Evalueringen av Kulturtanken er klar

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

En ny rapport som har kartlagt Den kulturelle skolesekken (DKS) og evaluert Kulturtanken foreslår ulike grep for å styrke «skolesekken» inn i fremtiden. Rapporten konkluderer med at Kulturtanken har høy måloppnåelse og er en nødvendig del av en velfungerende DKS-ordning. Rapporten gir også kunnskap om muligheter og utfordringer for videre utvikling av Den kulturelle skolesekken til det beste for elevene.

Trettebergstuen og Strand foran skjerm med Hauge og Bjørgo.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, sjefsanalytiker Elisabet Sørfjorddal Hauge og sjefsanalytiker Frode Bjørgo fra Oxford Research (på skjerm) og direktør i Kulturtanken Øystein Vidar Strand. Foto: KUD

– Den kulturelle skolesekken er en demokratisk og utjevnende ordning som gir alle barn og unge like muligheter til å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet helt gratis gjennom skolen. Nå vil vi vurdere anbefalingene i rapporten, med sikte på å gjøre Den kulturelle skolesekken enda mer relevant for elevene og bedre forankret i skolen, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

– Elevene våre skal både få oppleve og utøve kunst og kultur på skolen. Det er viktig at Den kulturelle skolesekken samarbeider godt med skolene, sørger for at elevenes stemmer blir hørt og at de får spennende opplevelser gjennom DKS. Denne regjeringen er opptatt av at læring skjer i alle fag, og prioriterer de praktiske og estetiske fagene. Det er bra for ungene i skolen, sier kunnskapsminister Tonje Brenna. 

Rapporten ble overlevert til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen fredag 31. mars av forskningsteamet i Oxford Research og Høgskulen på Vestlandet. Det er de som har utført utredningen på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Ett av formålene med utredningen var å evaluere hvordan Kulturtanken har fungert i rollen som nasjonalt forvaltningsorgan etter omlegging av DKS-strukturen i 2016.

– Dette er en viktig rapport, som konkluderer med at Kulturtanken på en god og effektiv måte sørger for et godt kulturtilbud for barn og unge i hele landet. Dette er en anerkjennelse av det arbeidet som er gjort for å omstille virksomheten. Nå skal vi følge opp anbefalinger i rapporten for å videreutvikle mandatet til Kulturtanken, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Funn i rapporten peker på at samarbeidet mellom kultursektoren og utdanningssektoren går i positiv retning, men at det er forbedringspotensial.

Bakgrunn for rapporten

I 2016 ble det foretatt flere strukturelle endringer knyttet til Den kulturelle skolesekken. Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge ble etablert, og Rikskonsertene og Skolekonsertordningen ble omlagt for å bli en del av den nye strukturen. Flere av de tidligere nasjonale aktørene i DKS fikk endrede oppgaver. I Stortingets behandling av barne- og ungdomskulturmeldingen (Meld. St. 18 (2020-2021)) ble det etterlyst en grundigere behandling av spørsmål om organisering og styring av DKS, med særlig vekt på forslaget om å opprette et Musikkbruk som nasjonal aktør på musikkområdet etter modell av Scenekunstbruket, og en evaluering av Kulturtanken. I den samme stortingsmeldingen ble ordningen utvidet med mål om at DKS skal bidra til å formidle kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn.

Oxford Research har gjennomført utredningen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Formålet med utredningen var å belyse virkemidler og tiltak for å nå de nasjonale målene for ordningen. Utredningen har innhentet kunnskap om hvordan DKS fungerer gjennom en kartlegging av ordningen og en evaluering av Kulturtanken. I arbeidet med utredningen er det lagt vekt på å sikre god forankring og at resultatene skal bidra til å samle kulturfeltet og utdanningsfeltet om hva som er riktig og viktig å satse på videre fremover. Utredningsarbeidet er basert på et omfattende datamateriale og kvalitative data der 114 ulike aktører i DKS-systemet har vært hørt. Bak dette tallet finner vi elever og lærere, skoleledere, barnehageansatte, utøvere, interesseorganisasjoner og aktører på ulike forvaltningsnivåer.