Kulturdepartementets historikk

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet

Kulturdepartementet ble opprettet i 1982 under navnet Kultur- og vitenskapsdepartementet. Fram til da hadde Kirke- og undervisningsdepartementet det overordnete nasjonale ansvaret for kultursaker i Norge. Siden den gang har departementet skiftet navn og arbeidsområder flere ganger. Det er særlig kirkesakene som er blitt flyttet mellom departementene.

Kulturdepartementet har i dag ansvar for kultur, opphavsrett, mediesaker (film, kringkasting og presse), idrett, kirke, tro og livssyn samt spill og lotterivirksomhet. Flere andre departementer behandler også kultursaker. Fra 2005 fikk departementet ansvaret for å koordinere statlig politikk overfor frivillig sektor.

Departementsnavn

Kulturdepartementet (KUD) 2010- 
Kultur- og kirkedepartementet (KKD) 2002-2010
Kulturdepartementet (KD) 1991-2002
Kirke- og kulturdepartementet (KD) 1990-1991 
Kultur- og vitenskapsdepartementet (KD) 1982-1990

1. januar 2013 ble Kirkeavdelingen på nytt inkludert i Kulturdepartementet, men navnet ble ikke endret.

Statsråder i departementet

Linda Cathrine Hofstad Helleland 16.12.2015-

Thorhild Widvey 16.10.2013-16.12.2015
Hadia Tajik 21.09.2012-16.10.2013 
Anniken Huitfeldt 20.10.2009-21.09.2012
Trond Giske 17.10.2005–20.10.2009 
Valgerd Svarstad Haugland 19.10.2001–17.10.2005
Ellen Horn 17.03.2000–19.10.2001
Åslaug Marie Haga 08.10.1999–17.03.2000
Anne Enger Lahnstein 17.10.1997–08.10.1999
Turid Birkeland 25.10.1996–17.10.1997
Åse Kleveland 03.11.1990–25.10.1996
Eleonore Bjartveit 16.10.1989–03.11.1990
Hallvard Bakke 09.05.1986–16.10.1989
Lars Roar Langslet 14.10.1981–09.05.1986

Kultur

På 70-tallet var "desentralisering" et viktig stikkord. Kulturstyrer ble opprettet i de fleste av landets kommuner, og kommunene ansatte etterhvert kultursjefer eller kultursekretærer. Et tilsvarende system ble bygd ut på fylkeskommunalt nivå. Nye økonomiske tilskuddsordninger kom også til.

Men også de mer tradisjonelle delene av kulturlivet fikk økt offentlig støtte. Det kom en ny biblioteklov (1971), en ny støtteordning til institusjonsteatrene (1972) og en ny, desentralisert støtteordning til museene (1975). En egen kunstnermelding ga støtet til at kunstnerne fikk forhandlingsrett med staten (1978) og bedre utbygde støtteordninger.

Kulturmeldingene fra 1970-tallet la grunnsteinene for den nye offentlige kulturpolitikken. Meldingene slo fast at kulturpolitikken var et offentlig ansvar og skulle bidra til å bygge et kvalitativt rikere samfunn. Dette hovedgrepet har man bygd videre på siden, samtidig som departementets ansvarsområde er blitt utvidet.

Kulturrådet ble opprettet i 1965 og gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Kulturrådet er en pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål.

En del sentrale forvaltningsoppgaver er delegert til virksomheter under Kulturdepartementet. Noen av de største er Norsk kulturråd, Nasjonalbiblioteket, Arkivverket, Medietilsynet og Norsk filminstitutt.

Offentlige tilskudd til kulturpolitiske institusjoner og tiltak er delt mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. I hovedsak har staten ansvaret for nasjonale og landsomfattende tiltak, mens fylkeskommuner og kommuner har ansvar for regionale og lokale tiltak. På 1990-tallet overtok staten det økonomiske ansvaret for en del større kulturinstitusjoner, mens det ble innført fordelingsnøkler for statens og regionenes andel av det offentlige tilskuddet for en rekke andre.

Opphavsrett

Departementet har også ansvaret for opphavsretten. Opphavsretten skal sikre kunstnernes rettigheter og inntektsmuligheter og bidra til innovasjon og utvikling av nye kulturelle uttrykk. Ved reguleringen av opphavsretten er det viktig å sørge for en rimelig balanse mellom rettighetshavernes interesse i å få et økonomisk utkomme av sin virksomhet og samfunnets og brukernes interesser i å kunne bruke åndsverk og få tilgang til kulturarven. Opphavsretten er regulert i åndsverkloven.

Medier

Mediefeltet har vært i en rivende utvikling siden departementet ble opprettet i 1982. Mediesaker var inntil da stort sett ensbetydende med NRK. Liberaliseringen av mediepolitikken på 1980-tallet, åpningen for privat reklamefinansiert kringkastingsvirksomhet og adgangen til videreformidling av satellittfjernsyn i kabelnett førte til økt behov for regulering og forvaltning.

På 1990-tallet ble flere forvaltningsoppgaver på mediefeltet delegert til Statens medieforvaltning, og Eierskapstilsynet ble etablert med hjemmel i en egen lov. I 2005 ble Statens medieforvaltning, Eierskapstilsynet og Statens filmtilsyn slått sammen til det nye Medietilsynet.

Idrett

Statens idrettskontor ble opprettet i 1946 som et bindeledd mellom staten og idrettsbevegelsen. Med opprettelsen av Norsk Tipping AS i 1947 ble grunnlaget lagt for en sterk økning av statens støtte til idretten.

En vesentlig del av det offentlige tilskuddet til idrett finansieres gjennom spillemidlene, som kommer fra overskuddet fra Norsk Tipping. Spillemidlene skal først og fremst komme den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode. Spillemidlene fordeles til ulike formål etter en fastsatt nøkkel, den såkalte tippenøkkelen. Nåværende tippenøkkel innebærer at 64 prosent av overskuddet av Norsk Tipping AS fordeles til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 18 prosent til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Spill og lotteri

Kulturdepartementet har hovedansvaret for forvaltning av pengespill og lotterier med Lotteri- og stiftelsestilsynet som eget forvaltnings- og kontrollorgan. Det har skjedd store endringer i det norske spillmarkedet. Stortinget vedtok en omfattende automatreform i 2003 som innebar at privatdrevne gevinstautomater ble forbudt og at Norsk Tipping AS fikk enerett til å drive spilleautomater. Bakgrunnen var at mange mennesker utviklet uheldig spilleatferd ved spill på gevinstautomater. Våren 2007 fikk staten støtte for enerettsmodellen både i EFTA-domstolen og i Høyesterett. Forbudet mot privatdrevne gevinstautomater trådte i kraft 1. juli 2007 og innebar fjerning av over 12 000 gevinstautomater. 1. juni 2010 ble et betalingsforbud fra Norge til utenlandske spillselskap uten norsk tillatelse iverksatt. Forbudet innebærer at banker, finansinstitusjoner og lignende ikke har adgang til å formidle innskudd og gevinst til og fra norske spillere og slike selskaper. 

Frivillighet

Kulturdepartementet har fra 2007 hatt ansvar for samordning av statens forhold til frivillig sektor. Dette omfatter forvaltning av sektorovergripende tilskuddsordninger, som momskompensasjonsordningen, frivilligsentralene og Frifond, og etablering og forvaltning av frivillighetsregisteret. I tillegg kommer bl.a. oppgaver som kultur og næring, kultur og helse og kultursatsing i nordområdene.

Kirke-, tros- og livssyn

Den norske kirke er det største trossamfunnet i Norge. Ved grunnlovsendringene i 2012 ble forholdet mellom staten og Den norske kirke endret ved at Grunnlovens tidligere bestemmelser om statskirkeordningen ble opphevet. Blant de viktigste endringene var at Kongens særskilte kirkestyre ble avviklet, og at biskoper og proster nå tilsettes av kirkelige organer. Grunnlovsendringene i 2012 åpnet for videre selvstendiggjøring av Den norske kirke.

1. januar 2017 ble det iverksatt lovendringer som innebærer at Den norske kirke nå er blitt et selvstendig rettssubjekt. Kirkelige virksomheter er overført til det nye rettssubjektet. Det innebærer at om lag 1700 kirkelige medarbeidere har fått Den norske kirke som arbeidsgiver. Dette gjelder prester, proster, biskoper og tilsatte ved bispedømmekontorene og Kirkerådets sekretariat.

Staten finansierer Den norske kirke i form av et rammetilskudd. Kirkemøtet råder over rammetilskuddet og fordeler på de ulike formålene. Menighetene er selvstendige rettssubjekter og finansieres av kommunene.

Departementet har også ansvar for dialogen mellom staten og ulike tros- og livssynssamfunn, samt forvaltning av aktuelle tilskuddsordninger innenfor dette området. Tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal sikre stor grad av økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunnene i Norge. Det årlige tilskuddet skal tilsvare statens og kommunens budsjetterte utgifter per medlem i Den norske kirke. 

Dagens fagavdelinger i departementet er:

  • Administrasjonsavdelingen
  • Avdeling for sivilsamfunn og idrett
  • Avdeling for tro, livssyn og kulturvern
  • Kunst- og museumsavdelingen
  • Medieavdelingen

Noen sentrale meldinger og utredninger