Vektlegger forsvarlige helse- og omsorgstjenester, også i en situasjon med ankomst av mange personer fra Ukraina

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

For å kunne håndtere et svært høyt antall fordrevne fra Ukraina til Norge foreslår Helse- og omsorgsdepartementet adgang til midlertidige endringer i helselovgivningen.

Situasjonen i Ukraina og nærområdene er uforutsigbar, og Norge planlegger for å kunne motta et høyt antall fordrevne. Norske kommuner er anmodet om å bosette 35 000 personer i 2022. De høye ankomsttallene fører til utfordringer i alle ledd og gir økt press på grunnleggende velferdstjenester som barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester.

–Fagfolkene i helse- og omsorgstjenesten vår har gjennom to år med pandemi vist hvor dyktige de er. Jeg er trygg på at de også i en situasjon med svært mange fordrevne fra Ukraina, vil klare å tilby helse- og omsorgstjenester av forsvarlig kvalitet og omfang til befolkningen, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.  

Utgangspunktet er at helse- og omsorgstjenestene vil klare å oppfylle dagens lov- og forskriftskrav. Departementet tar likevel høyde for at vi i tiden framover kan komme i en situasjon der tjenestene ikke vil klare å overholde enkelte plikter eller rettigheter. Departementet foreslår derfor lovbestemmelser som åpner for at det i gitte situasjoner kan gjøres unntak fra enkelte lovkrav i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Dette vil kreve forskriftsendringer og må fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet.  

–De grunnleggende pliktene og rettighetene til helse- og omsorgstjenester skal uansett ivaretas. Det vil ikke være adgang til å gjøre unntak fra plikt og rett til grunnleggende helse- og omsorgstjenester som øyeblikkelig hjelp og nødvendige helse- og omsorgstjenester, sier Kjerkol.

Det kan heller ikke gjøres unntak fra plikt til å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester, verken for helseforetak, kommuner eller helsepersonell.

Med dette som bakgrunn er det i høringsnotatet som Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut i dag foreslått at det i forskrift kan gjøres unntak fra plikter eller rettigheter som:

  • Fastsettelse av frist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp
  • Rett til informasjon innen 10 dager som svar på henvisning
  • Rett til fornyet vurdering
  • Rett til fritt behandlingsvalg
  • Rett til individuell plan
  • Rett til kontaktlege
  • Rett til koordinator
  • Rett til barnekoordinator

Utgangspunktet er som nevnt at helse- og omsorgstjenestene vil klare å oppfylle dagens lov- og forskriftskrav. Departementet kan derfor bare gjøre slike unntak i forskrift dersom dette er nødvendig for å legge til rette for hensiktsmessige omstillinger og prioriteringer ved ytelse av helse- og omsorgstjenester eller for å bidra til å sikre at helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides.

Forskriftshjemlene som foreslås i høringsnotatet er midlertidige, og oppheves senest 1. juli 2023.