Endringer i forsvarsloven

Regjeringen forsetter å styrke den nasjonale forsvarsevnen og foreslår å utvide Forsvarets adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt.

– Vi ønsker at reservisttjenesten skal bli mer forutsigbar, både for den enkelte og for Forsvaret. Vi legger derfor nå frem et forslag til endringer i forsvarsloven for å legge bedre til rette for denne ordningen. Hensikten med forslaget er, i tillegg til å sikre Forsvaret fleksibel tilgang på kompetanse, å øke landets forsvarsevne ved at reservistene i større grad blir klare til innsats slik at reserven utgjør et relevant bidrag til den nasjonale beredskapen, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Forslaget skal bidra til å redusere klartid, og understøtter den økte bruken av reservister. Dermed bidrar det til å sikre Forsvaret forutsigbar tilgang på kompetanse. Regjeringen foreslår å utvide Forsvarets adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt, og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. Regjeringen foreslår også at Forsvarsdepartementet og underliggende etater skal kunne skrive kontrakt om tjenesteplikt med egne sivilt ansatte, og at stillingene som områdesjefer i Heimevernet skal være åremålsstillinger. I dag anses disse som verv.

– Å ha reservister på kontrakt vil gi Forsvaret økt fleksibilitet og forutsigbarhet til å planlegge og skalere egen innsats for å ivareta Norges sikkerhet, sier forsvarsministeren.

Et forslag om endring i Forsvarsloven for å utvide Forsvarets adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt har vært på høring både i 2020, og høsten 2021. Lovarbeidet ble varslet i både inneværende og tidligere langtidsplan for forsvarssektoren. Forsvaret har i dag lovhjemmel til å inngå kontrakt om tjenesteplikt i Heimevernet, og med enkelte grupper uten verneplikt, slik som kvinner født før 1997. Lovforslaget vil utvide Forsvarets adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt til å gjelde hele Forsvaret, og med andre enkeltpersoner uten verneplikt.

Videre vil forslaget åpne for at Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer som har uttømt plikten til 19 måneder tjeneste i fredstid. Kontrakten vil i praksis innebære en frivillig forlengelsen av tjenesteplikten i fredstid, under samme vilkår som for vernepliktige.. Forslaget vil dermed åpne for at Forsvaret kan fortsette å kalle inne personer med kontrakt om tjenesteplikt til øving og trening, selv om vedkommende har uttømt sin lovpålagte tjeneste i fredstid. Dette vil gi Forsvaret mer forutsigbar tilgang på kompetanse. Regjeringen foreslår at personer med kontrakt om tjenesteplikt ikke anses som arbeidstakere og dermed gis samme arbeidsrettslige status som vernepliktige. Dette er personell i tilsvarende funksjoner, og de bør da gis samme rettigheter og plikter.

Lovforslaget om utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt, og kontrakt om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige, fremmes for Stortinget i Prop. 134 L (2021-2022) .

 

Hva er en reservist?

Reservister er tjenestepliktig personell som har sitt primære virke utenfor Forsvaret i fredstid, men som skal kunne bekle stillinger i Forsvarets styrkestruktur ved krise og krig.

Reservistene er personell som Forsvaret i fredstid normalt ikke har behov for å disponere for å utføre Forsvarets oppgaver, men som det vil kunne være behov for på det tidspunktet en krise oppstår.

Forsvarets styrkestruktur består allerede av om lag 50 000 reservister, hvorav om lag 40 000 i HV. De 10 000 andre fordeler seg over hele Forsvaret, og flest er i Hæren.

Reservistordningen gjør det mulig å skaffe til veie og utnytte den samlede personellkapasitet og kompetanse i Norge som er nødvendig for å løse Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig.

Reservister kan også benyttes mer fleksibelt, som å dekke midlertidig behov nasjonalt, men også i internasjonale staber og internasjonale operasjoner.