgåvene, å drifte og leie representantskapet som organ, må haldast åtskilde frå vervet som medlem av representantskapet. Leiarvervet er å sjå som eit tilleggsverv. Eit argument som støttar ei slik forståing, er at det ville vore urimeleg om den eine kommunen som leiaren for representantskapet vart vald frå, måtte betale vesentleg meir i godtgjering når meirarbeidet leiaren gjer, ikkje er knytt til å vareta interessa til denne kommunen. Departementet viser også til at det i utgangspunktet er representantskapet sjølv som vel leiar, ikkje kommunen.

Som forarbeida til kommuneloven tydeleg presiserer, endrar ikkje dette på at «[s]elve vervet som medlem av representantskapet er et kommunalt tillitsverv». Det er gjennom å vere medlem av representantskapet ein varetek interessene til kommunen. Leiar av representantskapet vil til dømes framleis representere interessa til sin eigen kommune når han eller ho røyster. Det er tilleggsvervet som leiar, det vil seie oppgåvene som følgjer med leiarvervet, som ikkje gjer krav på godtgjering etter føresegnene i kommuneloven, og som selskapet derfor sjølv fastset satsar for. Den som blir leiar, vil derfor ha krav på godtgjering frå sin kommune for å vere medlem, i tillegg til at han eller ho kan få godtgjering frå selskapet for å vere leiar.

Samtidig er det som fleire høyringsinstansar peiker på, ikkje mogleg for eit IKS å dekkje kostnadene til godtgjering av leiar- og nestleiarvervet gjennom sjølvkost. Dette følgjer av sjølvkostrettleiinga H-2465, punkt 7.4, som er gjeven ut av Kommunal- og distriktsdepartementet. Departementet meiner at det ikkje er aktuelt å endre reglane for sjølvkost eller å presisere i IKS-loven at godtgjering til leiar og nestleiar i representantskapet kan bli finansierte med sjølvkost. Kostnadene må derfor dekkjast av andre inntekter, til dømes gjennom årlege tilskot frå eigarkommunane.

Som fleire høyringsinstansar peiker på, er det ikkje opplagt at leiarvervet er noko som krev eiga godtgjering. Medlemmene i representantskapet er allereie godtgjorde av kommunane. For ein del IKS vil det vere lite ekstra arbeid som er påkravd av leiar, og det vil i tilfelle vere små beløp i tilleggsgodtgjering. Nokre høyringsinstansar peiker likevel på at leiar har vesentleg meir arbeid enn dei andre representantane. I og med at det er opp til representantskapet å fastsetje kva for oppgåver som leiar skal ha, om leiarvervet skal ha eiga godtgjering, og storleiken på denne, meiner departementet at representantskapet bør sørgje for at dette blir dekt av selskapet.

For IKS som i hovudsak er finansierte gjennom sjølvkost, kan finansiering av kostnader som dette til dømes bli dekte gjennom årlege tilskot frå eigarkommunane. Ei slik ordning vil sørgje for at alle eigarkommunane bidreg, og at ikkje den eigaren som har leiarvervet, må betale meir enn dei andre.

6.6 Spørsmål om moglegheit til å delegere mynde til kommunerådet

6.6.1 Gjeldande rett

IKS-loven legg utøvinga av eigarrettane til «kommunestyret selv». Myndet kan ikkje delegerast. Det er kommunestyret som vedtek selskapsavtalen, vel representantar frå kommunen til representantskapet og sluttar seg til oppløysing av selskapet.

Parlamentarisk styrte kommunar kan delegere kompetansen som ligg hos kommunestyret, til kommunerådet eller eit enkelt kommuneråd når det gjeld vedtak om kommunale føretak og interkommunale samarbeid etter kommuneloven, til dømes å velje medlemmer til høvesvis styret og representantskapet. Dette følgjer av kommuneloven § 10-2 jf. §§ 5-3 og 5-4. I tillegg kan kommunerådet få delegert fullmakt til å utøve mykje av styringa av eit føretak etter kommuneloven § 9-2. Sjølve myndet til å opprette eller leggje ned føretaket må behaldast i kommunestyret og kan ikkje delegerast.

6.6.2 Forslaget i høyringsnotatet

Departementet føreslo i høyringsnotatet ei endring i IKS-loven som opnar for at kommunestyret kan delegere mynde til kommunerådet slik at det kan velje medlemmer til representantskapet. Rådet skal også kunne delegere dette myndet vidare til enkeltmedlemmer av kommunerådet, dersom ikkje kommunestyret har bestemt noko anna. Dette ville innebere at reglane svarer til det same som gjeld for andre interkommunale samarbeidsformer etter kommuneloven, og det ville bli opp til kommunestyret om dei ønskjer å halde på myndet eller delegere det til kommunerådet. Dersom myndet blir delegert, kan kommunestyret etter forslaget også trekkje myndet tilbake dersom det ønskjer det.

6.6.3 Innspela frå høyringsinstansane

KS støttar forslaget og skriv at dei er samde med departementet i at høvet til å delegere ikkje bør vere meir avgrensa enn for andre interkommunale samarbeidsordningar.

Oslo kommune støttar forslaget. Dei skriv at endringane gjer rolla kommunerådet har i ein parlamentarisk styringsmodell, meir tydeleg og legg til rette for ei harmonisering av prosessen rundt val av medlemmer til IKS og val av medlemmer til styrande organ i andre verksemder (aksjeselskap, føretak m.m.) som kommunen er involvert i. Viken fylkeskommune peiker på at fylkestinget framleis kan avstå frå å delegere slikt mynde og kan kalle delegert mynde tilbake om det er ønskjeleg, og uttaler at forslaget frå departementet inneber at det blir ei meir einskapleg regulering uavhengig av organisasjonsform. Forslaget blir vidare støtta av Morvar IKS, Midtre Romerike avløpsselskap IKS og Viken kommunerevisjon IKS.

Forslaget blir ikkje støtta av Fagforbundet. Fagforbundet meiner det er viktig at det er kommunestyra som vel representantskap, og at dette ikkje bør bli delegert til kommune- eller fylkesrådet. Årsaka til dette er at kommunestyret og fylkestinget er politisk breiare samansette og meir opent folkevalde organ enn kommune- eller fylkesrådet. Av den grunn meiner Fagforbundet at det frå eit demokratisk perspektiv er viktig at valet ikkje blir lagt til andre organ enn kommune- eller fylkesrådet. Dei peiker også på at ei delegering av oppgåva vekk frå kommunestyra indirekte vil svekkje oversikta og kunnskapen om ulike interkommunale selskap blant representantane i kommunestyra.

6.6.4 Vurderingar og forslag frå departementet

Det er i dag berre to kommunar og tre fylkeskommunar som har valt parlamentarisk styreform, og forslaget var meint å gjere styringa enklare for dei som vel denne styreforma.

Da forslag til endringar i IKS-loven var på høyring i 2014, tok Oslo kommune opp at IKS-loven ikkje er tilpassa parlamentarisk styrte kommunar sidan eigarstyringa til kommunen vanlegvis blir gjord av byrådet. Kommunen meinte mellom anna at byrådet (kommunerådet) bør kunne gjevast mynde til å utføre dei funksjonane som IKS-loven legg til kommunestyret. Lova fører til at IKS blir ei organisasjonsform der dei sentrale funksjonane for eigarstyring ligg utanfor det parlamentariske ansvaret byrådet har, og at det ikkje ligg føre noka moglegheit for styring utan å måtte gå via bystyret.

Regelverket vi har i dag, inneber ulik styring av IKS, AS, kommunale føretak og andre former for interkommunalt samarbeid. For kommunale oppgåvefellesskap følgjer det av kommuneloven § 19-3 andre ledd at myndet til å velje medlemmer i representantskapet kan delegerast til kommunerådet eller fylkesrådet i parlamentarisk styrte kommunar og fylkeskommunar. Det same gjeld for interkommunalt politisk råd, sjå kommuneloven § 18-3 andre ledd. Spørsmålet er om reglane for IKS framleis bør vere strengare enn for andre interkommunale samarbeid når det gjeld utnemning av medlemmer til representantskapet.

Fagforbundet peiker på at det frå eit demokratisk perspektiv har mykje å seie at det er kommunestyret eller fylkesstyret som bestemmer representantar til representantskapet. Det er derfor grunn til å sjå nærmare på om det vil ha noko å seie om kommunestyret eller kommunerådet vel representantskapsmedlemmer.

I utgangspunktet er det ikkje opplagt at det vil utgjere ein skilnad om det er fleirtalet i kommunestyret som vel ein representantskapsmedlem, eller byrådet som gjer det på vegner av fleirtalet.

Samtidig er det mogleg at forslaget vil kunne få praktiske konsekvensar for moglegheita mindretalet har til å påverke kven som sit i representantskapet i eit IKS. Talet på medlemmer i representantskapet kan variere, det einaste kravet i IKS-loven § 6 er at alle deltakarar skal vere representerte ved minst éin representant. Det vil seie at det kan vere fleire representantskapsmedlemmer pluss varaer som skal veljast frå den enkelte deltakarkommunen. I kommunestyremøte vil det vere ein open diskusjon om dette, der også mindretalspartia kan komme med forslag til representantar.

Dersom ein skal nytte avtaleval, som departementet foreslår at skal bli ei moglegheit, vil det kunne bli gjort politiske avtalar som gjev medlemmer av mindretalspartia plass i eit representantskap. Dersom kommunerådet i ein parlamentarisk styrt kommune skal gjere dette valet, vil valet for det første skje for lukka dører, sidan desse møta ikkje er opne, og vidare vil ikkje mindretalspartia få anledning til å komme med forslag til representantar frå si side.

Som følgje av dette meiner departementet at omsynet til openheit og demokratiske prosessar i valet av representantskapsmedlemmer taler for at lova ikkje blir endra slik høyringsnotatet foreslo.

6.7 Oppheve dei utdaterte overgangsføresegnene

I IKS-loven §§ 40 og 41 er det gjeve overgangsføresegner som var nødvendige da lova vart vedteken og tok til å gjelde.

§ 40 bestemmer at IKS som tidlegare var organiserte etter selskapsloven må vere organiserte som IKS etter IKS-loven innan fire år etter at lova tok til å gjelde.

§ 41 bestemmer at «IKS med begrenset ansvar som ikke er organisert som aksjeselskap eller unntatt fra aksjeloven i medhold av § 1-1 tredje ledd nr. 2 og 3» må vere organiserte som aksjeselskap eller som IKS etter IKS-loven innan fire år etter at lova tok til å gjelde.

Desse føresegna er ikkje lenger relevante, og departementet foreslår at dei blir oppheva.

Til forsida