Mer åpenhet på genteknologiområdet

Den nye bestemmelsen i genteknologiloven § 12 regulerer primært hva som kan unntas offentlighet, når det gjelder opplysninger som innleveres av søker ved søknad om utsetting, eller opplysninger som er fremlagt av andre. Paragraf 12 omhandler offentlighet, og endringen gjelder utsetting etter genteknologiloven, altså ikke innesluttet bruk i laboratorier.
Eksempel på utsetting kan være klinisk utprøving av legemidler med genmodifiserte organismer eller import.

Forslaget til endring av genteknologiloven § 12 ble sendt på høring 2. desember 2020, og Stortinget vedtok lovforslaget 10. mai 2022 etter andre gangs behandling.

Større åpenhet i EU

EU har vedtatt en forordning (EU) 2019/1381 om åpenhet og bærekraft i EUs risikovurderinger. Hovedformålet med forordningen er for det første å sikre økt åpenhet og bærekraft i risikoanalysen til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Videre ønsker man å bedre kvaliteten og styrke påliteligheten til EFSAs risikovurderinger, og å forbedre risikokommunikasjonen og styringen av EFSA.

Forordningen er EØS-relevant. Den innebærer endringer i flere regelverk, blant annet genteknologiloven § 12.

Endring gir mer innsyn

Klima- og miljødepartementet anser at den nye bestemmelsen innebærer en innstramning når det gjelder adgangen til å unnta opplysninger fra offentlighet.

Utgangspunktet er at opplysningene i saker som gjelder søknad om utsetting er offentlige. Visse opplysninger kan likevel unntas fra innsyn. Det er imidlertid strenge vilkår for slikt unntak. Søker må dokumentere at innsyn kan skade søkers interesser «vesentlig». Adgangen til å unnta fra innsyn gjelder uansett ikke dersom hastetiltak er nødvendige for å verne menneskers helse, dyrehelsen eller miljøet.

Stortingsproposisjonen, Prop. 60 LS (2021-2022), inneholder videre en føring om at myndighetene skal tolke bestemmelsen strengt og bestrebe seg på å gi innsyn.

• Se loven: Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven)