Historisk arkiv

Flere lærere på ungdomstrinnet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen foreslår å øremerke 1,5 milliarder kroner over en fireårs periode til økt læreretthet på ungdomstrinnet. Målet er å gi mer tilpasset opplæring, en mer praktisk, variert og relevant opplæring, samt å styrke de grunnleggende ferdighetene.

Regjeringen foreslår å øremerke 1,5 milliarder kroner over en fireårs periode til økt læreretthet på ungdomstrinnet. Målet er å gi mer tilpasset opplæring, en mer praktisk, variert og relevant opplæring, samt å styrke de grunnleggende ferdighetene. Det er også et mål å se om tiltaket kan bidra til å redusere behovet for spesialundervisning.

- Vi starter med ungdomstrinnet fordi lærertettheten er lavest der, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. I det første året vil det brukes om lag 157 millioner til formålet. - Vi har valgt å innrette dette noe annerledes enn forslaget som ble sendt på høring. Vi trapper opp på en måte som sikrer at vi har mulighet til å fylle stillingene med kvalifiserte lærere. I tillegg målretter vi tiltaket der det trengs mest, sier Halvorsen.    

Kommuner som skoleåret 2011-12 hadde skoler med en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer på ungdomstrinnet og grunnskolepoeng under snittet for landet kan søke om midler til formålet årlig over en periode på fire år. Det vil bli lagt til grunn at midlene skal gå til å øke lærertettheten ved disse skolene ut over ressursnivået slik det er før tildeling av midler. Kommunene vil bli tildelt midler til et eller flere årsverk per skole ut fra størrelsen på skolene som omfattes:

 

-          0-99 elever:          1 årsverk

-          100-199 elever:    2 årsverk

-          200-299 elever:    3 årsverk

-          300-399 elever:    4 årsverk

-          400+ elever:         5 årsverk

 

-I høringen av lovforslaget kom det frem viktige motforestillinger, sier kunnskapsministeren. Mange årsverk ville gått til sentrale strøk med høyt utdanningsnivå, slik som Oslo vest og Bærum. Med den nye innretningen fordeles årsverkene jevnere ut på fylkene og vi sikrer at lærerressursene går til de skolene som trenger dem mest. Samtidig går vi gradvis til verks for å sikre at det er tilstrekkelig med kompetente lærere til å fylle stillingene. Tiltaket er et supplement til den øvrige innsatsen, slik som skolebasert kompetanseutvikling, innføring av valgfag og etter- og videreutdanning av lærere, fortsetter Halvorsen.

- Den fireårige tilskuddsordningen målrettes mot de skolene som trenger flere årsverk for å jobbe på den måten vi ønsker at alle skoler på ungdomstrinnet skal jobbe, sier Halvorsen.  

Kunnskapsdepartementet vil foreslå for Stortinget en endring i opplæringsloven som gir hjemmel til å forskriftsfeste et forholdstall mellom antallet elever og antallet lærere. Den fireårige tilskuddsordningen skal brukes til å skaffe erfaring og kunnskap om effekten av økte lærerressurser.