Åpen høring i finanskomiteen    4. mai 2015 om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2014 (Meld. St. 21 for 2014-2015)

Jeg viser til ovennevnte komitéhøring hvor det ble stilt spørsmål vedrørende departementets forslag i Prop. 90 L (2014-2015) Endringer i sentralbankloven (organiseringen av Norges Bank) om å legge kompetansen til å opprette mv. datterselskap som ledd i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) til Norges Banks hovedstyre. Jeg uttalte i høringen at jeg ville komme tilbake med et utdypende svar.

Forslaget gir en ansvars- og rolledeling i tråd med alminnelige styringsprinsipper

I henhold til sentralbankloven § 5 tredje ledd fører representantskapet tilsyn med virksomheten i Norges Bank. Samtidig følger det av sentralbankloven § 8 a at representantskapet etter forslag fra hovedstyret kan «bestemme at produksjon av pengesedler og mynter eller annen forretningsmessig virksomhet som faller inn under denne loven, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier.»

I samme bestemmelse fremgår det uttrykkelig at tilsynet ikke omfatter hovedstyrets utøvelse av skjønnsmyndighet etter loven. Innenfor rammene for forvaltningen av SPU, er de konkrete investeringsbeslutningene utøvelse av hovedstyrets skjønnsutøvelse. Valg av selskapsstruktur er en integrert del av slike investeringsbeslutninger. Når vedtaksmyndigheten etter § 8 a er lagt til representantskapet, innebærer det derfor for det første en krevende grensegang knyttet til å oppfylle kravet om at representantskapet ikke skal føre tilsyn med hovedstyrets skjønnsutøvelse. For det andre innebærer det at representantskapet må føre tilsyn med selskap det selv har vedtatt opprettet. Jeg mener dette prinsipielt sett er problematisk ut fra alminnelige styringsprinsipper, og det er derfor foreslått en endring i loven for å klargjøre ansvars- og rolledelingen i tråd med alminnelige styringsprinsipper. Jeg kan ikke se at det er noe særskilt ved denne delen av virksomheten som begrunner at det bør være en særordning for Norges Bank, jf. redegjørelsen i punktene 4.1 og 4.5 i ovennevnte lovproposisjon for hvorfor bakgrunnen for særordningen ikke slår til for forvaltningen av SPU. Ansvars- og rolledelingen som følger av loven bør være robust og i tråd med gode styringsprinsipper. Dette er en forutsetning for god forvaltning over tid.

Jeg har merket meg at representantskapet har gitt uttrykk for at deres egne retningslinjer av 4. november 2014 for tilsyn med selskaper som Norges Bank eier knyttet til eiendomsinvesteringene i SPU, ikke er vanskelige å praktisere. Det endrer imidlertid ikke min vurdering av hvor kompetansen bør ligge. Den foreslåtte endringen, hvor vedtaksmyndigheten legges til hovedstyret, vil være mer i samsvar med en ansvars- og rolledeling der representantskapet er et mer rendyrket tilsynsorgan mens hovedstyret har det overordnede ansvaret for den operative forvaltningen av SPU, herunder den delen av forvaltningen som innebærer opprettelse mv. av datterselskaper.

Representantskapet må sikres reelle og effektive tilsynsmuligheter

Jeg er samtidig opptatt av at representantskapets tilsynsmuligheter videreføres. Finansdepartementet ønsker et best mulig tilsyn med virksomheten i Norges Bank, herunder forvaltningen av SPU.

For selskaper opprettet med hjemmel i sentralbankloven § 8 a følger det av denne lovbestemmelsen at representantskapet har rett til å kreve de opplysninger fra selskapets daglige leder, styret og den valgte revisor som er nødvendige for tilsynet. Videre følger det av bestemmelsen at i den utstrekning det er nødvendig, kan representantskapet selv foreta undersøkelser i selskapet, samt at representantskapet skal varsles før generalforsamlingen i selskapene og har rett til å være tilstede på generalforsamlingen. For selskaper som er omfattet av norsk jurisdiksjon er altså ikke representantskapet avhengig av at hovedstyret gjennom utformingen av relevante selskapsdokumenter påser at representantskapet har tilgang til de tilsynsmulighetene som nevnes i bestemmelsen.

Representantskapet har uttrykt, blant annet i sin høringsuttalelse, at pliktene som pålegges selskapene i medhold av sentralbankloven § 8 a ikke gjelder for selskap som ikke er omfattet av norsk jurisdiksjon. I slike tilfeller må representantskapet sikres tilvarende rettigheter gjennom utformingen av vedtekter og andre relevante selskapsdokumenter. Dette vil også være tilfellet etter ordningen som gjelder i dag. Gjeldende ordning innebærer imidlertid at representantskapet gis anledning til å kontrollere at tilfredsstillende tilsynsmuligheter er sikret før vedtak treffes om opprettelse av et selskap.

Det er imidlertid forutsatt eksplisitt i proposisjonen at hovedstyret ved opprettelse av utenlandske selskaper i tilknytning til forvaltningen av SPU, gjennom formelle styrings- og selskapsdokumenter vil påse at representantskapet sikres reelle og effektive tilsynsmuligheter (jf. ovennevnte lovproposisjon punkt 4.5, side 15 første spalte siste hele avsnitt). Rettslig sett er det derfor ikke tvilsomt at hovedstyret vil måtte påse at representantskapet har reelle og effektive tilsynsmuligheter.

Representantskapets innvending synes å hvile på en antagelse om at hovedstyret ikke vil oppfylle ovennevnte plikt. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for en slik antagelse. Dersom finanskomiteen uavhengig av dette vil foreslå endringer i forslaget i proposisjonen som innebærer at plikten til å sikre representantskapets tilsynsmuligheter skal fremgå av lovteksten, kan det eventuelt gjøres ved at det tilføyes et nytt punktum i forslaget i proposisjonen til sentralbankloven § 5 sjette ledd slik at sjette ledd etter tilføyelsen vil lyde (endring i forhold til forslaget i proposisjonen markert med understreking):

«Representantskapet kan etter forslag fra hovedstyret bestemme at produksjon av pengesedler og mynter eller annen forretningsmessig virksomhet som faller inn under denne loven, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Hovedstyret representerer banken som eier i slike selskaper. Representantskapet fører tilsyn med slike selskaper, og med selskaper som nevnt i tredje ledd, og har rett til å kreve de opplysninger fra selskapets daglige leder, styret og den valgte revisor som er nødvendige for tilsynet. I den utstrekning det er nødvendig, kan representantskapet selv foreta undersøkelser i selskapet. Representantskapet skal varsles før generalforsamlingen i selskapene og har rett til å være til stede på generalforsamlingen. For selskap som ikke omfattes av norsk jurisdiksjon, skal hovedstyret påse at utformingen av vedtekter og andre relevante selskapsdokumenter sikrer representantskapet reelle og effektive tilsynsmuligheter.»

Med hilsen

Siv Jensen