Tale: Bondens framtid - Er det liv laga for nordmørs-bonden i åra framover ?

Godtfolk !

Verdikjeden i landbrukssektoren
Jeg synes det innledningsvis er viktig å slå fast hvilken verdikjede nordmørsbonden er en del av. Landbrukssektoren har en av de mest komplette verdikjedene i norsk næringsliv, fra forsking og produksjon av innsatsvarer og helt frem til forbruker. Den jordbruksbaserte matvaresektoren har en total produksjonsverdi på mer enn 100 mrd. kroner, og utgjør om lag 21 % av industriens totale produksjonsverdi.

Landbrukets mange ressurser gir også grunnlag for et variert tilbud innenfor annet næringsliv som reiselivssektoren. Landbruket har en nøkkelrolle i landskapsutviklingen som produsent av fellesgoder som kulturlandskap og levende bygder. Dette er basis for store deler av norsk reiselivsnæring, som er spesielt viktig for Møre og Romsdal.  

Møre og Romsdal
For å belyse jordbrukets betydning i vårt fylke vil jeg vise til at det nå i februar var i alt 3.229 foretak som fikk utbetalt produksjonstilskudd i Møre og Romsdal med grunnlag i søknadsomgangen i august 2006. 
(Mer tall fra søknadsomgangene i 2005 i vedlegg.)

Distriktspolitisk løft
I distrikts- og regionalmeldingen ”Hjerte for hele landet” har regjeringen synliggjort de høye ambisjonene vi har for distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringen er kommet godt i gang med å innfri målene på flere viktige områder:

• Kommunesektorens inntektsvekst i 2006 var den høyeste siden 1991.
• Gjeninnført vårt viktigste distriktspolitiske virkemiddel; den differensierte arbeidsgiveravgiften, bl.a i hele Nord- Norge.
• Igangsatt en flerårig småsamfunnssatsing

Samfunnskontrakten og legitimitet – den generelle landbrukspolitikken 
Regjeringen er opptatt av å fremme en positiv utvikling av landbruksnæringen som kan bidra til sikring av bosetting og livskraftige lokalsamfunn i hele landet. Et aktivt landbruk i hele landet, dreier seg om politiske valg og vilje til å bruke virkemidler.

For regjeringen er derfor landbruket en viktig del av distriktspolitikken. 

Jeg mener at det norske landbruket i fellesskap har en kontrakt med samfunnet der vi skal levere: trygg mat, levende bygder, miljø og kulturlandskap. 

Til gjengjeld gir samfunnet landbruket rammer gjennom budsjett­overføringer, lovverk, tollvern og andre virkemidler som bidrar til stabilitet. Landbruket er derfor helt avhengig av å ha troverdighet, legitimitet og støtte i samfunnet.  

Hvordan maten produseres og foredles er i så måte helt sentralt. Og svaret på hvordan blir da igjen avhengig av hva som er målet. Skal vi f.eks. bare satse på å produsere billigst mulig mat, som enkelte partier vektlegger i sin landbrukspolitikk ?

Regjeringen har tatt et klart valg og legger til grunn et langt mer krevende mål.
Vi vil oppfylle den samfunnskontrakten jeg nevnte og legge til rette for:

• Trygg mat til en fornuftig pris.
• Et aktivt landbruk i hele landet.
• Ivaretakelse av kulturlandskapet.
• Og landbrukets evne til å bidra til å utvikle andre arbeidsplasser i sitt nærområde basert på miljø og bærekraft.

Jeg mener at landbrukets evne til å oppfylle denne samfunnskontrakten handler om landbrukets legitimitet i befolkningen.

Det viktigste gjør regjeringen for å oppfylle dette målet for landbrukssektoren er virkemidlene over jordbruksavtalen. Det er på denne måten vi legger grunnlaget for et aktivt landbruk i hele landet.

WTO
Sommerens suspensjon av WTO forhandlingene ble opphevet rett før jul, og på et Mini-ministermøte i Davos i slutten av januar ble det gitt tilslutning til at forhandlingene gjenopptas for fullt. Møteprosessen i Geneve er nå i gang, men lite vil skje før de viktigste aktørene beveger seg. 

I utgangspunktet mener vi det er viktig å få til internasjonale rammer for handelen mellom land. En balansert avtale som tar hensyn til Norges behov, med den forut­sigbarheten det vil gi, vil være bra.  

Enkelte norske politikere og media framstiller det som at regjeringen fungerer som en bremsekloss i WTO-forhandlingene. Jeg vil derfor gjerne vise til EUs handels-kommisær Mandelson, som nylig var på besøk for samtaler med regjeringen. Mandelson berømmet Norge for den aktive rollen vi spiller i WTO. Han uttalte til norsk presse, at om andre land hadde vært like konstruktive som Norge, hadde vi ikke hatt de problemene som vi nå opplever i WTO.  

På grunn av begrenset tid for foredraget, kan jeg ikke nå gå nærmere inn på WTO-forhandlingene. Men jeg vil vise til at mye hardt arbeid gjenstår, og at vi vil fortsette arbeidet vårt for å sikre en god WTO-avtale for norsk landbruk. Bare slik kan vi få et tilstrekkelig handlingsrom for å følge opp våre målsettinger i landbrukspolitikken.

Jordbruksoppgjøret 2006 – Distrikts- og strukturvirkemidler

• Når det gjelder jordbruksoppgjøret vi oppnådde i fjor, mener jeg det tydelig viser at regjerningen står for en fellesskapstanke og en nasjonal landbrukspolitikk. Dette i motsetning til politikere som går inn for at markedet alene skal styre utviklingen.
• FRP vil kutte 6,7 mrd. kroner på ett år av overføringen over jordbruksavtalen, da riktignok med en kompensasjon på 1 mrd. kroner til de som avvikler.
• FRP legger til grunn slagordet ”Slipp bonden fri”.  Selv om bønder er selvstendig næringsdrivende, har stor produktivitetsframgang og er vant til å finne nye veier til inntekt, så behandler man ikke en hel sektor på den måten.
• Mye av grunnlaget for landbrukspolitikken vi står for, er at vi skal ta vare på landbruket i hele landet og det gjennom en variert bruksstruktur.
• Dette vil regjeringen oppnå gjennom bruk av både økonomiske og juridiske virkemidler for å styrke jordbruket i distriktene. Jeg kan nevne tiltak som distriktstilskuddene og strukturinnrettinga av produksjonstilskuddene.

Ved jordbruksoppgjøret i 2006 framforhandla vi en jordbruksavtale med en klar distrikts- og strukturprofil:

• I avtalen ble strukturtilskuddene økt med 100 millioner kroner fordelt til de minste brukene. Distriktstilskuddene ble økt med ca 20 millioner kroner
• Jeg vil gjerne legge til at det ble en historisk god avtale med 850 mill. kroner mer til bøndene, med en inntektsøkning på 14.100 kroner pr. årsverk i snitt.
• I avtalen økes investeringsvirkemidlene med 45 millioner kroner og velferdsordningene styrkes med om lag 60 millioner kroner. Begge deler er viktig, i tillegg til inntektsøkning, ikke minst for unge i etableringsfasen.  

De målsettingene vi la til grunn for jordbruksoppgjøret i fjor, vil også være viktige for årets jordbruksoppgjør.

Kulturlandskap og reiseliv
For Regjeringen er beiting og kulturlandskap en helt sentral del av en god landbruks-politikk som skal bidra til å gi landbruket legitimitet framover. Folk må se et aktivt landbruk i bygdene.  

Reiselivet har innsett verdien av et vakkert, unikt og velpleid landskap. Det er ikke uten grunn at reiselivets organisasjoner nå har blitt de sterkeste støttespillerne for en landbrukspolitikk som sikrer et aktivt landbruk over hele landet – ikke minst i distriktene!  

I Jordbruksavtalen fra 2006 oppretta vi derfor et nytt nasjonalt beitetilskudd, innenfor en samlet bevilgning på 125 mill. kroner. Vi økte også bevilgningene til regionale miljøprogram og de kommunale SMIL-midlene (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap).  

Ved årets jordbruksoppgjør vil vi videreføre satsinga på aktivt beitebruk, som skal premieres. Dette vil være viktig og riktig politikk for Møre og Romsdal hvor vi har mye grovfôrbasert husdyrproduksjon.

Næringsutvikling

Ta landet i bruk! 

Vi har akkurat laget en ny strategi for næringsutvikling. Tittelen er ”Ta landet i bruk!”

Mitt ønske er at alle landbrukseiendommenes ressurser skal utnyttes for å skape lønnsom næringsaktivitet. De mange gårdsbrukene er ”nav” for verdiskaping, og ved å utnytte mulighetene som ligger i gårdens samlede ressurser, kan det skapes nye arbeidsplasser.

Strategien tar utgangspunkt i de unike kvalitetene norsk landbruk representerer. Vi vil legge til rette for at det blir viktige konkurransefortrinn framover ! 

Suksessen framover ligger i at vi klarer å forene bevaring av våre unike særpreg, med muligheten for å utvikle interessante, lønnsomme og konkurransedyktige næringer. Det må skje både innenfor de tradisjonelle næringene, og gjennom å utvikle nye næringer basert på lokale ressurser.  

De viktigste områdene er:

• Skogbruk og bioenergi
• Grønt reiseliv (Norges fortrinn som reiselivsmål, er naturen, de unike lokale bygdene hvor landbruket ofte spiller en sentral rolle, kulturlandskapet og maten)
• Inn på tunet (her er Sør-Trøndelag er foregangsfylke og vi arbeider for å ta tak i flaskehalsene på en mye mer aktiv måte framover)
• Matmangfold, lokale spesialiteter, økologisk mat

Bioenergi
Strategien peker på noen utvalgte nasjonale satsingsområder. Et felt vi har satset mye på er bioenergi, hvor vi mener det er et stort utviklingspotensial. Det skyldes at produksjon av bioenergi møter så mange av utfordringene som samfunnet må løse framover:

• Det gir oss verdifulle kWh – og det har vi bruk for!
• Miljøvennlig energiproduksjon (fornybar)
• Løser avfallsproblem (biogass fra husdyr, matavfall osv)
• Arbeidsplasser i bygdene
• Kulturlandskap, åpent landskap og hindre gjengroing

Vi har styrket tilskuddene til ”bondevarmeanlegg” (støtte over Innovasjon Norge) og med et spesielt program for drivhussektoren. Vi satser også på å bidra til kompetanseoppbygging på dette viktige feltet.

Fordeling av BU-midler 2007
Vi har i Møre og Romsdal et stort behov for modernisering og investeringer både til driftsapparatet innafor det vi kaller tradisjonelt jordbruk og til utviklingsmidler innafor nye områder.   

Ved jordbruksoppgjøret 2006 ble det en økning på 45 mill. kroner i de fylkesvise BU-midlene for 2007. Det står nå 371 mill. kroner til disposisjon.  Økningen gjør at alle fylker for 2007 derfor får økt sin ”pott” jamført med bevilgningene for 2006. 

Det har vært mye oppmerksomhet om fordelingen av disse midlene. Ved jordbruksoppgjøret ble det bestemt at en partsammensatt arbeidsgruppe skulle vurdere objektive kriterier for fylkesvis fordeling av BU-midlene. Intensjonen med dette er å finne gode kriterier for fordeling på fylkene med bakgrunn i statistikk fra landbruket og bygdene i Norge. Nå er fordelingen gjort.  

Jeg vil også vise til at det vil bli en rullering av kriteriene framover. Allerede ved jordbruksoppgjøret 2008 vil vi evaluere hvordan utslaget av endringene i regelverket har vært.

Tilleggspunkter næringsutvikling

Den øvrige satsingen på næringsutvikling i 2007 fordeler seg som følger:

Sentrale BU-midler:	29 mill. kroner
VSP mat:	76 mill. kroner
Utviklingsprogram for grønt reiseliv:	25 mill. kroner
Bioenergiprogrammet:	35 mill. kroner
Trebasert innovasjonsprogram:	35 mill. kroner
VSP reindrift:	7,7 mill. kroner

Satsing på matspesialiteter
Når det gjelder næringsutvikling er det viktig for meg som statssekretær i landbruks- og matdepartementet å understreke betydningen av satsing på mat og matkultur.  

Det innebærer satsing på å skape nye markeder for lokale matspesialiteter. Det gir produsentene mulighet til å oppnå en god pris for sine produkter. 

Jeg vil også understreke at et økt mangfold også synliggjør noe av det flotte norsk landbruk har å bidra med.

Økologisk produksjon

• Ved å slå fast at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk i 2015, har Regjeringen satt seg svært ambisiøse mål.
• Vi mener økologisk produksjon har en særlig viktig rolle å spille som et korrektiv og en spydspiss i vårt arbeid for å gjøre norsk landbruk enda mer miljøvennlig.
• I tillegg til miljø- og dyrevelferdsaspektet, er vi ikke minst opptatt av at norsk landbruk skal produsere den maten forbrukerne vil ha. Markedet for økologisk mat i rask utvikling, og vi mener det er viktig at markedspotensialet i størst mulig grad skal kunne fylles med norske produkter og slik være en inntektskilde for norske bønder.
• Jeg vil understreke at det er viktig med en tilnærma balanse mellom produksjon og forbruk. På den ene siden er det viktig å unngå import og at vi oppfyller samfunnskontrakten ved at forbrukerne får de matvarene de ønsker. Men det kan heller ikke være slik, at store deler av den økologiske maten vi produser, ikke omsettes som økologisk vare. Dels er det viktig at vi får dekket inn merkostnadene ved økologisk produksjon. Men og som motivasjon for det økologiske produksjonsmiljøet, er det viktig at de produktene de jobber for å få fram, faktisk blir solgt som økologisk vare.
• Det er viktig med ”klynger” av økologiske produsenter, dvs. at vi får flere produsenter som driver økologisk relativt nært hverandre. Da blir det et godt grunnlag for utveksling av kompetanse og erfaring i produsentmiljøet. Jeg tror dette vil være et viktig bidrag for at vi skal nå målene vi har satt oss for økologisk landbruk.

Når det gjelder utvikling av økologisk landbruk, så vil jeg vise til den inter-departementale arbeidsgruppa vi i Landbruks- og matdepartementet etablerte (”Hjørnegårdgruppa”). Gruppa har hatt mange arbeidsfelt. Et tema er utvikling av strategier og tiltak for å øke det offentlige forbruket av økologisk mat. Et anna viktig forhold er utvikling av strategier og tiltak for å øke primærproduksjon av økologisk varer. Andre tema jeg vil nevne er organisering og strategier for framtidig informasjons- og markedsføringsarbeid og i tillegg kartlegging av framtidig forsknings- og utdanningsbehov. Arbeidet i gruppa har vært rettet inn mot jordbruksoppgjøret nå i vår og mot budsjettet for 2008.    

Miljøhandlingsplan
Norsk landbruk har et godt utgangspunkt fordi vi er av de beste i klassen når det gjelder en miljøvennlig produksjon. Det skyldes blant annet:

• Klima og topografi
• En landbrukspolitikk som har bidratt til en spredt småskalaproduksjon over hele landet
• Stor bruk av utmarksressurser (setring, sommerbeite, sau på fjellet)
• Bevissthet i næringa, innføring av effektive verktøy på den enkelte gård, som gjødselplan, plantevernsertifikat og Levende skog.
• Målrettet avlsarbeid som har tatt hensyn til dyrehelse og dyrevelferd
• Godt forskningsmiljø og rådgivningsapparat

Men vi kan ikke stoppe nå! Vi må ligge i front framover slik at:

• Landbruket blir et fyrtårn i Norges miljøpolitikk
• Miljø blir et av de viktigste argumentene for å sikre landbrukets legitimitet framover

Vi vil derfor legge fram en miljøstrategi i løpet av våren. Her vil vi dra opp utfordringene, strategiene og komme med tiltak for å følge opp de strategiske valgene. Denne strategien vil vi legge til grunn for jordbruksforhandlingene og annen virkemiddelutforming innenfor landbrukspolitikken.

Satsing på Folkefjøs-utbygging
Vi ønsker et aktivt og miljøvennlig landbruk over hele landet, med basis i det vi ofte kaller familiejordbruket. Et landbruk som tar egne ressurser i bruk for å skape næring og inntekt med basis i landbrukseiendommen - og som tar samfunnskontrakten på alvor.

Det er mange nå som har behov for omfattende fornying av fjøset sitt – eller de må bygge nytt. Det er kostnadskrevende. Mange føler seg derfor tvunget inn i samdriftsløsninger. Løsninger på enkeltbruksnivå – eller familiebruksnivå – blir for kapitalkrevende og den økonomiske risikoen blir for stor.  

Vi vet fra forskning av bruk med rimelig likt ressursgrunnlag oppnår svært forskjellig driftsresultat, avhengig av hvordan bruket drives, hvilke valg som er gjort og hvordan kostnadene styres.  

Prosjekt ”Folkefjøset” tar tak i dette. Det skal bidra til rimelige bygningsløsninger med fokus på dyrevelferd og arbeidsmiljø. Det skal legges vekt på fleksibilitet i forhold til framtidig driftsomfang. Og det skal kartlegge kostnadsbesparende tiltak ved å utnytte gårdens ressurser; materialer, kompetanse og arbeidskraft.  

Fjøsene er en viktig del av kulturlandskapet, som blir trukket fram i forbindelse med beiting. Det er ingen tvil om at fjøs og driftsbygningene på gårdene utgjør en svært synlig og viktig del av landskapsbildet.  

Utviklingen av Folkefjøsmodellen er basert på Sør-Trøndelag, og nå nylig gikk også Rogaland (Hå kommune) med i satsingen. Men Folkefjøs-prosjektet har som mål å være landsdekkende, ved at resultatene skal ha overføringsverdi til alle landsdeler. Prosjektet har et fireårsperspektiv.  

Med grunnlag i det jeg nå har nevnt, ønsket Landbruks- og matdepartementet å satse på denne modellen, og statsråden utfordret derfor de ansvarlige i prosjektet til å lansere ”Folkefjøs-aksjonen”. Vi har lovet å bidra med 1 mill. kroner til aksjonen fordelt over en fireårs-periode.

Eiendomspolitikken

Jordloven og deling
Det er en viktig oppgave for regjeringen å støtte opp om det tradisjonelle familielandbruket, og å opprettholde den varierte bruksstrukturen vi har her i landet samtidig som det legges til rette for nye næringer.  

Dette innebærer at lovgivningen og praksis i et langsiktig perspektiv må trekke i en slik retning at eiendomsressursen blir utnyttet bedre enn tidligere til nærings- og bosettingsformål. 

Vi har derfor startet arbeidet med å tilpasse lovgivningen til regjeringens mål, og har ambisjoner om å gjøre mer.  

Samlet ser jeg det som en viktig utfordring å gjøre virkemidlene i jordloven, konsesjons-loven og odelsloven mer målrettet enn de er i dag.  

Et bredt flertall i Stortinget sluttet seg til regjeringens standpunkt om ikke å følge opp Sponheims forslag om å oppheve delingsforbudet i jordloven. 

21. desember i fjor sendte vi også ut et brev til alle landets kommuner som ber kommunene stramme inn sin praksis i delingssaker.  

Kommunen avgjør etter en konkret vurdering om det skal dispenseres fra delingsforbudet.  Delingsforbudet gir mulighet til å ta hensyn til både kulturlandskapet og plansituasjonen samtidig som andre viktige samfunnsinteresser, for eksempel bosettingshensynet, skal avveies mot landbruksinteressene. 

Det er min tro at kommunene er seg sitt ansvar bevisst som lokal landbruksmyndighet, og tar tak i praksis ut fra det langsiktige perspektivet som er nødvendig.

Boplikt 
Vi ser nå på bestemmelsene om boplikt. Dette er en følge av ambisjonsnivået om at reglene bør målrettes bedre.  

Vårt ønske er også å gi kunnskap og veiledning til kommuner som ønsker å arbeide for å styrke bosettingen.

Dette vil vi gjøre ved å gi informasjon om hvilke virkemidler som er utprøvd av ulike kommuner og organisasjoner, og hvordan virkemidlene i eiendomspolitikken kan brukes for å styrke og opprettholde bosettingen.  

Når det gjelder spørsmålet vi får fra journalistene og politiker-kollegaer om hvilken virkning dommen i EU-domstolen vil få for reglene i Norge, ber jeg om forståelse for at dette er et komplisert saksfelt hvor svarene ikke er klare enda.  

Det er viktig for meg å få fram at vi i Norge har ulike typer boplikt – en personlig, og en upersonlig. Saken fra Danmark gjelder den personlige boplikten på landbrukseiendom. 

Debatten som har pågått i media har også vært preget av at mange hevder at boplikten ikke fungerer. Etter min mening gjør den det. 

Det holder å sette seg i bilen og kjøre rundt og se på norske bygdesamfunn, så ser en at vi faktisk har lyktes i forhold til bosetting på en helt annen måte enn hva en for eksempel har gjort på den andre siden av grensen.  

En vesentlig grunn til det er at vi har valgt å sette krav til at en ønsker å utvikle gårdene i Norge ved bosetting, i motsetning til hva andre har gjort, og at en med det i større grad har fått folk bosatt på gårdene som ønsker å bruke gården som utgagnspunkt for næringsutvikling. 

Jeg mener altså at det er veldig mange gode grunner til at vi i Norge skal legge opp til å ha boplikt også videre, men så skal vi selvsagt nå, grundig og skikkelig, gå gjennom det som har skjedd i forhold til boplikten i Danmark, og komme tilbake med en vurdering når vi har gjort det.

Avslutning
Jeg har nå tatt opp mange viktige deler av vår politikk og satsing på landbruksnæringa. Jeg skulle gjerne ha vært innom flere deler av politikken vår. Men jeg vil konkludere med at regjeringens landbrukspolitikk med grunnlag i Soria Moria erklæringen er viktig for et aktivt og variert landbruk over hele landet, og da ikke minst også her i Møre og Romsdal. 

Til slutt vil jeg si takk for meg og ønske dere lykke til med satsingen videre !

Vedlegg: 

Søknad om produksjonstilskudd – Møre og Romsdal 2005 

For å belyse jordbrukets betydning i vårt fylke vil jeg vise til noen få tall:
I 2005 var det i alt 3.501 foretak som søkte om produksjonstilskudd her i Møre og Romsdal.

a) Planteproduksjon: De 3.500 foretakene driver samla nær 600.000 dekar dyrka mark. Ut fra klima og topografi i fylket er det naturlig at de fleste søkerne og det meste av arealet er knytta til grovfôrproduksjon og husdyrhold. Men jeg vil også vise til at det var 227 foretak som driver kornproduksjon, 176 med potetproduksjon, 46 med grønnsak-produksjon og 88 som produserer frukt og bær.

b) Husdyrhold:  1.495 produsenter hadde melkekyr (25.795 kyr);   412 hadde ammekyr for spesialisert kjøttfeproduksjon,   55 foretak med melkegeiter,   1.122 foretak som leverte lam til slakt og 102 foretak som hadde solgt gris til slakt samt 161 foretak med verpehøner.

c) Summen av de tallene jeg her har nevnt understreker det faktum at landbruket er svært viktig for Møre og Romsdal. Og da både som grunnlag for arbeidsplasser, bosted, basis for andre næringer og vedlikehold av kulturlandskapet.