Prioriteringer for Norges lederskap i Arktisk råd

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

– Vi ønsker å videreføre Arktisk råd som det viktigste internasjonale forumet for arktiske spørsmål. Arktis er det stedet på kloden hvor klimaendringene skjer raskest. Det er en global utfordring som må håndteres i felleskap, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Bilde av forskere som jobber på isen i Arktis
Styrking av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av miljø og aktiviteter i Arktis er en grunnplanke i Arktisk råds arbeid. Foto: Norsk Polarinstitutt

11. mai overtar Norge lederskapet i Arktisk råd for perioden 2023-2025 fra Russland. Etter Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina i fjor ble all offisiell møtevirksomhet i rådet satt på pause.

– Det videre arbeidet til Arktisk råd vil gjenspeile den politiske virkeligheten. Vi vil like fullt gjøre det vi kan for at Arktisk råd videreføres som et organ hvor vi kan håndtere de mest presserende og grenseoverskridende utfordringene vi står overfor i Arktis. Som datagrunnlaget for klimakunnskapen, og behovet for en bærekraftig ressursforvaltning som tar hensyn til både natur, dyreliv og folk som bor i Arktis, sier utenriksminister Huitfeldt.

Gjennom fire prioriterte tema, hav, klima og miljø, bærekraftig økonomisk utvikling, og folk i nord, søker Norge å fokusere på rådets kjerneoppgaver og videreføre de lange linjene i rådets viktige arbeid for et levende og bærekraftig Arktis. De fire områdene reflekterer langsiktige norske prioriteringer i Arktis og i norsk nordområdepolitikk, basert på kunnskap og ansvarlig, bærekraftig forvaltning.

– Stabilitet og konstruktivt samarbeid i Arktis vil være et overordnet mål for det norske lederskapet. Vi vil bidra til at folk kan leve gode liv i regionen, sier Huitfeldt.  

Det norske lederskapet vil gjennomgående vektlegge ungdom og arktiske urfolk.

– Vi vil jobbe for å styrke mulighetene arktisk ungdom har for å påvirke og engasjere seg i saker som påvirker deres liv og fremtid. Vi vil også styrke samarbeidet med de arktiske urfolkenes organisasjoner, og løfte frem betydningen av urfolks medvirkning og verdifulle bidrag på alle rådets samarbeidsflater, sier Huitfeldt.  

Styrking av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av miljø og aktiviteter i Arktis er en grunnplanke i Arktisk råds arbeid. Norge vil videreføre denne satsingen og samtidig legge til rette for at lokal og tradisjonell kunnskap løftes frem og inkluderes i rådets arbeid.

– Klimaendringene skjer raskere i Arktis enn noe annet sted på kloden. De representerer den største trusselen for det sårbare arktiske naturmangfoldet. Fremover trenger vi mer inngående kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker naturmangfold og økosystemer i Arktis, både til havs og til lands, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Regjeringen er opptatt av å prioritere de områdene der klima- og miljøarbeidet i Arktisk råd gir mest resultater.

– Norge vil legge vekt på kortlevde klimadrivere som svart karbon (sot) og metan, hvor de arktiske landene kan spille en viktig rolle. Arktisk råd har et kollektivt mål om å kutte svart karbon-utslipp innen 2025. Som en ansvarlig havnasjon er det også viktig for Norge å videreføre det arktiske samarbeidet om helhetlig, økosystembasert havforvaltning, sier Eide.

Bilde av utenriksministeren på scenen foran publikum på Framsenteret i Tromsø
Utenriksminister Anniken Huitfeldt la fram Norges prioriteringer for lederskapet i Arktisk råd på Framsenteret i Tromsø. Foto: UD