Fylkesnytt fra Finnmark 1/2015

Fylkesmannen i Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om rein som prammes fra fastlandet over til vår- og sommerbeite på øyene i Troms og Vest-Finnmark.

15 000 rein på båttur i Finnmark

I månedsskiftet april/mai, prammes ca.15 000 reinsdyr fra fastlandet over til vår- og sommerbeite på øyene i Troms og Vest-Finnmark. Dette er siste etappe på en lang ferd fra Indre-Finnmark ut til de rike beitene på kysten.

Pramminga foregår med et landgangsfartøy som tidligere var eid av Sjøforsvaret. Denne båten kan laste og losse uten kai eller andre landanlegg. Dette gjør flyttinga langt enklere i og med at det er lite infrastruktur på øyene. Tidligere var det vanlig at reinen selv svømte over sundene. Det førte til at en del dyr druknet fordi mange var utslitt etter en lang vinter og en krevende vandring fra vinterbeite.

Pramming av reinsdyr
Pramming av reinsdyr fra fastlandet over til vår- og sommerbeite på øyene i Troms og Vest-Finnmark. Foto: Fylkesmannen i Finnmark

Det er Fylkesmannen i Finnmark ved Reindriftsavdelinga som organiserer transporten, og finansieres med støtte over reindriftsavtalen. 

Kontaktperson:
Rådgiver i Fylkesmannens reindriftsavdeling, Jens-Petter Falkensten,
tlf. 78 95 05 92. 

Hvordan få mer melk ut av finnmarkskua?

I Finnmark er det et stort potensial for økt melkeproduksjon siden det er ledige kvoter, og kvoter som ikke er fullt utnytta. Tine Finnmark gjennomfører derfor et prosjekt der målet er å øke årlig produksjon fra 19 mill. liter i 2012 til 22 mill. liter i 2017. 

Hvordan nå dette målet?

I 2012 gjorde Tine en analyse av melkeproduksjonen i Finnmark som viste at det er grunnlag for økt produksjon. På tross av det gikk utviklingen motsatt vei, mot mindre produsert melk. Det ble derfor satt i gang et prosjekt for å se på mulighetene på det enkelte gårdsbruk, og samordne aktiviteter og tiltak for å øke produksjonen og bedre økonomien for den enkelte bedrift. 

Finnmark kviger
Finnmark kviger i midnattsolens rike. Foto: Helge Molvig

Tiltak

Først og fremst er det snakk om bedre kvotefylling. Hva må til? Dette er tiltak som rapporten peker på:

  • Bruksutbygging
  • Bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet
  • Tilgang på - og god drift av grovfôrarealer
  • Flere generasjonsskifter

Hovedfokus har vært på den enkelte bedrifts muligheter. Det har vært gjennomført møter i regi av produsentlagene der det også var individuell rådgivning. Bedrifter som har vært i eierskiftefasen er registrert og her har det vært viktig å få med alle parter i diskusjonene. Det viser seg at det er et stort behov for å ha noen å prate med. Ulike økonomiske beregninger er gjort. 

Hva er gjort så langt - resultater

  • 70 prosent av melkeprodusentene er besøkt og det er gjennomført lønnsomhetsberegninger for det enkelte bruk. God respons fra deltakerne.
  • På rekrutteringssiden er 17 prosent i gang med eierskifte
  • Det er avdekket hvem som har byggeplaner og hvem som vil utbedre eksisterende bygg
  • Tine har gjennomført en møteserie om mer og bedre grovfôrproduksjon rundt i fylket i samarbeid med landbruksrådgivninga

Når det gjelder produksjon, så har dessverre 7 gårdsbruk lagt ned fra 2013 til 2014, men melkeleveransen har likevel holdt seg stabil. Dette viser at de gjenværende har økt avdråtten i og med at ku-tallet har holdt seg stabilt.

Fylkesmannen ser lyst på framtiden for melkeproduksjonen i fylket, og har tro på at målet nås innen 2017. Mer informasjon og rapporten fra Tine om muligheten for mer melk i Finnmark finnes hos Fylkesmannen i Finnmark. 

Kontaktperson: Seniorrådgiver Åse Vøllestad, tlf. 78 95 05 72. 

Inn på tunet – viktig for folkehelsa

Samfunnet kan spare millioner av kroner ved å bruke ordninga Inn på tunet, var konklusjonen fra fylkeskonferansen i Kirkenes.

Nylig inviterte Finnmark fylkeskommune til Inn på tunet-konferanse i Kirkenes. Litt over 50 personer deltok, politikere, rådmenn, ledere, NAV-ansatte og andre ansatte i offentlig sektor samt tilbydere av Inn på tunet tjenester. 12 forelesere bidro til et spennende program, pluss at fire finnmarkspolitikere stilte opp til debatt.

Inn på tunet – en plass for alle

- Inn på tunet er en plass for alle, og et viktig bidrag for landbruket”, sa landbruksdirektør i Finnmark, Torhild Gjølme i sin åpningstale. Hun poengterte også at Inn på tunet er et viktig folkehelsetiltak, og et viktig tiltak for tidlig innsats.

- Det gir mestringsfølelse, trivsel og glede for dem som bruker tilbudet, og er et betydningsfullt tiltak i deres liv. Tilbudet er innovativt og bygger på lokale ressurser”, sa Gjølme.

Inn på tunet deltakere i gang med vedarbeid i Pasvik.
Inn på tunet deltakere i gang med vedarbeid i Pasvik. Foto: Finnmark fylkeskommune

99 millioner kroner for hver

- Dersom det er sant at Inn på tunet kan spare samfunnet for 99 millioner kroner per menneske som har en institusjonsplass et helt voksenliv, så er dette noe vi burde se nærmere på. Fortellingene inspirerer, sa Vadsø-politikeren Wenche Pedersen i debatten som fulgte.

Politikerne var alle enige om at konferansen inspirerte, og at det må snakkes mer om forebyggende helsearbeid. De snakket også om viktigheten av å samhandle internt i kommunen for å kartlegge behov, og at budsjettene må utvides slik at flere kan få mulighet til å benytte seg av Inn på tunet-tilbud.

Siste ord i debatten var at basisen i et slikt tilbud er selvsagt norsk landbruk, og at uten landbruket finnes heller ikke et Inn på tunet-tilbud.

Kontaktperson:
Anita Andersen, prosjektleder Inn på tunet, tlf. 78 96 30 69. 

Jordbruk og vekst i Ávjovárri har snudd en negativ trend

Det treårig prosjektet Jordbruk og vekst i Ávjovárri er godt inne i sitt andre driftsår. Så langt har det blitt arrangert fagsamlinger, organisert rådgivning og gitt bistand i etableringen av nye gårdsbruk. Det er flere unge og nyetablerte gårdbrukere og man kan spore en økende optimisme i regionen. Den store nedleggelsen man så på 2000-tallet ser nå ut til å ha stagnert.

I løpet av året har det blitt arrangert fagmøter med tema som fôring av melkekyr og storfe, grovfôrdyrking, storfekjøttproduksjon og arealplanlegging. Møtene har trukket mange interesserte gårdbrukere, og har vært med på å styrke fagmiljøet i regionen.

Fokus på eierskifte og utbygging

Prosjektet har hjulpet flere gårdsbruk i prosessen med eierskifte på gården. I oktober var sivilagronom Jon Rannem på rundreise i Finnmark og gårdbrukere med overdragelse av bruket til neste generasjon. Han kommer tilbake i slutten av mai for å bistå ved flere eierskifter. Fjorårets satsning på driftsplanlegging har også blitt delvis videreført inn i andre driftsår.

Prosjektet har dette året også fokus på bygningsplanlegging. I mai vil bygningsplanleggere fra Landbruk Nord besøke flere bønder som går med byggeplaner/ønsker.

Økt kjøttproduksjon er også et mål for prosjektet. Temamøter og rådgivning for enkeltbrukere har blitt gjennomført i samarbeid med Nortura-prosjektet “Økt grovfôrbasert kjøttproduksjon i Troms og Finnmark”. Det er flere spennende prosjekter på gang, både innenfor sau og storfe.

Det jobbes også med formidling av dyrket mark. Dyrket mark ute av drift har blitt kartlagt og det blir sendt ut brev til grunneiere med informasjon om driveplikten etter jordloven og en oppfordring om å sørge for at jord blir holdt i hevd.

Ávjovárriprosjektet jobber for utvikling og nyetablering i jordbruket i kommunene Porsanger, Kautokeino og Karasjok. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark Fylkeskommune, Sametinget, Innovasjon Norge og kommunene.

Kontaktperson: Johan Borgenvik, tlf. 920 20 934. 

Søker ny kunnskap om bjørka  

Bjørkeved er en viktig varmekilde i Norge. Nå skal Skog og landskap finne ut mer om bjørkas egenskaper som ressurs til bioenergiformål. Har kvister en høyere brennverdi enn stammen? Er det forskjell i densitet når det gjelder kvist og stamme? Er det forskjeller i kjemisk innhold i veden fra Finnmark og fra Østfold?

Skog og landskap har valgt Pasvik og Jergul i Finnmark, samt Hobøl i Østfold som områder for å undersøke densitet (tetthet), brennverdi, askeinnhold og kjemisk innhold i vanlig bjørk (Betula pubescens).

Stammeskiver og greiner skal analyseres.
Stammeskiver og greiner skal analyseres. Foto: Helge Molvig

Bjørk er vårt vanligste løvfellende treslag og er en viktig kilde til ved og bioenergi. Stående volum i Norge er 912 million kubikkmeter. Bjørk alene utgjør om lag 11-12 prosent av dette volumet. Både i Finnmark og landet for øvrig hogges det langt mindre bjørk enn tilveksten. En bedre utnyttelse av skogen og skogressursene er en felles oppgave for Norge. I bruk av bjørk i f.eks. flisfyringsanlegg bør hele bjørketreet være interessant som brensel. 

Undersøkelsen av bjørk er initiert av Skog og landskap i prosjektet CenBio. CenBio har som formål å muliggjøre en bærekraftig og kostnadseffektiv bruk av biomasse. Prosjektet er et samarbeid med rekke store energiselskaper i Norge og flere forskningsinstitusjoner i Norge og utlandet.

Tømmerhogger.
Tømmerhogger. Foto: Helge Molvig

CenBio skal se på hele verdikjeden fra jomfruelig biomasse og biologisk avfall, inkludert produksjon, høsting og transport, konvertering til varme, kraft og biogass og håndtering og oppgradering av biomasse til verdifulle produkter. Dette er en formidabel oppgave, som krever kunnskap og kompetanse fra mange forskningsdisipliner og industrielle sektorer.

Undersøkelsen på bjørk i Finnmark og Østfold er en del av dette prosjektet.

For mer informasjon, kontakt:
Overingeniør Eirik Nordhagen hos Institutt for Skog og Landskap,
tlf: 917 31 807.

Samordnet nettsatsing

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

Om Fylkesmannen

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.