Del 3
Særlege tema

3 Fornye, forbetre og forenkle

3.1 Innleiing

Justis- og beredskapsdepartementet jobbar kontinuerleg med tiltak som vil forenkle, modernisere og betre gjennomføringskrafta i sektoren. I dette kapittelet presenterer vi dei mest sentrale tiltaka som er planlagde, starta opp eller gjennomførte. I tillegg er det mykje kontinuerleg arbeid og småskalatiltak i departementet og i sektoren som ein del av utviklinga av den ordinære verksemda.

3.2 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap

3.2.1 Nødmeldingssentralar

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt dokumenterte i 2014 at det er lønnsamt å redusere talet på sentralar i kvar etat og i størst mogleg grad lokalisere dei saman. Felles geografiske verkeområde har praktiske og beredskapsmessige fordelar og vil kunne leggje til rette for meir effektiv handtering av hendingar og færre feil og mistydingar i samvirket mellom etatane. Fleire av operasjonssentralane i politiet og 110-sentralane i brannvesenet er derfor i ferd med å bli lokaliserte vegg i vegg i dei nye politidistrikta, som har samanfallande geografiske grenser med 110-regionane. Det blir òg lagt til rette for at AMK-sentralane til helsetenestene kan bli plasserte på same stad på eit seinare tidspunkt, dersom dei sjølv ønskjer det. Det er gjennomført samlokaliseringar mellom politi og brannvesen i politidistrikta Innlandet, Møre og Romsdal, Øst, Sør Øst, Nordland og Finnmark. AMK-sentralane er samlokaliserte i Nordland og Finnmark og det er prosessar for å leggje til rette for samlokalisering i Tromsø. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) skal i samarbeid med Politidirektoratet utarbeide ein plan for samlokalisering i dei attståande regionane/politidistrikta.

3.3 Kriminalomsorga

3.3.1 Nytt fengsel i Agder

Nye Agder fengsel opna medio 2020 og er det største fengselet i landet med høgt tryggingsnivå for menn. Fengselet har totalt 300 nye plassar, fordelt med 100 plassar i Mandal og 200 plassar i Froland. Det nye fengselet markerar eit viktig løft for norsk kriminalomsorg. Moderne fengselsbygg gir betre forhold for både dei innsette og dei tilsette, og dei legg til rette for eit godt innhald i soninga.

Utbygging av kapasitet i kriminalomsorga blir gjort gjennom gjenbruk av einsarta løysingar. Kriminalomsorga og Statsbygg utvikla i 2015 ein modell for fengselsbygg, kalla Modell 2015. Denne modellen for fengselsbygg vart først nytta ved utbygginga av Ullersmo og Eidsberg fengsel. Det er òg denne modellen som ligg til grunn for utbygginga i Agder.

Standardiseringa av fengselsbygg medverkar til meir tids- og kostnadseffektive planleggings- og byggjeprosessar og ein meir kostnadseffektiv drift.

3.4 Politiet

3.4.1 Digitalisering i politiet

Digitalisering er ein nøkkelfaktor for at politiet skal klare å effektivisere tenestene og styrke kontakten med befolkninga. Digitalisering i politiet er å bruke informasjonsteknologi til å fornye, forenkle og forbetre tenester gjennom arbeidsprosessar og metodar og digitale innbyggjartenester. Politiet skal tilby nye og betre tenester som er enkle å bruke, effektive og pålitelege, og setje innbyggjarane i sentrum. For mange er den føretrekte plattforma for kontakt med politiet i dag digital, som sjølvbeteningsløysingar på politiet.no eller kommunikasjon på sosiale medium. Politidirektoratet har i 2020 sluttført ein kanalstrategi som beskriv korleis politiet skal møte behova til befolkninga i framtida, i samspel mellom digitale og andre kanalar. Strategien skal i tillegg bidra til å forbetre, forenkle og fornye prosessar som i dag er kostnadsdrivande og mindre effektive. Strategien følgjer opp digitaliseringsstrategien til regjeringa, digitaliseringsrundskrivet og prinsippa i Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse.

I 2020 prioriterte politiet å utvikle fleire digitale publikumstenester. I 2020 vart det sendt inn 54 082 meldingar digitalt, ei auke på 32 pst. samanlikna med 2019.

Politiet skal leggje til rette for auka verdiskaping og innovasjon slik at produktiviteten aukar. Digitalisering handlar om å endre arbeidsprosessar for å oppnå kostnadseffektivitet og på sikt frigjere ressursar. Det dreier seg òg om å endre organisering og kultur for å realisere potensielle gevinstar, som vil bidra til å avdekke meir kriminalitet, styrke beredskapen og effektivisere etterforskinga.

Digitalisering aukar behovet for utvikling av nye arbeidsmetodar, system og kompetanse i politiet. Digitalt politiarbeid er derfor eit av fem prioriterte område i politiet sin kompetanse- og kunnskapsstrategi 2021–2025.

3.5 Domstolane

3.5.1 Digitalisering av domstolane

Brukarane av domstolane forventar at domstolane nyttiggjer seg av digitale verktøy, og at dei tilbyr brukarvennlege digitale tenester på lik linje med andre offentlege verksemder. Satsinga på å modernisere domstolane har over dei seinare åra vore betydeleg, og domstolane tek del i det digitale skiftet.

Moderniseringa av domstolane skjer ved å etablere løysingar som gjer det mogleg å halde papirlause rettsmøte, ved å investere i fjernmøteteknologi, ved å etablere løysingar for digital kommunikasjon mellom rettsaktørane og aktørane på straffesaksområdet, ved å investere i løysingar for lyd- og bileteopptak av rettsforhandlingar, ved å betre informasjonstryggleiken og ved regelverksendringar. Det å ta i bruk digitale løysingar i domstolane stiller nye krav til kompetanse hos brukarar og dei tilsette i domstolane. Det stiller òg særlege krav til personvern og informasjonstryggleik. I digitaliseringa av domstolane må det takast særleg omsyn til grunnleggjande verdiar som rettstrygging og sjølvstende.

Moderniseringa av domstolane vil føre til ei vesentleg effektivisering, bidra til å redusere saksbehandlingstida og halde oppe den høge saksbehandlingskvaliteten i domstolane.

3.6 Utlendingsforvaltninga

3.6.1 Modernisering av IT-løysingane til utlendingsforvaltninga

UDI arbeider med å stegvis modernisere og utfase eldre IT-løysingar. Dette skal bl.a. leggje til rette for effektivisering i forvaltninga og kortare ventetider for søkarane gjennom betre funksjonell støtte og automatisering av utlendingsforvaltninga si saksbehandling. UDI har i 2020 implementert ei løysing for automatisering i søknader om statsborgarskap. I mai i år vart 24 pst. av sakene som UDI fekk fullautomatiserte, medan i juni auka denne graden til 26 pst. UDI ligg godt an til å kunne automatisere om lag 30 pst. av sakene ved utgangen av året.

UDI arbeider i 2021 òg vidare med ei større restrukturering av persondata i grunnsystema sine, slik at informasjonen blir enklare tilgjengeleg for UDI og andre aktørar, og legg til rette for å auke automatisering av saksbehandling i framtida.

3.6.2 Meir effektiv innleiande asylsaksbehandling

UDI og PU er frå hausten 2020 samlokaliserte på Nasjonalt ankomstsenter. På senteret er det innført ein ny saksflyt for å effektivisere asylsaksbehandlinga i den innleiande tilkomstfasen. Etatane ventar at det skal vere mogleg å gjere vedtak i 70 pst. av alle nye asylsøknader innan tre veker etter at asylsøkarane kjem til Noreg, med unntak av sakene der etatane må innhente eller gjennomføre nødvendige undersøkingar. Sidan hausten 2020 og fram til juni 2021 har opp mot 50 pst. av asylsøkarar som har søkt etter at ny saksflyt vart innført, fått vedtak innan tre veker.

Kortare ventetid for asylsøkaren før førstegongsvedtak legg til rette for raskare og meir effektiv retur og integrering og kan òg bidra til å redusere utgifter til asylmottaka. Det er venta at den nye asylprosessen kan behandle inntil 300 asylsøkarar om dagen. Effektiviseringsgevinstane av den nye saksflyten avheng av talet på asylsøkarer, men det er venta at utgiftene til knytte til asylsøkarar i UDI og politiet vil bli redusert frå 2023.

3.6.3 Betre samhandling mellom utlendingsforvaltninga og det moderniserte Folkeregisteret

UDI og Skattedirektoratet har i 2020 innført automatisk tildeling av ID-nummer og fødselsnummer i Folkeregisteret ved registrering og innvilging av opphald i saker etter utlendingslova. Ein greier no ut om korleis det skal registrerast ytterlegare opplysningar for om ID er kontrollert, ved at biometri er samanlikna mot ulike kjelder. Frå mars 2021 kan all biometri i utlendingsforvaltninga bli lagra, henta ut og søkt opp i ein nasjonal database (ABIS). Løysinga fører til færre feilregistreringar og gjer det vanskeleg å ha fleire identitetar i Noreg.

4 FNs berekraftsmål – rapportering

FNs berekraftsmål nr. 10 og 16.

10: Mindre ulikskap: redusere ulikskap i og mellom land. 16: Fred, rettferd og velfungerande institusjonar: Fremme fredelege og inkluderande samfunn for å sikre berekraftig utvikling, sørgje for tilgang til rettsvern for alle og byggje velfungerande, ansvarlege og inkluderande institusjonar på alle nivå. Justis- og beredskapsdepartementet rapporterer under på relevante delmål.

4.1 Rapport om nasjonal og internasjonal innsats i 2020

10.7: Leggje til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, trygge, regulerte og ansvarlege former, mellom anna ved å føre en planmessig og godt forvalta migrasjonspolitikk.

Noreg har ei velfungerende migrasjonsforvaltning. Denne arbeider fortløpande for ein tilpassa respons på utfordringer på migrasjonsfeltet.

Regjeringa støttar det pågåande arbeidet i EU med ei reform av ulike rettsakter som har som formål å førebyggje ukontrollerte sekundærrørsler og sikre jamnare fordeling av asylsøkarar i Europa. EU-landa diskuterer endringar i både Dublin-samarbeidet og andre typar asylsamarbeid, basert på Europakommisjonen sitt forslag til ny pakt om migrasjon og asyl som vart lagt fram 23. september 2020. Regjeringa vurderer det slik at det i utgangspunktet er i norsk interesse at EU-landa blir samde om ein permanent og bindande fordelingsmekanisme.

Regjeringa vil vidare halde fram med å hjelpe europeiske land som er utsette for eit særleg migrasjonspress. Gjennom EØS-midlane har Noreg bidratt til å styrke asyl- og migrasjonsforvaltninga i land som Hellas, Romania og Bulgaria. Vi viser til omtalen av EØS-midlane i Prop. 1 S (2021–2022) for Utanriksdepartementet. I tillegg støttar Noreg europeiske land, bl.a. ved å sende ut ekspertar gjennom EU sitt organ for samarbeid på asylfeltet og EU sin grensevaktstyrke (Frontex).

16.1: Oppnå ein betydeleg reduksjon i alle former for vald og i delen av valdsrelaterte dødsfall i heile verda

Nasjonalt: Drapsrata i Noreg ligg stabilt på rundt 0,5 drap per 100.000 innbyggarar. I 2020 vart det gjort 31 drap i Noreg. Seks av offera var partnar/eks-partnar, kjæraste eller tidlegare kjæraste til gjerningspersonen. Partnardrap har siste åra representert ein fjerdedel av alle drap i Noreg. Dei fleste drepne i denne gruppa er kvinner. Partnardrapsutvalet, i utgreiinga NOU 2020: 17 Varslede drap?, fremmar ei rekkje anbefalingar som regjeringa følgjer opp, bl.a. gjennom den nye handlingsplanen for å førebyggje og motarbeide vald i nære relasjonar, Frihet fra vold (2021–2024). Planen vart lansert i august 2021. Ein permanent kommisjon vil bli sett ned for å avdekke om, i kva grad og på kva måte det har vore svikt i relevante styresmakter si handtering før desse drapa. I Noreg har vi sett ein generell nedgang i kriminaliteten over fleire år. Innbyggarane opplever også at det er trygt å bu i Noreg. Fleire kvinner enn menn er urolege for vald eller truslar på bustaden. Vald og seksuallovbrot held fram med å vere ei betydeleg utfordring. Regjeringa sitt arbeid mot vald og overgrep er organisert ved fleire tverrdepartementale planar som dekker alle former for vald i nære relasjonar, inklusive vald og overgrep i parforhold, vald og overgrep mot barn og dessutan tvangsekteskap og kjønnslemlesting.

16.2: Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vald mot og tortur av barn

Nasjonalt: Regjeringa sin strategi mot arbeidslivskriminalitet skal førebyggje menneskehandel innan arbeidslivet. Justis- og beredskapsdepartementet forvaltar ei tilskotsordning på prostitusjons- og menneskehandelsfeltet. Strategien prioriterer støtte til offer som har vore utnytta i ulike arbeidsforhold, og støtte til prosjekt som skal støtte offera. Hausten 2020 arrangerte Koordineringseininga for offer for menneskehandel ein konferanse om bl.a. utnytting av arbeidstakarar, rettar for dei som blir utnytta i gråsona, og om bistand til offera.

Internasjonalt: Noreg støttar arbeidet mot vald og overgrep mot barn gjennom Unicef og FNs spesialrepresentant for nedkjemping av vald mot barn. I 2020 vart arbeidet med å førebyggje og oppklare straffesaker om seksualrelatert kriminalitet mot barn og unge styrkt med ein politiutsending ved ambassaden i Manila. Vern mot seksualisert og kjønnsbasert vald, spesielt mot kvinner og jenter, er høgt prioritert i Noregs humanitære strategi.

16.3: Fremme rettsstaten nasjonalt og internasjonalt og sikre lik tilgang til rettsvern for alle

Nasjonalt: I 2020 vart ein ny domstolsstruktur vedteken, og dette inneber at talet på rettskrinsar vart redusert våren 2021. Strukturendringa gir auka rettstrygging og sørger for eit betre og likare tenestetilbod i domstolane.

Rettshjelpsutvalet foreslår ei ny lov om støtte til rettshjelp i staden for den noverande ordninga med fri rettshjelp. Det inneber at fleire personar vil bli omfatta av ordninga, men med ein betydeleg bruk av eigendelar tilpassa betalingsevna til mottakaren. Utgreiinga vart levert våren 2020, har vore på høyring og er no til oppfølging i departementet.

Internasjonalt: Noreg samarbeider med aktørar i sivilt samfunn, som International Commission of Jurists, som fremmar rettstryggleik for menneskerettsforsvararar.

16.4 Innan 2030 oppnå ein betydeleg reduksjon av ulovlege finans- og våpenstraumar, gjere det enklare å spore opp og returnere stolne eigedelar og dessutan motarbeide alle former for organisert kriminalitet/16.5. Oppnå ein betydeleg reduksjon i alle former for korrupsjon og bestikkingar.

Nasjonalt: Dei siste åra har det blitt lagt meir vekt på å hindre og kjempe mot ulovlege pengestraumar. Ny teknologi og nye betalingstenester gjer det vanskelegare å avdekke slik kriminalitet. Ei ny kvitvaskingslov tredde i kraft i 2018, og i 2019 kom nye bandleggingsreglar om å fryse midlar som blir mistenkte å skulle nyttast til terrorfinansiering. Ein ny nasjonal strategi om kamp mot kvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spreiing av masseøydeleggingsvåpen vart vedteken av regjeringa i juni 2020. Eit ope og gjennomsiktig samfunn bidrar vesentleg til å førebyggje korrupsjon, og tiltak for å sikre openheit om kva fysiske personar som eig og/eller kontrollerer selskap er viktig i så måte. Lov og forskrift om register over reelle rettshavarar er vedtekne, og det blir arbeidd med å skipe registeret.

Sjølv om korrupsjon førekjem i Noreg, har han ikkje vore eit stort samfunnsproblem. Institusjonar sin integritet er verna ved offentleglova, forvaltningslova og spesiallover for dei enkelte institusjonane. Medvitsgjering, transparens, nulltoleranse og straffetrussel kombinert med aktive tilsynsstyresmakter og effektiv rettshandheving er viktige føresetnader for førebygging og kamp mot korrupsjon i Noreg.

Internasjonalt: Noreg arbeider i UNODC (FNs kontor mot narkotika og kriminalitet), FNs generalforsamling, FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), Financial Action Task Force (FATF), utviklingsbankane, OECD og andre forum for å førebyggje og nedkjempe skattesnyting, korrupsjon og ulovleg kapitalflyt. Finansiering for utvikling er hovudtema for Noregs presidentskap i ECOSOC 2019–2020. Saman med presidenten for FNs generalforsamling (Nigeria) etablerte ECOSOC-presidenten (Noreg) i mars 2020 FNs høgnivåpanel for finansielt ansvar, openheit og integritet (FACTI-panelet), som er forventa å levere en førebels rapport i september 2020 og endeleg rapport i første kvartal 2021. Med norsk støtte arrangerte UNODC eitt ekspertmøte om storskalakorrupsjon i Lima i 2018 og eitt i Oslo i 2019. Noreg deltok på det åttande storpartsmøtet for FNs antikorrupsjonskonvensjon (UNCAC) i 2019 og lukkast med å synleggjere Oslo-erklæringa om storskalakorrupsjon i fleire av resolusjonane som vart vedtekne. Noreg deltek i førebuingane til FNs spesialsesjon om korrupsjon 2021 (UNGASS21). Støtta til fagleg samarbeid for å nedkjempe korrupsjon og fremme godt styresett har auka.

16a: Styrke relevante nasjonale institusjonar, bl.a. gjennom internasjonalt samarbeid, med sikte på å byggje kapasitet på alle nivå, og særleg i utviklingsland, for å førebyggje vald og kjempe mot terrorisme og kriminalitet

Internasjonalt: Norsk politi og anna personell frå justissektoren deltek i internasjonale fredsoperasjonar i land som har behov for støtte til på ny å opprette ein normal samfunnsstruktur etter krig og konflikt. Norsk politi deltek for tida i FN-operasjonane i Sudan, Sør-Sudan, Mali og Colombia. Der bidrar dei til å byggje opp kapasitet i lokalt og nasjonalt politi og dessutan til å verne sivile. I Mali har Noreg ansvar for eit spesialisert polititeam som assisterer malisk politi med etterforsking av kriminalitet. Dette vil bidra til å styrke styresmaktene sin kamp mot organisert kriminalitet og terrorisme. I alle fredsprosessar der Noreg har ei formell rolle, støttar Noreg kvinner og sivil samfunnet si deltaking i samfunnet. I samsvar med gjeldande handlingsplan for kvinner, fred og tryggleik blir det arbeidd stadig meir systematisk med inkludering gjennom heile fredsengasjementet, i samarbeid med sivilsamfunn, styresmakter, FN og regionale organisasjonar. Alle humanitære partnarar Noreg samarbeider med involverer kvinner som har behov for humanitær hjelp i sitt arbeid. Vern mot seksualisert og kjønnsbasert vald, særleg mot kvinner og jenter, er høgt prioritert i Noreg sin humanitære strategi. 1 mrd. kroner vil gå til våre humanitære partnerar i dette arbeidet i 2019–2021.

I 2014 vart det etablert eit formelt nordisk nettverk med føremål om å tryggje effektiv informasjonsutveksling og erfaringsbasert læring mellom dei nordiske land om førebygging av voldelig ekstremisme. Dette inkluderer utveksling av kunnskap om trendar, førebyggingsmetodar og målretta tiltak. Noreg vil halde fram med å bidra aktivt inn i nettverket. Handlingsplan mot radikalisering og valdeleg ekstremisme er i 2020 revidert med nye og justerte tiltak. Handlingsplanen inneheld bl.a. tiltak for styrking av nasjonale institusjonar, som t.d. etablering av radikaliseringskontaktar i politidistrikta og i kriminalomsorga, og dessutan ein ny nasjonal rettleiarfunksjon ved dei regionale ressurssentera om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging. I den internasjonale innsatsen for førebygging og kamp mot valdeleg ekstremisme er inkludering ein gjennomgåande prioritet. I 2019 kunne halvparten av landinnsatsane rapportere om at kvinner faktisk deltok og hadde innverknad, og at kvinner sine rettar vart integrert i arbeidet. Noreg er engasjert for å bidra til at FN og regionale aktørar sine fredsoperasjonar inkluderer fleire kvinner og sikrar menn- og kvinner sine rettar.

5 Likestilling

Under følgjer ei omtale av og oversikt over arbeidet med likestilling i Justis- og beredskapsdepartementet og dei underliggjande og tilknytte etatane. Vi viser òg til årsrapportane for etatane.

5.1 Justis- og beredskapsdepartementet

Oversikta viser at delen av kvinner i departementet er stabil på 63 pst. i 2021 som i 2020. Delen kvinner i det høgaste leiarnivået er i 2021 uendra frå 2020. På det høgaste leiarnivået er kvinner underrepresenterte, med ein del på 3 mot 7 menn.

Departementet har fleire kvinner enn menn i saksbehandlarstillingar som seniorrådgivar og rådgivar. Det same gjeld for kategorien fagdirektør.

Skilnadene i lønn på toppleiarnivå er i nokon grad knytte til tyngda til stillinga, dvs. ansvar, omfang og kompleksitet jf. leiarlønnssystemet.

Justis- og beredskapsdepartementet er oppteke av å ha mest mogleg lik kjønnsbalanse i alle stillingar og lik lønn for samanliknbare stillingar.

Det er nokre fleire kvinner enn menn som arbeider deltid. Bruk av deltid er i stor grad knytt til omsorgspermisjonar. Det legemelde sjukefråværet er 2,7 pst. samla for kvinner og menn.

Ved tilsetjingar i ledige stillingar skal minst éin kvalifisert søkar med minoritetsbakgrunn, nedsett funksjonsevne og hol i CV-en kallast inn til intervju. Dette skal omtalast i innstillinga.

Justis- og beredskapsdepartementet hadde ein måloppnåing på to prosent for 2020 i den statlege inkluderingsdugnaden. Det er lågare enn det overordna målet på 5 pst., men ein auke frå 2019.

Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider med representantane til dei tilsette i det løpande arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering i departementet. Det er fastsett i lønnspolitikken til departementet at vi ikkje skal ha ugrunna skilnader i lønn.

Likestillingsperspektivet skal takast omsyn til både ved tilsetjingane og ved forhandlingane om lønn, og alle tilsette skal ha lik moglegheit for utvikling i lønn.

Ved gjennomføring av forhandlingane om lønn kartlegg departementet lønn bl.a. fordelt etter kjønn. Likestilling er vidare omtalt i tilpassingsavtalen til Hovudavtalen i staten.

I 2020 gjennomførte departementet ein ros-analyse på likestillings- og diskrimineringsfeltet i samarbeid med dei tilsette sine representantar, medrekna arbeidsmiljøutvalet.

På bakgrunn av analysen vart det avgjort tiltak i samarbeid med representantane. Samstundes oppdaterte vi varslingsrutinen i departementet.

Departementet gjennomfører årlege ros-analysar på HMT-området for å undersøke det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet i verksemda, irekna risikoen for mobbing og trakassering.

Medarbeidarundersøkingar der også slike spørsmål blir tekne opp, blir gjennomførte jamleg.

Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidd ein samla handlingsplan for inkluderingsdugnaden som gjeld for departementet og justissektoren fram til og med 31. desember 2021. Planen består av ein overordna strategisk plan med tilhøyrande handlingsplanar for kvar enkelt verksemd.

Formålet med handlingsplanen er å gi inkluderingsdugnaden nødvendig merksemd i heile justissektoren, og dessutan tydeleg forankring og forplikting hos leiinga i departementet, og hos øvste leiing i verksemdene.

5.2 Domstoladministrasjonen

Per 31. desember 2020 var det 2 062 tilsette i domstolane. Dette svarte til 1 991 årsverk. Det er ei overvekt av kvinnelege tilsette i Domstoladministrasjonen og i domstolane. Dette kjem i hovudsak av at kvinner er overrepresenterte i saksbehandlarstillingar, som utgjer om lag halvparten av talet på medarbeidarar i domstolane. Utskiftinga i administrative stillingar i domstolane er låg. Endring i kjønnsfordelinga vil derfor ta tid, uavhengig av tiltak som blir sette i verk. Domstolane prioriterer balansert kjønnsfordeling i arbeidet med rekrutterings- og personalpolitikken. Bruken av deltidsstillingar er stabil og følgjer hovudsakleg av ønska til dei tilsette om redusert stilling i ein periode.

Bruken av mellombelse stillingar har auka i 2020. Det kjem av det pågåande omstillingsarbeidet i domstolane, der bl.a. oppgåver knytte til økonomi blir flytta frå dei enkelte domstolane til ei felles eining i Trondheim.

Det blir sett i verk tiltak for å betre situasjonen for medarbeidarar som av helseårsaker har behov for tilpassingar. Domstolane legg vekt på god seniorpolitikk. Det er få medarbeidarar med innvandrarbakgrunn i domstolane.

Lønnsskilnadene mellom kvinner og menn må sjåast i samanheng med at kvinner er overrepresenterte i saksbehandlarstillingar, og at menn er overrepresenterte i dommarstillingar, som er vesentleg høgare lønte.

5.3 Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)

Når det gjeld talet på tilsette, omfattar dette òg aspirantar ved KRUS. Når det gjeld lønn, deltid og mellombelse stillingar, er aspirantar haldne utanfor.

Kjønnsfordelinga blant tilsette i kriminalomsorga var 46 pst. kvinner og 54 pst. menn i 2020. Delen kvinner i kriminalomsorga ligg stabilt. Det er fleire kvinner enn menn som arbeider deltid. Dei deltidstilsette utgjer om lag 7 pst. av dei tilsette. Delen tilsette i kortvarige stillingar auka i åra fram til 2015, men har gått ned dei siste åra. Den gjennomsnittlege månadslønna til kvinner utgjer om lag 97 pst. av lønna til menn. Kjønnsfordelinga blant aspirantar ved Høgskolen og utdanningssenteret for kriminalomsorga (KRUS) var 55 pst. menn og 45 pst. kvinner i 2020.

Kriminalomsorga har som mål å oppnå ein del av kvinner i leiarstillingar på minimum 40 pst. KDI, KRUS og tre av fem regionar oppnådde målet i 2020. Kriminalomsorga legg vekt på balansert kjønnsfordeling ved tilsetjingar. I 2020 utarbeidde Kriminalomsorgsdirektoratet ny rutine og nye rettleiingar for handtering av konfliktar og trakassering og nye etiske retningslinjer.

Kriminalomsorga har som mål å auke mangfaldet blant dei tilsette i etaten. I 2020 hadde om lag 8 pst. av aspirantane ved KRUS ein annan kultur- og språkkompetanse enn norsk og engelsk. Kriminalomsorgsdirektoratet har eit mål om at minst 10 pst. av aspirantane skal ha ein slik kompetanse.

5.4 Sekretariatet for konfliktråda (Sfk)

31. desember 2020 utgjorde bemanninga i konfliktrådet 138 årsverk, med 143 tilsette. Kvinner er overrepresenterte blant dei tilsette. Sekretariatet blir leidd av ein kvinneleg direktør. I leiargruppa til Sfk er det tre menn og to kvinner. Ved årsskiftet var ein konfliktrådsleiar under rekruttering, og det var derfor berre elleve konfliktrådsleiarar. Av desse var ni kvinner og to menn. Sfk har som mål å ha eit inkluderande arbeidsmiljø der medarbeidarane speglar mangfaldet i befolkninga med tanke på kjønn, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette blir spegla i stillingsannonsane til verksemda. Menn har blitt oppmoda om å søke ved nokre rekrutteringar for å fremme likestilling blant kjønna.

Som offentleg styresmakt arbeider konfliktrådet for at det skal vere god og lett tilgang til tenestene, for alle innbyggjarar uansett alder, etnisitet, bakgrunn og geografisk lokalisering. Dette blir bl.a. gjort gjennom mangfaldsrekruttering av meklarar, gjennom rettleiing og opplæring av meklarar og gjennom bevisst representativitet i kommunikasjonsmaterialet som verksemda lagar for brukarane. I det lønnspolitiske dokumentet for organisasjonen er det òg teke omsyn til likebehandling mellom kjønna, og det er etablert etiske retningslinjer som bidrar til å motarbeide diskriminering.

5.5 Politiet

Tabellen omfattar Politidirektoratet og alle underliggjande einingar og er basert på data frå personal- og lønnssystemet i etaten. Tala omfattar ikkje timelønte medarbeidarar, medarbeidarar på pensjonistvilkår, eksterne, medarbeidarar i permisjon utan lønn eller tilsette i Politiets tryggingsteneste (PST).

Kjønnsbalanse: prosent av tilsette som får lønn, inkludert medarbeidarar i foreldrepermisjonar (ikkje årsverk).

Lønn: berekna av gjennomsnittleg grunnlønn per månad for alle tilsette (eksklusiv faste tillegg). Lønn for deltidstilsette er omrekna tilsvarande 100-pst.-stilling.

Deltid: omfattar ikkje medarbeidarar i delvis omsorgspermisjon.

Mellombelse: Tala for tidlegare år er endra som følgje av at vikarar tidlegare var tekne med i berekningane. Ein del fast tilsette er mellombelse i ei anna stilling og kan vere koda som mellombelse.

Kvinner ligg noko under menn i gjennomsnittleg lønn, men det er ein liten nedgang i ulikskapen på 0,3 prosentpoeng frå 2019. Lønnsskilnader kan bl.a. forklarast ut frå variablar som ansiennitet og kjønnsfordeling over tid. Det er òg fleire menn i leiarstillingar. Fleire kvinner enn menn jobbar deltid. Noko av forklaringa kan liggje i at kvinner i større grad enn menn vel deltidsarbeid for å oppnå betre balanse mellom jobb og fritid i periodar av karrieren.

Opptaket til PHS i 2020 viste den høgaste delen av kvinnelege søkarar gjennom tidene, med 54,6 pst., opp frå 52,6 pst. i 2018. 51,1 pst. av dei som vart tekne opp, er kvinner. Det er venta at god kjønnsbalanse på Politihøgskolen vil bidra til fleire kvinnelege leiarar i etaten på sikt. For å få fleire kvinner til å satse på leiing er det viktig med gode rollemodellar. Delen kvinnelege toppleiarar i distrikta per 31. desember 2020 var 50 pst.

I den overordna planen for kjønnsbalanse i leiarstillingar er det sett mål om 30 pst. kvinnelege leiarar i politistillingar og 40 pst. kvinnelege leiarar totalt innan 2022. Alle distrikt og særorgan har utarbeidd eigne tiltak som blir følgde opp lokalt, for å nå målsettinga. Eit resultat av dette arbeidet er ein jamn auke av kvinner i leiarstillingar dei siste åra. Per 31. desember 2020 var delen kvinnelege leiarar totalt 37 pst., medan delen i politistillingar var 24 pst., opp frå 16 pst. i 2015. Ein konsekvens for arbeidet med likestilling i politiet gjennom pandemien kan vere at det er avlyst fleire kurs på Politihøgskolen for å utdanne innsatspersonell, der det er eit mål om å auke delen kvinner. Fleire tiltak er òg utsette pga. omprioritering av oppgåver under pandemien.

I etterkant av undersøkinga om uønskt seksuell merksemd i politiet, har politidistrikt og særorgan arbeidd lokalt og utarbeidd handlingsplanar med tiltak. Politidirektoratet følgjer opp i styringsdialog og resultatavtalar og gjennom HMT-leiarnettverk. Dei første tiltaka var dilemmatrening i alle einingar og obligatorisk gjennomføring av etiske retningslinjer gjennom e-læring. Ei breitt samansett nasjonal arbeidsgruppe har utarbeidd overordna tiltak som omhandlar leiarutvikling og -opplæring med merksemd på konkret handtering av trakasseringssaker og på systematisk arbeid med å utvikle eit trygt arbeidsmiljø. Politidirektoratet har revidert rutinar og prosedyrar og har ei temaside på intranettet med verktøy for å arbeide med eit trygt arbeidsmiljø. I september 2021 blir det lansert ei haldningskampanje retta mot leiarar og alle medarbeidarar som skal medverke til bevisstgjering og førebygging.

Sjukefråværet held seg relativt stabilt på rundt 5 pst. for kvinner og 2 pst. for menn. Det totale sjukefråværet for 2020 var på 5,3 pst., som det òg var i 2019.

5.6 Den høgare påtalemakta

Stillingskategoriane i Den høgare påtalemakta er embetsmenn og administrativt tilsette. Lønna til embetsmennene er høgare enn lønna til administrativt tilsette. Vidare er dei fleste av administrativt tilsette kvinner, noko som gjer lønna at til kvinner i pst. av lønna til menn verkar som låg når begge stillingskategoriane blir slått saman.

Stillingskategorien embetsmenn omfattar riksadvokaten, assisterande riksadvokat, førstestatsadvokatar og statsadvokatar. Blant statsadvokatane er det 44,6 pst. kvinner og 55,4 pst. menn. Det blir praktisert likelønn i denne stillingskategorien og lønna til kvinner er 97,6 pst som pst. av lønna til menn. Det er framleis flest førstestatsadvokatar/embetsleiarar som er menn. Trenden er likevel ei utjamning i kjønnsbalansen. Av dei statsadvokatane som no går av med pensjon, er det flest menn, og nye tilsetjingar er meir balanserte med omsyn til kjønn. Dei siste åra har det blitt tilsett fire kvinnelege embetsleiarar.

5.7 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB)

Blant leiarar i Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) i 2020 utgjer kvinner totalt 34 pst., mot 36 pst. i 2019.

Det er i dag stor skilnad innanfor dei ulike leiarnivåa, med 70 pst. kvinnedel på direktørnivå mot 27 pst. kvinnedel i mellomleiarsjiktet.

I mellomleiarsjiktet finn vi dei tradisjonelt mannsdominerte delane av verksemda med sivilforsvarsdistrikt og regionskontor innanfor eltryggleik. Her er berre 3 av 20 leiarar kvinner, og rekrutteringsgrunnlaget består i hovudsak av menn.

DSB jobbar for likestilling og ei balansert kjønnssamansetning gjennom rekrutteringsprosessar, og direktoratet legg særleg vekt på at kunngjeringstekstane skal utformast slik at verksemda kan tiltrekkje seg begge kjønn og samstundes stimulere til betre mangfald i verksemda. DSB arbeider for likelønn mellom kjønna og for å redusere uønskte skilnader i lønn mellom nytilsette og tilsette som har arbeidd i DSB i fleire år. Likelønnsprinsippet er nedfelt i det lønnspolitiske dokumentet til DSB.

5.8 Sivil klareringsstyresmakt (SKM)

Mot slutten av 2020 var det kjønnsbalanse i leiargruppa i Sivil klareringsstyresmakt (SKM), som bestod av to kvinner og to menn. Totalt har talet på kvinner i verksemda gått ned frå 2019 til 2020, og talet på menn i verksemda har auka. Per 31. desember 2020 var 65 pst. av dei tilsette kvinner og 35 pst. var menn. Lønna til kvinner i prosent av lønna til menn, har auka frå 2019 til 2020.

I kunngjeringstekstane har verksemda alltid med ei mangfaldserklæring, men SKM har ikkje aktivt oppfordra kandidatar av eit bestemt kjønn om å søke. Kjønnsbalanse har likevel vore eitt av fleire element som har vore vurdert i rekrutteringsprosessar.

I lønnspolitikken til verksemda er det eit mål at tilsette skal få lik lønn for arbeid av lik verdi, og at kvinner og menn skal ha lik lønnsutvikling. Lønns- og personalpolitikken skal medverke til at alle arbeidstakarar har moglegheit for karrieremessig utvikling, uavhengig av kjønn. Samstundes skal lønn og stillingskode spegle innhald, ansvar, kompleksitet og krav til kompetanse og resultat i stillinga.

Likestilling vil være eit sentralt tema i utviklinga av livsfasepolitikken til SKM.

5.9 Hovudredningssentralen (HRS)

Av sju leiarar ved Hovudredningssentralen var seks menn ved utgangen av 2020. Ved nyrekruttering blir kvalifiserte kandidatar med ulik utdanning og arbeids‐ og livserfaring alltid oppmoda til å søke stillinga. Det blir likevel ikkje praktisert noka form for kvotering. Til stillingane som redningsleiar er det eit krav om såkalla operativ erfaring. Dette inneber at kandidatane ofte kjem frå mannsdominerte yrke, som Forsvaret, politiet eller sivil luft‐ og sjøfart. HRS har ei forventning om at prosentdelen kvalifiserte kvinnelege søkarar vil auke i takt med at kvinneprosenten aukar i dei nemnde sektorane.

5.10 Nasjonalt tryggingsorgan (NSM)

Ved utgangen av 2020 var 35,2 pst. av dei tilsette i Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) kvinner. I leiargruppa var 30 pst. kvinner. I mellomleiarsjiktet (einings- og seksjonsleiarstillingar) var 18,8 pst. av dei tilsette kvinner.

NSM skal vere ein attraktiv arbeidsplass for begge kjønn. Dette kan først og fremst bli påverka gjennom rekrutteringsprosessane. NSM er oppteke av å ha personalgode som er kjønnsnøytrale, og som kan appellere til alle tilsette, uavhengig av kjønn. NSM legg til grunn kvalifikasjonsprinsippet, som betyr at den best kvalifiserte kandidaten blir tilsett i alle rekrutteringsprosessar. I stillingar der det har vist seg å vere vanskeleg å rekruttere kvinner, oppmodar NSM kvinner om å søke. Kvalifiserte kvinnelege søkarar blir alltid inviterte til intervju. Dette gjeld spesielt for tekniske stillingar, og meir spesifikt for stillingar innanfor IKT-tryggleik. I andre fagmiljø er kjønnssamansetninga jamn, og i enkelte miljø er kvinnedelen høg.

I profilering eksternt, bl.a. i media, ser NSM at det er viktig at begge kjønn er representerte. Dette blir følgt opp kontinuerleg. NSM jobbar for likelønn mellom kjønna. Ein av grunnane til at menn tener meir enn kvinner i verksemda, kan vere at menn dominerer i enkelte tekniske miljø. Desse miljøa er sterkt konkurranseutsette, noko som ofte medfører at lønningane er høgare enn i andre delar av verksemda. Dette får utslag på lønnsstatistikken.

5.11 Spesialeininga for politisaker

Spesialeininga for politisaker hadde per 1. januar 2021 34 faste og 7 mellombelse stillingar. Det er fleire kvinnelege enn mannlege tilsette i eininga. I tillegg til fast tilsette medarbeidarar har Spesialeininga for politisaker utnemnt åtte advokatar på verv. Av desse er seks menn og to kvinner. Leiinga var i 2020 sett saman av to menn (33,3 pst.) og fire kvinner (66,6 pst.). Éin av mennene og éi av kvinnene er advokatar på verv. Berekningar med utgangspunkt i fast tilsette leiarar viser at kvinnedelen i leiinga er 75 pst. Personell blir lønte likt i dei enkelte stillingskategoriane uavhengig av kjønn.

Spesialeininga for politisaker har som mål å ha eit inkluderande arbeidsmiljø der medarbeidarane speglar mangfaldet i befolkninga og har ein variert erfaringsbakgrunn med omsyn til kjønn, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette målet kjem tydeleg fram i stillingsannonsane til spesialeininga. Dersom det er kvalifiserte søkarar med minoritetsbakgrunn til nye stillingar, skal minst éin av dei bli kalla inn til intervju.

5.12 Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker hadde per 31. desember 2020 14 tilsette. Dette utgjorde 13,6 årsverk. Kvinner utgjorde 86 pst. av staben. Det var kvinner i alle leiarposisjonar, og statens mål om 40 pst. kvinner i leiarposisjonar var oppfylt. Lønnsskilnadene mellom kvinner og menn vart reduserte i perioden 2016 til utgangen av 2019, men auka igjen i 2020. Av omsyn til personvern er legemeldt fråvær oppgitt i totale tal for verksemda.

5.13 Statens sivilrettsforvaltning

Statens sivilrettsforvaltning hadde per 31. desember 2020 82 tilsette. Dette svarer til om lag 66,5 årsverk. Delen kvinner og menn var høvesvis 65,9 og 34,1 pst. På leiarnivå, direktør og avdelingsdirektør, var kvinnedelen 100 pst.

Statens sivilrettsforvaltning har som mål å ha eit inkluderande arbeidsmiljø der medarbeidarane speglar mangfaldet i befolkninga og har ein variert erfaringsbakgrunn med omsyn til kjønn, alder, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Desse forholda blir vektlagde i rekrutteringsprosessane i verksemda. Statens sivilrettsforvaltning jobbar kontinuerleg med å auke delen menn i samband med rekruttering.

5.14 Kontoret for valdsoffererstatning

Kontoret for valdsoffererstatning har alltid hatt ein stor del kvinnelege tilsette. KFV har forsøkt å betre kjønnsbalansen, men dei opplever at det er få menn som søker på stillingane som blir lyste ut. Årsaka til at gjennomsnittleg lønn for kvinner er lågare enn lønna til menn, er at ein stor del av dei tilsette kvinnene er nyutdanna og har kort ansiennitet. I tillegg er tre av fire personar i leiargruppa menn, noko som gjer stort utslag på lønnsstatistikken.

KVF har god kontroll på sjukefråværet og følgjer dette opp etter behov.

5.15 Utlendingsdirektoratet (UDI)

Det var om lag same tal tilsette ved utgangen som ved inngangen til 2020. Tala er tekne ut per 31. desember 2020.

UDI nyttar mangfaldserklæringa frå departementet ved stillingsutlysingar, og forsøker å tiltrekkje søkarar uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, hòl i CV eller funksjonsnedsetjing.

I 2020 var søkarmassen til UDI 37 pst. menn og 63 pst. kvinner. Av desse vart det tilsett 27 pst. menn og 73 pst. kvinner.

UDI har hausten 2020 hatt ei utlysing i samsvar med Traineeprogrammet i staten og tilset personar i gruppa «hull i CV og/eller nedsett funksjonsevne».

5.16 Utlendingsnemnda (UNE)

Det var færre tilsette ved utgangen enn ved inngangen av 2020 pga. framleis nedbemanning av verksemda. Kjønnsfordelinga i UNE er 70 pst. kvinner og 30 pst. menn, og har vore om lag dette dei siste åra. Blant leiarar var fordelinga per 31. desember 2020 46 pst. kvinner og 54 pst. menn. Ved inngangen av 2020 var talet på leiarar 13, mot 15 det førre året.

UNE jobbar systematisk og fortløpande med å vareta likestillingsperspektivet på alle nivå i verksemda, både på leiarnivå og ein fast arbeidsgruppe og dessutan i dialog med tillitsvalde. I tillegg legg UNE vekt på å fremme likestilling i rekrutteringsprosessar. Omsynet til likestilling blir òg vareteke i personalpolitikken som blir ført.

5.17 Omtale av likestillingsmessige konsekvensar av covid-19 for departementet og politikkområda

5.17.1 Omtale av likestillingsmessige konsekvensar av covid-19 for departementet og verksemdene

Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verk som følgje av virusutbrotet, har ikkje påverka likestillingssituasjonen i Justis- og beredskapsdepartementet eller verksemdene i sektoren.

5.17.2 Vald i nære relasjonar

Forsking viser at økonomiske og sosiale kriser fører til auka risiko for vald i nære relasjonar. Erfaringar med koronapandemien har vist at beredskapen for å vareta utsette for vald i nære relasjonar kan bli betre. Tiltaka for smittevern som vart sette i verk, hadde som følgje stengde eller sterkt reduserte tenester i ein periode. Sjølv om dei involverte etatane var merksame på dette kriminalitetsområdet, er det, ifølgje koronakommisjonen, ikkje dermed sagt at dei var i stand til å førebyggje, avdekke og etterforske denne typen saker med dei endra samfunnsforholda som oppstod etter 12. mars 2020. Tenester som hjelper utsette for vald i nære relasjonar skal bl.a. utvikle beredskaps- og kontinuitetsplanar for å kunne halde ved lag tilbodet under ulike typar kriser.

5.17.3 Hatkriminalitet

I 2020 var talet på melde tilfelle av hatmotivert kriminalitet i Noreg 744. Dette er ein liten nedgang etter ein lang samanhengande periode med sterk auke frå 2016. Nedgangen frå 2019 til 2020 var på 2,2 pst., i praksis 17 saker totalt. Det er ikkje unaturleg med ein nedgang eller stabilisering etter ein lang periode med sterk vekst. Samstundes var 2020 eit spesielt år, med koronapandemien og smitteverntiltaka som vart sette i verk. Tiltaka påverka bl.a. omfanget av arrangement, aktivitetar og uteliv, noko som kan vere ei mogleg forklaring på nedgangen. Ein mindre nedgang frå det eine året til det andre må likevel òg kunne reknast som ein naturleg variasjon.

6 Omtale av klima- og miljørelevante saker

Regjeringas klima- og miljøpolitikk byggjer på at alle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for aktivitetane sine og for å medverke til at dei nasjonale klima- og miljømåla kan nås. For ei omtale av regjeringas samla klima- og miljørelevante saker, sjå fagproposisjonen til Klima- og miljødepartementet.

6.1 Politiet

Politiets viktigaste oppgåver innanfor miljøvern er å kjempe mot miljøkriminalitet gjennom førebyggjande verksemd, etterforsking med høg kvalitet og adekvat reaksjon. Som det kjem fram i stortingsmeldinga om miljøkriminalitet (Meld. St. 19 (2019–2020)) inneber førebygging på miljøområdet særleg gjensidig informasjonsdeling med relevante samarbeidsaktørar, slik at alle kan setjast i stand til å setje i verk nødvendige tiltak på eige ansvarsområde. Politiets samarbeidspartnarar i miljøforvaltninga må difor involverast både lokalt og sentralt. Når det gjelder avdekking av miljøkriminalitet, vil regjeringa vidareføre felles aksjonar mellom politi og miljøstyresmakter og vurdere bruk av slike aksjonar på fleire miljøkriminalitetsområde enn i dag. Tolletaten vil også inngå i eit slikt samarbeid ved grensekryssande kriminalitet.

6.2 Svalbard

Regjeringas mål om å bevare Svalbards særeigne villmarksnatur ligg til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard. Svalbardmiljølova av 15. juni 2001 med tilhøyrande føresegner tek vare på denne målsetjinga. Ein stor del av verksemda til Sysselmeisteren på Svalbard er knytt til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmeisterens organisasjon er det samla både politifagleg og miljøvernfagleg ekspertise. Dette legg til rette for ei effektiv etterforsking av miljøkriminalitet og for eit godt fagleg informasjonsarbeid. Lokalt er svalbardmiljølova med føresegn viktige verktøy for å ta vare på miljømåla. Ei viktig oppgåve for sysselmeisteren er å halde oppsyn med og avdekkje eventuelle brot på føresegnene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Klimaendringane fører til stadig mindre utbreiing av sjøis, som er leveområde for artar som er avhengige av is, som isbjørn og sel. Dokumentasjon av utviklinga innan ferdsel og anna verksemd er viktig for å målrette tiltak. Sysselmeisteren legg vekt på rask og effektiv etterforsking og oppklaring av moglege straffbare forhold. Svalbard og Longyearbyen vil på grunn av auka aktivitet få større betyding som base for beredskap mot forureining. Kystverket har ansvaret for oljevernberedskapen i området, med Sysselmeisteren som lokal ressurs. Lange avstandar og arktisk klima gjer det vanskeleg å handtere oljeutslepp i området. Førebyggjande tiltak for å unngå slike hendingar er derfor svært viktige, mellom anna har ein innført forbod mot bruk av tungolje som drivstoff i territorialfarvatna rundt Svalbard.

For å redusere risikoen for hendingar med miljøskade til følgje er det ei statleg losteneste for all skipsfart i farvatna på Svalbard på same måte som på fastlandet. Ut frå lokale forhold er det gjort enkelte tilpassingar i reglane. Longyear energiverk har installert renseteknologi på røykgassen som gjer at utslipp av støv og SO₂ er kraftig redusert, i tillegg til reduksjonar i NO_x-utsleppa. I 2019 var utslippet frå Longyear energiverk om lag 78 000 tonn CO₂-ekvivalentar; ei auke på over 5 000 tonn frå året før som følgje av endra driftsbilete.

Regjeringa har avgjort at kolkraftverket i Longyearbyen skal bli fasa ut til fordel for eit nytt kraftvarmeverk der ein gradvis og forsvarleg fasar inn meir fornybar energi. Avgjerda er basert på nærmare utgreiingar av ulike grunnlastløysingar gjennomført av NVE og Thema/Multiconsult.

Regjeringa sitt forslag til rammer for ein energiplan Longyearbyen legg grunnlaget for at kolkraftverket blir avvikla til fordel for ei sikrare og meir klimavennleg energiløysing. Løysninga skal vere basert på eit nytt kraftvarmeverk i kombinasjon med fornybar energi og auka satsing på energieffektivisering. For nærmare omtale av energiforsyning i Longyearbyen viser ein til Prop. 1 S (2021–2022) Svalbardbudsjettet.

Ein viser elles til Prop. 1 S (2021–2022) Klima- og miljødepartementet for nærmare omtale av miljøforvaltninga på Svalbard.

7 Opptrappingsplan mot vald og overgrep

Regjeringa la i oktober 2016 fram Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). Planen skal redusere førekomsten av vald i nære relasjonar og styrke varetakinga av barn som er utsette for overgrep. Tiltaka i planen blir gjennomførte i perioden 2017 til 2021. Justis- og beredskapsdepartementet følgjer òg opp fleire oppmodingsvedtak om tema som ligg nær opptrappingsplanen. Status for oppmodingsvedtaka blir omtalt i del I av budsjettproposisjonen. Nedanfor følgjer ei oversikt over statusen for tiltaka i opptrappingsplanen:

Omsynet til dei som blir utsette for vald og overgrep, er viktig i heile straffesakskjeda. Regjeringa etablerte i 2017 støttesenter for kriminalitetsutsette i alle dei 12 politidistrikta. Sentera skal styrke stillinga til dei fornærma gjennom straffesakskjeda og bidra til at valdsoffer og deira pårørande blir tekne hand om. Støttesentera for kriminalitetsutsette skal evaluerast i 2021.

Det er gjennomført evalueringar av besøksforbodet og kontaktforbod med elektronisk kontroll (omvend valdsalarm). Bruken av omvend valdsalarm har nærmast tredobla seg frå 2019 til 2020. Det blir òg gjennomført ei utgreiing av spørsmålet om å utvide ordninga med omvend valdsalarm til òg å gjelde straffeprosessuelt besøksforbod.

Politidirektoratet har etablert retningslinjer for politiet sin bruk av kode 6 og samarbeid med andre tenester i slike tilfelle. Bruken av vernetiltaket kode 6 (strengt fortruleg adresse) og kode 7 (fortruleg adresse) skal evaluerast.

Det vart i oktober 2018 nemnt opp eit offentleg utval som skulle gå gjennom saker med drap der gjerningspersonen var dåverande eller tidlegare partnar. Partnardrapsutvalet leverte utgreiinga si, NOU 2020: 17 Varslede drap?, i desember 2020. Utvalet tilrår 70 tiltak for å førebyggje partnardrap, inkludert etablering av ein permanent partnardrapskommisjon. Utgreiinga har vore på høyring og følgjast nå opp i Justis- og beredskapsdepartementet.

I 2016 vart det utarbeidd felles retningslinjer for drifta av Statens barnehus. Retningslinjene skal reviderast etter at ei pågåande evaluering av Statens barnehus ligg føre hausten 2021.

I 2014 vart det starta opp eit forskingsprogram om vald i nære relasjonar, som blir gjennomført av NOVA/OsloMet og Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS). Programmet blir vidareført for perioden 2019–2024. Som ein del av den nye programperioden skal det forskast på vald og overgrep i samiske samfunn.

Undersøkinga EU Kids Online 2018 gir kunnskap om korleis norske barn bruker internett, bl.a. når det gjeld risiko og tryggleik for barn på nettet. I perioden 2019–2021 er det gitt ytterlegare midlar til å leggje til rette for tverrfagleg forsking om behov på praksisfeltet, til komparative analysar internasjonalt og til å vidareutvikle det nasjonale FoU-nettverket. I 2021 vart det starta opp eit større forskingsprosjekt om seksuelle overgrep mot barn og unge, med vekt på overgrep utførte over internett. Prosjektet består av tre deloppdrag. Formålet er å få betre kunnskap om seksuelt skadeleg åtferd på og utanfor internett og om korleis ulike verkemiddel for å førebyggje, motverke og behandle seksuelle overgrep mot barn og unge fungerer. Vidare skal prosjektet sjå nærmare på gjerningspersonar og fornærma for seksuelle overgrep mot barn og unge, primært over internett. Eit breitt samansett forskingsmiljø frå NTNU og politiet i Trøndelag og Oslo har fått i oppdrag å gjennomføre ei kartlegging og ein analyse av arenaer som blir brukte til tilgang og deling av overgrepsmateriale.

Regjeringa oppmodar kommunane om å utarbeide kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar. NKVTS har kartlagt korleis kommunane bruker handlingsplanane, korleis dei implementerer planane i den daglege verksemda, og kva dei treng for å utvikle gode planar. Tilrådingane i kartlegginga blir følgde opp gjennom ein revisjon av ein webbasert rettleiar om utvikling av kommunale handlingsplanar.

Om vi skal få ein slutt på vald i nære relasjonar, krev det ei nær kopling mellom politiet sine vernetiltak, praktisk bistand og psykososial oppfølging. Prosjekt November – no RISK – i Oslo politidistrikt har utvikla ein metodikk for arbeidet som bidrar til meir tilgjengelege tenester og betre oppfølging av og tryggleik for dei som er utsette for vald i nære relasjonar. Arbeidet er vidareført og utvida i 2020/2021. Bakgrunnen for utvidinga er samanhengen mellom ungdomskriminalitet og dårlege oppvekstvilkår med vald og overgrep i familien.

8 Andre felles tiltak

8.1 Ny premiemodell for pensjonskostnader for statlege verksemder

Effektiv bruk av ressursar i staten krev riktig prising av innsatsfaktorane. Pensjonspremie er eit viktig kostnadselement og har innverknad på bl.a. den enkelte verksemda sine lønnsutgifter og dei tilsette sine uttak av tidligpensjon. Eit arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse er i gang. Frå 2022 blir det innført ein ny verksemdspesifikk og hendingsbasert premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlege verksemder. Den nye premiemodellen tek løpande omsyn til dei faktiske hendingane blant medlemmene, så som lønnsendringar og uttak av pensjon, slik at premiereserven er à jour med oppteninga til medlemmene. Dette skal bidra til at statlege verksemder får auka ansvar for eigne pensjonskostnader. Pensjonspremien for dei statlege verksemdene vil frå same tidspunkt bli rekna etter nytt pensjonsregelverk, medrekna påslagspensjon og nye samordningsreglar, og dessutan ny tariff for dødelegheit.

Innføringa av ny modell skal vere om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at dei verksemdene det gjeld, får ein reduksjon eller auke i løyvinga i tråd med endra premie. Berekningane er baserte på ei samanlikning av nytt premienivå for 2022 med kva pensjonspremien ville blitt for 2022 med den noverande premiemodellen. Ettersom verksemdene òg betaler arbeidsgivaravgift av pensjonspremien, inneber ei endring av premienivået òg endringar i arbeidsgivaravgifta som verksemdene skal betale. Det er teke omsyn for dette i utrekningane. Det blir vist til Arbeids- og sosialdepartementet sin Prop. 1 S (2021–2022) for nærmare omtale.

8.2 Budsjettgevinstar frå endra jobbreisevanar

Pandemien har kravd meir bruk av digitale møte og gjeve statlege verksemder høve til å redusere reiseomfanget både på kort og lang sikt. Sjøl om reiseaktiviteten vil auke igjen etter kvart som samfunnet opnar ytterligare opp, vil nivået på reiseaktiviteten truleg vere varig redusert. Dette vil redusere reiseutgifter i verksemdene og spare reisetid for dei tilsette. Regjeringa gjer framlegg om eit varig gevinstuttak frå og med 2022 på 5 pst. av reiseutgiftene slik desse var før pandemien. Sjå Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok, for ei nærmare framstilling av gevinstuttaket.

9 Tekniske endringar i kontostrukturen og bruk av stikkord kan overførast

Det blir foreslått å endre postar, postnamn og stikkord:

Kap. 430 Kriminalomsorgen, post 21 Spesielle driftsutgifter blir føydd til stikkordet «kan overføres». Posten omfattar utgifter ved arbeidsdrifta i fengsla. Ettersom produksjonen i arbeidsdrifta i stor grad blir styrt av etterspurnaden i marknaden, er utbetalingstakta på posten uviss. Stikkordet vart føydd til posten i samband med RNB 2021.

Kap. 440, post 48 endrar namn frå «Tildeling fra EUs indre sikkerhetsfond (ISF)» til «Tildeling fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger», i tråd med nytt namn for budsjettperioden 2021–2027. Inntektskapitlet 3440, post 08 endrar namn tilsvarande til «Refusjoner fra EUs grense – og visumsfinansieringsordninger».

Kap. 440, post 73 blir endra frå «Tilskudd til EUS grense- og visumfond» til «Internasjonale forpliktelser, mv.». Frå posten blir det bl.a. betalt kontingentar for eu-LISA og Frontex, slik at det noverande namnet på posten ikkje er dekkande for føremålet. Posten blir òg tilføydd stikkordet «kan overføres», ettersom utbetalingstakta er uviss, då ho i stor grad avheng av framdrift i EU.

Det blir oppretta ny post, kap. 444, post 45 Politiets sikkerhetstjeneste, Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, tilføyd stikkordet «kan overføres». Hittil har investeringar under PST vore budsjetterte på kap. 444, post 01 Driftsutgifter, som har ført til at posten har måtte ha stikkordet «kan overføres». Ved å skilje ut investeringar på ein eigen post vil ein oppnå meir korrekt postbruk.

Kap. 440, post 22 blir endra frå «Søk etter omkomne på havet, i innsjøar og vassdrag» til «Søk etter antatt omkomne». Midlar på posten blir nytta til søk etter personar ein reknar med er omkomne, også på land. Det noverandre namnet kan derfor vere misvisande.

Kap. 3440, post 04 blir endra frå «Gebyr – vaktselskap» til «Gebyr – vaktselskap og etterkontroll av deaktiverte skytevåpen», som følgje av at det er innført gebyr for kontroll av skytevåpen som er lovleg deaktiverte.

Det blir oppretta ny post kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid, tilføydd stikkordet «kan overføres». Midlar som i dag er løyvde på post 72, som blir forvalta av Justis- og beredskapsdepartementet, blir overførte til ny post 76. Samstundes får post 72 det nye namnet «Assistert retur og reintegrering i samfunnet».

Forslaga er i tråd med tabellen under:

Under Justis- og beredskapsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49