1.1 Hovedinnledning

Regjeringens politikk på kirke-, utdannings- og forskningsområdet:

Regjeringens hovedprioriteringer

Regjeringen legger i budsjettforslaget for programområde 07 kirke-, utdannings- og forskningsformål opp til å videreføre det høye aktivitetsnivået samtidig som det gis budsjettmessig rom for grunnskolereformen (Reform 97). Dette skjer innenfor rammen av et finanspolitisk opplegg som innebærer en realvekst i statens utgifter på 3/4 pst i forhold til vedtatt budsjett for 1996 (SIII), men en realvekst på 1/4 pst i forhold til anslag på regnskap for 1996.

I budsjettforslaget er grunnskolereformen høyt prioritert, og det legges stor vekt på å videreføre opptakskapasiteten i høgre utdanning, spesielt på de prioriterte studiene. Satsingen på høgre utdanning omfatter også betydelige investeringer i bygg. Gjennom bevilgningen til Norges forskningsråd vil midlene til investeringer i vitenskapelig utstyr ved universiteter og høgskoler økes fra 35 til 50 mill kroner. Oppfølgingen av IT-planen for utdanningssektoren 1996-99 er prioritert, og bevilgningen til formålet er økt med 6 mill kroner til 39 mill kroner. Departementet vil fra 1. januar 1997 overta forvaltningsansvaret for Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole. De to institusjonene har til sammen over 1 200 ansatte og et budsjett på 590 mill kroner inkludert byggebevilgning.

Grunnskolereformen (Reform 97) er en utvidelse og fornyelse av grunnskolen, og den bygger på og styrker det grunnleggende prinsippet om enhetsskolen. Reformen innebærer obligatorisk tiårig grunnskole, skolestart for seksåringer, nytt læreplanverk for grunnskolen og en satsing på skolefritidsordninger for elevene på småskoletrinnet. Investeringsrammen for reformen er på 4,8 mrd kroner, og de samlede driftsutgifter i 1997 er beregnet til mellom 1 004 og 1 150 mill kroner. Kommunene vil for 1997 motta 196 mill kroner i kompensasjon for kostnader til investeringer i skolebygg. Kompensasjonen for økte utgifter til undervisning, skyss og lærebøker er innarbeidet i rammeoverføringene til kommunesektoren. Kompetanseutvikling vil være et satsingsområde i reformen, og det foreslås bevilget 50 mill kroner til formålet også i 1997. For 1997 er det lagt til rette for totalt 106 000 skolefritidsplasser på småskoletrinnet. Dette er en økning på hele 49 000 plasser i forhold til bevilgningsforslaget i St prp nr 1 (1995-96).

Den økte satsingen på høgre utdanning opprettholdes, og Regjeringen foreslår å videreføre i alt 2 289 av de nye studieplassene som ble opprettet høsten 1996. Det foreslås startbevilgning til det omfattende byggeprosjektet ved tidligere Gimlemoen militærleir for samlokalisering av Høgskolen i Agders virksomhet i Kristiansand. Større byggeprosjekter vil også bli igangsatt ved Universitetet i Oslo (ZEB-bygget) og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Regjeringen foreslår med dette et budsjett til kirke-, utdannings- og forskningsformål med en utgiftsramme på 27 913 mill kroner og en inntektsramme på 1 631 mill kroner. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets utgifter økes med dette med 8,5 pst i forhold til 1996. Økningen skyldes blant annet bevilgninger i forbindelse med Reform 97, økning i antall tilskuddsberettigede private skoler, helårsvirkning av nye studieplasser og overføringen av Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole fra Landbruksdepartementet. Departementets inntektsramme økes med hele 41 pst. Endringen skyldes i all hovedsak at institusjonene innen høgre utdanning har opplevd en kraftig vekst i etterspørselen etter forsknings- og utredningstjenester de senere årene og at budsjettene derfor har økt.

Omtale av arbeidet med en nasjonal handlingsplan for etter- og videreutdanning er presentert i Nasjonalbudsjettet for 1997.

Grunnskolereformen (Reform 97)

Grunnskolen skal gi en likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem bygd på det samme læreplanverket. Opplæringen skal gi grunnleggende kunnskaper, levendegjøre kulturarven, stimulere til å ta lokalkulturen i bruk og inspirere barn og unge til selv å være aktive og skapende.

Felles referanseramme er et viktig grunnlag for mellommenneskelig kommunikasjon og for å kunne ta aktiv del i et demokratisk samfunn. Grunnskolen skal være bærer av både en nasjonal kultur og en internasjonal kunnskapskultur. Felles referanserammer blir viktigere når kulturen blir internasjonalisert. Grunnskolen skal utvikle og praktisere fellesskap og tilpasning, fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser.

De samlede økonomiske konsekvenser av grunnskolereformen (Reform 97) ble presentert i St prp nr 55 (1995-96) Om kommuneøkonomien 1997 m v. Det beregnede investeringsbehovet omfatter både nybygg og tilpasning av eksisterende skolelokaler til bruk for seksåringene, samt investeringer som kommunene har foretatt etter 1991 som ledd i forberedelsen av reformen. Kommunene vil få full kompensasjon for investeringskostnadene gjennom et årlig tilskudd som skal dekke utgiftene til finansiering av kommunenes beregnede investeringsbehov. Kompensasjonen for kommunenes økte driftsutgifter som følge av reformen gis gjennom rammetilskuddet til kommunene over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett, og skal dekke lønn og andre driftsutgifter til den nye 1. klassen/førskolen, samt kommunenes utgifter til skolefritidsordning og skoleskyss for seksåringene. I tillegg vil kommunene få en økning i rammetilskuddet i 1997-99 til finansiering av merutgifter til lærebøker som følge av innføring av den nye læreplanen.

Utfordringer i videregående opplæring

Gjennomføringen av Reform 94 forløper i det store og hele etter planene. Tilbudsstruktur og læreplaner er på plass. Det er inngått flere lærekontrakter enn noen gang. Det er gjennomført et omfattende etterutdanningsprogram for lærerne. Gjennomstrømmingen er bedre, og stadig færre står i kø for et egnet opplæringstilbud. Oppfølgingstjenesten fanger etter intensjonen godt opp rettighetsungdom med problemer, og de faglige resultatene er jevnt over gode.

Arbeidet med å skaffe nok læreplasser må intensiveres både i privat, kommunal og statlig sektor. Erfaringene fra formidlingen av elever til læreplass høsten 1996 må legges til grunn for en grundig analyse med tanke på situasjonen høsten 1997. Det gode samarbeidet som er etablert mellom departementet, fylkeskommuner og partene i arbeidslivet, må videreføres. Det bør vurderes å koble de videregående skolene mer aktivt inn i formidlingen av lærlinger.

Fylkeskommunene og departementet har til nå brukt betydelige beløp til etterutdanning av lærere. Handlingsplanene for etterutdanning har blitt fulgt opp - om enn i noe varierende grad fra fylkeskommune til fylkeskommune. Utfordringen framover gjelder først og fremst etterutdanning av instruktører i bedrift og lærere som skal undervise i videregående kurs II i skole.

Det er nå en sentral målsetting å kvalitetssikre opplæringen i skole og bedrift etter de nye læreplanene. Virkemidlene er bl a bruk av opplæringsbok, gode vurderingsmåter med og uten karakterer, fullføring av lærebokdekningen for fag i skole, og en kontinuerlig oppfølging av de resultatene som nås, slik at nødvendige justeringer kan foretas der det avdekkes systematiske svakheter. Etter hvert som de strukturelle rammebetingelsene faller på plass, vil mer oppmerksomhet bli rettet mot den innholdsmessige delen av reformen.

Ny opplæringslov

Opplæringslovutvalgets innstilling NOU 1995: 18 Ny lovgivning om opplæring har vært på høring, og departementet tar sikte på å fremme forslag om ny opplæringslov for grunnskole og videregående opplæring m v rundt årsskiftet 1996-97.

Det er en utfordring for departementet å legge til rette for at lovverket til enhver tid er et tjenlig styringsredskap for å nå de utdanningspolitiske målene.

Høgre utdanning søknader og opptak

På bakgrunn av Stortingets vedtak videreførte Regjeringen høsten 1996 åpningen av de historisk-filosofiske, matematisk-naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fakultetene ved de fire universitetene på nasjonal basis. Dette innebærer at alle kvalifiserte søkere ble tilbudt plass ved det fakultetet de hadde søkt på, men ikke nødvendigvis ved det universitetet de hadde søkt til. Åpningen på nasjonal basis er fra høsten 1996 vedtatt å gjelde også statlige høgskoler som tilbyr samfunnsvitenskapelige, historisk-filosofiske og matematisk-naturvitenskapelige fag på lavere grad.

Søkningen til høgre utdanning var høsten 1996 ca 101 000. Dette er om lag samme nivå som for høsten 1995, til tross for synkende årskull. Det er grunn til å anta at studietilbøyeligheten fortsatt vil være høy i årene som kommer.

Rådsstrukturen i høgre utdanning

En rekke viktige utfordringer i universitets- og høgskolesektoren går på tvers av skillet mellom universitetene og de vitenskapelige høgskolene på den ene siden og de statlige høgskolene på den annen side. Departementet vil derfor opprette et nytt rådgivende organ, Norgesnettrådet. Det norske universitetsråd og Det norske høgskoleråd bør fortsette som frivillige samarbeidsorganer for institusjonene.

Revisjon av lærerutdanningen

Stortinget har gitt sin tilslutning til det prinsipielle grunnlaget for en rekke utdanningspolitiske reformer, senest ved innføring av obligatorisk tiårig skole. Lærerutdanning er et av de viktigste virkemidlene for å sikre et likeverdig utdanningstilbud for barn og unge og høy kvalitet på utdanningen. De store endringene som er gjennomført, er under gjennomføring eller under planlegging i utdanningssektoren, vil få konsekvenser for lærerutdanningens innhold og organisering. Departementet startet ut fra dette i 1995 et utredningsarbeid med sikte på revisjon av rammeplanene. Det arbeides ut fra at reviderte rammeplaner kan tre i kraft fra høsten 1998.

Rekruttering til matematiske, naturviten-skapelige og teknologiske fag

Grunnleggende kunnskaper i brede deler av befolkningen om naturvitenskap, teknologi og konsekvenser av bruken av dem for vårt naturgrunnlag og miljø er viktige elementer for å kunne treffe valg som bl a bidrar til en bærekraftig utvikling. Dagens miljøutfordringer krever naturvitenskapelig innsikt og må i stor grad møtes ved at det utvikles ny og bedre teknologi. Samtidig er matematisk, naturvitenskapelig og teknologisk innsikt og kompetanse sentrale faktorer for framtidig verdiskaping og sysselsetting slik at vår velferd kan opprettholdes, og likeverdige muligheter for alle sikres.

Grunnlaget for innsikt i og forståelse av naturvitenskap og teknologi legges i grunnskole og videregående opplæring. Natur- og realfagenes relativt svake stilling, ikke minst blant jenter, har bl a ført til at det i dag ikke er tilstrekkelig med elever innen videregående opplæring som kvalifiserer seg til det antall studieplasser hvor realfaglig bakgrunn er en forutsetning. Dette viser seg ikke minst ved opptak til ingeniørutdanningen, hvor 18 pst av studieplassene sto ledige etter opptak til studieåret 1996-97. Rekrutteringen til de matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ved universitetene er synkende. Også til allmennlærerutdanningen er det svak rekruttering av søkere med fordypning i sentrale realfag.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet arbeider sammen med andre departementer, etater, institusjoner og organisasjoner med både kort- og langsiktige tiltak for å bedre kunnskapen i teknologi, naturvitenskap og matematikk innen alle nivåene i utdanningssystemet og for å øke rekrutteringen innen disse fagområdene.

Informasjonsteknologi

Oppmerksomheten omkring økt bruk av informasjonsteknologi i næringsliv og forvaltning er stadig økende. Informasjonsteknologien skaper grunnlag for nye næringer som opplever kraftig vekst, skaper nye arbeidsplasser og bidrar til økt verdiskaping. Denne utfordringen må møtes gjennom skole og livslang læring.

Gjennom "IT i norsk utdanning - Plan for 1996-99" har departementet fulgt opp St meld nr 24 (1993-94) Om IT i utdanningen. Målsettingen er at norske elever, lærlinger, studenter, lærere og instruktører i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og høgre utdanning skal bli personlige EDB-brukere. Dette bør skje på en slik måte at de er i stand til å utnytte IT i læringsarbeid der IT kan gi merverdi til læringen, og at de har grunnlag for å ta i bruk IT i arbeidsliv og fritid.

Utdanningens satsing på bruk av IT skal bidra til å redusere forskjeller i tilgang til og bruk av IT som skyldes sosiale forhold som inntekt, utdanning og kjønnsforskjeller.

Satsingen i 1996 har vist et betydelig engasjement og vilje til oppfølging i utdanningssektoren i forhold til planens målsettinger. Fra en bred satsing i 1996 vil det i 1997 bli lagt større vekt på å konsentrere innsatsen om utvalgte tiltak.

Ny satsing på utdanningsforskning

Utvikling, formidling og anvendelse av kunnskap er en sentral faktor i dagens samfunn, og utdanning av høy kvalitet er grunnleggende for den videre utvikling av det norske velferdssamfunnet. Forskning om utdanning bidrar til å styrke mulighetene for nasjonal kompetansebygging ved å gi økt kunnskap om utdanningssamfunnet og de ulike forhold som påvirker utviklingen av utdanning og opplæring. Dette er et viktig grunnlag for utformingen av Regjeringens utdanningspolitikk.

Et nytt nasjonalt forskningsprogram om utdanning, kompetanse og verdiskaping i samfunnet er vedtatt opprettet for en periode på seks år fra 1996. Programmet har som overordnet mål å bringe fram kunnskap som kan belyse forholdet mellom utdanning og samfunn, med særlig vekt på sammenheng mellom skole, opplæring og verdiskaping i arbeidslivet. Forskningen omfatter alle nivåer av utdanning, innbefattet etter- og videreutdanning og grupper med annen kulturell og språklig bakgrunn. Programmet administreres av Norges forskningsråd og gis tilskudd fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og energidepartementet.

Studiefinansiering og studentvelferd

Regjeringen vil gjennom oppfølging av Innst S nr 101 (1993-94), jf St meld nr 14 (1993-94) om studiefinansiering og studentvelferd, legge grunnlag for å følge opp målsettingen om en finansierings- og velferdsordning som bidrar til å sikre lik rett til utdanning, et bedre læringsmiljø og et effektivt studiearbeid.

De viktigste virkemidlene i denne sammenheng er rentefritak i studietiden, en høy stipendandel og en sosial tilbakebetalingsordning. Det er et mål at stipendandelen skal utgjøre 30 pst av støtten. Utviklingen på området må imidlertid skje innenfor de rammer som det finanspolitiske opplegget setter.

Grunnforskning hovedkilden til ny kunnskap

Kilden til ny kunnskap ligger i forskningen, og universitetene med sin grunnforskning står fram som de sentrale institusjoner. Der studeres i prinsippet alt. Det studeres først og fremst for å få en dypere forståelse og dermed utvidet innsikt i og forståelse av naturen, oss selv og våre samfunn. Universitetene søker ikke bare den kunnskap vi vet vi trenger i dag og den vi tror vi trenger i morgen, men også den kunnskap vi kanskje vil kunne trenge i overmorgen.

Norsk grunnforskning ivaretas primært av universiteter og vitenskapelige høgskoler. Ved siden av de midler som går direkte til institusjonene, har Norges forskningsråd en viktig funksjon som supplerende finansieringskanal for grunnforskning.

Forskningspolitiske problemstillinger bør vektlegges sterkere innenfor grunnforskningsinstitusjonene. Universiteter og vitenskapelige høgskoler bør utforme en institusjonell forskningspolitikk som sikrer grunnforskning av høy kvalitet og en rimelig arbeidsdeling.

Internasjona-lisering en integrert del av den nasjonale innsatsen

Internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid sikrer faglig fornyelse, nye kontakter og tilgang til ny kunnskap. Departementet ser balansen mellom nasjonalt arbeid og internasjonalt engasjement som viktig, og legger vekt på at internasjonalt samarbeid må fungere som en integrert del av den nasjonale innsatsen.

Innen internasjonal forskning prioriteres fortsatt samarbeidet med EU under EØS-avtalen. EUs fjerde rammeprogram for forskning består av en rekke særprogrammer, som faglig sett dekker et bredt spekter. Satsingene innen rammeprogrammet faller i stor grad sammen med nasjonale forskningspolitiske prioriteringer, og bidrar til å høyne kvaliteten på norsk forskning og tilføre ny kunnskap til næringslivet. En rekke norske utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og bedrifter deltar i internasjonale utviklingsprosjekter og utvekslingsordninger i de europeiske utdanningsprogrammene Sokrates og Leonardo da Vinci. Direktiver om gjensidig godkjenning av yrkeskompetanse gjør det enklere å få godkjent utdanning over landegrensene i Europa.

Det nordiske samarbeidet inngår som en viktig del av Regjeringens internasjonale engasjement. Forskning og utdanning utgjør et tyngdepunkt i dette samarbeidet, og påkaller i 1997 særlig oppmerksomhet fordi Norge dette året har formannskapsansvar i Nordisk Ministerråd.

Regjeringen vektlegger samarbeidet i Europarådet, særlig fordi dette åpner for kontakter med et stort antall medlemsland i Sentral- og Øst-Europa. I 1997 har Norge påtatt seg å arrangere den 19. sesjon av den faste konferansen for de europeiske utdanningsministrene i samarbeid med Europarådet.

Den norske kirke reform og modernisering

Den kristne kulturarven har en viktig verdi- og identitetsskapende funksjon i vårt samfunn. Den norske kirke er en viktig institusjonell bærer av denne arven. Regjeringen vil derfor understreke betydningen av at kirken bevares og videreutvikles som folkekirke, som formidler av kulturelle og identitetsdannende fellesverdier og som kilde til solidaritet, personlig medansvar og omsorg for det enkelte menneske.

I løpet av de seneste 15 år er det gjennomført omfattende reformer i vår kirkeordning, senest ved moderniseringen av kirkelovgivningen i 1996. Reformarbeidet og ny kirkelovgivning har virket til å fornye statskirkeordningen. Samtidig er verdifulle tradisjoner i vår kirkeordning ført videre. Regjeringen ser denne fornyelsen som en viktig forutsetning for en fortsatt levende folkekirke.

På det grunnlag som er lagt, vil Regjeringen fortsatt ha oppmerksomhet mot kirkens rettslige, organisatoriske og økonomiske betingelser. I de nærmeste årene vil oppfølgingen av ny kirkelovgivning og endrede betingelser for den lokale kirkeforvaltningen kreve særlig oppmerksomhet.

Handlingsplan for funksjonshemmede

Regjeringens handlingsplan for den tverrfaglige innsatsen for funksjonshemmede har blant annet som mål å gi funksjonshemmede likeverdig og tilpasset opplæring. Ett av satsingsområdene i handlingsplanperioden (1994-97) er å styrke innsatsen for hørselshemmede og utvikle et tegnspråktilbud som i første rekke kan sikre barna solid grunnlag for videre læring.

Etter gjeldende skolelovgivning har funksjonshemmede barn og unge rett til opplæring på like vilkår med andre. Voksenopplæringsloven hjemler rett til spesialundervisning på grunnskolens område for dem som etter sakkyndig vurdering har et særlig behov for opplæring.

Det er utviklet læreplaner for hørselshemmede elever med tegnspråk som 1. språk i grunnskolen, og elever gis rett til grunnskoleopplæring i og på tegnspråk. For å bygge opp om dette gis berørte lærere skoleåret 1996-97 tilbud om 10 vekttall opplæring i tegnspråk. Det er utarbeidet tegnspråkversjoner av flere "Åpen videregående"-programmer og elevheftet "Veiviseren". Foreldre til hørselshemmede barn får også tilbud om opplæring i tegnspråk. En opplæringspakke i tegnspråk beregnet på flere målgrupper ferdigstilles i 1997. For øvrig har Nasjonalt læremiddelsenter et spesielt ansvar for å bidra til utvikling og produksjon av læremidler for særskilte elevgrupper.

Den store utfordringen ligger i å videreutvikle et opplæringssystem slik at det blir enda bedre i stand til å gi alle et tilbud som er i overensstemmelse med den enkeltes forutsetninger, evner og motivasjonsnivå.

Norges forskningsråd startet i 1995 et delprogram for forskning i tilknytning til funksjonshemmede under programmet Velferd og samfunn.

Innsats for fremmedspråklige

Et mål for norsk innvandringspolitikk er reell likestilling mellom innvandrere og nordmenn. Det er behov for målrettede tiltak for at fremmedspråklige skal ha samme mulighet til utdanning og arbeid som befolkningen ellers.

Gruppen fremmedspråklige har endret seg både i omfang og sammensetning siden retningslinjene for dagens utdanningstilbud ble lagt. I den kommende stortingsmeldingen om innvandring vil opplæringstilbudet til de fremmedspråklige bli vurdert.

Fra høsten 1996 får asylsøkere tilbud om norskopplæring på linje med flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og personer med midlertidig opphold.

Oppfølging av fremmedspråklige er omtalt under kapitlene 0221, 0231 og 0250.

Nord-Norge-tiltak

Grunnskolen i Nord-Norge har fremdeles mangel på kvalifisert pedagogisk personale, selv om andelen tilsatte uten lærerutdanning er redusert. Deler av landsdelen er preget av et flerkulturelt elevgrunnlag, hvor både samisk, norsk og finsk er i bruk som daglig språk. Disse forholdene gjør det nødvendig med særskilte tiltak på utdanningssektoren i Nord-Norge.

For å bedre tilgangen på kvalifisert personale i grunnskolen i Nord-Norge er det en egen virkemiddelordning som bl a gir lønnstillegg og lønn under studiepermisjon for lærere. Det gis også tilskudd til særskilte pedagogiske styrkingstiltak på det samiske utdanningsområdet.

Forsøket med å gi undervisning i finsk som 2. språk i områder i Troms og Finnmark med kvensk/finsk befolkning vil fra skoleåret 1997-98 gjøres til en permanent ordning.

Miljøtiltak

Økt kunnskap om sammenhenger i naturen, om følger av menneskelig atferd for naturens tåleevne og om samfunnssystemers virkning på naturressursene er nødvendige dersom morgendagens miljøproblemer skal kunne møtes på en bedre måte. Forskning og utdanning er sentrale virkemidler for å utvikle og formidle denne kunnskapen.

På utdanningssiden er hovedmålet å skape et utdanningssystem som bidrar til en bærekraftig utvikling ved at

deltakere er aktive og selv tilegner seg kunnskaper gjennom å innhente, strukturere og formidle nye kunnskaper om sammenhenger i naturen og mellom natur og samfunn
alle elever og studenter gis muligheter til å ferdes i naturen og å se skjønnheten i og verdien av naturen
alle elever og studenter oppøver samhørighet med andre folk og menneskenes felles livsmiljø, er solidariske med verdens fattige og viser ansvarsfølelse for framtiden.

Miljølære er innarbeidet både i den generelle delen av læreplanen for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring og i de fagspesifikke læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring. Universiteter og høgskoler gir miljø og utvikling betydelig plass i sine kurstilbud, slik at en sikrer økt kompetanse i befolkningen.

Hovedmålet for forskning på miljøområdet er å utvikle kunnskap som fremmer menneskeverd, livskvalitet og en bærekraftig utvikling og derigjennom legger grunnlag for beslutninger i forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. De viktigste strategiene for å nå dette målet er å sikre kontinuitet og tematisk frihet i grunnforskningen, styrke kvalitet og omfang av fler- og tverrfaglig samarbeid, og bidra til styrking av kompetansen til forskere så vel som brukere av forskningsresultatene. Videre er det en sentral oppgave å sikre målrettet rekruttering, styrke internasjonalt forskningssamarbeid og bedre kommunikasjonen mellom forskningsmiljøet og allmennheten.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i samarbeid med andre departementer utviklet landsomfattende miljølæreprogrammer. Flere hundre skoler har deltatt regelmessig i disse programmene siden 1990. Programmene tilpasses de nye læreplanene, og parallelt gjennomføres en evaluering av programmenes funksjon på ulike nivåer i opplæringssystemet. Retningslinjer for tverretatlig samarbeid regionalt er utarbeidet, og det arbeides for å få i stand tilsvarende samarbeid på det lokale planet. I de kommunale miljøvernplaner som utarbeides, vil skolene spille en aktiv rolle i. Slike planer er et ledd i oppfølgingen av Agenda 21, "En dagsorden for miljøvern i det 21. århundret", utarbeidet i regi av FN i 1992.

Likestillingstiltak

Departementet vil følge opp Regjeringens målsetting om integrering av kjønnsperspektivet og likestilling innen utdanning og forskning. Videre vil departementet arbeide for å fremme det underrepresenterte kjønns stilling i relevante sammenhenger.

Likestilling som målsetting er nedfelt i Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring - generell del og i St meld nr 29 (1994-95) Prinsipper og retningslinjer for tiårig grunnskole - ny læreplan. Departementet følger opp dette i de nye læreplanene. Det er et mål å integrere likestillingsperspektivet også i metodiske veiledninger og i etterutdanning av lærere.

Innenfor Reform 94 skal videregående opplæring gi like gode muligheter for jenter og gutter til å delta i alle deler av arbeids- og samfunnsliv. I evalueringen av reformene er det tatt særskilt hensyn til å evaluere likestilling mellom kjønnene. Departementet vil sette i gang tiltak for å motvirke den skjeve kjønnsfordelingen evalueringen har avdekket med hensyn til elevenes utdannings- og yrkesvalg.

Innenfor høgre utdanning er andelen kvinnelige studenter over 50 pst, mens det er en lav andel kvinnelige tilsatte i faste vitenskapelige stillinger. Departementet vil oppfordre institusjonene til å rekruttere flere kvinner til faste vitenskapelige stillinger.

Norges forskningsråd har et ansvar for koordinering, overvåkning og rådgivning når det gjelder likestilling knyttet til forskning. Det utarbeides nå en handlingsplan for likestilling ut fra en kartlegging av status og bruk av virkemidler for å øke kvinneandelen i FoU-sektoren.

Likestillingsloven gjelder ikke for indre forhold i Den norske kirke. Departementet ser det likevel som en vesentlig oppgave å legge til rette for at kvinner og menn skal ha samme muligheter til å delta og til å medvirke på alle plan innen kirken.