Ny E6 gjennom Lågendeltaet med enda mer tiltak for natur

Regjeringen har i dag besluttet flere tiltak som skal bedre forholdene for fugl, fisk og andre verneverdier i og ved Lågendeltaet. I tillegg ble verdifull natur i nye Rykkhustjønnin naturreservat (793 dekar) vernet, som økologisk kompensasjon. Hele Lågendeltaet naturreservat blir nå på 7080 dekar.

- Jeg er glad for at vi i dag kan vise i praksis hvordan hensyn til natur kan utgjøre en ramme for samfunnsutvikling. Naturavtalen som ble inngått i fjor gir retning til hvordan vi skal forholde oss til naturen med å veie bruk og bevaring i alt vi gjør. Regjeringen vil bidra til å reparere natur og kompensere for inngrepet i Lågendeltaet. Vi har i dag vernet om lag 800 dekar kompensasjonsareal, noe som er 29 ganger mer vernet areal enn det som oppheves. I tillegg vil vi igangsette prosess for enda mer vern og tiltak i og ved Lågendeltaet, sier klima- og miljøministere Espen Barth Eide.

- Ny E6 forbi Lillehammer vil redusere antall ulykker på veien, øke framkommeligheten for både gods- og persontransport, samt øke regionenes samfunnssikkerhet og beredskap. Tiltakspakken vi i dag presenterer skal bedre forholdene i Lågendeltaet, men vil også ha positive effekter utenfor vernegrensene. Blant annet vil det bli gjort tiltak på dagens E6 med smalere vei, lavere fart, støyskjerming og lysskjerming. Ved å redusere veibredden på nye E6 vil også arealbeslaget av dyrket mark, skog og strand bli mindre., sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Regjeringen har i dag besluttet å redusere vernet areal med 27 dekar i Lågendeltaet naturreservat. Endring av vernegrense for skal legge til rette for å bygge E6 i tråd med vedtatt reguleringsplan for strekningen E6 Roterud – Storhove, se Opnar for E6 gjennom Lågendeltaet med meir avbøtande tiltak - regjeringen.no.  Endringen begrenser seg til det som er høyst nødvendig. Etter endringen består naturreservatet av 7080 dekar verdifull våtmarksnatur, som fortsatt vil ha viktige funksjoner for fugl og fisk. En stor del av trafikken vil med ny E6 flyttes fra Lillehammer bru til tunell langs Lågen og krysse Lågen lengre nord i nye Lågen bru. Dette vil også bidra til redusert belastning i en del av naturreservatet som er viktig for fugl.

Rykkhustjønnin
Rykkhustjønnin naturreservat ble i dag vernet. Området omfatter 793 dekar og inneholder variert og verdifull våtmarksnatur som er viktig for et stort antall fuglearter. Vernet er økologisk kompensasjon for inngrep i og grenseendring Lågendeltaet. Foto: Christian Løverås

Ny E6 vil gi en ny barriere for fugl, og økt belastning og fragmentering/oppstykking i en del av naturreservatet. Regjeringen har derfor besluttet en rekke tiltak som skal bedre forholdene for viktige verneverdier i og ved det store naturreservatet. Dette vil om alle tiltakene blir gjennomført gi både redusert belastning, bedre økologisk tilstand og mer beskyttelse av viktige verneverdier.

Ytterligere miljøforbedrende tiltak

Nye Veier har i år utredet ytterligere miljøforbedrende tiltak. Disse vil komme i tillegg til tidligere vedtatte miljøforbedrende tiltak. Av Nye Veiers forslag til nye tiltak, vil regjeringen nå gjennomføre:

  • Tiltak på dagens E6 med smalere vei, redusert fart, støyskjerming og lysskjerming
  • Plassering av visuelle markører på høyspentlinjer
  • Igangsetting av prosess for vern av Balbergejuva og Evjudalen som naturlige utvidelser av Lågendeltaet naturreservat i nordøst
  • Etablering av krattskogområder for småfugl
  • Høring av utvidet ferdselsforbud i Lågendeltaet
  • Tiltak på turveien fra Strandpromenaden til Korgen
  • Målrettet informasjon til publikum om hensyn til dyrelivet
  • Smalere ny E6 med mindre arealbeslag. Ved å redusere veibredden fra 23 til 20 meter mellom Roterud og Øyresvika reduseres arealbeslaget med ytterligere 40 dekar. Det besparte arealet består av dyrket mark, skog og strand.

Tiltakene vil ha positive effekter for viktig naturmangfold både innenfor og utenfor dagens vernegrenser i Lågendeltaet. Kostnadene for gjennomføring av tiltak vil Nye Veier dekke.

Vern og restaurering av Gausadeltatet

Restaurering og vern av Gausadeltaet vil sikre større, sammenhengende område av høy verdi og funksjon for naturmangfoldet. Området ligger, i motsetning til Rykkhustjønnin, i umiddelbar tilknytning til Lågendeltaet. Vern og fullskala restaurering av deltaet, elveslette og elveløp og etablering av tilbaketrukket flomvoll, vil ha svært positive økologiske effekter og vil bedre forholdene i både degradert natur i Gausadeltaet,  Lågendeltaet fuglefredningsområde og Lågendeltaet naturreservat. Dette vil kreve igangsetting av plan- og verneprosesser. Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet vil i samråd med berørte myndigheter, grunneiere og rettighetshavere ta initiativ til dette. Hvorvidt det blir vern og restaurering av Gausadeltaet blir endelig avgjort som del av disse prosessene.

For nærmere omtale av tiltakene vises det til. kap. 3.1.3 i foredraget til kongelig resolusjon og Nye Veiers utredninger, se under. 

Nedskalering av tiltak på dagens E6 (ny fylkesvei)

Nedskalering av tiltak på dagens E6 som følger av rekkefølgebestemmelsene i Lillehammer kommunes reguleringsplan vil redusere arealbeslaget og minske klimagassutslippene fra utbyggingen. Dette vil kreve dispensasjon eller endring i de vedtatte reguleringsplanene. Nedskaleringen kan altså ikke gjennomføres uten lokalpolitisk tilslutning.   Samferdselsdepartementet og utbyggingsselskapet og vil ha dialog med Lillehammer kommune om muligheter for dispensasjon eller endringer i reguleringsplan med sikte på slik nedskalering.

Regjeringen vil ikke gå videre med forslaget fra Nye Veier om innføring av bompenger på dagens E6. Tiltaket krever lokalpolitisk tilslutning, i tillegg til garanti for bompengelånet fra fylkeskommunen. Videre bryter det med prinsippene for bompenger å kreve inn penger til annet enn selve vegprosjektet (utenfor byområder). 

Kraftledninger

Det går i dag til sammen tre kraftledninger gjennom naturreservatet ved Våløya, med et stort antall linjer i luft. Kabling i bakken vil være et effektivt tiltak for å redusere barrierer, kollisjonsrisiko og fragmentering av økosystemet. Kabling av Elvias 22 kV kraftledninger inn i Lågen bru er ivaretatt i planbestemmelsene og vil nå bli utført som en del av anleggsarbeidene. 300 kV ledningen Ulven-Fåberg krysser Lågendeltaet, men er aktuell for nedleggelse eller flytting i forbindelse med plan for ny 420 KV ledning Lillehammer-Gran. Planene omfatter også fremføring av to nye 300kV ledninger fra Vang og Rendalen over Lågen rett nord for naturreservatgrensen. Kabling kan være aktuelt for samtlige av disse ledningene, men må vurderes som del av konsesjonsbehandling, og kan ikke besluttes nå. At det inngår i utredningsprogrammet for planene er avgjørende for at det kan vurderes i senere konsesjonssak. Et alternativ med kabling som alternativ fremføring for høyspentledninger i og ved naturreservatet som nevnt over vil inngå i fastsetting av utredningsprogram.

Den siste kraftledningen som krysser naturreservatet ved Våløya er 300 kV Fåberg-Røykås. Ledningen har en konsesjon med lang tidshorisont og det foreligger ingen planer om omlegging eller oppgradering. Nye Veier har innledet nye samtaler med Statnett om hva som kan gjøres med ledningen.

Vern av Rykkhustjønnin naturreservat

Vern av nye Rykkhustjønnin naturreservat omfatter 793 dekar, og er et kompenserende tiltak for grenseendring og nytt inngrep i Lågendeltaet naturreservatet. Området ligger vest for Hundorp bru, inntil eksisterende Hundorp naturreservat som har samme type natur. Arealet omfatter begge sider av Gudbrandsdalslågen, inkludert selve elva.

Rykkhustjønnin er et stort og variert våtmarkkompleks med gruntvannsområder, næringsrike tjern, flomløp, flomskogsmark, åpen flomfastmark og kulturbetingete naturtyper i form av naturbeitemark og strandeng.  Området er viktig for fugl. Totalt er 149 fuglearter observert i området. Av disse er 67 vannfugler (svaner, gjess, ender, dykkere, skarver, hegrer, rikser, vade-, alke- og måkefugler). 33 arter er dokumentert hekkende, mens 23 andre arter er sannsynlig eller mulige hekkefugler. Hele 48 av de registrerte fugleartene står oppført på Norsk rødliste for arter 2021. Dette er et svært høyt tall for en våtmarkslokalitet av denne størrelsen, og er illustrerende for områdets høye verneverdier.

Det er et mål å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og videreutvikle dem ved aktive skjøtsels- og restaureringstiltak. Statsforvalteren har i høringen foreslått skjøtsels- og restaureringstiltak som vil bedre vernekvalitetene. Nye Veier AS vil etter avtale med forvaltningsmyndigheten bidra til å dekke kostnader til gjennomføring av slike tiltak.

Dokumenter: