St.prp. nr. 31 (2002-2003)

Om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 103/2002 av 12. juli 2002 om endring av vedlegg IX (finansielle tenester) til EØS-avtala om innlemming av direktiv 2001/107/EF (reglar om forvaltingsselskap og forenkla prospekt) og direktiv 2001/108/EF (investeringar gjort av investeringsføretak) av 21. januar 2002

Til innhaldsliste

3 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/108/EF av 21. januar 2002 om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (investeringsforetak), med hensyn til investeringsforetaks investeringer

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 47 nr. 2,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3

og

ut fra følgende betraktninger:

  1. Virkeområdet for rådsdirektiv 85/611/EØF 4

    var opprinnelig begrenset til foretak for kollektiv investering av den åpne typen som tilbyr sine andeler til allmennheten i Fellesskapet, og hvis eneste mål er investering i verdipapirer (investeringsforetak). I preambelen til direktiv 85/611/EØF ble det antatt at foretak for kollektiv investering som ligger utenfor direktivets virkeområde, ville bli gjenstand for en senere samordning.

  2. Med hensyn til markedsutviklingen er det ønskelig at investeringsforetakenes investeringsmål utvides for å gi dem muligheten til å investere i andre finansielle instrumenter enn verdipapirer som er tilstrekkelig likvide. De finansielle instrumentene som kan inngå som investeringsaktiva i porteføljen til et investeringsforetak, angis i dette direktiv. Teknikken som består i å velge ut investeringer til en portefølje på bakgrunn av et indeks, er en forvaltningsteknikk.

  3. Definisjonen av verdipapirer angitt i dette direktiv gjelder bare for dette direktiv, og berører ikke på noen måte de ulike definisjonene som benyttes i nasjonal lovgivning til andre formål, som f.eks. beskatning. A ksjer eller verdipapirer som kan sidestilles med aksjer, utstedt av selskaper som «building societies» og «industrial and provident societies», der eiendomsretten i praksis kan overdras bare ved at de gjenkjøpes av det utstedende selskap, er derfor ikke omfattet av denne definisjon.

  4. Pengemarkedsinstrumenter omfatter de omsettelige instrumenter som normalt ikke omsettes på regulerte markeder, men som omsettes på pengemarkedet, f.eks. statskasseveksler, kommuneveksler, innskuddsbevis, rentebærende markedspapirer, veksler med mellomlang løpetid og bankaksepter.

  5. Det er hensiktsmessig å sikre at begrepet «regulert marked» i dette direktiv tilsvarer begrepet i rådsdirektiv 93/22/EØF av 10. mai 1993 om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer 5

    .

  6. Investeringsforetak bør tillates å investere sine aktiva i andeler i investeringsforetak og/eller andre foretak for kollektiv investering av den åpne typen som også investerer i likvide finansielle aktiva omtalt i dette direktiv, og som anvender prinsippet om risikospredning. Det er nødvendig at investeringsforetak eller andre foretak for kollektiv investering som et investeringsforetak investerer i, er underlagt et effektivt tilsyn.

  7. Det bør gjøres lettere å utvikle mulighetene for et investeringsforetak til å investere i investeringsforetak og andre foretak for kollektiv investering. Det er derfor av vesentlig betydning å sikre at slik investeringsvirksomhet ikke reduserer vernet av investoren. På grunn av investeringsforetakenes økte muligheter til å investere i andeler i andre investeringsforetak og/eller foretak for kollektiv investering, er det nødvendig å fastsette visse regler om mengdebegrensninger, framlegging av opplysninger og forhindring av kaskadefenomenet.

  8. For å ta hensyn til markedsutviklingen og i lys av gjennomføringen av den økonomiske og monetære unionen, bør investeringsforetak tillates å investere i bankinnskudd. For å sikre at investeringer i innskudd er tilstrekkelig likvide, skal disse innskuddene kunne tilbakebetales på anmodning eller trekkes tilbake. Dersom innskuddene gjøres i en kredittinstitusjon som har sitt forretningskontor i en tredjestat, bør kredittinstitusjonen være underlagt tilsynsregler tilsvarende dem som er fastsatt i Fellesskapets regelverk.

  9. I tillegg til tilfellet hvor et investeringsforetak investerer i bankinnskudd i samsvar med fondsreglene eller stiftelsesdokumentene, kan det bli nødvendig å tillate alle investeringsforetak å besitte supplerende likvide midler som f.eks. bankinnskudd på anfordring. Besittelse av slike supplerende likvide midler kan være berettiget f.eks. i følgende tilfeller: for å dekke løpende eller ekstraordinære betalinger; i tilfelle av salg, for den tid som er nødvendig til å reinvestere i verdipapirer, pengemarkedsinstrumenter og/eller i andre finansielle aktiva som omfattes av dette direktiv; i en strengt nødvendig periode når det er nødvendig på grunn av ugunstige markedsvilkår å suspendere investering i verdipapirer, pengemarkedsinstrumenter og i andre finansielle aktiva.

  10. Av forsiktighetshensyn er det nødvendig at investeringsforetak unngå en overdreven konsentrasjon av investeringer som utsetter dem for en motpartsrisiko overfor en enkelt enhet eller enheter som tilhører samme konsern.

  11. Investeringsforetak bør uttrykkelig tillates å investere i finansielle derivater, som ledd i deres allmenne investeringspolitikk og/eller for sikringsformål, for å oppnå et fastsatt finansielt mål eller den risikoprofil som angis i prospektet. For å sikre vern av investoren er det nødvendig å begrense den høyeste potensielle risikoen i forbindelse med derivater, slik at den ikke overstiger den totale nettoverdien av investeringsforetakets portefølje. For å sikre permanent kunnskap om de risikoer og forpliktelser som følger av derivattransaksjoner, og kontrollere at investeringsgrensene overholdes, må disse risikoene og forpliktelsene fortløpende måles og overvåkes. Endelig, for å sikre vern av investorer gjennom framlegging av opplysninger, bør investeringsforetakene beskrive hvilke strategier, teknikker og investeringsgrenser som gjelder for deres derivatoperasjoner.

  12. Når det gjelder ikke-børsomsatte (OTC) derivater, bør det fastsettes ytterligere krav om valgbarheten til motparter og instrumenter, likviditet og løpende vurdering av stillingen. Formålet med slike ytterligere krav, er å sikre et tilstrekkelig vernenivå for investorer, lik den de oppnår når de erverver derivater som handles på regulerte markeder.

  13. Derivattransaksjoner kan aldri brukes for å omgå prinsippene og reglene i dette direktiv. Når det gjelder OTC-derivater bør det gjelde ytterligere regler for risikospredning ved risikoer overfor en enkelt motpart eller en gruppe av motparter.

  14. Noen porteføljeforvaltningsteknikker for foretak for kollektiv investering som hovedsakelig investerer i aksjer og/eller obligasjoner, er basert på etterligningen av aksjeindekser og/eller obligasjonsindekser. Investeringsforetak bør tillates å etterligne velkjente og anerkjente aksjeindekser og/eller obligasjonsindekser. Det kan derfor være nødvendig å innføre mer fleksible regler for risikospredning for investeringsforetak som investerer i aksjer og/eller obligasjoner.

  15. Foretak for kollektiv investering som omfattes av dette direktiv, bør ikke benyttes til andre formål enn kollektiv investering av midler fra allmennheten i samsvar med reglene fastsatt i dette direktiv. I de tilfeller som er omhandlet i dette direktiv, kan et investeringsforetak bare ha datterselskaper når det er nødvendig for å, på investeringsforetakets vegne, utføre visse aktiviteter som også er fastlagt i dette direktiv. Det er nødvendig å sikre et effektivt tilsyn med investeringsforetak. Derfor bør et investeringsforetak bare tillates å etablere et datterselskap i en tredjestat i de tilfeller og på de vilkår som er angitt i dette direktiv. Den allmenne forpliktelsen til å bare handle i andelseiernes interesse, og særlig målet om økt kostnadseffektivitet, kan under ingen omstendigheter rettferdiggjøre at et investeringsforetak treffer tiltak som kan hindre vedkommende myndigheter i å utøve et effektivt tilsyn.

  16. Det er behov for å sikre fri markedsføring over landegrensene av andeler fra et større utvalg av foretak for kollektiv investering, samtidig som det tilbys et ensartet minstenivå for vern av investorer. De ønskede mål kan derfor bare nås ved hjelp av et bindende fellesskapsdirektiv som fastsetter avtalte minstestandarder. Dette direktiv påvirker bare det påkrevde minstenivå for harmonisering, og går i samsvar med tredje avsnitt i traktatens artikkel 5 ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå målene.

  17. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 6

    .

  18. Kommisjonen kan vurdere å foreslå konsolidering ved et passende tidspunkt etter at forslagene vedtas -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

I direktiv 85/611/EØF gjøres følgende endringer:

1.I artikkel 1 nr. 2 skal første strekpunkt lyde:
«-hvis eneste formål er å foreta kollektiv investering i verdipapirer og/eller i andre likvide finansielle aktiva nevnt i artikkel 19, og som driver sin virksomhet etter prinsippet om risikospredning, og».
2.I artikkel 1 skal følgende nye numre lyde:
«8.I dette direktiv menes med «verdipapirer»:
-aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer («aksjer»),
-obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter («obligasjoner»),
-alle andre verdipapirer som gir rett til å erverve ethvert slikt omsettelig verdipapir ved tegning eller ombytting,
bortsett fra de teknikker og instrumenter som er angitt i artikkel 21.
9.I dette direktiv menes med «pengemarkedsinstrumenter» instrumenter som normalt omsettes på pengemarkedet, er likvide og har en verdi som kan fastsettes med nøyaktighet til enhver tid.»
3.Artikkel 19 nr. 1 bokstav a) skal lyde:
«a.verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter som er opptatt til eller omsettes på et regulert marked som definert i artikkel 1 nr. 13 i direktivet om investeringstjenester, og/eller»
4.I artikkel 19 nr. 1 bokstav b) og c) innsettes ordene «og pengemarkedsinstrumenter» etter ordet «verdipapirer».
5.I artikkel 19 nr. 1:
-
-skal følgende nye bokstaver lyde:
«e.andeler i investeringsforetak som er godkjent i samsvar med dette direktiv, og/eller andre foretak for kollektiv investering som definert i første og andre strekpunkt i artikkel 1 nr. 2, uavhengig av om de ligger i en medlemsstat, forutsatt at:
-slike andre foretak for kollektiv investering er godkjent i samsvar med regler som fastsetter at de er underlagt et tilsyn som investeringsforetakenes vedkommende myndigheter anser for å tilsvare det tilsyn som er fastsatt i Fellesskapets regelverk, og at samarbeid mellom myndighetene er tilstrekkelig sikret,
-vernenivået for andelseiere i de andre foretakene for kollektiv investering tilsvarer det for andelseiere i et investeringsforetak, og særlig at reglene om separasjon av aktiva, innlån, utlån og salg av verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter uten dekning oppfyller kravene i dette direktiv,
-virksomheten i de andre foretakene for kollektiv investering rapporteres i halvårs- og årsberetninger, slik at det kan foretas en vurdering av aktiva og passiva, inntekter og transaksjoner i løpet av rapporteringsperioden,
-de investeringsforetak eller andre foretak for kollektiv investering som det er planer om å kjøpe andeler i, i samsvar med egne fondsregler eller stiftelsesdokumenter ikke kan investere mer enn 10 % av sine aktiva i andeler i andre investeringsforetak eller andre foretak for kollektiv investering, og/eller
f.innskudd i kredittinstitusjoner som kan tilbakebetales på anfordring, eller som kan trekkes tilbake og forfaller innenfor høyst 12 måneder, forutsatt at kredittinstitusjonens forretningskontor ligger i en medlemsstat eller, dersom kredittinstitusjonens forretningskontor ligger i en tredjestat, den er underlagt tilsynsregler som anses av investeringsforetakets vedkommende myndigheter for å være tilsvarende dem som er fastsatt i Fellesskapets regelverk, og/eller
g.finansielle derivater, herunder instrumenter med kontant oppgjør, som omsettes på et regulert marked som nevnt i bokstav a), b) og c); og/eller finansielle derivater som omsettes direkte («OTC-derivater»), forutsatt at:
-det underliggende består av instrumenter som omfattes av dette nummer, finansielle indekser, rentesatser, valutakurser eller valutaer som investeringsforetaket kan investere i, ut fra sine investeringsmål som angitt i investeringsforetakets fondsregler eller stiftelsesdokumenter,
-motpartene i OTC-derivattransaksjoner er institusjoner som er underlagt tilsyn og tilhører de kategorier som er godkjent av investeringsforetakets vedkommende myndigheter, og
-OTC-derivatene vurderes daglig på en pålitelig og verifiserbar måte, samt at de til enhver tid på investeringsforetakets initiativ kan selges, realiseres eller avsluttes ved en utligningstransaksjon til en rimelig verdi, og/eller
h.andre pengemarkedsinstrumenter enn dem som omsettes på et regulert marked og som omfattes av artikkel 1 nr. 9, dersom emisjonen eller utstederen av slike instrumenter reguleres med henblikk på vern av investorer og oppsparte midler, og forutsatt at de er:
-utstedt eller garantert av en sentral, regional eller lokal myndighet, en sentralbank i en medlemsstat, Den europeiske sentralbank, Den europeiske union eller Den europeiske investeringsbank, en tredjestat eller, dersom det er snakk om en forbundsstat, av en av statene som utgjør forbundsstaten, eller av et internasjonalt offentlig organ som en eller flere medlemsstater tilhører, eller
-utstedt av et foretak hvis verdipapirer omsettes på regulerte markeder nevnt i bokstav a), b) eller c), eller
-utstedt eller garantert av en virksomhet som er underlagt tilsyn etter de kriterier som er fastsatt i fellesskapsretten, eller av en virksomhet som er underlagt og overholder tilsynsregler som anses av vedkommende myndigheter for å være minst like strenge som dem som er fastsatt i Fellesskapets regelverk, eller
-utstedt av andre organer som hører til kategorien som er godkjent av investeringsselskapets vedkommende myndighet, forutsatt at investeringer i slike instrumenter er omfattet av et vern av investorer som tilsvarer det som er fastsatt i første, andre eller tredje strekpunkt, og forutsatt at utstederen er et selskap med egenkapital på minst 10 millioner euro som framlegger og offentliggjør sitt årsregnskap i samsvar med direktiv 78/660/EØF

Fjerde rådirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om årsregnskapene for visse selskapsformer (EFT L 222 av 14.8.1978, s. 11). Direktivet sist endret ved direktiv 1999/60/EF (EFT L 162 av 26.6.1999, s. 65).»

, er en enhet som i en gruppe av selskaper som omfatter ett eller flere børsnoterte selskaper, ivaretar finansieringen av gruppen eller er en enhet som ivaretar finansieringen av verdipapiriseringsinstrumenter som omfattes av en likviditetslinje fra en bank.
6.I artikkel 19 nr. 2 bokstav a) innsettes ordene «og pengemarkedsinstrumenter» etter ordet «verdipapirer».
7.Artikkel 19 nr. 2 bokstav b) og nr. 3 oppheves.
8.Artikkel 20 oppheves.
9.Artikkel 21 skal lyde:
« Artikkel 21
1.Forvaltnings- eller investeringsselskapet skal anvende en risikostyringsmetode som gjør at det til enhver tid kan overvåke og beregne risikoen knyttet til posisjonene og deres bidrag til porteføljens samlede risikoprofil; det skal anvende en metode som muliggjør en nøyaktig og uavhengig vurdering av OTC-derivatenes verdi. Det skal underrette vedkommende myndigheter regelmessig og i samsvar med detaljerte regler som de fastsetter, om de typer derivater, underliggende risikoer, mengdebegrensninger og metoder som velges for å vurdere risikoen ved transaksjoner med derivater, for hvert investeringsforetak det forvalter.
2.Medlemsstatene kan på de vilkår og med de begrensninger som de selv fastsetter, gi investeringsforetak tillatelse til å benytte metoder og hjelpemidler som de har når det gjelder verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, forutsatt at metodene og hjelpemidlene benyttes for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning. Når disse transaksjonene angår bruken av derivater, skal disse vilkårene og begrensningene være i samsvar med bestemmelsene fastsatt i dette direktiv.
Transaksjonene skal under ingen omstendigheter føre til at investeringsforetaket avviker fra de investeringsmål som er fastsatt i investeringsforetakets fondsregler, stiftelsesdokumenter eller prospekter.
3.Et investeringsforetak skal sikre at den samlede risikoen i forbindelse med derivater, ikke overstiger den totale nettoverdien av foretakets portefølje.
Ved beregning av risikoene skal det tas hensyn til den aktuelle verdien av de underliggende aktiva, motpartsrisikoen, framtidige markedsbevegelser og den tid som er tilgjengelig for å innløse posisjonene. Dette gjelder også de neste to ledd.
Et investeringsforetak kan som ledd i sin investeringspolitikk og innenfor grensen fastsatt i artikkel 22 nr. 5, investere i finansielle derivater forutsatt at risikoen for de underliggende aktiva ikke til sammen overstiger investeringsgrensene fastsatt i artikkel 22. Når et investeringsforetak investerer i indeksbaserte finansielle derivater, kan medlemsstatene tillate at disse investeringene til sammen ikke trenger å være innenfor grensene fastsatt i artikkel 22.
Dersom et omsettelig verdipapir eller pengemarkedsinstrument omfatter et derivat, skal dette tas hensyn til ved overholdelsen av kravene i denne artikkel.
4.Medlemsstatene skal innen 13. februar oversende Kommisjonen fullstendige opplysninger om, og eventuelle senere endringer av, deres regler for metodene som brukes til å beregne risikoene nevnt i nr. 3, herunder risikoen for en motpart ved OTC-derivattransaksjoner. Kommisjonen skal oversende disse opplysningene til de øvrige medlemsstatene. Kontaktkomiteen utveksler synspunkter om slike opplysninger etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 53 nr. 4.»
10.Artikkel 22 skal lyde:
« Artikkel 22
1.Et investeringsforetak kan ikke investere mer enn 5 % av sine aktiva i verdipapirer fra samme utsteder. Et investeringsforetak kan ikke investere mer enn 20 % av sine aktiva i innskudd hos det samme organet.
Risikoen for investeringsforetakets motpart ved en OTC-derivattransaksjon må ikke overstige:
-10 % av dets aktiva dersom motparten er en kredittinstitusjon som nevnt i artikkel 19 nr. 1 bokstav f), eller
-5 % av dets aktiva i andre tilfeller.
2.Medlemsstatene kan forhøye grensen på 5 % som er nevnt i første setning i nr. 1, til høyst 10 %. Dersom et investeringsforetak investerer mer enn 5 % av sine aktiva i verdipapirer fra samme utsteder, kan imidlertid den samlede verdi av slike verdipapirer som foretaket eier, ikke overstige 40 % av foretakets aktiva. Denne begrensningen gjelder ikke for innskudd og OTC-derivattransaksjoner med finansinstitusjoner som er underlagt tilsyn.
Til tross for de individuelle grensene fastsatt i nr. 1, kan ikke et investeringsforetak kombinere:
-investeringer i verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter utstedt av
-innskudd hos, og/eller
-risikoer i forbindelse med OTC-derivattransaksjoner med
et enkelt organ som overstiger 20 % av dets aktiva.
3.Medlemsstatene kan forhøye grensen på 5 % som er nevnt i første setning i nr. 1, til høyst 35 % dersom verdipapirene eller pengemarkedsinstrumentene er utstedt eller garantert av en medlemsstat, dennes lokale administrative enheter, en tredjestat eller internasjonale offentlige organer som én eller flere medlemsstater tilhører.
4.Medlemsstatene kan forhøye grensen på 5 % som er nevnt i første setning i nr. 1, til høyst 25 % for visse obligasjoner, når de er utstedt av en kredittinstitusjon som har sitt forretningskontor i en medlemsstat, og som ved lov er underlagt særskilt offentlig tilsyn med sikte på å verne obligasjonseierne. Særlig skal beløp som skriver seg fra utstedelse av disse obligasjonene, i samsvar med loven investeres i aktiva som i obligasjonenes fulle løpetid gir tilstrekkelig dekning for de forpliktelser som følger av dem, og som etter prioritet skal brukes til innløsing av hovedstolen og betaling av påløpte renter ved mislighold fra utsteders side.
Dersom et investeringsforetak investerer mer enn 5 % av sine aktiva i obligasjoner nevnt i første ledd og de er utstedt av samme utsteder, kan den samlede verdi av investeringen ikke overstige 80 % av verdien av investeringsforetakets aktiva.
Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen en fortegnelse over de kategorier obligasjoner som er nevnt ovenfor, og over de kategorier utstedere som i henhold til loven og bestemmelsene om tilsyn nevnt i første ledd, har adgang til å utstede obligasjoner som oppfyller ovennevnte kriterier. Fortegnelsene skal ledsages av en kortfattet redegjørelse for de tilbudte garantienes status. Kommisjonen skal umiddelbart oversende disse opplysningene til de andre medlemsstatene sammen med eventuelle kommentarer som den anser som hensiktsmessige, og skal gjøre opplysningene tilgjengelige for offentligheten. Kontaktkomiteen kan utveksle synspunkter om slike underretninger etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 53 nr. 4.
5.Verdipapirene og pengemarkedsinstrumentene nevnt i nr. 3 og 4 skal ikke tas i betraktning ved anvendelse av den grense på 40 % som er fastsatt i nr. 2.
Grensene fastsatt i nr. 1, 2, 3 og 4 kan ikke kumuleres, og investeringer i verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter fra samme utsteder eller i innskudd eller derivater hos samme organ i samsvar med nr. 1, 2, 3 og 4, kan derfor under ingen omstendigheter sammenlagt overstige 35 % av investeringsforetakets aktiva.
Selskaper som inngår i samme konsern, anses med henblikk på konsoliderte regnskaper, som definert i direktiv 83/349/EØF

Sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 med hjemmel i traktatens artikkel 54 nr. 3 bokstav g) om konsoliderte regnskaper (EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1). Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av 1994.»

eller i samsvar med anerkjente internasjonale regnskapsregler, som ett enkelt organ ved beregning av grensene fastsatt i denne artikkel.
Medlemsstatene kan tillate kumulative investeringer i verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter innenfor samme konsern opptil en grense på 20 %.
11.Følgende artikkel innsettes:
« Artikkel 22a
1.Uten at grensene fastsatt i artikkel 25 berøres, kan medlemsstatene øke grensene fastsatt i artikkel 22 til høyst 20 % for investering i aksjer og/eller obligasjoner utstedt av samme organ dersom målet med investeringsforetakets investeringspolitikk, i samsvar med fondsreglene eller stiftelsesdokumentene, er å etterligne sammensetningen av et bestemt aksje- eller obligasjonsindeks som er anerkjent av vedkommende myndigheter, på følgende grunnlag:
-indeksets sammensetning er tilstrekkelig diversifisert,
-indekset representerer et passende referansepunkt for markedet det refererer til,
-det offentliggjøres på en passende måte.
2.Medlemsstatene kan øke grensen fastsatt i nr. 1 til høyst 35 % når det viser seg å være berettiget på grunn av ekstraordinære markedsforhold, særlig på regulerte markeder der visse omsettelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter er svært dominerende. Investeringer opptil denne grensen er bare tillatt for én utsteder.»
12.I artikkel 23 nr. 1, innsettes ordene «og pengemarkedsinstrumenter» etter ordet «verdipapirer».
13.Artikkel 24 skal lyde:
« Artikkel 24
1.Et investeringsforetak kan erverve andeler i investeringsforetak og/eller andre foretak for kollektiv investering nevnt i artikkel 19 nr. 1 bokstav e), forutsatt at høyst 10 % av dets aktiva investeres i andeler i ett enkelt investeringsforetak eller annet foretak for kollektiv investering. Medlemsstatene kan øke grensen til høyst 20 %.
2.Investeringer i andeler i andre foretak for kollektiv investering enn investeringsforetak må til sammen ikke overstige 30 % av investeringsforetakets aktiva.
Medlemsstatene kan, når et investeringsselskap har ervervet andeler i investeringsforetak og/eller andre foretak for kollektiv investering, bestemme at aktivaene til de respektive investeringsforetak eller andre foretak for kollektiv investering ikke behøver å kombineres med henblikk på grensene fastsatt i artikkel 22.
3.Når et investeringsforetak investerer i andeler i andre investeringsforetak og/eller andre foretak for kollektiv investering som forvaltes, direkte eller ved delegering, av samme forvaltningsselskap, eller av et annet selskap som forvaltningsselskapet er knyttet til gjennom et forvaltnings- eller kontrollfellesskap eller gjennom en betydelig direkte eller indirekte eierandel, kan dette forvaltningsselskapet eller andre selskapet ikke kreve tegnings- eller innløsnignsprovisjon for investeringsforetakets investering i andelene i disse andre investeringsforetakene og/eller foretakene for kollektiv investering.
Et investeringsforetak som investerer en betydelig del av sine aktiva i andre investeringsforetak og/eller foretak for kollektiv investering, skal i sitt prospekt oppgi den øvre grense for administrasjonsgebyrer som kan debiteres både investeringsforetaket selv og de andre investeringsforetakene og/eller foretakene for kollektiv investering som det akter å investere i. Det skal i sin årsberetning angi den høyeste andel av administrasjonsgebyrer som debiteres både investeringsforetaket selv og de andre investeringsforetakene og/eller foretakene for kollektiv investering som det investerer i.»
14.Følgende artikkel innsettes:
« Artikkel 24a
1.I prospektet skal det angis hvilke kategorier av aktiva et investeringsforetak har tillatelse til å investere i. Det skal angis om transaksjoner med finansielle derivater er tillatte; i så fall skal det i prospektet på en lett synlig måte gjøres oppmerksom på hvorvidt disse transaksjonene kan utføres med henblikk på sikring eller på å oppfylle investeringsmål, og hvordan bruken av finansielle derivater eventuelt kan påvirke risikoprofilen.
2.Dersom et investeringsforetak hovedsakelig investerer i en annen kategori av de aktiva som er definert i artikkel 19 enn verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, eller etterligner et aksje- eller obligasjonsindeks i samsvar med artikkel 22a, skal det i sitt prospekt og om nødvendig i alt reklamemateriell på en lett synlig måte gjøre oppmerksom på sin investeringspolitikk.
3.Dersom substansverdien av et investeringsforetak kan forventes å ha en høy volatilitet som følge av porteføljens sammensetning eller porteføljeforvaltningsteknikkene som er brukt, skal det i sitt prospekt og om nødvendig i alt reklamemateriell på en lett synlig måte gjøre oppmerksom på dette.
4.På anmodning av en investor må forvaltningsselskapet også gi supplerende opplysninger om de mengdebegrensninger som gjelder for investeringsforetakets risikostyring, om de metoder som er valgt med henblikk på dette og om den seneste utviklingen for risiko og avkastning for de viktigste instrumentkategoriene.»
15.I artikkel 25 nr. 2 gjøres følgende endringer:
1.Tredje strekpunkt skal lyde:
«-25 % av andelene i ett og samme investeringsforetak og/eller foretak for kollektiv investering som definert i artikkel 1 nr. 2 første og annet strekpunkt,».
2.Nytt strekpunkt skal lyde:
«-10 % av pengemarkedsinstrumentene fra én og samme utsteder.»
16.I artikkel 25 nr. 2 skal andre setning lyde:
«Dersom det ved ervervelsen ikke lar seg gjøre å beregne bruttobeløpet for obligasjonene eller pengemarkedsinstrumentene, eller nettobeløpet for verdipapirene, behøver de grenser som er fastsatt i annet, tredje og fjerde strekpunkt, da ikke overholdes.
17.I artikkel 25 nr. 3 bokstav a), b) og c), innsettes ordene «og pengemarkedsinstrumenter» etter ordet «verdipapirer».
18.Artikkel 25 nr. 3 bokstav e) skal lyde:
«e.ett eller flere investeringsselskapers aksjer i kapitalen til datterselskaper som utelukkende på vegne av investeringsselskapet eller investeringsselskapene utfører bare bestemte oppgaver i forbindelse med forvaltning, rådgivning eller markedsføring i det land der datterselskapet ligger, ved gjenkjøp av andeler på anmodning av andelseierne.»
19.Artikkel 26 nr. 1 skal lyde:
«1.Grensene fastsatt i dette avsnitt behøver ikke overholdes av investeringsforetak når de benytter tegningsretten som er knyttet til verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter som utgjør en del av deres aktiva.
Medlemsstatene kan, idet de påser at prinsippet om risikospredning blir fulgt, gi nyopprettede investeringsforetak tillatelse til å avvike fra artikkel 22, 22a, 23 og 24 i inntil seks måneder etter at de er blitt godkjent.»
20.Artikkel 41 nr. 2 skal lyde:
«Nr. 1 skal ikke være til hinder for at slike foretak erverver verdipapirer, pengemarkedsinstrumenter eller andre finansielle instrumenter nevnt i artikkel 19 nr. 1 bokstav e), g) og h), som ikke er fullt innbetalt.»
21.Artikkel 42 skal lyde:
« Artikkel 42
Verdipapirer, pengemarkedsinstrumenter eller andre finansielle instrumenter nevnt i artikkel 19 nr. 1 bokstav e), g) og h) uten dekning, kan ikke selges av:
-et investeringsselskap eller
-et forvaltningsselskap eller en depotmottaker som opptrer på vegne av et investeringsfond.»
22.Etter artikkel 53 innsettes følgende artikkel:
« Artikkel 53a
1.I tillegg til funksjonene som er pålagt kontaktkomiteen i artikkel 53 nr. 1 kan den også tre sammen som en forskriftskomité som definert i artikkel 5 i beslutning 1999/468/EF

EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.»

for å bistå Kommisjonen med de tekniske endringer som skal foretas i dette direktiv på følgende områder:
-klargjøring av definisjonene med henblikk på å sikre en ensartet anvendelse av dette direktiv i hele Fellesskapet,
-tilpassing av terminologien og definisjonsformuleringene til senere rettsakter om investeringsforetak og forhold knyttet til dem.
2.Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.
3.Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

Artikkel 2

  1. Senest 13. februar 2005 skal Kommisjonen oversende Rådet og Europaparlamentet en rapport om anvendelsen av det endrede direktiv 85/611/EØF og eventuelt forslag til endringer. Rapporten skal særlig:

    1. analysere hvordan det felles markedet for investeringsforetak kan fordypes og utvides, særlig med hensyn til markedsføring over landegrensene av investeringsforetak (herunder tredjemannsfond), hvordan passet for forvaltningsselskaper fungerer, hvordan det forenklede prospektet fungerer som opplysnings- og markedsføringsredskap, oversikten over omfanget av binæringer samt mulighetene for å forbedre samarbeidet mellom tilsynsmyndigheter med hensyn til en ensartet tolking og anvendelse av direktivet,

    2. gjennomgå direktivets virkeområde når det gjelder ulike produkttyper (f.eks. institusjonelle fond, eiendomsfond, «master-feeder»-fond og hedgefond); undersøkelsen bør særlig fokusere på markedsstørrelsen for slike fond, eventuelle regler for slike fond i medlemsstatene og en vurdering av behovet for ytterligere harmonisering av disse fondene,

    3. vurdere organiseringen av fondene, herunder regler og praksis for delegering samt forholdet mellom fondsforvalter og depositar,

    4. gjennomgå investeringsreglene for investeringsforetak, f.eks. bruken av derivater og andre instrumenter og teknikker i forbindelse med verdipapirer, regler for pengemarkedsinstrumenter, innskudd, regler for «fond-til-fond»-investeringer samt de ulike investeringsbegrensningene,

    5. analysere konkurransesituasjonen mellom fond som forvaltes av forvaltningsselskaper og «selvforvaltede» investeringsselskaper.32Kommisjonen skal utarbeide rapporten med størst mulig grad av samråd med de ulike berørte sektorer samt forbrukergrupper og tilsynsorganer.

  2. Medlemsstatene kan innvilge de investeringsforetak som allerede består den dag da dette direktiv iverksettes, en frist på høyst 60 måneder regnet fra denne dag til å etterkomme de nye nasjonale bestemmelsene.

Artikkel 3

Medlemsstatene skal vedta de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, innen 13. august 2003. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

De skal sette disse bestemmelsene i kraft innen 13. februar 2004.

Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

Artikkel 4

Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 5

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 21. januar 2002.

For EuropaparlamentetFor Rådet
P. COXM. ARIAS CAÑETE
PresidentFormann

Fotnotar

1.

EFT C 280 av 9.9.1998, s. 6 og EFT C 311 E av 31.10.2000, s. 302.

2.

EFT C 116 av 28.4.1999, s. 1.

3.

Europaparlamentsuttalelse av 17. februar 2000 (EFT C 339 av 29.11.2000, s. 228), Rådets felles holdning av 5. juni 2001 (EFT C 297 av 23.10.2001, s. 10) europaparlamentsbeslutning av 23. oktober 2001 og rådsbeslutning av 4. desember 2001.

4.

EFT L 375 av 31.12.1985, s. 3. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/64/EF (EFT L 290 av 17.11.2000, s. 27).

5.

EFT L 141 av 11. 6.1993, s. 27. Direktivet sist endret ved direktiv 2000/64/EF.

6.

EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

Til forsida