Svært alvorlig situasjon i Myanmar

1. februar gjennomførte de militære i Myanmar et kupp mot landets demokratisk valgte regjering. Regjeringsmedlemmer, politikere journalister og representanter for sivilt samfunn ble fengslet.

- Norge har tydelig fordømt militærkuppet i Myanmar og krevd at Aung San Suu Kyi og andre demokratisk valgte politikere, journalister og representanter for sivilt samfunn løslates umiddelbart. Vi har også bedt de militære kuppmakerne følge demokratiske spilleregler, gjeninnsette regjeringen og respektere resultatet fra valget i november 2020, hvor Aung San Suu Kyi og National League of Democracy var klare vinnere. Vi gjør nå vurderinger av det bilaterale forholdet, og vårt engasjement i - og med - Myanmar, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. 

Norge og utenriksminister Ine Eriksen Søreide krever at Aung San Suu Kyi løslates - her sammen under Asem-møtet i Myanmar 2017.  Foto: Frode Overland Andersen, UD
Norge og utenriksminister Ine Eriksen Søreide krever at Aung San Suu Kyi løslates - her sammen under Asem-møtet i Myanmar 2017. Foto: Frode Overland Andersen, UD

Som medlem av FNs sikkerhetsråd arbeidet Norge for at kuppet skulle stå på FNs sikkerhetsråds agenda. Torsdag 4. februar ble de 15 medlemslandene i Sikkerhetsrådet enige om en felles uttalelse om situasjonen i Myanmar hvor de blant annet uttrykker dyp bekymring over unntakstilstanden og krever at de som ble fengslet under militærkuppet løslates umiddelbart. Det er flere år siden Sikkerhetsrådet sist ble enig om en uttalelse om Myanmar.

- Uttalelsen som kom fra Sikkerhetsrådet 4. februar var en tydelig beskjed fra verdenssamfunnet til kuppmakerne om at de må respektere menneskerettighetene, de grunnleggende friheter og rettsstatsprinsipper. Uttalelsen er viktig særlig fordi regionale stormakter som Kina og India, samt Vietnam som er Asean-medlem, står bak den, sier utenriksministeren.

Myanmar er et av 16 partnerland for norsk utviklingssamarbeid. Norge har et bredt utviklingssamarbeid i Myanmar, som består av kunnskapsprogrammer om ressursforvaltning, støtte gjennom FN og sivilt samfunn til humanitært arbeid, menneskerettigheter og demokratisering.

- Etter militærkuppet har vi satt i gang en grundig vurdering av vårt utviklingsengasjement i Myanmar. Respekt for menneskerettigheter og demokratisk utvikling er et av hovedmålene for Norges utviklingssamarbeid i landet, og vi vil nå vurdere hvordan vi best kan arbeide for å oppnå dette målet, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

I 2019 utgjorde Norges bilaterale bistand til Myanmar 279 millioner kroner. I tillegg går en andel av Norges ikke-øremerkete støtte til FN-organisasjoner til Myanmar. I 2018 utgjorde dette 100 millioner kroner.

I dagens situasjon vil vi prioritere sårbare grupper samt de etniske og religiøse minoritetene, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein - her på besøk i Rakhine. Foto: Ane Lunde, UD
I dagens situasjon vil vi prioritere sårbare grupper samt de etniske og religiøse minoritetene, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein - her på besøk i Rakhine. Foto: Ane Lunde, UD

- Myanmar er et av de fattigste landene i Asia. Vi vil prioritere de sårbare gruppene samt de etniske og religiøse minoritetene, og vi ser nå på hvordan vi best kan samarbeide med FN og sivilt samfunn for å få til dette i dagens situasjon, sier utviklingsminister Ulstein.

Etter anmodning fra Storbritannia skal det holdes en spesialsesjon om Myanmar i FNs menneskerettighetsråd fredag 12. februar. Norge vil delta aktivt i debatten.

- Vi følger nøye med på utviklingen fra dag til dag. Sammen med det internasjonale samfunn vil vi vurdere hvordan vi kan bidra til en løsning på krisen. Befolkningen i Myanmar trenger og fortjener vår oppmerksomhet og støtte, særlig i denne vanskelige tiden, sier utenriksministeren.

Her kan du lese Sikkerhetsrådets presseuttalelse om Myanmar: Security Council Press Statement on Situation in Myanmar | Meetings Coverage and Press Releases