Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Revidert nasjonalbudsjett 2010

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

– Regjeringen legger fram revidert budsjett i en situasjon der usikkerheten om den økonomiske utviklingen igjen har økt. Krisen i Hellas og høy statsgjeld også i andre europeiske land kan forstyrre en fortsatt gradvis oppgang i Europa, og viser samtidig hvor viktig det er at man holder orden i statsfinansene, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

– Regjeringen legger fram revidert budsjett i en situasjon der usikkerheten om den økonomiske utviklingen igjen har økt. Krisen i Hellas og høy statsgjeld også i andre europeiske land kan forstyrre en fortsatt gradvis oppgang i Europa, og viser samtidig hvor viktig det er at man holder orden i statsfinansene, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

– I forslaget til revisjon av statsbudsjettet er bruken av oljeinntektene 17 milliarder kroner lavere enn vi la opp til i budsjettet i fjor høst. Vi tar vare på de gode resultatene vi har oppnådd i norsk økonomi og legger grunnlaget for økt sysselsetting og fortsatt lav arbeidsledighet, sier Johnsen.

Hovedoppgaven for den økonomiske politikken i 2009 og 2010 har vært å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Dette har vi lyktes godt med. Aktiviteten i økonomien har tatt seg opp, og sysselsettingen peker forsiktig oppover. Ledigheten har siden i fjor høst ligget på 3¼–3½ prosent, slik den måles i SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU), og er langt under nivået i de fleste andre industriland, sier Sigbjørn Johnsen.

Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene ved å beholde handlefrihet i finanspolitikken og unngå et for høyt kostnadsnivå. Regjeringens forslag til budsjettrevisjon innebærer en bruk av oljeinntekter på 131,5 milliarder kroner i 2010. Avstanden til 4-prosentbanen anslås nå til knapt 26 milliarder kroner, mot nesten 45 milliarder kroner i fjor høst, sier finansministeren.

Innenfor denne rammen har Regjeringen styrket innsatsen på enkelte høyt prioriterte områder. Dette gjelder arbeidsmarkedstiltak, tiltak rettet inn mot verftsnæringen, jernbane og veier, sier finansministeren.

Hovedtrekk i Regjeringens forslag i revidert budsjett for 2010

Regjeringens forslag til budsjettrevisjonen gir følgende hovedtall i budsjettet for 2010:

- En bruk av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, på 131,5 milliarder kroner. Dette er 17 milliarder kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2010. Avstanden til 4-prosentbanen anslås nå til knapt 26 milliarder kroner, mot nesten 45 milliarder kroner i Nasjonalbudsjettet 2010.

- Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet tilsvarer 6,8 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette er en økning på 0,8 prosentpoeng fra nivået i 2009. Ifølge denne indikatoren framstår dermed det reviderte budsjettet for 2010 som litt mer ekspansivt enn det opprinnelige budsjettforslaget, der impulsen ble anslått til 0,6 prosentpoeng. Dette må ses i sammenheng med at også anslaget for underskuddet i 2009 er kraftig nedjustert. For de to årene sett under ett er etterspørselsimpulsen nedjustert fra 3,6 til 2,9 prosentpoeng.

- En reell økning i statsbudsjettets underliggende utgifter på 2½ prosent regnet i forhold til regnskapet for 2009. Dette er ¾ prosentpoeng høyere enn i det opprinnelige budsjettforslaget, noe som må ses i sammenheng med at utgiftsnivået for 2009 nå anslås lavere.

I Revidert nasjonalbudsjett 2010 legges det også fram nye tall som viser en betydelig nedjustering av statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten etter 2015. De nye tallene innebærer at det meste av rommet for økt bruk av oljeinntekter i norsk økonomi ligger bak oss, selv om nivået på bruken av oljeinntekter i 2010 nå anslås lavere enn før.

Innenfor rammen for revisjon av 2010-budsjettet har Regjeringen foreslått å styrke enkelte høyt prioriterte områder, blant annet:

- Det settes i verk tiltak for verftsindustrien for 200 millioner kroner. Dessuten økes rammen for GIEKs alminnelige garantiordning med 10 milliarder kroner, til i alt 120 milliarder kroner.

- Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak foreslås økt med 247 millioner kroner. Innsatsen vris i retning av tiltak som er mer hensiktsmessige og bedre tilpasset brukernes behov, men samtidig dyrere enn den tiltakssammensetningen som lå til grunn i saldert budsjett. Bevilgningen anslås å gi rom for om lag 75 000 tiltaksplasser i gjennomsnitt for 2010.

- Bevilgningene til vedlikehold og utbedring av jernbanenettet økes med til sammen 274 millioner kroner.

- Statens vegvesen tilføres ytterligere 259 millioner kroner, fordelt med 200 millioner kroner til drift, vedlikehold og investeringer i riksveier, og 59 millioner kroner til økt vederlag til tidligere igangsatte OPS-prosjekter.

Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

Regnskap

Anslag

2008

2009

2010

Totale inntekter

1 182,6

1 051,9

1 027,0

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

437,7

304,5

287,2

1.1 Skatter og avgifter

245,2

169,0

154,6

1.2 Andre petroleumsinntekter

192,5

135,5

132,6

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter

744,9

747,4

739,8

2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

680,4

684,7

685,2

2.2 Andre inntekter

64,5

62,6

54,6

Totale utgifter

778,6

868,7

905,1

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

21,8

24,7

25,7

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

756,7

843,9

879,4

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens pensjonsfond utland

404,1

183,2

121,9

- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

415,9

279,8

261,5

= Oljekorrigert overskudd

-11,8

-96,6

-139,6

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland

8,4

107,2

139,6

= Overskudd på statsbudsjettet

-3,4

10,7

0,0

+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

407,5

172,6

121,9

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens
pensjonsfond

103,1

91,3

108,2

= Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens
pensjonsfond

507,2

274,5

230,1

Memo:

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland1

2 279,6

2 642,0

2 966,4

Markedsverdien av Statens pensjonsfond1

2 367,4

2 759,0

3 090,4

Statens alderspensjonsforpliktelser i folketrygden1

4 257

4 523

4 771

1. Ved utgangen av året.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

 

Hovedtrekk og nøkkeltall for den økonomiske utviklingen

Bedre vekstutsikter internasjonalt, men høy statsgjeld gir betydelig usikkerhet

Aktiviteten i internasjonal økonomi har vært på vei opp igjen etter at finanskrisen førte til det sterkeste tilbakeslaget siden andre verdenskrig. Finansmarkedene har fungert bedre, og både handel og økonomisk aktivitet har tatt seg opp. Oppgangen har vært sterkest i framvoksende økonomier som Kina og India, men også i USA er aktiviteten på god vei oppover. Raske og kraftige tiltak fra myndighetene har bidratt til oppgangen. De siste månedene har det imidlertid vært tegn til en viss avdemping i veksten, særlig i euroområdet og Japan. Etter et fall på hele 3 prosent i 2009, anslås nå BNP-veksten hos Norges handelspartnere til 2,5 prosent i år og nærmere 3 prosent neste år. For 2010 er vekstanslaget fordoblet siden Nasjonalbudsjettet 2010, der veksten ble anslått til 1,2 prosent. Oppjusteringen skyldes ikke bare bedrede vekstutsikter, men også at framvoksende økonomier i Asia har fått større betydning ved beregning av tall for Norges handelspartnere.

Arbeidsledigheten har steget kraftig, og ligger nå rundt 10 prosent i USA og euroområdet, 8¾ prosent i Sverige og 7¾ prosent i Storbritannia. Det ventes ikke vesentlig reduksjon i arbeidsledigheten i 2010 og 2011. Erfaringer fra tidligere økonomiske tilbakeslag indikerer at arbeidsledigheten kan komme til å holde seg høy lenge etter at den økonomiske veksten har tatt seg opp igjen.

Høy ledighet stiller den økonomiske politikken overfor store utfordringer i mange OECD-land, der betydelig oppmerksomhet nå må rettes inn mot å bringe statsfinansene tilbake på trygg grunn. Svikt i tilliten til at myndighetene makter å rette opp offentlige finanser kan føre til en destabiliserende økning i lange renter, slik vi har sett i Hellas. Krisen i Hellas har ført til uro om den finansielle stillingen til andre land i euroområdet med høy eller raskt økende statsgjeld og svake vekstutsikter, som Portugal, Irland, Spania og Italia. Den statsfinansielle krisen utgjør et betydelig usikkerhetsmoment for den videre utviklingen i Europa.

Norsk økonomi har klart seg godt gjennom finanskrisen

Norge har klart seg bedre enn de fleste andre land gjennom krisen. Etter nedgang i 2. halvår 2008 og inn i 2009 tok den økonomiske aktiviteten seg opp igjen fra 2. kvartal i fjor. Vekst i privat og offentlig konsum, og etter hvert også i eksporten av tradisjonelle varer, bidro til å trekke aktiviteten opp.

Mens BNP hos våre handelspartnere falt med over 3 prosent i 2009, anslås nedgangen i Norges fastlandsøkonomi til 1,5 prosent. For 2010 anslås en oppgang i fastlandsøkonomien på vel 2 prosent, på linje med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2010. Fortsatt lav arbeidsledighet og lave renter kan tilsi at privat konsum også framover vil være en viktig drivkraft for veksten. Samtidig anslås eksporten av tradisjonelle varer å ta seg videre opp, i takt med en bedring i verdensøkonomien. Lavere bedrifts- og petroleumsinvesteringer ventes å trekke i motsatt retning. For 2011 anslås veksten i fastlandsøkonomien til 2¾ prosent.

Tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen ga nedgang i sysselsettingen i Norge. Nedgangen ser ut til å ha blitt avløst av en forsiktig oppgang de to siste kvartalene. Også yrkesdeltakelsen har avtatt, særlig blant de yngste, noe som har bidratt til å dempe oppgangen i arbeidsledigheten. Slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har ledigheten sesongjustert ligget på 3¼-3½ prosent av arbeidsstyrken siden 3. kvartal i fjor. Oppgangen i ledigheten har vært klart lavere enn antatt i fjor vinter. I Revidert nasjonalbudsjett 2009 fra mai i fjor ble AKU-ledigheten for 2010 anslått til opp mot 4¾ prosent, mens det tilsvarende anslaget i Nasjonalbudsjettet 2010 i fjor høst var knapt 3¾ prosent. Utviklingen de siste månedene og de økonomiske utsiktene framover tilsier at ledigheten gjennom 2010 og 2011 kan ventes å stabilisere seg rundt 3½ prosent. Dette er klart under gjennomsnittet for de siste 20 årene på 4¼ prosent. Også i internasjonal sammenheng er den norske ledigheten svært lav.

Nedgangen i sysselsettingen har særlig rammet industrien. Fra 3. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009 gikk samlet sysselsetting ned med 34 000 personer, hvorav 18 000 i industrien. Styrking av kronen og lavere etterspørsel og priser i markedene for viktige norske eksportprodukter har bidratt til en krevende situasjon for mange konkurranseutsatte næringer. I verfts- og verkstedsindustrien, som står for over 40 prosent av industrisysselsettingen, bidrar redusert ordretilgang til lavere aktivitet. Selv om lønnsvekstanslaget i 2010 er satt ned fra 3½ prosent i Nasjonalbudsjettet 2010 til 3¼ prosent nå, ligger kostnadsveksten i Norge klart høyere enn hos våre handelspartnere. Kostnadsnivået i Norge er høyt, og norske bedrifter er sårbare for en ytterligere styrking av kronen.


Budsjettdokumentene er tilgjengelig på www.statsbudsjettet.no 


Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før1

Mrd kroner2

2009

2009

2010

Privat konsum

1012,3

0,0

4,3

Offentlig konsum

534,9

5,2

2,4

Bruttoinvesteringer i fast kapital

515,4

-7,9

-3,6

Herav: Oljeutvinning og rørtransport

136,5

6,4

-2,5

Bedrifter i Fastlands-Norge

199,1

-14,5

-7,8

Boliger

77,7

-18,9

-1,5

Offentlig forvaltning

82,9

2,7

5,1

Etterspørsel fra Fastlands-Norge3

1906,9

-1,2

2,3

Eksport

1005,5

-4,3

0,8

Herav: Råolje og naturgass

463,6

-1,3

-3,0

Tradisjonelle varer

278,4

-7,8

4,7

Import

657,8

-9,7

3,7

Herav: Tradisjonelle varer

409,2

-13,1

4,7

Bruttonasjonalprodukt

2408,3

-1,5

0,9

Herav: Fastlands-Norge

1853,8

-1,5

2,1

Andre nøkkeltall:

Sysselsetting, personer

-0,4

-0,1

Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

3,2

3,5

Årslønn

4,1

Konsumprisindeksen (KPI)

2,1

2,2

KPI-JAE

2,6

1,3

Råoljepris, kroner pr. fat4

388

475

Driftsbalansen (pst. av BNP)

13,8

15,2

Tremåneders pengemarkedsrente

2,5

2,7

Konkurransekursindeksen

99,9

94,8

Husholdningenes sparing, pst. av

disponibel inntekt

7,4

5,9

1) Beregnet i faste 2007-priser der ikke annet er angitt.
2) Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.
3) Utenom lagerendring.
4) Løpende priser.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

 

Til toppen