Endringer i rettshjelpsordningen: Flere får offentlig støtte til rettshjelp

Regjeringen foreslår endringer i rettshjelploven slik at flere kan få rettshjelp dekket av staten. Forslaget vil fjerne de skarpe skillene mellom parter med relativt lik økonomi og sikre at ordningen ikke svekkes over tid. Forslaget er regjeringens første deloppfølging av Rettshjelputvalgets NOU 2020: 5 Likhet for loven.

 – Ordningen med fri rettshjelp er viktig for å ivareta befolkningens grunnleggende rettssikkerhetsbehov. På de to årene Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sittet i regjeringen har vi allerede styrket rettshjelpsordningene med betydelige oppjusteringer i inntekts- og formuesgrensene. Det har sikret at flere kan benytte seg av ordningen. Jeg er glad for at vi med dette forslaget styrker ordningen ytterligere ved å gi enda flere tilgang til rettshjelp, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp).

I enkelte saker har man alltid rett til fri rettshjelp i form av advokatbistand, for eksempel i barnevernssaker. I andre saker, som foreldretvister, må man ha inntekt og formue under bestemte grenser for å få økonomisk støtte til advokatbistand (behovsprøvd rettshjelp). Endringene regjeringen foreslår innebærer en ny modell for den behovsprøvde rettshjelpen. Med den nye modellen anslås det at antallet husholdninger som faller inn under ordningen, øker fra om lag 16 prosent til 33 prosent.

En ordning for fremtiden

Den nye modellen innebærer blant annet nye kriterier for behovsprøvd rettshjelp. I stedet for separate krav til inntekt og formue foreslås det at man skal ta utgangspunkt i søkerens samlede betalingsevne, og at det gis et fradrag for de som har utgifter til barn.  

Videre foreslår regjeringen at den øvre grensen for rettshjelp justeres årlig i tråd med folketrygdens grunnbeløp, i stedet for å være et fast kronebeløp.

– Regjeringen ser at det å årlig justere grensen er helt nødvendig for å hindre at ordningen svekkes over tid. Vi foreslår nå en ordning som vil stå seg i framtiden. Forslaget vil imøtekomme det som har vært noe av den største kritikken mot ordningen, sier Mehl.

Fjerner skarpe skiller

I forslaget som regjeringen legger frem er egenandelen bedre tilpasset den enkeltes økonomi. Det foreslås derfor at egenandelen skal fastsettes på bakgrunn av søkers betalingsevne og at den skal øke med betalingsevnen. Egenandelen betales ut fra de samlede advokatutgiftene i saken.

– Forslaget vil føre til en mer rettferdig ordning. Slik det er nå faller man enten innenfor ordningen og får så godt som alt dekket, eller akkurat utenfor og man må dermed betale alt selv. Dette skarpe skillet fjernes med den nye ordningen. Samtidig er jeg opptatt av at de med lavest betalingsevne fortsatt skal være fritatt fra å betale egenandel, sier justisministeren.

For øvrig vil innkrevingen av egenandelene overføres fra advokatene til staten.

Lovforslaget skal behandles av Stortinget. Det er derfor for tidlig å si noe om når endringene vil tre i kraft. Departementet vil i mellomtiden fortsette arbeidet med de øvrige forslagene fra Rettshjelputvalget.