Norge slutter seg til EUs forsterkede kvotesystem

Dette betyr blant annet at skipsfarten blir en del av kvotesystemet fra 1. januar neste år, og at lav- og nullutslippsteknologi i industrien blir mer lønnsomt. 

– Jeg er glad for at vi nå legger frem denne proposisjonen for Stortinget. Det europeiske kvotesystemet er en av grunnpilarene i norsk klimapolitikk. Det er svært viktig at norsk industri har like betingelser som resten av Europa og får forutsigbarhet.  

I tillegg er dette godt nytt for norske bedrifter som satser på hydrogen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide. 

I tillegg kan proposisjonen bidra til å sikre at norske aktører får delta i hydrogenauksjonene under Innovasjonsfondet, som finner sted i første kvartal 2024. Her kan norske aktører gjøre det godt.

Endringene ble vedtatt i EU i mai, og Norge og de andre EFTA-statene har jobbet i rekordfart for at vi skal kunne ta del i det forsterkede systemet fra start. Det forsterkede klimakvotesystemet har høyere ambisjoner og vil føre til større utslippskutt.

Det europeiske kvotesystemet er en av grunnpilarene i norsk klimapolitikk. Norske bedrifter har vært en del av kvotesystemet gjennom EØS-avtalen siden 2008. I dag dekker kvotesystemet omtrent halvparten av de norske utslippene, i hovedsak fra industri og petroleum. Nå kommer i tillegg sjøtransport inn. Ved deltagelse fra start fra 1. januar neste år får norske skip operere på like vilkår som andre europeiske skip, noe som er viktig for en sjøfartsnasjon som Norge.

Forutsetningen er at Stortinget vedtar proposisjonen før nyttår og at vi innen det får innlemmet EUs forsterkede klimakvotesystem i EØS-avtalen.