St.prp. nr. 9 (1999-2000)

Om løyvingsendringar mv. for 1999 på Samferdselsdepartementets område

Til innhaldsliste

2 Programområde 21.2 Luftfartsformål

2.1 Innløysing av gjeld til tidlegare lufthamneigarar

Samferdselsdepartementet gjer framlegg om å auke løyvinga på kap. 1311, post 60 Tilskot til ikkje-statlege flyplassar, med 132,1 mill. kr til 160,0 mill. kr. Denne tilleggsløyvinga vil, saman med Regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett for 2000, innebere at staten ved årsskiftet 1999/2000 kan innfri gjelda til dei tidlegare eigarane av dei 26 regionale lufthamnene som staten tok over i 1997 og 1998.

Gjelda er knytt til to forhold. Det eine er refusjon av dei forskota som dei tidlegare lufthamneigarane betalte i perioden 1982-1997 etter den såkalla driftstilskotsordninga for kortbaneplassar. Etter denne ordninga måtte lufthamneigarane forskotere 30 pst. av dei investeringstiltaka staten godkjende (6 pst. i Nord-Troms og Finnmark), mot å få refundert pengane over tid på grunnlag av Noregs Kommunalbanks vilkår for renter og avdrag. Ved årsskiftet 1999/2000 står det igjen å betale 41,3 mill. kr pluss renter for 1999 som er rekna til 3,1 mill. kr. Ettersom det er foreslått å løyve 7,5 mill. kr til formålet i 2000, gjer Samferdselsdepartementet framlegg om ei tilleggsløyving for 1999 på 36,9 mill. kr knytt til forskota.

Den andre ordninga gjeld utsett betaling av kompensasjon for statleg overtaking av 18 av dei 26 regionale lufthamnene. Det er avtalt at staten kan utsetje betalinga mot rentetillegg lik den satsen som til ei kvar tid gjeld for lån til «lang p.t. rente» i Noregs Kommunalbank. Behovet ut over løyvingsframlegget på 9,9 mill. kr i 2000 er rekna til 84,4 mill. kr for kompensasjonane og 10,8 mill. kr for rentetillegga. Samferdselsdepartementet gjer derfor framlegg om ei tilleggsløyving for 1999 på 95,2 mill. kr til dette formålet.

Samferdselsdepartementet viser til at framlegget om å løyse inn gjelda vil spare staten for framtidige renteutgifter, rekna til i alt 8 mill. kr årleg med rentenivået i dag. I tillegg vil behovet for å administrere og følgje opp ordningane falle bort i Samferdselsdepartementet, Luftfartsverket og hos dei tidlegare lufthamneigarane.