2 Rådsvedtak av 22. desember 2000 om vedtakelse av et flerårig fellesskapsprogram for å stimulere utviklingen og bruken av europeisk digitalt innhold på verdensomspennende nett og for å fremme språklig mangfold i informasjonssamfunnet

(2001/48/EC)

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 157 nr. 3,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1

,

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet 2

,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 3

,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen 4

og

ut fra følgende betraktninger:

1. Utviklingen mot et informasjons- og kunnskapssamfunn bør ha innvirkning på livet til alle borgere i Den europeiske union, blant annet ved at de får tilgang til og tilegner seg kunnskap på nye måter.

2. Under toppmøtet i Lisboa ble det lagt vekt på behovet for å jevne ut den digitale kløften i det framvoksende informasjonssamfunnet og å styrke den sosiale utjevning.

3. Digitalt innhold spiller en framtredende rolle i denne utviklingen. Fire millioner europeere er for tiden ansatt i innholdssektoren. Framstilling av innhold har ført til at det raskt er blitt skapt nye arbeidsplasser de siste årene, og denne utviklingen fortsetter. De fleste av disse arbeidsplassene blir skapt i små og framvoksende foretak. Dette vil radikalt endre vilkårene for tilgang til eller tilegnelse av kunnskap og er derfor av avgjørende betydning for økonomisk vekst, initiativ og sysselsetting, og det vil styrke den faglige, sosiale og kulturelle utvikling samt kreativitet og evne til nyskaping hos borgerne i Europa nå og i framtiden.

4. Det økonomiske og sosiale potensial innenfor utviklingen av digitalt innhold griper inn i områdene kultur, utdanning, opplæring og fritid.

5. Strukturene og forretningsmiljøet i innholdsindustrien er i rask forandring.

6. Respekt for intellektuell eiendom og merking av verk er en forutsetning for økt utbredelse og utnyttelse av digitalt innhold på verdensomspennende nett.

7. Det er mye til hinder for full utvikling av den europeiske innholdsindustrien og de europeiske markedene for innhold.

8. I ministererklæringen fra Bonn som ble avgitt under konferansen fra 6. til 8. juli 1997 om de verdensomspennende netts rolle i informasjonssamfunnet, ble den kommersielle utviklingen av Internett viet særlig interesse, og erklæringen danner derfor grunnlaget for fortløpende debatt om innhold på Internett, forvaltningsspørsmål og elektronisk handel.

9. Kommisjonen vedtok 8. desember 1999 «e-Europe»-initiativet, som medlemsstatene senere ønsket velkommen på Det europeiske råds møte i Helsinki 10. og 11. desember 1999.

10. I sine konklusjoner vedtatt 17. desember 1999 5

    om kulturindustrien og sysselsetting i Europa understreket Rådet at utviklingen innenfor kommunikasjonsteknologien og informasjonssamfunnet har økt antallet distribusjonskanaler vesentlig, noe som har økt etterspørselen etter nytt programinnhold.

11. Det europeiske råd erkjente under sitt møte i Lisboa 23. og 24. mars 2000 særlig den rolle innholdsindustrien spiller med hensyn til verdiøkning ved å utnytte og opprette nett innenfor det kulturelle mangfoldet i Europa.

12. Fellesskapstiltak med hensyn til informasjonsinnhold bør ta hensyn til Unionens flerspråklige og flerkulturelle natur og oppmuntre til initiativer som letter tilgangen til digital informasjon på de nåværende medlemsstatenes og søkerstatenes språk.

13. I de foreløpige vurderingene av programmet INFO 2000, innført ved rådsvedtak 96/339/EF 6

    , og programmet for språklig mangfold i informasjonssamfunnet (MLIS), innført ved rådsbeslutning 96/664/EF 7

    , blir det lagt vekt på behovet for intensiv oppfølging av tiltakene på området digitalt innhold og språklig og kulturelt mangfold.

14. Det bør treffes tiltak som oppmuntrer små og mellomstore bedrifter (SMB) til å delta i utviklingen av informasjonssamfunnet.

15. Forskjellene i utviklingshastigheten i de nåværende medlemsstatene og søkerstatene med hensyn til framskaffing og bruk av informasjonstjenester samt ny kommunikasjonsteknologi og tilhørende innhold bør vies særlig oppmerksomhet, samtidig som det tas hensyn til Fellesskapets indre samhørighet og de farer som er forbundet med et informasjonssamfunn med to hastigheter. Tilbud om innhold på forskjellige språk bidrar til å gi borgerne lik adgang til informasjonssamfunnet og begrense forskjellsbehandling.

16. Kommisjonen offentliggjorde i januar 1999 en grønnbok om informasjon fra offentlig sektor i informasjonssamfunnet og satte dermed i gang en europeisk debatt om dette emnet.

17. Ved tilgang til informasjon fra offentlig sektor må disse myndighetenes særlige forpliktelser og behovet for å beskytte personopplysningers fortrolighet som fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF 8

    overholdes.

18. Ved bruk av informasjon fra offentlig sektor bør bestemmelser fastsatt av medlemsstatene om eiendomsrett til digitalisert materiale overholdes.

19. Det bør oppfordres til å fjerne hindrene for tilgang til informasjon fra offentlig sektor, blant annet ved å fremme utveksling av beste praksis.

20. Ettersom målene for de foreslåtte tiltakene på grunn av spørsmålenes tverrnasjonale karakter ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene og derfor på grunn av omfanget eller virkningene av tiltakene i Europa kan nås bedre på fellesskapsplan, kan Fellesskapet vedta tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel, går dette vedtak ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

21. Ethvert tiltak med hensyn til innholdspolitikk bør utfylle andre løpende fellesskapsinitiativer og gjennomføres i samvirkning med tiltakene i forbindelse med det femte rammeprogram for forskning og utvikling, rammeprogrammet for kultur, medieprogrammene, Fellesskapets utdanningstiltak, SMB-tiltak, strukturfondene, «e-Europe»-handlingsplanen og risikokapitalhandlingsplanen.

22. Kommisjonen bør sikre komplementaritet og samvirkning med relevante fellesskapsinitiativer og -programmer ved bruk av egnede samordningsmekanismer.

23. Dette programs framdrift bør overvåkes fortløpende og systematisk med sikte på eventuelt å tilpasse det til utviklingen i markedet for digitalt innhold. På lengre sikt bør det utføres en uavhengig vurdering av programmets framdrift for å framskaffe de bakgrunnsopplysningene som er nødvendige for å kunne fastsette målene for senere tiltak med hensyn til innholdspolitikk. Den foreløpige vurderingsrapporten bør framlegges tidsnok til å iverksette korrigerende tiltak i programmets annen fase. Ved utløpet av dette program bør det foretas en endelig vurdering av de resultater som er oppnådd og utarbeides en rapport til Europaparlamentet om den framtidige innholdspolitikken og programmets resultater/virkning med hensyn til å nå målene fastsatt i dette vedtak.

24. Ved gjennomføringen av dette program kan det være hensiktsmessig å delta i internasjonalt samarbeid med internasjonale organisasjoner og tredjestater.

25. Det er i dette vedtak inntatt et finansielt referansebeløp i henhold til punkt 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 6. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen 9

    for hele programmets varighet, uten at det berørerbudsjettmyndighetens myndighet i henhold til traktaten.

26. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette vedtak, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 10

    -

GJORT DETTE VEDTAK:

Artikkel 1

Det vedtas et flerårig program «Europeisk digitalt innhold på verdensomspennende nett» (heretter kalt «e-Content»).

Programmet skal ha følgende mål:

1. å bidra til å fremme bruk av og tilgang til Internett for alle ved å øke tilgjengeligheten av europeisk digitalt innhold på verdensomspennende nett for å støtte den faglige, sosiale og kulturelle utviklingen til Den europeiske unions borgere og lette den økonomiske og sosiale integreringen i informasjonssamfunnet av søkerstatenes borgere,

2. å stimulere tilgangen til og bruken av potensialet til europeisk digitalt innhold og særlig fremme en mer effektiv bruk av informasjonen fra offentlig sektor,

3. å fremme kulturelt mangfold og flerspråklighet, særlig innenfor Den europeiske unions språk, i digitalt innhold på verdensomspennende nett og ved kulturell og språklig tilpasning å øke eksportmulighetene til europeiske innholdsforetak, særlig SMB,

4. å skape gunstige vilkår for å redusere markedsfragmenteringen og for markedsføring, distribusjon og bruk av europeisk digitalt innhold på verdensomspennende nett for å stimulere til økonomisk virksomhet og bedre utsiktene til økt sysselsetting.

Artikkel 2

For å nå målene nevnt i artikkel 1, skal følgende tiltak gjennomføres under Kommisjonens ledelse i samsvar med tiltaksområdene angitt i vedlegg I og de nærmere reglene for gjennomføring av programmet fastsatt i vedlegg III:

1. bedring av tilgangen til og økning av bruken av informasjon fra offentlig sektor,

2. økning av framstillingen av innhold i et flerspråklig og flerkulturelt miljø,

3. økning av dynamikken på markedet for digitalt innhold.

Artikkel 3

1. Programmet skal dekke et tidsrom på fire år fra den dato det blir offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

2. Det finansielle referansebeløpet for gjennomføring av programmet for tidsrommet nevnt i nr. 1 skal være EUR 100 millioner.

De årlige bevilgningene skal godkjennes av budsjettmyndigheten innenfor rammen av det finansielle overslaget.

En veiledende utgiftsfordeling er angitt i vedlegg II.

Artikkel 4

1. Kommisjonen skal ha ansvar for gjennomføringen av programmet og for samordningen med andre fellesskapsprogrammer. Kommisjonen skal utarbeide et arbeidsprogram hvert annet år på grunnlag av dette vedtak.

2. Ved gjennomføringen av dette program skal Kommisjonen i nært samarbeid med medlemsstatene sikre en overordnet sammenheng og komplementaritet med annen relevant fellesskapspolitikk og andre relevante fellesskapsprogrammer og - tiltak som virker inn på utviklingen og bruken av europeisk digitalt innhold og fremmingen av språklig mangfold i informasjonssamfunnet.

3. Kommisjonen skal handle etter framgangsmåten nevnt i artikkel 5 nr. 2 med hensyn til

   1. vedtakelse av arbeidsprogrammet,

   2. fastsettelse av kriteriene for og innholdet i forslagsinnbydelsene i samsvar med målene angitt i artikkel 1,

   3. vurdering av de prosjekter som er foreslått i forbindelse med innbydelsene til forslag til fellesskapsfinansiering, med et anslått fellesskapsbidrag på EUR 700 000 eller over,

   4. enhver fravikelse fra reglene fastsatt i vedlegg III,

   5. godkjenning av at andre rettssubjekter fra tredjestater og internasjonale organisasjoner enn dem som er angitt i artikkel 7 nr. 1 og 2 deltar i prosjekter.

4. Når beløpet til prosjektene nevnt i nr. 3 bokstav c) er under EUR 700 000, skal Kommisjonen bare underrette komiteen nedsatt ved artikkel 5 nr. 1 om prosjektene og resultatet av vurderingen av dem. Denne terskelen kan gjennomgås på nytt på bakgrunn av den erfaring som er gjort, ved utløpet av et tidsrom på to år fra datoen for offentliggjøringen av dette vedtak.

Kommisjonen skal underrette komiteen om framdriften i gjennomføringen av programmet i sin helhet minst hvert halvår.

Artikkel 5

1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 4 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse.

Tidsrommet fastsatt i artikkel 4 nr. 3 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

Artikkel 6

1. For å sikre at fellesskapsstøtten blir brukt effektivt, skal Kommisjonen sørge for at tiltakene i henhold til dette vedtak blir underlagt effektiv forhåndsvurdering, oppfølging og etterfølgende vurdering.

2. Under gjennomføringen av prosjektene og etter at de er fullført, skal Kommisjonen vurdere hvordan de er blitt utført og virkningen av gjennomføringen, for å vurdere om de opprinnelige målene er nådd.

3. De utvalgte mottakerne skal framlegge en årlig rapport for Kommisjonen.

4. Etter to år fra datoen for offentliggjøringen av dette vedtak og ved utløpet av programmet skal Kommisjonen framlegge en vurderingsrapport for Europaparlamentet, Rådet, Den økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen om de resultater som er oppnådd ved gjennomføringen av tiltaksområdene nevnt i artikkel 2. Kommisjonen kan på grunnlag av disse resultatene framlegge forslag om tilpasning av programmets innretning.

Artikkel 7

1. Programmet kan åpnes for deltaking for rettssubjekter etablert i EFTA-stater som er medlemmer av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) i samsvar med bestemmelsene i EØS-avtalen.

2. Programmet skal være åpent for deltaking for søkerstater på følgende grunnlag:

   1. s tatene i Sentral- og Øst-Europa (SØE) i samsvar med vilkårene fastsatt i de europeiske avtalene, i deres tilleggsprotokoller, og i de respektive assosieringsråds beslutninger,

   2. Kypros, Malta og Tyrkia i samsvar med bilaterale avtaler som skal inngås.

3. Programmet kan etter framgangsmåten nevnt i artikkel 5 nr. 2 åpnes for deltaking for rettssubjekter etablert i tredjestater og internasjonale organisasjoner, uten økonomisk støtte fra Fellesskapet i henhold til programmet, når slik deltaking bidrar effektivt til gjennomføringen av programmet, og samtidig som det tas hensyn til prinsippet om gjensidig nytte.

Artikkel 8

Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 22. desember 2000.

For Rådet

C. Pierret

Formann

Vedlegg I

Tiltaksområder

Tiltaksområdene er et middel til å gjennomføre en europeisk metode for utvikling av industrien for digitalt innhold. De skal bidra til å nå «e-Content»-programmets strategiske mål, som er definert slik:

• å bidra til å fremme bruk av og tilgang til Internett for alle ved å øke tilgjengeligheten av europeisk digitalt innhold på verdensomspennende nett for å støtte den faglige, sosial og kulturelle utviklingen til Den europeiske unions borgere og lette den økonomiske og sosiale integreringen i informasjonssamfunnet av søkerstatenes borgere,

• å stimulere tilgangen til og bruken av potensialet til europeisk digitalt innhold og særlig fremme en mer effektiv bruk av informasjonen fra offentlig sektor,

• å fremme kulturelt mangfold og flerspråklighet, særlig innenfor Den europeiske unions språk, i digitalt innhold på verdensomspennende nett og ved kulturell og språklig tilpasning å øke eksportmulighetene til europeiske innholdsforetak, særlig SMB,

• å skape gunstige vilkår for å redusere markedsfragmenteringen og for markedsføring, distribusjon og bruk av europeisk digitalt innhold på verdensomspennende nett for å stimulere til økonomisk virksomhet og bedre utsiktene til økt sysselsetting, sikre det kulturelle mangfold, verdsette den europeisk arv og lette tilgangen til kunnskap.

De tre tiltaksområdene i det nye programmet griper i stor grad inn i hverandre. Følgelig er språklige forhold av avgjørende betydning for utnyttelse av informasjon fra offentlig sektor på tvers av landegrensene, forenkling av tilgangen til kapital til Internett-etableringer er av grunnleggende betydning for språkindustrien, informasjon fra offentlig sektor utgjør en mulighet som bør utnyttes av Internett-foretak i samarbeid med organer i offentlige sektor, strategiske holdninger som skal utarbeides i nært samarbeid mellom offentlig og privat sektor vil bidra til å avdekke nye prioriterte områder, osv.

«E-Content»-programmet skal være rettet mot å gi støtte til prosjekter som oppfyller målene ovenfor, og som har visse felles trekk. Prosjektene bør

• være et verktøy for å fjerne hindringer som på europeisk plan står i veien for innføringen av det felles marked og dets virkemåte på de områder de retter seg mot,

• ha høy risiko og høy avkastning,

• virke på tvers av sektorer og landegrenser,

• være graderbare og ha multipliserende virkning,

• være brukervennlige.

Det skal kreves bruk av eksisterende teknologi (på det nåværende utviklingstrinn i teknikken) for disse prosjektene.

1. Bedring av tilgangen til og økning av bruken av informasjon fra offentlig sektor

Grønnboken om informasjon fra offentlig sektor i informasjonssamfunnet, offentliggjort i januar 1999, utløste en debatt på europeisk plan med hensyn til tilgang til og utnyttelse av informasjon fra offentlig sektor. Denne debatten har bidratt til å øke bevisstheten på dette området blant parter i offentlig og privat sektor og kan danne et viktig grunnlag for å bedre vilkårene for utnyttelsen i Europa av innhold med høy utdanningsmessig, kulturell, sosial og faglig verdiøkning og for utviklingen av nye multimedievarer og -tjenester mens det sikres bred tilgang til dette. Samtidig bør eksperimenter med offentlig-private partnerskap basert på prinsippet om gjensidig nytte, innledet innenfor rammen av programmet INFO 2000, framskyndes og utvides. I tillegg vil det lette den framtidige integreringen at land som søker om medlemskap i Den europeiske union deltar i initiativene til dette tiltaksområdet. Bedre informasjonsforvaltning (for eksempel med hensyn til matrikler, kulturarv, tilgang til informasjon fra offentlig sektor på flere språk) er av avgjørende betydning for å danne en oversiktlig rettslig ramme i disse statene samt for det indre markeds virkemåte etter tiltredelse.

1.1. Eksperimenter i form av konkrete prosjekter

Offentlig sektor samler inn og framstiller store mengder informasjon, og mye av den er av interesse for privatpersoner og foretak og kan fungere som råstoff for verdiøkning i informasjonstjenester framstilt i innholdsindustrien. Det er imidlertid mye som hindrer en omdanning av dette potensialet til brukbare produkter og tjenester. Disse hindrene fører til usikkerhet, som så fører til mangel på investering fra både offentlig og privat sektor og dermed en senkning av nivået på tjenestene for brukerne. Prosjekter som kan brukes som eksempler på god praksis og som vil gjøre det mulig å avdekke praktiske problemer i offentlig-private partnerskap, vil bidra til å avhjelpe situasjonen. Disse prosjektene vil, samtidig med at de sikrer bred tilgang til informasjon på mange språk på verdensomspennende nett, fremme offentlig-private partnerskap og dermed fungere som pådrivere med hensyn til den videre utvikling på dette området.

Det er påbegynt foreløpige tiltak i forbindelse med programmet INFO 2000 som har vært til støtte for et begrenset antall forsøks- og demonstrasjonsprosjekter. På grunn av det store potensialet innenfor dette området, skal det fortsatt drives eksperimenter med offentlig-private partnerskap rettet mot utnyttelse av informasjon av europeisk interesse fra offentlig sektor. Innenfor dette tiltaksområdet skal det fremmes bruk av språkteknologi hos forvaltningene i medlemsstatene og institusjonene i Den europeiske union.

Prosjektene skal rettes mot hovedhindrene for utviklingen av et felles marked for informasjon fra offentlig sektor, som for eksempel et eventuelt behov for felles standarder (for eksempel for innsamlingsmetoder) eller behovet for gjennomsiktig prising for tilgang til og bruk av offentlig informasjon i de forskjellige medlemsstatene. Dette skal oppnås på områder av offentlig interesse, som kulturarv, helse og utdanning, men også av mer kommersiell interesse, som geografisk informasjon, næringsliv, miljø eller turisme.

Det oppmuntres til bruk av annerledes og ny teknologi (for eksempel mobile anvendelser).

Innenfor dette tiltaksområdet er det dessuten rom for prosjekter som danner forbindelser mellom innholdsindustrien og organer i søkerstatenes offentlige sektor og dermed øker tilgjengeligheten av pålitelig informasjon i offentlig sektor for næringsliv og borgere.

1.2. Innføring av europeiske digitale datainnsamlinger

Forsøksprosjektene beskrevet i nr. 1.1 dekker vanligvis et begrenset geografisk område i Europa. Forekomsten på verdenspennende nett av informasjon samlet inn og forvaltet av offentlig sektor i form av samsvarende datasett som deles av et stort antall europeiske land, må stimuleres. Fravær av fullstendige datasett på europeisk plan utgjør et hovedhinder for utnyttelse av innholdspotensialet. I tillegg til eksperimentelle prosjekter skal det derfor gjennom økonomisk støtte stimuleres til innføring av europeiske datainnsamlinger til arbeid med felleseuropeiske metadata til informasjon fra offentlig sektor og gjennom prosjekter der det samles inn informasjon som dekker et betydelig antall av Den europeiske unions medlemsstater. Dette arbeidet skal utføres i samsvar med fellesskapsbestemmelser innenfor datasikring.

Et eksempel ville være et prosjekt som forbinder og harmoniserer formatene til de nasjonale kartografiske myndigheters arkiver.

Interesse og forpliktelse fra offentlige og private parter er av avgjørende betydning for utvelgelsen av datatype og de områder som skal dekkes, men også for det bidrag slike prosjekter yter med hensyn til å nå mål av offentlig interesse, blant annet på kulturelle, utdanningsmessige og sosiale områder.

2. Økning av framstillingen av innhold i et flerspråklig og flerkulturelt miljø

Tilstrekkelig støtte til framskaffelse av og tilgang til flerspråklig og tverrkulturell informasjon er en hovedfaktorer i utviklingen av et europeisk massemarked for direktekoblede produkter og tjenester, og for å oppnå større utbredelse av europeisk innhold i andre regioner. De teknologiske sidene ved denne prosessen er dekket på en god måte ved det femte rammeprogram. FTU-virksomhet, derimot, berører ikke den grunnleggende problemstilling å gjøre teknologiske framskritt om til økte forretningsmuligheter og gjennomtrenging av markedet, også nye eksportmuligheter.

Programmet skal fremme og støtte tiltak for å oppmuntre til samarbeid innenfor industriene for europeisk innhold og språk, og dermed bidra til å bedre den konkurransemessige stilling for begge industrier. Disse tiltakene er en naturlig oppfølging av tiltakene som ble gjennomført i henhold til det forutgående MLIS-programmet, tilpasset etter behovene til et stadig mer digitalt og globalt miljø. Særlig oppmerksomhet vies til SMB og nyetablerte foretak, brukerforhold og Den europeiske unions mindre utbredte språk, samt tiltredelsesstatene språk.

Demonstrasjons- og infrastrukturprosjekter skal suppleres av målrettede tiltak som tar sikte på å dokumentere beste praksis, stimulere til utveksling og øke bevisstheten, samt oppnå en idéspredning innenfor den industrielle, faglige og nasjonale virksomheten på området.

2.1. Fremme av nye partnerskap og innføring av flerspråklige og flerkulturelle strategier

Det overordnede mål ved dette underområdet er å styrke konkurranseevnen og skape bedre markedsmuligheter for europeisk innholds- og språkforetak, særlig nyskapende SMB og nyetablerte foretak, og dermed øke Europas flerspråklige og flerkulturelle tilstedeværelse på verdensomspennende nett. Deltakerne i disse tiltakene kan være

• aktører med hensyn til kommersielt innhold (skapende personer, formgivere, pakkere og distributører) som har til hensikt å styrke sitt tilbud (for eksempel nettportaler og mobile tjenester) og trenge gjennom nye markeder,

• aktører med hensyn til foretaksinnhold som har til hensikt å etablere seg eller styrke sin stilling innen e-handel (for eksempel markedsføring og detaljsalg på nett).

Slike tiltak forventes å omfatte for eksempel følgende:

• prosjekter rettet mot flerspråklig utnyttelse av informasjon fra offentlig sektor i fortsettelse av tiltaksområde 1,

• prosjekter som forbinder kunnskap på områdene kulturell skaping, utdanning, markedsføring og teknologi.

Private og offentlige tilbydere og distributører skal oppmuntres til å gjøre sine produkter og tjenester tilgjengelig på et større antall språk gjennom hele formgivnings-, tekstforfattelses- og offentliggjøringsprosessen. IT-selgere og telekommunikasjonsoperatører skal oppmuntres til å framskaffe plattformer og distribusjonskanaler som gjør det mulig å få tilgang til flerspråklig informasjon og levere innhold som møter målgruppens kulturelle krav. Tilbyderne av språktjenester skal oppmuntres til å tilpasse sitt tilbud til et voksende kundegrunnlag i innholdsindustrien.

Det er verd å merke seg at språkspørsmål er særlig aktuelle med hensyn til en utvidelse av programmets geografiske dekning i de sentral- og øst-europeiske statene.

2.2. Styrking av den språklige infrastrukturen

Tilgjengeligheten av en tilstrekkelig språklig infrastruktur er en forutsetning for å kunne skape, tilpasse og utnytte flerspråklig innhold til rett tid og på en kostnadseffektiv måte. Det utgjør det strukturelle grunnlaget for enhver langvarig innsats med hensyn til internasjonalisering og lokalisering, særlig for mindre utbredte språk, som markedskreftene ofte gir utilstrekkelige oppmuntring for. En styrking av Europas språklige infrastruktur innebærer at det skapes en åpen ramme for flerspråklige ressurser som virker sammen og som omfatter for eksempel flerspråklige ordlister og ordbøker, oversettelseslagre og terminologisamlinger, samt relaterte verktøy, som for eksempel datastøttet oversetting. Disse ressursene må føres sammen for å kunne skape bredt tilgjengelige arkiver som kan utnyttes av tilbydere og distributører av innhold og av tilbydere av språktjenester.

Dette underområdet skal omfatte bred innsats rettet mot

• språksentre: danning av nettverk av regionale, nasjonale og emne-/disiplinspesifikke datasentre, i tillegg til brukervennlige søkeverktøy, direktekoblede henvisnings- og formidlertjenester, brukerråd og testing av språkverktøy, rammeavtaler og tekniske standarder som gjør det mulig for private og offentlige interessenter å dele og bruke om igjen eksisterende og nye ressurser,

• eksperimentering med IT-verktøy: integrering og feltforsøk med internettbasert programverktøy på områdene ledelse av innholdslokalisering og arbeidsflyt, samarbeidsproduksjon, bruk og vedlikehold av desentraliserte språkarkiver, og tverrspråklig søk og innsamling av digitalt innhold,

• nye ressurser: skaping og tverrnasjonal distribusjon av nye datasett for de språk og emneområder som det ikke finnes noen passende ressurser for og der markedskreftene ikke har gitt tilstrekkelig oppmuntring til å løse problemet.

Prosjekter og andre tiltak vedtatt i henhold til siste punkt skal især rettes mot Den europeiske unions mindre utbredte språk og tiltredelsesstatenes språk. Særskilte tiltak rettet mot språkene til Den europeiske unions viktigste handelspartnere kan gjennomføres dersom det er berettiget ut fra Fellesskapets interesse og eksportpotensiale. I tillegg skal det gis tilstrekkelig støtte til samarbeid om industriopplæring, med sikte på å avhjelpe den eksisterende og forventede mangelen på spesialister.

3. Økning av dynamikken på markedet for digitalt innhold

Fragmentering av markedet for digitalt innhold og den påfølgende usikkerheten for markedsaktørene har en tendens til å føre til treghet og underinvestering. Dette har en negativ innvirkning på økonomisk vekst og sysselsetting. Det er derfor nødvendig med støtte til utviklingen av en felles visjon, tilgang til tilgjengelige typer investeringskapital og en felles europeisk metode for elektronisk handel med rettigheter til multimedieproduksjon, for å framskynde nye initiativer og investeringer og å bedre de alminnelige rammebetingelsene for aktørene på markedet for digitalt innhold.

3.1. Utjevning av kløften mellom industrien for digitalt innhold og kapitalmarkedene

Innholdsindustrien opplever særskilte vanskeligheter med til å få tilgang til den investeringskapital som er nødvendig for å utvikle nye anvendelser for digitalt innhold og for at foretakene kan øke sine nyskapende evner. Det er nødvendig med korrigerende tiltak for å bedre tilgangen til investeringskapital med sikte på å utnytte potensialet til fulle og bedre forretningsmulighetene i industrien for europeisk digitalt innhold med hensyn til verdsetting av den europeiske kulturarv, forretningsmodeller, nyskapende anvendelser, mobile multimedier osv. Disse tiltakene skal utfylle andre fellesskapsprogrammer og nasjonale initiativer i samsvar med nærhetsprinsippet.

For å oppmuntre til utveksling av informasjon og beste praksis, skal fokus for disse tiltakene være støtte til utbredelse av den sakkunnskap som finnes ved handelshøyskoler og utdanningssentre og i den nye økonomien, med hensyn til slike forhold som ledelses- og administrasjonsferdigheter, samt utnytting av mulighetene til fjernundervisning. Virksomheten skal være av eksperimenterende art for å finne nye måter å føre sammen ideer og midler på.

3.2. Handel med rettigheter mellom aktører på markedet for digitalt innhold

Handel med rettigheter mellom rettighetshavere, produsenter av nye digitale tjenester og produkter og aktører fra andre deler av verdikjeden, er av avgjørende betydning for å kunne utvikle innholdsindustrien. Graden av effektivitet ved klarering av multimedierettigheter har en sterk og direkte innvirkning på hvordan innholdsindustrien virker. Innenfor rammen av INFO 2000 ble det ved forundersøkelser og utvikling av prototyper, standarder og forsøkssystemer stimulert til integrering av og samarbeid mellom desentraliserte og spesialiserte klareringstjenester på europeisk plan. Det er behov for ytterligere støtte for å komme fram til en ensartet europeisk metode for klarering av rettigheter.

Fokus for framtidige tiltak vil være en utvidelse av forsøksprosjekter med hensyn til kjøp av multimedierettigheter, støtte til danning av sentre for kjøp av multimedierettigheter i Europa og særskilte tiltak til støtte for søkerstater, mindre utviklede sektorer og særskilte anvendelser for offentlig sektor.

3.3. Utvikling av en felles visjon

En visjon for den framtidige utvikling for både private og offentlige parter vil begrense/redusere usikkerheten og framskynde konkrete initiativer og investeringer. Vedvarende samspill mellom markedsaktørene og offentlige parter vil få stadig større betydning som en nøkkelmekanisme med hensyn til å fremme utviklingen av den visjonsskapende prosessen. Jevnlig og systematisk overvåking av utviklingen på de konvergerende markedene for innhold og språk i nær forbindelse med markedsaktører vil danne det informasjonsgrunnlag som er nødvendig for å ajourføre den visjonsskapende prosessen.

Fokus for tiltakene vil være definisjon og innsamling av statistiske data, identifisering og fremming av europeisk beste praksis og utvikling og ajourføring av en fortløpende referansemåling med tredjestater.

Gjennomføringen av programmet skal støttes av tiltak rettet mot formidling av resultatene (for eksempel publikasjoner, verdensomspennende nettsteder, konferanser for framvising av prosjekter) og strategiske undersøkelser som framhever nye markedsfenomener.

Vedlegg II

Veiledende utgiftsfordeling

Vedlegg III

Midler til gjennomføring av programmet

1. Kommisjonen skal gjennomføre programmet i samsvar med de tekniske spesifikasjonene som er angitt i vedlegg I.

2. Programmet skal iverksettes ved indirekte tiltak og så langt mulig på grunnlag av kostnadsdeling.

3. Utvelging av prosjekter med kostnadsdeling skal normalt skje på grunnlag av framgangsmåten for forslagsinnbydelser, som offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Forslagsinnbydelsenes innhold vil bli fastlagt i nært samråd med sakkyndige på området og etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 5 i dette vedtak. Hovedkriteriet for å gi støtte til prosjekter etter forslagsinnbydelser vil være om prosjektene kan bidra til at programmets mål nås.

4. Søknader om fellesskapsstøtte bør om nødvendig omfatte en finansieringsplan som gir opplysninger om alle sider ved prosjektets finansiering, herunder den økonomiske støtten som søkes fra Fellesskapet, og om enhver annen søknad om støtte eller om enhver støtte som mottas fra andre kilder.

5. Kommisjonen kan også iverksette en finansieringsordning som er mer fleksibel enn forslagsinnbydelser, for å stimulere til inngåelse av partnerskap der det særlig deltar små og mellomstore bedrifter og organisasjoner fra vanskeligstilte regioner, eller til annen forsøksvirksomhet innen ulike segmenter av markedet for digitalt innhold. En slik ordning kan gjøres varig.

6. De nærmere regler for framgangsmåtene nevnt i nr. 3 skal iverksettes etter samråd med komiteen nevnt i artikkel 4 i dette vedtak, etter bestemmelsene i artikkel 5 i dette vedtak og i samsvar med finansreglementet. De vil bli offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

7. Prosjekter som i sin helhet finansieres av Kommisjonen innen rammen av undersøkelses- og serviceavtaler, skal gjennomføres ved anbudsinnbydelser i samsvar med gjeldende finansielle bestemmelser. Det vil bli sikret innsyn ved å offentliggjøre arbeidsprogrammet og ved å distribuere det til interesserte organer.

8. Ved gjennomføringen av programmet skal Kommisjonen også utføre forberedende, oppfølgende og støttende virksomhet hvis formål er at programmets allmenne mål og de særskilte mål for hvert enkelt tiltaksområde skal nås. Slik virksomhet omfatter undersøkelser og rådgivning til støtte for programmet, foreløpige tiltak for å forberede framtidig virksomhet, tiltak som skal gjøre det lettere å delta i programmet og å få tilgang til resultater oppnådd i forbindelse med det, offentliggjøring og virksomhet med sikte på at resultatene blir spredd, kjent og utnyttet, som brosjyrer, elektroniske publikasjoner (CD-ROM, DVD, nettsteder osv), deltaking ved utstillinger, utarbeiding av pressemateriale osv, analyse av programmets mulige sosio-økonomiske konsekvenser samt støttevirksomhet som f.eks. oppmuntring til økt bruk av standarder for digitalt innhold og til utvikling av ferdigheter på europeisk plan.

9. Alle prosjekter som mottar økonomisk støtte innen rammen av programmet, skal på sine produkter opplyse om den mottatte støtte.