§ 10 - Genteknologiloven § 10 og hjemmel for å regulere transport og import

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 1996/5960 E ILB/EA/AS

 

Dato: 05.07.1996

 

Genteknologiloven § 10 og hjemmel for å regulere transport og import

Vi viser til Miljøverndepartementets brev 6 mai 1996 om tolkingen av genteknologiloven § 10.

Etter genteknologiloven § 10 jf § 9 annet ledd bokstav g og h er hovedregelen at import og utsetting av genmodifiserte organismer bare kan skje med godkjenning av Kongen. Fra kravet om godkjenning er det flere unntak som følger enten av loven selv eller kan innføres ved forskrift (første ledd tredje punktum, tredje ledd, fjerde ledd og femte ledd). De respektive unntak har noe forskjellige virkeområder som kan være delvis overlappende, og det legges i ulik grad særskilte plikter på den som vil foreta en form for utsetting i medhold av unntaket. Det generelle spørsmål er dermed om den som faller inn under flere av unntaksordningene, må etterleve de plikter som hver enkelt av disse fastsetter, eller om det er tilstrekkelig at vedkommende etterlever de krav - hvis noen - som er knyttet til ett enkelt av unntakene. Konkret er spørsmålet om plikter (vilkår) fastsatt i en unntaksforskrift med hjemmel i § 10 tredje ledd vil være bindende også for den som kan påberope seg unntaksbestemmelsen i § 10 første ledd tredje punktum.

Justisdepartementet antar at de beste grunner taler for at unntaksordningene må ses separat, slik at utsetting kan skje såfremt de krav som følger av én unntaksordning er oppfylt, selv om de krav som stilles i tilknytning til andre unntaksordninger ikke er oppfylt. Dette er den løsning som nærmest følger av lovens ordlyd og systematiske oppbygging, og vi kan ikke se at forarbeidene til genteknologiloven er klare nok til å medføre et annet resultat. Konkret betyr dette at vilkår om emballasje, merking og meldeplikt fastsatt i forskrift etter § 10 tredje ledd vil ikke være bindende for den som foretar utsetting uten godkjenning med hjemmel i § 10 første ledd tredje punktum.

Justisdepartementet viser imidlertid til at det med hjemmel i loven § 14 kan gis forskrift om merking av genmodifiserte produkter i samband med import og transport. Videre kan det i den enkelte godkjenning for omsetning settes vilkår om emballasje og merking ved import og transport, og trolig også meldeplikt, med hjemmel i § 15. Vi går ikke inn på spørsmålet om slike bestemmelser kan fastsettes med hjemmel i § 10 femte ledd annet punktum for produkter som etter EØS-avtalens regler er godkjent for omsetning i et annet EØS-land.

Justisdepartementet tillater seg å peke på at genteknologiloven § 10 har fått en lite oversiktlig form. Det synes derfor grunn til å overveie en lovendring for å samle unntakene fra godkjenningsordningen i en egen paragraf. I en slik paragraf kan man også gi de særregler som skal gjelde for utsettinger som er fritatt for godkjenningskravet, og eventuelt overveie en uttrykkelig hjemmel for forskrift om meldeplikt i de tilfelle som går inn under § 10 første ledd tredje punktum og femte ledd. Behovet for en hjemmel for forskrift om krav til emballasje kan overveies dekket gjennom en utvidelse av § 14.