Regionalnytt 1 - 2016

I årets første nyhetsbrev kan du blant annet lese om satsing på ungdom og entreprenørskap i fjellområdene, gode metoder for kartlegging av kompetansebehov, etablering av et gründerakademi og regionale utviklingstrekk 2016.

INNHOLD


10 mill. kroner til satsing på ungdom og entreprenørskap i fjellområdene

Oppland fylkeskommune lyser ut 10 mill. kroner til ungdom og entreprenørskap i fjellområdene.

Oppland fylkeskommune har siden 2013 forvaltet programmet for å styrke verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene i Midt- og Sør-Norge på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Programmet er femårig, med ti millioner kroner pr. år over statsbudsjettet. Til daglig omtales det som fjellsatsingen.

- Jeg vil bidra til entreprenørskap blant ungdom i fjellområdene, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner under sitt besøk i Oppland i går. 

Den overordnede målsettingen er å styrke grunnlaget for økonomisk verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene. Dette skal gjøres gjennom å satse på kompetanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet. I år står ungdom og entreprenørskap i sentrum.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppfordrer alle aktuelle søkere til å søke.

Friske penger har gitt ny giv i fjellområdene

- Det er et mer positivt fokus på fjellet og forventninger om at det kan utnyttes i næringssammenheng, sier rådgiver Ola Idar Løkken i Oppland fylkeskommune.

- Hvorfor en egen fjellsatsing?

- Det er en politisk prioritering. Man så behov for ekstra trykk i områder hvor det er større utfordringer med å oppnå verdiskaping. Vi bygger på verdier og kvaliteter som fjellområdene tradisjonelt har stått for, sier Ola Idar Løkken.

Fjellmat var tema for første tildelingsrunde i 2013. Åtte ulike prosjekter delte potten på ti millioner kroner. Midlene for 2014 og 2015 ble slått sammen og utlyst med temaet «Fjellet som fritidsarena». Disse 20 millionene ble fordelt på elleve ulike prosjekter.

- En bredt sammensatt referansegruppe meisler ut prioriteringene. Det har aldri vært aktuelt å smøre pengene tynt utover på små prosjekter med kun lokal effekt. Vi har prioritert større, regionale prosjekter med langsiktige perspektiver. Det er viktig å få til noe varig, sier Løkken.

Rådgiver Ola Idar Løkken i Oppland fylkeskommune sier det er viktig å få til noe varig av midlene. Nå lyses det ut ti millioner kroner til ungdom og entreprenørskap i fjellområdene. (Foto: Jørgen Skaug)

Klar for ny søknadsrunde

Etter tre år med fjellsatsing er det for tidlig å tallfeste resultater.

- Men femti millioner kroner til verdiskaping er en satsing som monner! Nå ser vi at begrepet fjellområdet brukes i positive vendinger. Det er et mye mer positivt fokus på fjellet og forventninger om at det kan utnyttes i næringssammenheng. Nye nettverk er bygd, offentlig og privat sektor samarbeider godt og verdiskaping har kommet mer på dagsorden. Vi har flere solskinnshistorier. Gudbrandsdalsmat er én av dem. Men vi lærer også mye av det som ikke går slik vi hadde tenkt. Vi har holdt av tre millioner kroner til et samlet forskningsmiljø som skal studere noen av prosjektene som har fått støtte, slik at vi kan lære mer om hva som virker sier Ola Idar Løkken.

Østlandsforskning har fått i oppdrag å organisere arbeidet med kunnskapsutveksling.

Nå lyses årets midler ut.

- Det blir søknadsfrist 10. april og tildeling før sommerferien. Vi ser fram til gode prosjektforslag, sier Løkken.

Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken.
______________________________________________________________

Tettere kontakt ga stor omsetningsøkning

Med penger fra fjellsatsingen har Gudbrandsdalsmat sørget for tettere kontakt mellom lokalmatprodusenter og turistbedrifter. I 2015 økte leveransene til lokale hotell og restauranter med 50 prosent.

- Turister etterspør ekte opplevelser og lokalprodusert mat. Da er det viktig at matprodusentene og turistbedriftene vet om hverandre og bruker hverandre. Det sier Anette Svastuen, som er daglig leder for andelslaget Gudbrandsdalsmat.

- Opplevelsen av stuttreist mat handler ikke minst om historien bak produktene. Da er det viktig at produsenter og de som skal selge maten får sjansen til å bli kjent med hverandre, sier Anette Svastuen i Gudbrandsdalsmat. (Foto: U2pia)

Pilen peker oppover

Gudbrandsdalsmat var blant de åtte som fikk støtte fra fjellsatsingen i 2013. Andelslaget består av 28 lokale produsenter.

- Vi fikk halvannen million kroner fra fjellsatsingen, fordelt over tre år. Prosjektet vårt handler spesielt om å få mer lokalprodusert mat inn til turistbedriftene i Gudbrandsdalen. Pengene fra fjellsatsingen er et veldig godt bidrag, og ble også en katalysator for andre tiltak i andelslaget, sier Svastuen.

Omsetningen i andelslaget har økt år for år - i 2014 og 2015 med hele 30 prosent. Leveransene til lokale hotell og restauranter økte med 50 prosent fra 2014 til 2015.

De gode historiene

- Vi syns vi har fått gjort mye, men det er ennå mye ugjort. Vi fortsetter med stø kurs, sier Svastuen.

I prosjektet har Gudbrandsdalsmat, sammen med andre mat- og reiselivsaktører, arrangert nettverkssamlinger med mat og opplevelser som tema.

- Det er viktig å bli kjent med hverandre og løfte fram de gode eksemplene. Å selge stuttreist mat handler ikke minst om å formidle historien bak produktene. Historien er en viktig del av opplevelsen, sier Svastuen.

Flere kokker - ja takk!

Gudbrandsdalsmat arrangerer også kokkekamp for ungdomsskolen. Kokkekampen setter fokus på lokalprodusert mat, landbruk og reiseliv, og skal forhåpentligvis også få opp interessen for kokkeyrket.

- Kokker er etterspurt. Uten gode kokker kommer vi ikke langt i satsingen på lokalmat, sier hun.

I 2016 feirer Gudbrandsdalsmat sitt tiårsjubileum. Andelslaget har seks medarbeidere fordelt på 3,5 årsverk.

Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken

Gudbrandsdalsmat jobber for å få mer lokalprodusert mat inn til turistbedriftene i Gudbrandsdalen. (Foto: U2pia)

______________________________________________________________

Utvikler et bedre grunnlag for regionale kompetansestrategier

Nå starter fem fylkeskommuner arbeidet med å finne fram til gode metoder for kartlegging av kompetansebehov. Arbeidet skal brukes i utviklingen av regionale kompetansestrategier. Målet er å bedre tilgangen på kompetent arbeidskraft regionalt.

Pilotprosjektene skal gi bedre grunnlag for utvikling av regional kompetansepolitikk på tvers av sektorer. Fylkeskommunene som deltar er: Hordaland, Sogn- og Fjordane, Sør-Trøndelag, Troms og Østfold.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Kunnskapsdepartementet (KD) arrangerte høsten 2015 en møterekke med alle fylkeskommunene om temaet regionale kompetansestrategier. Bakgrunnen for møterekken var både regjeringens forventninger til fylkeskommunal planlegging, oppfølging av OECDs vurdering av utfordringer i Norge på kompetanseområdet og innspill til arbeidet med en nasjonal kompetansestrategi. Disse møtene danner grunnlaget for starten av pilotprosjektene. På møtene kom det også frem at kunnskapsgrunnlaget må bli bedre. Det er behov for et forum mellom fylkene og med det nasjonale nivå der ulike sider av kompetansepolitikken diskuteres.

Pilotprosjektet skal legge frem sine foreløpige resultater fra arbeidet på Vox -konferansen om nasjonal kompetansepolitikk i juni 2016. Endelige forslag til manual for regionale analyser legges frem høsten 2016, både i læringsnettverk med de øvrige fylkeskommunene, og som avsluttende innspill til arbeidet med en nasjonal kompetansestrategi.

KD har også et prosjekt om fremtidige kompetansebehov som varer ut 2016. Målet er å utvikle et system for analyse, dialog og formidling av fremtidige kompetansebehov. Kunnskap fra dette prosjektet vil også kunne brukes i utarbeidelsen av regionale kompetansestrategier. Les mer om prosjektet på www.regjeringen.no/fremtiden.

______________________________________________________________

Krav til omstilling og kompetanseutvikling i arbeidslivet

I samarbeid med Kunnskapsdepartementet inviterte Vox partene i arbeidslivet og andre sentrale aktører til Stavanger 4. februar. Temaet for konferansen var kompetansepolitikkens betydning for et fremtidsrettet arbeids- og næringsliv. 

Norge er i dag i en situasjon der omstilling og endringer er den nye normalen for mange. Hva trengs for å sikre og utvikle et konkurranseutsatt norsk næringsliv?

______________________________________________________________

Utvikler gründerakademi

Fabrikken Næringshage på Sortland skal utvikle neste generasjons etablererkurs. Gründerakademiet blir et nasjonalt verktøy som kan tilpasses lokalt. Arbeidet kom i gang i januar 2016 etter at de fikk tildelt fire millioner kroner fra Siva.

- Gründere med spenstige idéer og god gjennomføringsevne har sjelden tid til å vente. Vi vil lage en gründeropplæring som er tilgjengelig hele tiden, og som oppleves relevant for den enkeltes forretningsidé, sier prosjektleder Ivar Tjønsø.

Gründerakademiet er i startgropa

Fabrikken Næringshage ser for seg at den teoretiske opplæringen skal foregå på digitale læringsarenaer, supplert med fysiske samlinger - såkalt flipped classroom eller omvendt undervisning.

- På den måten får gründere bedre uttelling av kurssamlinger. De møter med en felles teoretisk base. Og de har hatt tid til å se for seg hvordan de skal bruke kunnskapen på sitt prosjekt. Vi tror det gir en bedre dynamikk på gründersamling fra dag én, og kanskje en større trygghet på å dele. Det blir mer tid til personlig veiledning og mer rom for nettverksbygging, som gründere verdsetter høyt når de går på kurs, sier Tjønsø.

Fabrikken Næringshage på Sortland har drevet etablereropplæring i Vesterålen og Lofoten i mange år. Mellom 30 og 50 prosent av dem som fullfører etablererkurs realiserer forretningsidéen.

- Kursene er som regel fulltegnet og deltakerne gir gode tilbakemeldinger. Men vi ser at hverdagen for gründere er annerledes nå enn for få år siden. Dette ønsker vi å følge opp, sier prosjektleder Ivar Tjønsø.

Hele staben i Fabrikken Næringshage deltar i utvikling av Gründerakademiet. Fra venstre Helge Krøgenes (daglig leder), Roy Pettersen (forretningsutvikler), Nan Iren Erdal (forretningsutvikler), Ivar Tjønsø (forretningsutvikler og prosjektleder Gründerakademiet). (Foto: Fabrikken Næringshage.)

Verktøy for næringshager og inkubatorer

Ivar Tjønsø håper Gründerakademiet vil bli godt mottatt av både gründere og de som tilbyr etablereropplæring.

- Vi håper verktøyet skal bli brukt av både næringshager, inkubatorer og andre. Med Gründerakademiet vil en webbasert ressursbase bli tilgjengelig. Fra denne kan man klippe og lime og gjøre lokale tilpasninger. Vi ser hele tiden for oss at lokale ressurser skal gjennomføre og undervise på kursene, sier Tjønsø.

Etterlyser engasjerte deltakere

- I løpet av våren ønsker vi å knytte til oss engasjerte personer fra ulike deler av landet og med ulik kompetanse, sier prosjektleder Ivar Tjønsø. Gruppen skal også utgjøre et superbrukerkorps og teste verktøyet underveis.

- Fabrikken Næringshage har på ingen måte hevd på kunnskap om gründeropplæring. Det er mange som vet mye. Det blir en skikkelig kickoff for ressursgruppa. Prosjektet skal kartlegge beste praksis i Norge pr. i dag, og kanskje dra ut i verden for å se på «next practice», frister Tjønsø.

Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken

______________________________________________________________

Byregionprogrammet: Samarbeid for vekst

Byregionene er godt i gang med arbeidet i fase 2 av Utviklingsprogram for byregioner – Byregionprogrammet. Gjennomgangstema for samlingen 3. og 4. februar var samarbeid mellom by og omland for å skape regional vekst. Sentralt i dette er byregionenes samarbeid med fylkeskommunene, næringslivet, utdanningsinstitusjoner og andre aktører.

Formålet med fase 2 av programmet er at byregionene utarbeider konkrete strategier og gjennomfører tiltak innenfor tema/samfunnsområder som regionen selv prioriter og med utgangspunkt i helhetlige samfunnsanalyser.

_____________________________________________________________

Regionale utviklingstrekk 2016:
Sterk vekst i hele landet avløses av nye utfordringer

Veksten i befolkning og økonomi det siste tiåret har kommet hele landet til gode. Lavere oljepris, aldrende befolkning og endret innvandringsmønster er utfordringer det regionale Norge står overfor framover. Dette kommer fram i Regionale utviklingstrekk 2016 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

Norge har hatt en svært høy folketilvekst de siste åtte årene. Dette skyldes en sterk arbeidsrelatert innvandring, i stor grad fra de nye EU-landene i øst. Innvandringen har dekket arbeidskraftsbehov i en periode med lav vekst av personer i yrkesaktiv alder. Framskrivinger viser at dette vil fortsette og at befolkningsveksten i alle deler av landet vil komme blant eldre og ved innvandring.

De regionale variasjonene i økonomisk vekst skyldes i hovedsak forskjeller i sysselsettingsutvikling. Det meste av sysselsettingsveksten i privat sektor har kommet i storbyregionene.

Produktivitetsveksten tenderer derimot å være større i mindre sentrale arbeidsmarkedsregioner. Dette gjør at den økonomiske veksten er jevnere enn befolkningsveksten og sysselsettingsveksten. Produktiviteten og inntektene har også blitt jevnere mellom ulike deler av landet over tid.
I lys av den omfattende nedgangen i petroleumsnæringen og relaterte næringer, har KMD i år sett nærmere på utviklingen i arbeidsledighet den senere tid. Ikke overraskende, er det i områder med sterk tilknytning til oljenæringene, at vi ser økning i ledigheten.

I årets publikasjon analyseres for første gang også utviklingen i sentrum og omland i de enkelte byregiontypene. Det er betydelig innpendling til senterkommunene fra omlandet, men veksten i pendling skjer i like stor grad fra sentrum til omlandet.

 

 ______________________________________________________________

Trenger å spre mer kunnskap om bærekraftig samfunnsutvikling

Det er behov for å øke kunnskapen om bærekraftig samfunnsutvikling rundt om i kommuner og regioner. Både hos byråkrater og lokalpolitikere. Tiltak må settes i verk for å få en bedre spredning av kunnskap. Dette var ett av rådene som gikk igjen, på innspillsmøtet for ny stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter i Arendal.

Alexandria Algard i Norske arkitekters landsforbund (NAL) sa vi står foran et paradigmeskifte.

- Vi har planlagt omgivelser tilpasset bilbruk, vi trenger å planlegge byer for folk. Dette bør medføre en annerledes måte å tenke på. Biler kommer der det er plass, men folk gjør ikke det. De bruker steder hvor de trives. Dermed kommer en ny dimensjon inn i planleggingen: hva skal til for at folk trives? Hva skal til for at de velger å bruke lokalmiljøet sitt? Hva skal til for at folk skal synes det er hyggelig å gå og å sykle?

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i samtale med president i Norske arkitekters landsforbund (NAL), Alexandria Algard.

 

______________________________________________________________

20 millioner å spare på én vanndam

Strengere krav fra NVE kan føre til at gamle damanlegg må forsterkes for store summer. Norut Narvik tester ut nye løsninger som kan bidra til å spare samfunnet for millionutgifter.

– Vi prøver ut en løsning som går ut på å lede ismasser bort fra vanndammene, slik at trykket på dammene letter. Det vil redusere behovet for kostbar rehabilitering, sier Bård Arntsen, forskningssjef hos Norut Narvik.

Isforskerne ved Norut Narvik tester ut løsninger som kan spare samfunnet for millionutgifter. Systemet er utviklet i løpet av de siste fire-fem årene, og er finansiert av Forskningsrådets satsning Forskningsløft i Nord. I tillegg har NVE og Statkraft finansiert forskningen på dammer og istrykk. (Foto: Norut Narvik)

 

______________________________________________________________

Bruker Interreg-erfaringene i etableringen av nasjonal næringsklynge

Etableringen av en nasjonal næringsklynge for solenergi kan snart bli en realitet. 

 – Vi vil bygge videre på prosjektet Solenergiklyngen og vårt mangeårige samarbeid skapt gjennom Interreg Sverige-Norge-programmet, sier prosjektleder Trine Kopstad Berentsen. Hun viser til ti års samarbeid rundt kunnskapsintensiv, grønn næringsutvikling under Sverige-Norge-programmet.

______________________________________________________________

Hospiteringsordning gir muligheter for å hente idèer fra andre nordiske land

Nordisk ministerråd gir stipend til statsansatte som vil hospitere i andre nordiske land. Ordningen er ikke særlig mye brukt i Norge. Maria Nordh fra det svenske næringsdepartementet har vært i Norge for å lære om regional utvikling.

______________________________________________________________

Nye rapporter

  • Bærekraftig næringsutvikling i nordisk Arktis. Publikasjonen er utarbeidet Nordregio. Rapporten bidrar med innsikt i de sentrale områdene av privat næringsvirksomhet i det nordiske Arktis sin industri, bioøkonomi, reiseliv og kreative næringer.
  • Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har levert rapporten Brukereffekt av Distriktssenterets kunnskap (pdf).  – Hvilken nytte og anvendelse har kommunene av Distriktssenteret. Distriktssenterets satsingsområde treffer kommunenes utfordringer godt, spesielt i små og mellomstore kommuner. TFoU mener at kjennskapen til Distriktssenteret ikke er spesielt høy, men akseptabel vurdert opp mot størrelsen til senteret. Samtidig skriver TFoU at Distriktssenteret når ut til et relativt bredt publikum.

______________________________________________________________

Hva skjer?


1) Kirkeneskonferansen 2016, 10. – 11. februar, Kirkenes.

På konferansen ser dei på ulike sider av nordområdeutviklinga innanfor politikk, nærings- og samfunnsutvikling. Konferansen er eit samarbeid mellom Sør-Varanger kommune, UD, Kirkenes næringshage og Barentssekretariatet.

2) SIVAkonferansen, 10. mai, Trondheim.

Årets konferanse belyser de store, globale skiftene som vil prege måten vi jobber på og utvikler oss i framtiden. Sivakonferansen er et nasjonalt møtested for innovasjon, utvikling og nyskaping. Her samles næringsliv og nyskapere fra hele landet for å dele kunnskap, hente inspirasjon og knytte nye kontakter.

3) Nordsjøkonferansen, 15. - 16. juni, Billund/Danmark.

Temaet er Building blocks for the future. Mer informasjon kommer.


4) Regionale forskningsfond årskonferanse, 1. - 2. juni, Trondheim.

Mer informasjon kommer. 

_____________________________________________________________

Lenker til andre nettsider og nyhetsbrev:  

______________________________________________________________

Om Regionalnytt

Utgis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling.  Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. Redaktør: Seniorrådgiver Linda Sjåstad Andreassen. Redaksjonsmedarbeider: Beate Solem. 

www.regionalnytt.no
E-post: regionalnytt@kmd.dep.no 

Abonner på Regionalnytt.

Til toppen