Genteknologi

Genteknologi er teknologi der man undersøker eller endrer arvestoffet til en organisme. I laboratoriet kan man kombinere DNA fra ulike individer eller arter med ønskete gener.

Resultatet er genmodifiserte organismer (GMO). I Norge reguleres framstilling og bruk av genmodifiserte organismer av genteknologiloven. Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å behandle søknader om  omsetning og utsetting av levende GMO i naturen.

I prinsippet kan alle organismer genmodifiseres. Organismene som først og fremst genmodifiseres, er imidlertid dem som brukes innenfor forskning eller er økonomisk viktige.

Genmodifiserte organismer i bruk

I grove trekk kan man dele de genmodifiserte plantene i to grupper. De har enten endrete egenskaper for bøndene (dyrkingsegenskaper), eller for forbrukerne (matkvalitet). Av de mest brukte GMO-ene i dag er den sprøytemiddelresistente soyasorten «RoundupReady». Den er resistent mot sprøytemidler som inneholder glyfosat. Soyasorten er utviklet av Monsanto, som også produserer det tilhørende sprøytemiddelet Roundup. Nærmest alt ugras forsvinner etter Roundup-sprøyting, mens den genmodifiserte planten blir stående igjen.

Genet som gjør at soyaplantene er glyfosatresistente, ble opprinnelig isolert fra en jordbakterie. Etter mange år med bruk av glyfosat og andre sprøytemidler, dukket det etter hvert opp motstandsdyktig ugress. Dette skjedde dels ved at genene for resistens overføres ved krysninger i felt, for eksempel ved at pollen fra genmodifiserte sorter kommer over i ville arter. Resistensegenskapene kan også oppstå plutselig gjennom mutasjoner.

For andre viktige jordbruksplanter, som bomull, er det framstilt genmodifiserte sorter som er motstandsdyktige mot bestemte insekter, for eksempel sommerfugllarver. Sprøyting med midler som dreper et bredt spekter av insekter, har tidligere vært det vanlige tiltaket, men nå utgjør genmodifiserte plantesorter et alternativ

Norges GMO-saksbehandling og EU

Gjennom EØS-avtalen er Norge tilsluttet EUs godkjenningsprosedyrer for GMO. Søknader om utsetting av GMO i EU omfatter dermed også Norge. Norge deltar i saksbehandlingen sammen med medlemsstatene før EU fatter sin beslutning om utsetting.

GMO reguleres i hovedsak av to regelverk i EU, direktiv 2001/18/EF (utsettingsdirektivet) og forordning 1829/2003/EF (mat- og fôrforordningen). Norge har innlemmet utsettingsdirektivet i EØS-avtalen, men ennå ikke mat- og fôrforordningen. Godkjenningsvedtak etter direktivet gjelder også i Norge, med mindre Norge nedlegger forbud etter genteknologiloven. Så langt har Norge forbudt ni GMO-er etter genteknologiloven som er godkjent etter utsettingsdirektivet. Ni andre GMO-er er lov å omsette i Norge fordi det ennå ikke er nedlagt forbud etter genteknologiloven. Se liste her.

Bred vurdering i Norge

I Norge er det Miljødirektoratet som koordinerer den nasjonale saksbehandlingen av GMO-søknader. Miljødirektoratet koordinerer offentlig høring slik at alle kan gi innspill. Miljødirektoratet har ansvaret for vurderinger av miljørisiko samt vurderingskriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk etter genteknologiloven. Mattilsynet har ansvaret for vurdering av helserisiko og landbruksfaglige vurderinger. Vitenskapskomiteen for mattrygghet utfører vurderingene av miljø- og helserisiko på oppdrag fra henholdsvis Miljødirektoratet og Mattilsynet. Bioteknologirådet er den sentrale instansen for å vurdere bærekraft, samfunnsnytte og etikk.

 

Genteknologiloven

Framstilling og bruk av levende, genmodifiserte organismer reguleres av genteknologiloven (Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m.), som Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for. En sak til sak-vurdering av hver enkelt GMO skal sikre at eventuell bruk ikke medfører uakseptabel risiko for helse eller miljø. Ved spørsmål om godkjenning skal myndighetene dessuten legge vesentlig vekt på samfunnsmessige følger og GMO-ens bidrag til en bærekraftig utvikling.

 

Genmodifisert mat må godkjennes

Foreløpig er det ikke genmodifisert mat på det norske markedet. Dødt materiale fra GMO, slik som for eksempel mel fra genmodifisert mais eller olje fra genmodifisert soya, er ikke lov å bruke i Norge til mat uten godkjenning etter matloven. Ansvarlige myndigheter etter matloven er Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Mattilsynet.