1940: Maskingeværild over Akersgaten

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

"Da Ljungberg og jeg kom ut fra Regjeringsbygningen, sto det en masse mennesker klemt opp til husveggen i Akersgaten. Tyske fly var over hodene på oss, og maskingeværene knitret alt i ett".

Det skriver tidligere utenriksminister Trygve Lie i sin beretning om det tyske angrepet på Oslo i morgentimene 9. april 1940, i boken Leve eller dø: Norge i krig.




Mens tyske fly kommer lavt over Stortinget på vei til Oslo lufthavn Fornebu i morgentimene 9. april (øverst), mens byens borgere ser opp fra fortauer og trikkeholdeplasser (nederst), mens generalstaben er på vei til Eidsvoll og mens ekstratoget setter kurs for Hamar med kongefamilie, stortingsmenn og regjeringsmedlemmer, blir noen statsråder igjen i byen for å ta seg av nødvendige oppgaver. (Foto: Arbark)

Etter å ha sett ekstratoget med kongefamilie, stortingsmenn og regjeringsmedlemmer avgårde fra Oslos Østbanestasjon kl. 07.23, dro forsyningsminister Lie og forsvarsminister Birger Ljungberg til Forsvarsdepartementets bygning i Myntgaten ved Akershus festning, i sjåførkjørt politibil.


Forsvarsdepartementets bygning i Myntgaten en vinterdag i 1935.
(Foto: Oslo Museum).

Lie skriver:

"I Forsvarsdepartementet var det tomt. Vi ble fortalt, til forsvarsministerens tydelige overraskelse, at Generalstaben hadde evakuert - uten at han hadde fått noen underretning. Ljungberg traff bare noen få av departementets underordnede personale. En bombe hadde falt like i nærheten av Akershus, fikk vi høre - vi så krateret fra vinduene. Nå hørte vi også at de tyske flyene som kom inn over byen brukte maskingeværene, men mot hvilke mål kunne vi ikke se. Endelig fikk vi vite at Generalstaben var dradd til Slemdal Hotel, og vi fortsatte dit".

 

 

Forsyningsminister Trygve Lie (til venstre, foto: Benkow) og forsvarsminister Birger Ljungberg (til høyre, foto: milforum.no) var blant de siste statsrådene som forlot Oslo 9. april 1940. Ljungberg var oberst og kommandant i Fredrikstad da han 22. desember 1939 kom inn i Johan Nygaardsvolds regjering som partipolitisk uavhengig.

På Slemdal Hotel traff forsvarsministeren generalstabssjef Rasmus Hatledal, som kunne fortelle at staben allerede sto på farten til neste midlertidige oppholdssted: Eidsvoll landsgymnas.

"Det var altså ikke noe mer å gjøre for Ljungberg og meg på Slemdal Hotel.

Vi bilte nå til Regjeringsbygningen for å treffe finansminister Oscar Torp, som også var blitt igjen i byen. Han hadde forlatt sitt kontor da vi kom, antagelig for å påskynde arbeidet med å få gullbeholdningen i Norges Bank ut av Oslo",

skriver Lie.

Fra finansministerkontoret ringte Lie til sentrale embetsmenn og etatssjefer i og under Forsyningsdepartementet, for å forsikre seg om at de gjorde det beste ut av situasjonen.

Lie og Ljungberg forsøkte også å komme i kontakt med justisminister Terje Wold i nabobygningen (Murbygningen som lå langs Grubbegaten ved enden av alléen inn fra Akersgaten), men han var opptatt.

"Jeg gikk ut fra at han var i konferanser med politiet og sivilforsvaret, som hadde sin sentral-kommandoplass i den nye hovedbrannstasjonen",

skriver Lie.

Da de to statsrådene kom ut gjennom Regjeringsbygningens hoveddør, på kortenden mot Akersgaten, antok Ljungberg at maskingeværsalvene fra flyene var rettet mot folk på taket av Hovedbrannstasjonen. De to så også murpuss falle fra kommunale bygninger på motsatt side av Akersgaten, i nummer 55 der VG-bygningen kom i 2000.

"Uten å være i stand til å få det bekreftet fikk vi høre at tyskerne nå var i besittelse av Fornebu, og at all norsk motstand der var nedkjempet. Transportfly med tyske tropper landet som 'perler på en snor', ble det sagt. Da vi på ny fikk høre rykter om at tyskerne var kommet til Ljan, og noen attpå til kunne fortelle at de var sett på Trondheimsveien ved Grorud, fant vi det riktigst å komme ut av byen",

skriver Lie. Han og Ljungberg skilte nå lag, og ble enige om å møtes på Hamar. Forsvarsministeren måtte hjemom på Ullern for å snakke med sin kone.

"Han ba om jeg på veien til Hamar kunne prøve å få tid til å besøke Generalstaben på Eidsvoll, og fortelle at han snart ville komme etter",

skriver Lie. I 10.00-tiden dro han utover Strømsveien for en siste sving innom hjemmet på Furuset. Familien var allerede reist med bil til Hamar.


Regjeringsbygningens hovedinngang fra Akersgaten 9. april 1940 eller like etter, med væpnet tysk vakt ved døren. I venstre bildekant den tidligere Fødselsstiftelsen i Empirekvartalet. (Foto: Arbark).

På Furuset måtte Lie la politibilen returnere, mens nabo Ivar Bull lot statsråden låne sin privatbil - kjørt av broren Einar Bull. Han skulle komme til å være Lies sjåfør fram til regjeringen forlot Tromsø med kurs for England 7. juni.

"De tyske flyene fortsatte å komme lavt ned over Røaskogen og Gjelleråsen. De svarte transportflyene med hakekorset fløy så lavt at vi kunne se ansiktene på mannskapene",

skriver Lie. På Kjeller flyplass sto flere bygninger i brann etter flyangrepet etpar timer tidligere, da ekstratoget fra Oslo hadde måttet gjøre stans på Lillestrøm stasjon.

Dagbladets journalist Axel Kielland tok seg en tur på byen noe etter at Lie og Ljungberg hadde forlatt Regjeringsbygningen, siden mitraljøseild fra et fly hadde satt Dagbladets setteri i Akersgaten 49 ut av spill. Målet for salven hadde trolig vært en maskingeværstilling på taket av avisen Tidens Tegns gård tvers over gaten, i Akersgaten 34 der VG holdt til mye av etterkrigstiden.

Fra Dagbladets gård var Kielland raskt oppe ved Regjeringsbygningen, der han kunne vandre fritt: telefoner kimte i tomme kontorer, en kokeplate sto på, ingen mennesker å se. På statsminister Nygaardsvolds kontor i 2. etasje mot Akersgaten, som sekretær Finn Solberg Larsen hadde tømt for dokumenter noen timer før, lå et sett briller igjen på pulten.

Denne dagen og kvelden skulle Hamar være Norges hovedstad i noen timer, før konge og regjering skulle fortsette en flukt som skulle vare i mer enn fem år.

I Oslo skulle Vidkun Quisling de neste fire dagene forsøke å stable på bena en regjering med seg selv som stats- og utenriksminister, før det ble stanset av den tyske okkupasjonsmakten. På grunn av at okkupantene brukte disse dagene på å gjennomgå det som var igjen av arkivmateriale på Statsministerens kontor i Regjeringbygningen og i Utenriksdepartementet i Midtkvartalet på Victoria Terrasse, ble Stortingets presidentkontor stedet for Quislings dager  som selvutnevnt statsminister. Først 1. februar 1942, nesten to år senere, skulle han som ministerpresident få sin egen "nasjonale regjering" -  oppnevnt av okkupasjonsmakten.


9. april 1940: tyske okkupanter heiser sitt flagg på Akershus festnings hovedflaggstang, mens en soldat fra Hans Majestet Kongens Garde fortsatt vokter sitt skilderhus. (Foto: Arbark).


9. april 1940. Arveprins Harald myser mot morgensolen på perrongen på Hamar stasjon like etter at ekstratoget fra Oslo er kommet fram. I hvit pelsjakke mor kronprinsesse Märtha, til venstre far kronprins Olav i generalsfrakk.
(Foto: Normann/Domkirkeoddens fotoarkiv).

Kilder:
Bjørnsen, Bjørn: Det utrolige døgnet. 9. april fra time til time. Oslo, 1977.
Bomann-Larsen, Tor: Æresordet. Oslo, 2011
Lie, Trygve: Leve eller dø: Norge i krig. Oslo, 1955.