Historisk arkiv

Utdanningslinja: Kamp mot frafall er jobb nr. 1

– Det store frafallet i videregående opplæring er en av de faktorene som skaper mest sosial ulikhet i vårt samfunn og de personlige omkostningene er store. Vi må gå løs på frafallsutfordringen med nye grep og vilje til å tenke nytt, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

– Det store frafallet i videregående opplæring er en av de faktorene som skaper mest sosial ulikhet i vårt samfunn og de personlige omkostningene er store. Vi må gå løs på frafallsutfordringen med nye grep og vilje til å tenke nytt, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. 

St. meld. nr. 44 (2008-2009) ”Utdanningslinja”, tar for seg hele utdanningssystemet, men vektlegger særlig ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæringen. Hensikten er både å forebygge frafall tidlig og sikre fullføring gjennom forbedringer i videregående utdanning. Utdanningslinja handler om at kunnskap skal bane vei både gjennom den aktuelle finanskrisa, og for en videreutvikling av Norge som velferdssamfunn i framtida. – For å dekke samfunnets kompetansebehov og sikre den enkelte et trygt ståsted i arbeidslivet, må frafallet både i videregående og høyere utdanning stanses, sier Solhjell. Han understreker at utdanningslinja betyr å sikre at alle har like muligheter til å ta utdanning og at elever og studenter får en kompetanse samfunnet og arbeidslivet trenger.

Mer praksisnær skole
Både lærere, foreldre og elever etterspør en skole som tar bedre vare på de elevene som lærer best gjennom å få bryne seg på praktiske oppgaver. Vi trenger mer praktiske arbeidsmåter, særlig på ungdomstrinnet og i yrkesopplæringen, påpeker Solhjell.

I meldingen varsles:

  • et nytt, praktisk fag i ungdomsskolen (arbeidslivsfag )
  • bedre tilrettelegging for bedriftsbasert fagopplæring (praksisveien)
  • yrkesfagopplæringen skal få sterkere forpliktelser til å yrkesrette fellesfagene
  • det skal også vurderes om læreplanene for fellesfag bør endres for yrkesfaglige studieprogram

Utdanning mot ledighet
Analyser av arbeidsmarkedet i framtida viser at videregående opplæring er nødvendig for å få en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet. Allerede i dag har rundt 45 prosent av de arbeidsledige ikke fullført videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet skal  samarbeide med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om bedre tilrettelegging av utdanningstilbud for arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring.

Bedre gjennomføring i høyere utdanning
Regjeringen er opptatt av tilgangen til høyere utdanning og i revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble det opprettet 3800 nye studieplasser. For å sikre tilstrekkelig kompetanse og at flere fullfører en grad i høyere utdanning, vil regjeringen også gjøre høyere utdanning mer praksisnær og bedre innrettet mot arbeidslivets behov. Derfor foreslår regjeringen flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet. Egne råd for samarbeid med arbeidslivet foreslås opprettet ved hver institusjon. Det lanseres også en mulighet for alle studenter til å ta frivillig praksis som en del av utdanningsløpet.

- Vi ønsker å opprette råd for samarbeid med arbeidslivet ved alle universiteter og høyskoler. I tillegg ber vi om forslag på hvordan bachelor-graden kan bli mer yrkesrettet. Disse studiene må gjøres mer relevante slik at de passer til etterspørselen i næringslivet, samtidig som vi ikke mister den vitenskapelige forankringen i fagene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Regjeringen satser videre på fagskolene og ønsker at tilbudet skal videreutvikles nå når ansvaret flyttes til fylkeskommunene. Derfor er det foreslått bevilget penger til mellom 400-450 nye fagskoleplasser i revidert nasjonalbudsjett. I meldinga foreslås det også å opprette et eget fagskoleråd.