Forsiden

Historisk arkiv

Skriveopplæring i kunnskapssamfunnet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Statssekretær Lisbet Rugtvedts åpningstale ved den nordiske konferansen "Skriveopplæring i ”Kunnskapssamfunnet”, Trondheim, 17. november 2008.

Statssekretær Lisbet Rugtvedts åpningstale ved konferansen "Skriveopplæring i ”Kunnskapssamfunnet” - Nordisk konferanse om skriving som grunnleggende ferdighet og utfordring i utdanning og yrkesliv", arrangert av skriveforskningsmiljøet i Trondheim og Trøndelag, Hotell Britannia, Trondheim, 17. november 2008.  

Aller først vil jeg få lov til å takke for invitasjonen til å åpne denne nordiske konferansen om skriving i utdanning og yrkesliv.

Konferansen har som tema skriveopplæring i kunnskapssamfunnet, og inviterer til diskusjon om bl.a. hvilken rolle skriveopplæringen skal ha. Her i salen er det samlet mye spesialkunnskap på feltet skriving. Foredragsholdere med spisskompetanse er invitert til å innlede på sine spesialområder. 

Når en politiker er invitert til å innlede konferansen, regner jeg med det er fordi dere gjerne vil ha noen signaler om vi mener skriving er viktig. La meg si med en gang: Det gjør vi! Så er dere sikkert interessert i å få høre hva vi legger vekt på og har tenkt å gjøre. Det skal dere få!

Betydningen av språkstimulering og språkopplæring

Alle barn, unge og voksne skal få anledning til å utvikle gode ferdigheter i lesing og skriving.  Dette er et sosialt rettferdig mål.  Det har med samfunnsdeltakelse å gjøre, og er altså et viktig demokratisk prosjekt.

Full barnehagedekning, lav pris og høy kvalitet på tilbudet er viktige forutsetninger for å gi alle barn tilgang til en viktig arena for tidlig språkstimulering. Rett til barnehageplass innføres nå fra 2009. Barnehageansattes kompetanse om språkmiljø og språkutvikling styrkes gjennom kompetansestrategien for barnehagesektoren. 

I tre stortingsmeldinger har vi derfor trukket fram hvor viktig det er at barn får god språkstimulering før de begynner på skolen, og at språkopplæringen blir tilpasset alle. Vi har lagt fram forslag til tiltak som nå er i ferd med å bli gjennomført.  Her er noen av de mest sentrale:

  • I Soria-Moria erklæringen pekte vi på betydningen av tilpasset lese- og skriveopplæring fra første klasse. En av føringene var at vi ønsket å styrke opplæringen i norsk, matematikk og engelsk.  Det løftet har vi langt på vei innfridd gjennom at timetallet i disse basisfagene er styrket fra og med dette skoleåret. 
  • Gode lærere er en forutsetning for god og tilpasset opplæring. Vi er glade for at vi har fått på plass et varig system for videreutdanning og fått gjennomslag for å skjerpe kravene til kompetanse for de som skal undervise på ungdomstrinnet i basisfagene matematikk, engelsk og norsk.  Dette er tiltak som selvfølgelig vil styrke skriveopplæringen.
  • De internasjonale lesestudiene PISA og PIRLS har fått stor oppmerksomhet og har ført til en stor satsing for å bedre elevenes leseferdigheter. Vi har bl.a. justert norskplanen for å forsterke leseferdigheten og Lesesenteret har utviklet et omfattende veiledningsmateriell som er sendt gratis til alle landets skoler. 
  • De nasjonale prøvene i lesing gir oss en pekepinn på hvilke kommuner som har behov for ekstra støtte for å bedre elevenes leseferdigheter. Her gjøres det nå en stor innsats,  og vi satser mye på etterutdanning av lærere i kommuner som har behov for det. Over 1 500 lærere i 103 kommuner deltar nå på kurs arrangert av lokale universiteter og  høyskoler.

Forskere peker på hvordan barnehagen gjennom lek og med utgangspunkt i barnets interesser og læringsmotivasjon kan stimulere også barnets skriftspråklige utvikling. Å utvikle barnehagen som godt språkmiljø med en helhetlig tilnærming til språkstimulering blir viktig fremover.  Dette er også viktig for sosial utjevning. En Stortingsmelding om kvalitet i barnehagen vil bli lagt frem neste år. 

Vi vet at språkferdigheter utvikles gjennom et samspill mellom lesing, skriving og muntlige aktiviteter. Som gode modeller vil jeg trekke fram prosjekter som de Vahl skole i  og Jordahl ungdomsskole i Oslo har gjennomført for opplæring av minoritetsspråklige elever.  Her integreres IKT i lese- og skriveopplæring og elevene arbeider med tekster sammensatt av ord, lyd og bilder.

Vi vet at god skrivekompetanse i stor grad er en forutsetning for å lykkes i studier og i yrkeslivet. Vi vet også at dagens samfunn forutsetter utbredt bruk av skriftteknologi.  Helt fra de er små, møter barn i dag skriftspråket, og ungdom organiserer i stor grad sin sosiale hverdag gjennom skriving via mobiltelefon og Internett. Slik blir elevene i dag tidlig fortrolige med skrift og skriving, og dette gir et godt grunnlag for å utvikle egen skrivekompetanse.
 
Alle er enige om at det er viktig med gode skriveferdigheter. Det har imidlertid ikke vært gjort internasjonale, sammenlignende studier av skriveferdigheter, og vi har ikke det samme kunnskapsgrunnlaget på dette området som for lesing. Jeg etterlyser særlig mer kunnskap om hvordan skriveferdigheter utvikles på barne- og ungdomstrinnet.  Jeg synes også det er tankevekkende når både skriveforskning og forskning på leseopplæring peker på at det legges mye vekt på motivasjon og kreativitet og mindre på informative tekster og krav til saklige resonnement. Vi trenger å vite mer både om utvikling av elevenes skriveferdigheter og sammenhengen mellom lesing og skriving.

Skriveopplæringen – som leseopplæringen - er forankret i norskfaget. Dette er det største og mest sentrale faget i grunnopplæringen, og det er her den viktigste og organiserte skriveopplæringen foregår. Norskfaget gir skriveopplæringen stor oppmerksomhet, og vurderings- og eksamensformene reflekterer den betydning skriving har. Jeg ser at vurdering er et av temaene som tas opp på denne konferansen.

Ordningen med en felles eksamensdag i hovedmål og sidemål som ble gjennomført i 2008 har blitt evaluert. På bakgrunn av denne evalueringen og Utdanningsdirektoratets anbefalinger, har vi besluttet å gjeninnføre ordningen med to eksamensdager og to eksamensdager for 2009.

Departementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å sette i gang et arbeid med å utvikle prøver i skriving. Prøvene skal gjennomføres som en utvalgsundersøkelse for et nasjonalt representativt utvalg av elever. Alle skoler kan bruke prøvene.
 
En slik prøve vil gi informasjon til nasjonale myndigheter om elevenes skrivekompetanse generelt.  Samtidig vil det gi skolene et nyttig verktøy som de kan bruke til å vurdere elevenes skrivekompetanse og til å sammenligne egne elevers kompetanse med et nasjonalt gjennomsnitt.

Dagens ungdom uttrykker seg lettere gjennom ulike medier enn det foreldre- og lærergenerasjonen gjør. Læreplanen i norsk fikk i 2006 et nytt hovedområde, nemlig ”sammensatte tekster”. Elevene skal sette sammen skrift, lyd og bilder, og her utfordres både elevenes kreativitet, dømmekraft og teknologiske ferdigheter. Det kan også være spesielt motiverende for elever med skrivevansker og lite forkunnskaper i norsk eller vanlig skriving å arbeide med slike multimodale tekster. Dette utvider tekst- og skrivebegrepet, og gir nye utfordringer for opplæringen. Jeg ser at dette tas opp på konferansen gjennom foredraget til neste taler.

En annen nyhet i læreplanene i Kunnskapsløftet er at skriving ble innført som en av de grunnleggende ferdigheter i alle fag. Slik får alle elever trening i å utvikle skrivekompetanse på ulike fagområder, og alle faglærere har ansvar for å lære elevene hvordan de kan og skal uttrykke seg skriftlig. Skrivekompetanse må altså kobles til de behovene det er for å skrive i de ulike fagene.

Slik sjangerkunnskap og bevissthet om ulike skriftlige uttrykksformer er en utfordring på alle utdanningsnivåer og i et profesjonsperspektiv. Vi vet at det er svært forskjellig fra fag til fag. Vi vil gjerne vite mer om hvordan dette kan gjøres bedre.

Norge har vært tidlig ute når det gjelder innføring av tverrfaglig skriving i opplæringen.  Norske skriveforskere har vært involvert i et stort arbeid som nå pågår i Europarådets regi. Dette omfatter bl.a. en sammenlignende studie av tverrfaglig lesing og skriving i matematikk, naturfag og historie i Frankrike, Tyskland og Norge.  Alle tre land legger vekt på utvikling av språkferdigheter og gjør forsøk på å beskrive fagspesifikke kompetanser.  Men studien viser at arbeidet med å utvikle språkkompetanser i alle fag bare er i sin begynnelse også i internasjonal sammenheng. Det er derfor behov for å utvikle forståelsen for tverrfaglig språkkompetanse videre både nasjonalt og internasjonalt.

Høyere utdanning

I høyere utdanning har lærestedene stor faglig frihet og er selv ansvarlig for innholdet i sine tilbud som ikke er styrt av rammeplaner, og for innholdet i kurs og seminarer som ikke er fastsatt i rammeplanene, men som likevel gjennomføres i forbindelse med profesjonsutdanningene. 

Det er ingen sentrale krav til skriveopplæring og -trening i forbindelse med bachelorgraden, men ved flere utdanninger, avdelinger og fakultet er det etablert ordninger med innføring i akademisk skriving som del av studieløpet. Her får studentene ta sine første akademiske pennestrøk under tett oppfølging og veiledning av sine faglærere.

Svært mange institusjoner har i sine lokale bachelorforskrifter krav om en bacheloroppgave i studiet før graden oppnås. Oppgaven kan ha forskjellig navn i de forskjellige studieprogrammene og kan i arbeidsomfang være av forskjellig størrelse, men felles er at dette medfører en første innføring i vitenskapsteori og metode og i skriving av en vitenskaplig tekst for mange av studentene.

I handlingsplanene og rapportene som allmennlærerutdanningene har utarbeidet på grunnlag av NOKUTs evaluering i 2006, går det fram at brorparten av utdanningene enten har integrert en bacheloroppgave i studiet eller arbeider med å få innpasset en slik oppgave i studiet. Dette gjelder vel enda ikke alle lærerutdanningene, men rapportene varsler at utdanningene finner det viktig at studentene får den treningen utarbeiding av en slik oppgave gir, både for evne til refleksjon, tema- og metodevalg og skriftlig framstilling.

Her vil jeg gi et eksempel på hvordan skrivetrening kan inngå i den ordinære undervisningen i profesjonsutdanningene: Norskfaget er ett av de fire obligatoriske fagene i dagens allmennlærerutdanningen. Så å si alle utdanningene har lagt faget til begynnelsen av studiet. På allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo arbeides det mye med skriftlig framstilling i faget i det første året. Studentene har obligatoriske skriftlige arbeidskrav som samles i en mappe.  Disse tekstene gir studentene skrivetrening, de må skrive i forskjellige sjangre og benytte begge målformer. Tekstene brukes også til å utfordre studentene til å gi respons til andres tekster, det å kommentere en medstudents tekst er en del av studentens oppgave.

Skrivetrening og skrivekurs er del av de fleste masterutdanninger og inngår også i førstelektor- og doktorgradsprogrammene som er etablert ved lærestedene.

Det er ingen selvfølge at de ansatte på universitet og høgskoler behersker og føler seg trygge i forhold til akademisk skriving. Et godt eksempel er det som skjedde i forbindelse med prosjektet Veiledning for nyutdannede lærere. I 2006 ble det satt av 350.000 kroner til kurs for prosjektdeltakerne. De ønsket seg et skrivekurs. På kurset deltok en kommunalt ansatt, de resterende kom fra UH-sektoren. Kurset ga som resultat 15 artikler, 7 ble utgitt i en trykt artikkelsamling og 8 lagt ut på nett. Artikkelsamling ble senere utviklet til en lærebok - Det store spranget. Kurset, arbeidet med artiklene og den skrivetryggheten dette ga deltakerne har også ført til at rundt halvparten av deltakerne nå er i gang med doktorgradsarbeid.

Kompetanse i arbeidslivet

Det å ha tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter er en avgjørende forutsetning for all annen læring og kompetanseutvikling, og derved for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Ifølge OECDs ALL-undersøkelse (Adult Literacy and Life skills survey) kan det være så mange som 11 prosent av de sysselsatte i Norge (ca 240 000) som har så svake leseferdigheter, eller så dårlig tallforståelse at de har problemer med å møte kravene i et moderne samfunns- og arbeidsliv. Samtidig viser tall fra NAV at 47 prosent av de helt ledige ikke har fullført videregående opplæring, og at to tredjedeler av NAV-etatens målgruppe mangler fullført videregående opplæring. Erfaringer fra Kompetansereformen viser at det er vanskelig å nå voksne med lav formell utdanning og motivere til opplæring.

I tillegg til at opplæring i grunnleggende ferdigheter gis gjennom grunnskole- og videregående opplæring for voksne, finnes det er en statlig tilskuddsordning til bedrifter som vil gi opplæring i grunnleggende ferdigheter for sine ansatte; Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Målgruppen er ansatte som har behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter, dvs. å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Opplæringen skal gis på arbeidsplassen i et trygt miljø og ta utgangspunkt i den enkeltes arbeids- og livssituasjon.

Programmet omfatter også et samarbeid med NAV, gjennom et pilotprosjekt i to fylkeskommuner.  Prosjektet retter seg mot arbeidssøkere og skal utforme opplegg for praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter for denne gruppen.

Erfaringer fra de første årene av programmet viste at det er enklere å rekruttere til dataopplæring enn til lese- og skriveopplæring. I 2008 ble programmet tydeligere rettet inn mot spesifikt å øke omfanget av opplæring i lesing og skriving. Opplæring i lesing og skriving utgjør nå majoriteten av tilbudene innen BKA. Fra programmet ble opprettet i 2006 og fram til første halvdel av 2008, har over 3000 arbeidstakere deltatt i opplæringstiltak gjennom BKA.

ECON Pöyry har evaluert erfaringene fra BKA med sikte på å utvikle kvaliteten i programmet, og for å skape et betre grunnlag for å vurdere offentlige tilbud og finansieringsordninger på dette området. BKA har gode resultat i følge evalueringen. De fleste deltakerne har blitt flinkere, føler seg sikrere og er mer åpne for videre opplæring. Lese- og skrivekurs i BKA treffer målgruppa med lavest utdanning og Econ Pöyry mener at BKA har bidratt til å ufarliggjøre svake grunnleggende ferdigheter hos voksne. Samtidig er det for tidlig å si noe om de langsiktige virkningene av tiltaket som f. eks stabil tilknyting til arbeidsmarkedet.

Regjeringen har som prioritert mål å styrke tilbudet i grunnleggende skrive- og leseferdigheter for voksne og å øke antall deltakere som får opplæring gjennom BKA. Opplæringa skal holde høy kvalitet og være tilpasset voksnes behov. Det er også et mål å utvikle gode modeller for samarbeid mellom NAV, fylkeskommuner og virksomheter slik at flere arbeidssøkere kan få opplæring i grunnleggende ferdigheter. Videre ønsker regjeringen at flere bransjer er representerte i programmet, særlig de som sysselsetter arbeidskraft med lav utdanning.

Nasjonalt senter for skriveopplæring

Som jeg sa innledningsvis -  vi ser at det er nødvendig å rette større oppmerksomhet mot elevenes skriveferdigheter. Derfor la vi i St.meld. nr. 23 Språk bygger broer fram et forslag om å opprette et nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking. Dette ga Stortinget sin tilslutning til da meldingen ble debattert 23. oktober.

Vi vet at et slikt senter har vært et ønske fra skrivemiljøene lenge, og at dette derfor er et kjærkomment tiltak. 

Departementet arbeider nå med spørsmål knyttet til etablering og mandat. Vi ønsker en ryddig prosess og jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke kan gå i detalj når det gjelder alle spørsmål knyttet til etableringen. Men en del kan jeg si:

Vi ønsker at senteret  skal være et nasjonalt ressurssenter for skrivestimulering og skriveopplæring i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og lærerutdanning i Norge. Det skal ha som hovedoppgave å lede og koordinere utvikling av arbeidsmåter, læringsstrategier og vurderingsformer i skriveopplæringen. Gode eksempler skal systematiseres, prøves ut og spres gjennom kurs, seminarer, skriftlig materiale og på egen nettside. Senteret skal basere sin virksomhet på forsknings-, forsøks- og utviklingsarbeid. 

Senteret må ha en stor kontaktflate og viktige målgrupper vil være førskolelærere, lærere, lærerstudenter, lærerutdannere, forskere og læremiddelutviklere. En viktig oppgave vil være å formidle kunnskap om skriving i opplæringen til foreldre og til allmenheten. 

Mange ulike fagmiljøer har oppgaver knyttet til skriveopplæringen. Senteret vil få en sentral oppgave i å utvikle kontakter og samarbeid med nettverk, organisasjoner og miljø som arbeider med utviklingsarbeid, formidling og forskning når det gjelder tverrfaglig skriving og skriving knyttet til norskfaget i grunnopplæringen og lærerutdanningen.

Når det gjelder organisering, vil senteret  bli organisert med hjemmel i Universitets- og høgskolelovens paragraf 1-4 fjerde ledd.  Det betyr at det skal senteret være en selvstendig, faglig enhet som er underlagt Kunnskapsdepartementet, og administrativt tilknyttet en høyskole eller et universitet. 

Så lurer kanskje noen på hvor vi har tenkt å legge dette senteret? I begynnelsen av oktober sendte vi et brev til samtlige UH-institusjoner med orientering om tilknytningsform og skissering av oppgaver for det nye senteret. Vi viste til at vi hadde fått innspill fra sentrale skrivemiljøer som ønsket sentret lokalisert til Trøndelag. Vi inviterte institusjonene til å komme med synspunkter på lokalisering. Frist for tilbakemelding var 7. november.

Jeg er glad for å kunne si at det ser ut til å være full samstemmighet om at det nye skrivesenteret bør lokaliseres til Høgskolen i Sør- Trøndelag.
 
Gratulerer og lykke til med det viktige arbeidet som skal gjøres! Som sagt, vi kommer tilbake til praktiske forhold i forbindelse med opprettelsen.

Jeg gleder meg til det framtidige samarbeidet med det nye senteret og alle  som er involvert i skriveopplæring og skriveforskning.

Lykke til med konferansen!