Regjeringen styrker arbeidet med energieffektivisering

– Nå legger regjeringen frem Norges første handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi. Dette er en viktig milepæl i arbeidet med energieffektivisering, et arbeid som i mange år ikke har blitt prioritert høyt nok. Nå styrkes innsatsen og regjeringen setter retning for hvordan myndigheter og andre skal jobbe med energieffektivisering i tida som kommer, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Energieffektivisering reduserer energiutgiftene til folk og næringsliv. Energieffektivisering bidrar også til å dempe veksten i kraftforbruket og styrker dermed forsyningssikkerheten. Samtidig reduseres behovet for ny utbygging av produksjon og nett som gir mindre inngrep i natur og miljø.

– Når vi kutter utslipp og omstiller samfunnet vårt får vi et økende behov for mer kraft og elektrisitet. Det fine med å energieffektivisere er at strømmen vi sparer raskt kan brukes annerledes og mer effektivt. Effektiv energibruk er avgjørende for å få til raske utslippskutt, samtidig som det reduserer behovet for å bygge ny kraft i urørt natur, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

• Les mer: Handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi 

I handlingsplanen varsler regjeringen at satsingen for å utløse mer energieffektivisering skal styrkes, blant annet gjennom særskilte krav, styrking av eksisterende støtteordninger og målrettede informasjonstiltak.

I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen:

• Å øke bevilgningen til Enovas arbeid med energieffektivisering med 180 millioner kroner.
• Å videreføre og styrke Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg til 300 millioner kroner.
• Å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken med til sammen 15 millioner kroner for å styrke deres arbeid med energieffektivisering.

– Regjeringen er opptatt av at staten skal gå foran og vise vei. Virkemiddelapparatet skal støtte opp om gode energitiltak, men beslutningene om energieffektivisering tas i all hovedsak ute hos ulike aktører. Her er det mange som må gjøre en innsats, både i stat, kommune, næringsliv og husholdninger, sier Aasland.

I handlingsplanen presenteres en rekke konkrete tiltak for energieffektivisering, herunder:

• Regjeringen klargjør hvordan energieffektiviseringsmålene skal følges opp og vil sørge for en tydelig ansvarsfordeling i myndighetsapparatet. NVE skal blant annet arbeide for å øke kvaliteten i data og analyser om energibruk og bistå i arbeidet for energieffektivisering i ulike sektorer.
• Regjeringen vil stille egne krav til energieffektivitet i statlige innkjøp og drift. Det tas sikte på at kravene ferdigstilles i løpet av 2023.
• Nye statlige byggeprosjekter skal heretter planlegges og gjennomføres med en energistandard som minimum holder passivhusstandard. Når det er lønnsømt over investeringens levetid, skal byggeprosjekter i statlig sivil sektor også inkludere lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskuddsvarme
• Regjeringen vil gjennomgå byggteknisk forskrift (TEK) og byggesaksforskriften. Mulige endringer som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg, skal utredes.
• Regjeringen vil forbedre energimerkeordningen, blant annet med sikte på å bli mer relevant for eksisterende bygg og at oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet premieres.
• Regjeringen vil lage et energiregnskap for kommunene og bidra til faglig støtte fra energimyndighetene for å bygge opp under kommunenes viktige arbeid med energieffektivisering, herunder etablere et eget kompetanseforum for erfaringsutveksling mellom kommuner.
• Regjeringen vil følge opp mål om å forbedre energiintensiteten i fastlandsøkonomien med 30 prosent fra 2015 til 2030 og be NVE utrede et mål om redusert strømforbruk på 10 TWh i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015
• Regjeringen vil stille krav til de som bruker mest energi i industri og andre store foretak, som krav til energikartlegging og bruk av overskuddsvarme. Vi vil blant annet utrede om flere anlegg skal omfattes av krav om å gjennomføre kost-nytteanalyse av utnyttelse av overskuddsvarme og utrede strengere krav om gjennomføring av lønnsomme tiltak.