Statsministerens innlegg på Solamøtet

Innlegget som fremført (skrevet ut etter lydopptaket)

Tusen takk og takk for invitasjonen.

Det er en fin start å si at det er et godt land å bo i.

Jeg tenker hver gang jeg ser Jan Egeland at jeg er glad for at han ikke må løse de oppgavene han må ut i verden her hjemme. Det er påminnelse egentlig om at Norge er et bra sted. Vi har muligheter.

Muligheter

Og jeg tenker på det når jeg reiser rundt med den jobben jeg har nå, og møter utfordringer og problemer, og tenker på de utfordringer vi har hjemme. – Det er jo utfordringer vi driver med. De aller fleste av de jeg møter vil ha byttet, om de fikk anledning, på dagen, med det utgangspunktet vi har.

Så det får ligge en forpliktelse i det, når vi nå møtes her på Solamøtet, som jo alltid er en møteplass for muligheter – det er min opplevelse av å ha vært her – og jeg synes opptakten her var spennende.

Jeg kan jo ikke gå god for alle tallene som blir lagt frem av banken her nå, men at Rogaland og denne delen av landet har forutsetninger og muligheter; jeg mener jo at det har vi også i Norge i stort. Jeg møtte en god del av dere på NHOs årskonferanse i forrige uke, og dette besøket jeg har her nå, til Rogaland i dag, er egentlig litt talende for hva vi jobber med nå – og som er viktig:

Jeg skal til Rennesøy ungdomsskole etterpå for å diskutere lesing og skjermbruk. Vi har hatt fallende lesekapasiteter blant ungene våre de siste ti årene. Det er et alvorlig forhold, fordi all teknologi som ble vektlagt her har utgangspunkt i at vi leser. Så det må vi ta tak i, og kunnskapsminister Kari og jeg skal fokusere på det.

Så skal jeg til Hydro Karmøy for å diskutere grønn omstilling, og da er vi jo inne i det som er utgangspunktet for den plansjen som var her om troen på klima; at vi kan nå klimamål. Jeg kommer tilbake igjen til det.

Det var et øyeblikk i valgkampen hvor jeg var den eneste som rakk opp hånda blant partilederne på at vi kan nå dem. Jeg gjør det fortsatt, og jeg rekker den egentlig høyere. Vi har muligheten for å nå dem, og vi må komme skikkelig inn i kunnskapen om hva det betyr, hvilke muligheter det er for Norge – og det kommer jeg altså tilbake til.

Sikkerhetspolitisk alvor

Så er det sånn som Jan Egeland var inne på; en dramatisk verden rundt oss, og et dypt internasjonalt alvor. Jeg kan vel ikke huske fra min tid i politikken at det har vært mer påtrengende alvorlig. Det var ganske alvorlig også på 70-80-tallet med kald krig og det bildet som var da, men situasjonen nå er på mange måter ny, en ny sikkerhetspolitisk situasjon.

Jeg har sagt det sånn at det er et nytt sikkerhetspolitisk alvor som har senket seg over Europa. Tidligere så sa man i historien at et nytt jernteppe hadde senket seg over Europa, men det er et alvor nå i det jeg kaller ‘den skarpe enden’ av sikkerhetspolitikken, som er langt mer alvorlig.

Ukraina, krigen som utvikler seg der, krigen i Midtøsten som er kommet, som har utvidelsespotensiale, Rødehavet, skipsfarten, de helt ufattelige lidelsene som påføres mennesker; hvordan dette kommer til å bygge sikkerhet for fremtidige generasjoner? Det kan man jo spørre seg om. Og vi har polarisering og dype splittelser i land.

Som jeg sa til NHO-konferansen i forrige uke; at det er tre konflikter som løftes frem av de som tenker på dem nå. Russland – Ukraina, Hamas – Israel, og USA mot USA. – Som en illustrasjon på polarisering og splittelse. Høyrepopulisme i vekst. Og det jeg vil si er som en kjempeutfordring; at diplomatiet på mange måter trekkes tilbake igjen og mangler.

Nå er det diskusjon om hvordan konflikter vokser, og det er veldig lite diskusjon om hva er løsningsmulighetene som er inne i de ulike konfliktene. Det er noe Norge må, i alle fall utfra de forutsetningene vi har, hele tiden jobbe for.

Så er det klimaomstillingene. Omstillinger er jo aldri smertefrie. De gir muligheter, men det er klart det er store ting som skal skje når energi skal endre sin kjerne og sitt omfang.

Overgangen fra fossil til fornybar kommer til å by på muligheter også for Norge. Men det er også store maktskifter som følger av det.

Og så har vi omstillingene som følger av at vi har befolkningsendringer, demografien. Vi skal tilpasse helsevesen, eldreomsorg, alt dette, til at vi får en annen sammensetning.

Og vi har vært igjennom en dyrtid med priser og renter som påvirker både husholdninger og bedrifter.

Et vendepunkt i økonomien

Mitt utgangspunkt, som jeg har gjentatt noen ganger, er at vi i 2024 kan stå overfor et vendepunkt i økonomien. Jeg sier kan. Vi nærmer oss det, og det var også et tema som ble diskutert på NHOs årskonferanse i forrige uke. Jeg har et begrunnet håp, og jeg mener vi kan bygge det på faktiske forhold: 

Bedriftene våre, mange av dere er her i salen, har vist at de klarer disse krevende tidene på en imponerende god måte:

Det ble etablert 6 000 nye bedrifter hver måned i Norge i fjor.

Investeringene i fastlandsøkonomien har gått opp med 20%, og ligger altså 20% høyere enn 2019, altså før pandemien.

Fastlandseksporten er rekordhøy. Sjømat ble nevnt. Jeg var vitne til det selv i Japan, på besøk med norsk næringsliv før jul. En utrolig suksesshistorie.

Og så har vi klart å holde ledigheten lav. Vi har altså rekruttert 130-140 000 flere folk inn i arbeidslivet. Det ble vist til at det var etterspørsel etter arbeidskraft. 9 av 10 kommer i private bedrifter. Og det taler jo også til dere bedriftene; at dere får til dette.

Og det som gjør meg også oppløftet nå, er at nå begynner vi å rekruttere fra det jeg kaller ‘den andre køen’. Altså de som sier at de ønsker å komme i arbeid, men til nå ikke har vært i arbeid eller opplæring. 100 000 under 30 år er utenfor arbeid og opplæring. Det er et alvorstegn. Hvis ikke vi klarer å komme opp med tilbud til dem, så risikerer vi å kunne miste dem gjennom flere år. Men nå ser vi at flere tusen av dem begynner å komme i arbeid, NAV omstiller seg, og det er veldig bra.

Vendepunktet vil jo oppstå hvis folk får pluss på kjøpekraften etter å ha hatt minus i flere år. Og dette er jo noe som jeg selvfølgelig håper, men jeg bygger ikke dette på håp. Jeg bygger det på at Statistisk sentralbyrå og Norges Bank mener at summen av at prisstigningen som avtar, renten som etter hvert vil peke nedover, kan føre til et pluss i år og til neste år. Altså en myk landing og at folk vil få bedre råd.

Konjunkturbarometret mener jeg sier mye om dette. Variasjonen er stor.

Det er tøft i noen næringer, bygg og anlegg, eller kanskje særlig i bygg. Og det følger vi også nøye med på for å se på om vi kan finne tiltak for hva som kan avhjelpe. Men konjunkturene varierer her.

Og så er det en usikkerhetsfaktor på alt det vi snakker om – selvfølgelig – hva som skjer der ute i verden. Krig er aldri bra for noe. Og den situasjonen som er i Midtøsten, en mulig situasjon hvor en krig som blir utvidet, det er jo alvorlig for alle de prognosene man måtte ha. Hvis Rødehavet stopper for skipstrafikk, så er det 10-15% av verdenshandelen som blir direkte påvirket. Det er klart det får stor betydning i mange sammenhenger.

Energiomstilling

Så er det omstillingene vi skal igjennom, mot dette bakgrunnsteppet.

Og først da, naturlig nok, og det følger også av barometeret, på energi. Stavanger er energihovedstaden vår. Dette er regionen hvor vi kan mest om energi, fra råvareforståelsen, bearbeidelsesforståelsen, leverandørindustrien. Og jeg gjentar det jeg ofte sier her; at vi lever ikke i oljealderen i landet vårt. Vi lever i energialderen, og vi har ulike kapitler, fra vannkraften, gjennom oljen, gassen, og nå inn i vind på land, vind til havs, sol, hydrogen og alt det nye.

Det mener jeg vi skal være stolte av, og ikke stykke opp denne historien og si at nå faser vi ut noe. Det er jo eksempler på eksempler på hvordan det vi nå får til på fornybar, kommer fra kompetansen vi har bygget i olje og gass.

Og det er jo også Equinors historie – som går i retning av at de skal investere. Det er vel slik, Opedal, at dere skal investere omtrent like mye i fornybar om noen år som nå innen olje og gass. Det er jo fordi dette bygger på en solid base både av finans og kompetanse.

Så handler det veldig mye om hva leverandørindustrien har fått til. Jeg har lest at eksportvirksomheten kun fra leverandørindustrien i Rogaland utgjør ca. 13,5 milliarder kroner og sysselsetter i seg selv over 7000 mennesker. Så det er altså et veldig imponerende resultat. Derfor må vi ta vare på denne industrien og gi den muligheter til omstilling.

Den mye omtalte ‘oljeskattepakka’ fra Stortinget i koronatiden, kan man jo diskutere. Hadde vi visst da det vi visste nå, da ville det sett annerledes ut. Ja, det ville nok mange ting i verden. Men det jeg har lyst til å si, er at veldig mye i den pakken var jo nettopp ment å trekke i den fornybare retningen; at det kommer investeringer der, som gjør det mulig å kutte utslipp underveis.

Karbonfangst og lagring

Noe av det mest spennende som skjer nå, er at vi ser fangst og lagring av CO2 bli en stor industriell mulighet. På NHO-konferansen i forrige uke så var president Bidens nære energirådgiver på besøk. Hun reiste videre til Øygarden for å se på Northern Lights og se dette første fullskala prosjektet av fangst og lagring som skal komme i gang nå.

I min regjering så behandler vi fortsatt søknader for å lete, drille etter olje og gass, men vi behandler også tilsvarende søknader etter å bore for reservoar for CO2. Og den norske sokkelen vår har, som dere vet, potensialet til å lagre hele Europas CO2 for flere tiår fremover.

Jeg har opplevd i mine år – hvor jeg har jobbet fra Statsministerens kontor som embetsmann, jeg har vært utenriksminister og nå statsminister – at synet på dette gikk fra ikke-kunnskap og fornektelse i Europa, til i løpet av de siste to-tre årene til å bli at dette må til.

Det er ingen klimaforskere innenfor naturvitenskap, samfunnsvitenskap eller hva det måtte være, som kan peke på noen klimamål i 2030 eller 2050 dersom vi ikke lykkes med CCS, fangst og lagring av CO2. Så dette mener jeg er av utrolig stor betydning. Northern Lights er nå etablert her i Stavanger, og vi kan ha dette som en kjerne for det som kommer til å utvikle seg alle andre steder.

Tyskland fornektet CCS inntil for to år siden. Jeg tror krigen i Ukraina virkelig endret perspektivene der. EU har ikke ønsket å snakke om det. Nå står CCS som et sentralt element i den Grønne alliansen Norge har inngått med EU. Etter at de inngikk en slik allianse med Japan, som er den tredje økonomien i verden, så ble Norge den neste landet. Og CCS er der et bærende element.

Havvind

Så har vi havvindsatsingen. I demokratiet vårt fører jo det til at vi mottar brosjyrer på vei inn her, om at det må vi ikke satse på. Men det mener vi bør. Vi bør ta imot brosjyren og ta diskusjonen.

Det er klart at havvind i verden kommer til å bli en veldig viktig ressurs for det energiskiftet vi står overfor. I verden så er det flytende havvind som kommer til å bli bygget ut. Og, som sagt, jeg var i Japan i desember, og i Japan med sin energisituasjon – de må importere all energi – så er havvind av utrolig stor betydning fremover.

Det er en næring som går gjennom en del trange nåløyer i starten. Det blir en del sånne ‘hiccups’ i form av markeder og kostnader. Men det er jo ingen tvil om at vind til havs kommer til å spille en stor betydning fremover.

Derfor skal vi være med på det. Vi har satt mål fram mot 2040. Vi skal ha de første auksjonene nå. Det kommer arealer og muligheter. Og det er ikke minst en mulighet hvor vi må legge til rette for at vi også får leverandørindustrien med.

Og det er jo i den flytende havvinden vi har en stor mulighet. Jeg synes det er på mange måter talende om norsk historie; når jeg møter folk som jobber innen olje her, som er utdannet i min generasjon, som har begynt med olje og gass, og som nå er 100% inne og jobber på de fornybare elementene. Det forteller noe om denne overgangen.

Der er jo Rogaland helt sentralt for det som ligger foran oss, fordi miljøene er her. Forskning- og teknologimiljøene, leverandørindustrien, selskapene som kan fangst, lagring, transport av CO2, hele rekken.

Det som er poenget, folkens, det er at det som hele verden nå kommer til å fokusere på, det kan vi. Og derfor er spørsmålet; hvordan kan vi utnytte det forspranget, i en tid som ikke er helt ‘måkt og kjørt opp’ eller ‘rett frem’. Det kommer til å være mye frem og tilbake, men det er også dyktig forretningssans her til å kunne ta oss gjennom den veien videre. Og delta i norsk og internasjonalt forskning- og teknologisamarbeid.

Her er mange dører åpne. Vi har et stort virkemiddel selv. Jeg så det ble påpekt, fra banken, at her trenger vi verktøykasse og virkemidler for å støtte opp om det. Og tro meg, det er lite vi jobber mer med. For Jan Christian Vestre – med Grønt industriløft.

På denne NHO-konferansen ble jeg spurt om hvorfor er det så mye fokus på industri? Det er mange andre næringer også. Ja, det er det. Men det er industrien som kommer til å ta oss gjennom dette skiftet, i stor grad. For det er der, som det ble sagt, at teknologien ligger og verdikjedene ligger, til å flytte energi og måten vi bruker den på. Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Grønn Plattform, Enova, Nysnø, Gassnova, de ulike EU-programmene. Gå inn i dette, forstå det og se hva det trekker oss i retning av.

Vi inngår nå partnerskap med Tyskland, som er kanskje vår nærmeste industrielle partner i dette skiftet; stor vekt på hydrogen, stor vekt på fangst og lagring av CO2. Tilsvarende kommer Frankrike. Og vi har det også med USA og Storbritannia, og i tillegg som jeg sa, denne Grønne alliansen med EU. Og det tror jeg gir et utrolig utgangspunkt for Stavanger, Rogaland, denne delen av landet.

Navneendringer

Og da hadde jeg jo gleden av, i august, å være til stede og annonsere at vi da går fra Olje- og energidepartementet til Energidepartementet, som nå heter ED. Det er sånn jeg pleier å sende til min kone noen ganger; jeg har aldri sendt ‘OED’ til henne, men ‘ED’ – det funker.

Og så har vi gått fra Oljedirektoratet til Sokkeldirektoratet, og fra Petroleumstilsynet til Havindustritilsynet. Og jeg leste i Stavanger Aftenblad her før jul at det ble skrevet at dette var et forsøk på å skyve oljen og gassen under et teppe. Det er en metafor som klinger litt dårlig i mine ører. Men ord teller, og dette beskriver jo egentlig en utvikling; at vi nå ser på hele sokken og betydningen av den. Den har olje og gass, men den vil i økende grad også ha muligheten for mineraler, for lagring og kunnskap om det. Så det er et ‘frampeik’ som jeg mener er det viktige vi skal jobbe for.

Dette er, som jeg sier, ikke ulike sektorer, men en samlet energisektor, og derfor så teller ord og all den flotte kompetansen som er hos disse myndighetene. Som vi skal være stolte av; de har vært med på å utvikle næringene. De skal også ta oss videre innenfor det nye som kommer.

Havindustritilsynet, denne endringen skjer 20 år etter at vi fikk Oljedirektoratet, men det er et tilsyn som også har mange nye oppgaver nå knyttet til HMS i sokkelnæringene. Og derfor er også det viktig. Så, tommel opp for energi.

Grønn omstilling

Det er jo ikke en isolert sektor som bare gjelder energi, den har også veldig mye ‘spin-off’ til andre deler av næringslivet vårt. La meg nevne noen, som jo er veldig inspirerende når vi er i denne regionen.

Ladeselskapet Zaptec i Sandnes; har bygget opp et kompetansesenter og opplevd en helt enorm vekst, har doblet omsetningen sin i 2023 til 1 milliard kroner. Satser internasjonalt og har en eksportandel på langt over 50%. Det er i tråd med hva vi ønsker å se. Er det tilfeldig at det å utvikle ladeinfrastruktur og koble opp mot brukerne, skjer i Sandnes, i den delen av landet? Nei, det tror jeg ikke det er.

Vi har Saferock på Sola som utvikler byggematerialer som er bærekraftige, leverer lav energi og lite utslipp i produksjonsprosessen. Det skyldes også at folk har med seg denne erfaringen.

Jeg leste nå at det var rundt 20% av nordmenn som ønsket å skifte jobb. Det ble sett på som – ja, er det bra eller dårlig? Men det er slik at vi alle skifter jobb; omtrent 10% av oss, hvert år. Det er en del av omstillingen som er i Norge, og det er veldig bra i forhold til å ta med seg denne kompetansen.

Geminor på Karmøy, innenfor gjenvinning, har etablert helhetlige tjenester rundt avfallsbehandling.

Jeg var på Karmøy her i fjor eller i forfjor for å åpne et biogassanlegg. Det samme ser vi nå på utvikling av biogass oppe i Skogn i Trøndelag, som jeg besøkte på fredag. Et fantastisk spennende prosjekt som også bygger på all næringskompetansen vi har fra energisektoren.

Og så har vi Geoprovider i Stavanger som analyserer havbunnen, en næring som kommer til å bli utrolig viktig nå.

I Sokkeldirektoratet så ligger det jo prøver fra alle norske boringer opp gjennom tiden. Jeg ble spurt om hvordan det var å gå gjennom det store lageret med slike prøver, her i august. Det var omtrent som å gå der du plukker varer selv på Ikea, så svært var det, og det ligger jo prøver der fra absolutt alle boringer som er gjort fra 70-tallet.

Og så spurte jeg om det er interesse for det, å finne ut av hvordan man tok ut en prøve på slutten av 70-tallet? Ja, det er stor interesse er det, for det har betydning for alle de nye tingene vi skal gjøre på sokkelen. Så det er et marked som også vil vokse.

Også har vi boreriggen Ullrigg, 40 år, et landemerke på Ullandhaug, som har bidratt til veldig mye teknologi- og kompetanseutvikling, innen plugging av brønner, blant annet, og som har vært et unikt sted for utvikling og innovasjon innenfor CO2-lagring.

Og tenk dere det – vi realiserte en god del, for noen år siden, ikke jeg, men en del andre, og Jens Stoltenberg som sa at han skulle ha en ‘månelanding’ for fangst og lagring av CO2. Jeg mener at det var jo å sette en djerv visjon, og vi lyktes med fangst, på Mongstad; nye fangstteknologier, men nå kan vi også lagring. Ting tar noe tid, og det går i sekvens.

Om et par timer så skal jeg til Hydro Karmøy, som er piloten for Hydro, som produserer aluminium med den laveste CO2-komponenten, og som har mål om null. Og jeg tror vi kommer til å komme også dit, på veien fremover.

Klima

Så, kjære dere, skal jeg runde av med å si at Grønn bok, som vi har innført i denne regjeringen, i tillegg til – dere som kjenner kodespråket – Gul bok, dette har med stats- og nasjonalbudsjett å gjøre; og Grønn bok skal vise oss hva er veien for den grønne omstillingen. Og når jeg rekker hånda i været og sier at jeg tror vi kommer til å klare det, så er det av to grunner:

Det ene er at dere i industrien, dere er med i kvotesystemet i Europa, som har satt kursen for å kutte utslippene i industrien, og det kommer til å bli færre og dyrere kvoter, og da kommer det flere sektorer inn i det systemet; en effektiv måte å få ned utslippene på. 

Så er det den ikke-kvotepliktige sektoren, som er avfall, transport og alt det. Der har vi, for første gang, lagt inn i denne grønne boka, Veikartet mot 2030, som viser at vi kan nå målene også der.

Og så er det en ærlig sak at man kan være enig eller uenig i det som ligger på den veien. Vi øker CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn blant annet. Men for første gang så har vi i alle fall veien til at det er mulig. Og med det som skjer på teknologi, det som skjer på omstilling, det som skjer innen myndighetenes vilje til å legge til rette for dette; at vi kan kutte utslipp og skape jobber; at dette er omstilling men også muligheter, så har jeg også tro på at vi skal kunne klare det.

At de partnerskapene vi har med de andre landene, og dette at der er Norge i front; og husk på det, for et lite utadvendt land som oss, så er det å ha idéforsprang, kunnskapsforsprang, utrolig viktig. Og hvis det er noe denne regionen har innen feltet energi, ikke bare olje og gass, men hele energifeltet, så er det idéforsprang. Og det berømmer jeg dere for; det skal vi jobbe på parti sammen med dere. Vi skal nå målene våre i 2030, og vi skal gå mot 2050, og også da være i front.

Det kommer til å koste å slippe ut i fremtiden. Grønn omstilling er god butikk.

Og la meg da bare avslutte med å si at fundamentet av alt dette, det handler om at vi klarer å ta vare på og investere godt i folk. Og den norske modellen, der vi har arbeidet med klima, som vi nå tar videre, tilliten her mellom arbeidstaker, arbeidsgivere, stat, myndigheter; jobbe sammen, sette mål; dette tar vi videre i det vi nå kaller klimapartnerskapsavtaler. Og det ruller vi ut med prosessindustrien, bygg og anlegg, eiendom og maritim sektor.

Dette er trepartssamarbeid, der vi virkelig tar ansvar sammen, fordeler oppgaver og bidrar til å nå de målene på samme måte. Altså å kutte utslipp, skape grønne lønnsomme jobber, øke grønne investeringer og øke eksporten fra fastlandet.

Så la oss gå løs på 2024, et år med mye usikkerhet, men også store muligheter, ikke minst for Norge, og da selvfølgelig for Rogaland. Takk for oppmerksomheten. 

 

• Se opptak og informasjon om konferansen