Justis- og beredskapsministerens innlegg på framleggelsen av de åpne risiko- og trusselvurderingene

Krigen i Ukraina foregår utenfor våre landegrenser. Men også her på norsk territorium har det som skjedde 24. februar i fjor fått konsekvenser. Det siste året har mange nordmenn fått et nærmere forhold til mulige trusler mot Norge gjennom hendelser som har skjedd i og rundt landet vårt og som det har vært mye oppmerksomhet om i media for noen av sakene.

Det er ikke nytt at Norge må forholde seg til sammensatte trusler, sånn som etterretningsaktivitet, strategiske oppkjøp eller mulige sabotasjeaksjoner. Men den sikkerhetspolitiske situasjonen er skjerpet, og oppmerksomheten har vært stor på flere av disse områdene. 

Når Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har levert sine vurderinger av trussebildet i 2023, danner følgende av krigen i Ukraina også bakteppet her hjemme.

Norge har det siste året opplevd et mulig terrorangrep. Det har preget oss alle. Vi opplevde en kort periode at terrortrusselen ble hevet til det øverste nivået. I dag vil PST peke på at terrortrusselen er på et moderat nivå. Dette er også en del av det vi må jobbe med å sikre oss best mulig mot. Evalueringen av angrepet i Oslo 25. juni, som kommer senere i vår, kan bli en viktig del av dette arbeidet.

PSTs trusselvurdering peker på utfordringer som både hver og en av oss bør tenke på, og som samfunnet i stort må møte. Tjenestene har i flere år lagt frem offentlige trusselvurderinger. Det er bra, fordi det gjør at alle som har ansvar for sin egen eller andres sikkerhet har bedre mulighet til å få en forståelse av hvilke trusler vi står overfor i Norge.

Det gjør at man kan tenke gjennom sin egen risiko, og vurdere eventuelle forebyggende tiltak som man bør gjøre. Det kan dreie seg om en bedrift som driver med energiforsyning, som må tenke på en eventuell risiko for eksempel sabotasje eller etterretningsaktivitet. En kommune som kan være sårbar for dataangrep. Eller det kan handle om at hver enkelt av oss bør være oppmerksom på trusselen fra falsk informasjon eller påvirkningsoperasjoner, og ha et kritisk blikk på det vi leser på internett.

Det er mange ting som skal til for at Norge skal fungere. Noen ting er nødvendig for å sikre vår suverenitet. Andre ting er kritisk for at folks hverdag skal gå rundt. Strøm- og vannforsyning, norsk energiproduksjon, mobildekning, transportårer, forsyningslinjer for mat og andre nødvendige varer er alle viktige verdier å beskytte. Noen av disse har fått en enda større betydning det siste året. Derfor jobber regjeringen i alle sektorer med å sikre at vi har sikkerhet i våre grunnleggende verdier.

Vi gjorde mange nødvendige tiltak i Prop. 78 S som ble lagt frem for Stortinget våren 2022, gjennom å styrke den sivile beredskapen betydelig. Regjeringen har også fått på plass en screeningmekanisme for utenlandske oppkjøp som kan true nasjonal sikkerhet. To viktige saker som nå ligger til behandling i Stortinget, er:

  • Stortingsmelding nr. 9 om nasjonal kontroll og digital motstandskraft, som tydeliggjør regjeringens strategiske retning, prioriteringer og tiltak på viktige områder.
  • Og lovproposisjonen som omhandler PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon, som er viktig for at PST skal kunne utføre sine oppgaver.

Det neste året vil regjeringen også legge frem flere regelverksendringer knyttet til hvordan vi skal håndtere den sikkerhetspolitiske situasjonen, for eksempel endringer i sikkerhetsloven knyttet til kontroll med viktige eiendommer, og en ny lov om digital sikkerhet.

Med dette overlater forsvarsministeren og jeg podiet til de tre tjenestesjefene, som vil informere om hovedtrekkene i sine respektive trussel- og risikovurderinger

Vær så god – podiet er deres, først ut er assisterende direktør i Etterretningstjenesten, Lars Nordrum. Deretter Sjef PST Beate Gangås, og så Sjef NSM Sofie Nystrøm.