Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Stoltenberg-rapporten overlevert nordiske utenriksministere

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Thorvald Stoltenberg overleverte sin rapport om nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid på et ekstraordinært nordisk utenriksministermøte i Oslo mandag 9. februar. Planen er å drøfte forslagene på et utenriksministermøte i Reykjavik i mai 2009.

Thorvald Stoltenberg overleverte mandag 9. februar rapporten ”Nordisk samarbeid om sikkerhets- og utenrikspolitikk” til de nordiske utenriksministrene på det ekstraordinære utenriksministermøtet på Voksenåsen i Oslo.

Forslagene skal i tiden framover behandles i de fem hovedstedene før de drøftes på det ordinære nordiske utenriksministermøtet i Reykjavik i mai (tentativt 8. mai). Thorvald Stoltenbergs engasjement er forlenget slik at han kan følge opp rapporten og forslagene frem til utenriksministermøtet på Island.

Etter utenriksministermøtet fant det sted en pressekonferanse (kl. 13.30) med de fem utenriksministrene og Thorvald Stoltenberg. 

 

Stoltenberg-rapporten overleveres de nordiske utenriksministere. Fra venstre: Per Stig Møller utenriksminister Danmark, Alexander Stubb utenriksminister Finland, Thorvald Stoltenberg, Össur Skarphéðinsson utenriksminister Island, Jonas Gahr Støre utenriksminister Norge og Carl Bildt utenriksminister Sverige. Foto: Per Thrana

Stoltenberg-rapporten overleveres de nordiske utenriksministere. Fra venstre: Per Stig Møller utenriksminister Danmark, Alexander Stubb utenriksminister Finland, Thorvald Stoltenberg, Össur Skarphéðinsson utenriksminister Island, Jonas Gahr Støre utenriksminister Norge og Carl Bildt utenriksminister Sverige. Foto: Per Thrana

Rapporten inneholder 13 konkrete forslag:
 
Forslag 1. Innsatsenhet for militær og sivil stabilisering
Det etableres en nordisk innsatsenhet for militær og sivil stabilisering som kan settes inn i stater preget av stor indre uro eller andre kritiske situasjoner som gjør internasjonal innsats ønskelig. Enheten får i oppgave å stabilisere situasjonen og deretter legge forholdene til rette for at de politiske prosessene og staten kan fungere. Enheten skal omfatte både sivilt og militært personell.

Enheten vil bestå av fire komponenter: en militær komponent, en humanitær komponent, en statsbyggende komponent (politi, dommere, fengselsbetjenter, valgobservatører m.m.) og en bistandskomponent. 

Forslag 2. Nordisk samarbeid om luftovervåking over Island
De nordiske landene bør ta et ansvar for luftovervåkingen og luftpatruljeringen over Island. I første omgang kan nordiske land sende personell til basen på Keflavik og delta i de faste «Northern Viking»-øvelsene, som organiseres av islandske myndigheter. I neste omgang kan de ta ansvar for deler av luftpatruljeringen som organiseres av Nato. Et nordisk samarbeid om luftpatruljering vil dermed kunne bli et eksempel på samarbeid mellom Natos medlemsland og partnerland innenfor Partnerskap for fred-avtalen (PfP).

Forslag 3. Et nordisk havovervåkingssystem
Det etableres et nordisk system for overvåking og varsling i de nordiske havområdene. Systemet skal som utgangspunkt være sivilt og rettet mot overvåking av havmiljø, forurensning og sivil trafikk. Dette er oppgaver som kun i mindre grad dekkes av eksisterende militære havovervåkingssystemer. Et nordisk system for havovervåking kan bygges på to pilarer, én for overvåking av Østersjøen («BalticWatch») og én for overvåking av det nordlige Atlanterhavet, deler av Polhavet og Barentshavet («BarentsWatch»), med et felles overordnet system.

Forslag 4. En maritim innsatsenhet
Når et nordisk system for havovervåking er på plass, bør det etableres en nordisk maritim innsatsenhet bestående av elementer fra de nordiske landenes kystvakter og redningstjenester. Enheten bør patruljere jevnlig i de nordiske havområdene og ha søk og redning som et viktig ansvarsområde.

Forslag 5. Et satellittsystem for overvåking og kommunikasjon
Som et ledd i utviklingen av det nordiske havovervåkingssystemet etableres det et nordisk satellittsystem i polar bane innen år 2020. Et slikt satellittsystem vil kunne gi et hyppig oppdatert sanntidsbilde av situasjonen i havområdene, noe som er en forutsetning for en effektiv havovervåking og håndtering av kriser.

Forslag 6. Nordisk samarbeid om arktiske spørsmål
De nordiske landene, som alle er med i Arktisk råd, bør utvikle et mer praktisk rettet samarbeid om arktiske spørsmål. Naturlige samarbeidsområder her vil være miljø, klima, sikkerhet og redning.

Forslag 7. Et kompetansenettverk mot digitale angrep
Det etableres et nordisk kompetansenettverk til forsvar mot digitale angrep mot det nordiske området. Hovedoppgaven blir å utveksle erfaringer og samkjøre de nasjonale innsatsene samt å gi råd til nordiske land som er i ferd med å bygge opp kapasitet på feltet. På lengre sikt kan dette kompetansenettverket videreutvikle og samordne varslingen av digitale trusler mot det nordiske området.

Forslag 8. En katastrofe-enhet
Det etableres en nordisk katastrofe-enhet med tanke på større katastrofer og ulykker i Norden og andre land. Enhetens hovedoppgave vil være å legge til rette for en samordnet nordisk innsats ved behov. Enheten vil holde oversikt over tilgjengelig materiell og personell og etablere nettverk mellom de mange offentlige og private organisasjonene som er aktive på dette feltet.

Enheten vil utvikle nordiske grupper/lag for å dekke spesielle behov, blant annet innenfor avansert søk og redning.

Forslag 9. En etterforskningsenhet for krigsforbrytelser
Det etableres en etterforskningsenhet som kan samordne nordisk etterforskning av folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått av personer som oppholder seg i de nordiske landene.

Forslag 10. Samarbeid om utenrikstjenesten
I land og områder der de nordiske landene ikke har ambassader eller generalkonsulater, kan landene drive felles stasjoner.

Forslag 11. Militært samarbeid om transport, sanitet, utdanning, materiell og øvingsfelt
De nordiske landene bør styrke det militære samarbeidet om transport, sanitet, utdanning,materiell og øvingsfelt. Flere av disse områdene er også omtalt i rapporten til de finske, norske og svenske forsvarssjefene.

Forslag 12. En amfibisk enhet 
Det etableres en nordisk amfibisk enhet med utgangspunkt i eksisterende enheter og dagens svensk-finske samarbeid. Enheten vil kunne settes inn i internasjonale operasjoner. På lengre sikt bør den utvikle en egen arktisk kompetanse.

Forslag 13. En nordisk solidaritetserklæring
Nordiske regjeringer bør utstede en gjensidig sikkerhetspolitisk solidaritetserklæring der de på en forpliktende måte klargjør hvordan de vil reagere dersom et nordisk land blir utsatt for et ytre angrep eller for utilbørlig press.

***** 

Flere bilder fra pressekonferansen (trykk på bildet for å laste ned høyoppløselig versjon):

 Alle foto: Per Thrana

 

 

 

 

Til toppen