Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Høring om utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap i staten

Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) viser til Finansdepartementets brev av 20.11.2008 om ovennevnte.

Saken har vært forelagt underliggende virksomheter for innhenting av faglige vurderinger og synspunkter. DIFIs høringsuttalelse er innarbeidet i vårt svar. DIFIs uttalelse følger også som vedlegg sammen med brev fra Statsbygg, Konkurransetilsynet, DSS og Datatilsynet. Vi har ikke fått noen tilbakemelding fra Statens pensjonskasse.

Generell kommentar
FAD ser fire store gevinster av periodiseringsprosjektet:

1. Detaljert informasjon om kostnader er viktig for å kunne vurdere ressursbruk i forhold til aktiviteter, tjenester og mål i staten
2. Det vil kunne fremskaffe bedret ressursdata for de ulike etatene. Gjennom StatRes vil dette kunne bidra til å øke kunnskapen om statlig ressursbruk ytterligere.
3. Standardisering av regnskapsdata vil kunne bedre sammenligningsgrunnlaget for ulike etater, og kunne gi mulighet til bedret produktivitets- og effektivitetsindikatorer.
4. Utarbeidelse av balanse i henhold til de foreløpige statlige regnskapsstandardene vil gi mer fullstendig informasjon om statens eiendeler enn i dag.

For å kunne vurdere og følge opp effektiviteten i statlig forvaltning, er det en forutsetning at det foreligger informasjon om forbruket av ressurser (dvs. kostnader). Dagens kontantprinsipp innebærer at budsjett og regnskap gir mangelfull informasjon for slik oppfølging. Periodiseringsprinsipp innebærer at kostnader og opptjente inntekter registreres. Regnskapet vil derfor vise forbruket av ressurser (arbeidskraft, kapital mv.) i det enkelte år, uavhengig av når betaling skjer. Periodiseringsprinsippet medfører også en systematisk oppstilling av eiendeler og forpliktelser (gjeld) gjennom balansen. Regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet vil gjøre det mulig å følge effektiviteten i staten bedre enn dagens regnskapsføring etter kontantprinsippet bl.a. i StatRes sammenheng.  På denne bakgrunn stiller FAD seg bak periodiseringsprosjektet og ser frem til Finansdepartementets planlagte evaluering av prosjektet i 2009. 

Spesifikke kommentarer til enkelte av høringsspørsmålene
Høringsspørsmål 1: Fremtrer det som hensiktsmessig å etablere et felles sett med statlige regnskapsstandarder basert på periodiseringsprinsippet, for virksomheter som velger å føre sitt interne virksomhetsregnskap etter andre prinsipper enn kontantprinsippet, slik at regnskapsrapporteringen etter kontantprinsippet kan suppleres med regnskapsinformasjon etter periodiseringsprinsippet?

Ja. FAD svarer ja på det spørsmålet fordi det vil kunne gi et riktigere bilde av ressursbruk ved at også kapitalslit mm. blir synliggjort. Videre vil ressursbruk fordelt på tjenesteområde kunne gi mulighet til å sette sammen enhetskostnader, produktivitets- og effektivitetsmål. Dessuten vil standardisering gjøre at regnskap fra ulike etater vil kunne sammenlignes.

Vi mener videre at behovet for standardisering av regnskap i staten i prinsippet ikke kan være vesensforskjellig fra behovet for standardisering av regnskap næringslivet. Både for virksomhetene som skal bruke slike regnskaper og for dem utenfor virksomhetene som er interessert i regnskapsinformasjon fra en virksomhet, er det til stor hjelp at regnskapene ikke bygger på eller er unødig tilpasset virksomhetenes egne preferanser og eventuelle særtrekk.

Høringsspørsmål 2: Fremtrer det som hensiktsmessige å utarbeide en felles statlig kontoplan for virksomhetsregnskapet, og at denne tar utgangspunkt i og legges tett opp til Norsk Standard kontoplan?

Ja. FAD mener at det fremtrer som hensiktsmessig å utarbeide en felles statlig kontoplan for virksomhetsregnskapet, og at denne tar utgangspunkt i og legges tett opp til Norsk Standard kontoplan. En felles statlig kontoplan for virksomhetsregnskapet vil også gjøre det mulig å sammenlikne regnskapsstørrelser knyttet til gitte kostnadsarter på tvers av virksomheter.

Høringsspørsmål 5: Fremtrer det som hensiktsmessig at kalkulatorisk forsikringspremie ikke beregnes og føres som kostnad i virksomhetsregnskapet?

Ja, hvis det er krevende å kalkulere disse premiene. FAD mener i prinsippet at kalkulatorisk forsikringspremie bør beregnes og føres som kostnad i virksomhetsregnskapet. Dette fordi det vil bidra til bedre og enklere sammenlikninger mellom statlige virksomhetsregnskaper og private virksomhetsregnskaper, noe som er ett av målene for periodiseringsprosjektet. Samtidig ser vi at det vil være kostnadskrevende å få private forsikringsselskaper til å beregne forsikringspremie på noe som de ikke skal forsikre.  

Høringsspørsmål 6: Fremtrer det som hensiktsmessig at renter på den statlige finansieringen av anleggsmidler ikke kostnadsføres i resultatregnskapet, men vises som tilleggsopplysning i note til regnskapet?

Nei. Kostnadene ved disponering av statlig kapital er knyttet til at staten kan oppnå avkastning på sin kapital ved alternativ plassering. Ved å gjøre hele eller deler av denne kapitalen rentebærende med en rentesats som gir uttrykk for alternativ avkastning, kan den enten komme til utrykk som en bokført kostnad i virksomhetens regnskap eller synliggjøres i delårs- og årsrapporteringen som tilleggsopplysning i note til regnskapet.  I periodiseringsprosjektet er siste løsning valgt uten at det er gitt en god begrunnelse for den valgte løsningen (verken i høringsnotatet eller i veiledningsnotatet om renter på kapital av 10.05.2005).

FAD synes at det å beregne slik rentekostnad er riktig og hensiktsmessig. Når denne størrelsen ikke synliggjøres fremstår binding av statens kapital som gratis for virksomhetene. Ved valg mellom å vise denne størrelsen i resultatregnskapet eller kun som note i regnskapet, vil FAD foretrekke at størrelsen vises i regnskapet. Årsaken til dette er at vi mener at regnskapet bør gi et best mulig bilde på den reelle ressursinnsatsen til virksomheten.

Høringsspørsmål 11: Fremtrer de regnskapsmessige tilpasningene som er foretatt for anleggsmidler og infrastruktur mv. som hensiktsmessige for statlige
virksomheter?

Ja. Etter FADs vurdering fremtrer de regnskapsmessige tilpasningene som er foretatt for anleggsmidler og infrastruktur mv. som hensiktsmessige for statlige virksomheter. Vi er positive til at verdien av virksomhetenes driftsmidler synliggjøres i balansen. En slik synliggjøring av verdier er i seg selv informativt, men den største gevinsten vil være å synliggjøre kapitalkostnadene ved disse verdiene.

Høringsspørsmål 15: Fremtrer de verdsettelsesprinsipper som er valgt for
etablering av åpningsbalansen, som hensiktsmessige?

Ja. FAD er enig i at bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi gir et riktigere og mer oppdatert grunnlag for fastsettelse av balanseverdier for anleggsmidler enn verdsettelse ut fra historisk kostnad. Etter FADs syn er det viktig at disse verdiene fremstår som mest mulig reelle i balansen med tanke på at de utgjør grunnlaget for beregning av kostnadene ved kapitalslit og kalkulatorisk rentekostnad.  

Høringsspørsmål 17: Fremtrer de regnskapsmessige veivalgene og tilpasningene som er foretatt, samlet sett, som hensiktsmessige i forhold til formålet og de forutsetningene som er lagt til grunn for utprøvingen?

Ja. FAD er positivt til de veivalgene som er skissert i høringsnotatet. Etter vår vurdering vil slike periodiserte interne virksomhetsregnskap i langt større grad enn nåværende regnskapsopplegg sikre presis og pålitelig informasjon om virksomhetenes faktiske ressursinnsats, noe som igjen vil kunne føre til økt kvalitet i offentlig statistikk.

Vi mener også at det nå er lagt et godt grunnlag for at flere virksomheter kan begynne å ta dette i bruk, slik at den type styringsinformasjon periodiserte regnskaper gir, kan brukes til å forbedre effektivitet og resultater i statlige virksomheter.

Høringsspørsmål 18: Erfaringene fra de elleve pilotvirksomhetene viser at kompetansen i økonomiavdelingene har vært tilstrekkelig til å kunne ta i bruk de foreløpige statlige regnskapsstandardene og utarbeide periodiserte virksomhetsregnskaper. Har den/de virksomheter som dere svarer for tilstrekkelig regnskapskompetanse til å håndtere en eventuell innføring av de foreløpig statlige regnskapsstandardene?
(Spørsmålet besvares kun av departementer og statlige virksomheter).

Ja. FAD har ikke undersøkt særskilt kompetansen i vår økonomiavdeling og i DSS i forhold til om den er tilstrekkelig til å kunne ta i bruk de foreløpige regnskapsstandardene og utarbeide periodiserte virksomhetsregnskaper. Når erfaringene fra de elleve pilotvirksomhetene har vist at kompetansen der har vært tilstrekkelig vil vi likevel legge til grunn at kompetansen i vår økonomiavdeling også er tilstrekkelig.

Med hilsen

Kari Metliaas (e.f.)
avdelingsdirektør
 Anne Kristine Hage
 rådgiver

Vedlegg:
Uttalelse fra DIFT 19.12.08
Brev datert 06.01.2009 fra Konkurransetilsynet til FAD.
Brev datert 18.12.2008 fra Statsbygg til FAD.
Brev datert 30.12.2008 fra Datatilsynet til FAD.
Brev datert 19.12.2008 fra DSS til FAD.