Regjeringen vil ta lederrolle i kampen mot antibiotikaresistens

Regjeringen har satt seg tydelige mål for å redusere bruken av antibiotika i Norge og vil ta en lederrolle i arbeidet med å kutte antibiotikabruken globalt. Dette var hovedbudskapet da regjeringen samlet noen av verdens fremste eksperter til møte om antibiotikaresistens i Ålesund.

Antibiotikaresistens er en stor trussel mot menneskers og dyrs helse i hele verden. Den må møtes globalt og på tvers av alle sektorer.

-      Norge skal ha en tydelig stemme i arbeidet mot antibiotikaresistens i FN, EU og Norden. For at vi skal lykkes må internasjonale organisasjoner, nasjonale myndigheter, private aktører, frivillige og befolkningen arbeide sammen og ta sin del av ansvaret, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie

Regjeringen har satt som mål å reduserer bruken av antibiotika hos mennesker med 30 prosent innen 2020. Norge er på god vei til å nå dette målet. Mellom 2012 og 2016 ble antibiotikabruken i Norge redusert med 13 prosent.

-      Dette er en god start, men det er ikke godt nok. Arbeidet må ikke bare fortsette, det må også intensiveres, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Norges målsetting er å hindre at antibiotikaresistente bakterier får fotfeste i norsk husdyrhold. Forbruket av antibiotika i norsk fisk- og husdyrproduksjon er lavt. Regjeringen vil redusere bruk av antibiotika til matproduserende landdyr med minst 10 prosent og bruk av antibiotika til kjæledyr med minst 30 prosent.

Fra 2013 til 2015 gikk bruken av antibiotika til matproduserende landdyr ned med to prosent, noe som er i tråd med målet.

- Det er ein klår samanheng mellom høgt forbruk av antibiotikum og førekomst av resistens. Tyskland nyttar til dømes 50 gonger meir antibiotikum per kilo kjøt enn Noreg, og fleire land i Sør-Europa nyttar over 100 gonger meir, seier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.  

– Sjølv om situasjonen i Norden er betre enn elles i verden, er det likevel viktig at dei nordiske landa samarbeider godt og bidrar inn dei pågåande internasjonale prosessane, seier Dale.

Takket være utviklingen av effektive vaksiner er brukes det så å si ikke antibiotika i norsk oppdrettsnæring.

-          Når vi har klart å få bukt med antibiotikabruken i vår oppdrettsnæring, kan det gjøres også andre steder. Oppdrettsnæringen er sterkt voksende globalt og vil få økende betydning for å mette verdens befolkning i årene framover. Våre erfaringer er viktige inn i den internasjonale kampen mot antibiotikaresistens, sier Sandberg.

EUs kommisjonær for helse- og mattrygghet Vytenis Andriukaitis presenterte EUs handlingsplan mot antibiotikaresistens som skal legges frem i løpet av juni.

Handlingsplanen har som mål at EU skal bli den beste regionen i verden på antibiotikaresistens. EU ønsker å ta en ledende rolle globalt i og vil jobbe for å begrense bruken av antibiotika hos mennesker og dyr, og styrke systemene for overvåking, datainnsamling og forskning.

På konferansen presenterte Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel foreningens globale initiativ for å mobilisere kreftforeninger verden over i kampen mot antibiotikaresistens. Det er første gang det det blir tatt et slikt internasjonalt initiativ fra en pasientforening. Ryel understreket at alle må stå sammen i kampen, og at pasientorganisasjonene må ta sin del av ansvaret.